Øvrige forslag og saker (Sak 8, del 3)

Øvrige forslag og saker (Sak 8, del 3) ANDRE FORSLAG NR 1 Forslagstiller: Forbundsstyret Andre forslag 1: Endring av Norges Roforbunds Sikkerhetsreglement 1. Annen setning i 3 punkt 1 i Sikkerhetsreglementet skal lyde: «Skipsleden for næringstrafikk skal så vidt mulig ligge utenfor det daglige ro-området.» 2. Nytt punkt 1 i 4 i Sikkerhetsreglementet skal lyde: «Robåter skal følge de vanlige regler for ferdsel på vannet, herunder de vanlige sjøveisreglene.» Dagens punkt 1 5 blir punkt 2 6. 3. Nytt punkt 3 i 5 Materiell i Sikkerhetsreglementet skal lyde: «Robåter anskaffet av norsk roklubb el. efter 1. januar 2014 skal tilfredsstille FISAs krav til minimum flyteevne.» Forslagstillers begrunnelse: Norges Roforbunds Sikkerhetsreglement ble vedtatt av Tinget i 1996, og har vært uendret siden den gang. Forbundsstyret har vurdert reglementets bestemmelser, og har funnet det nødvendig med noen endringer og tilføyelser. 1. I 3 punkt 1 omtales «Leder for næringstrafikk». Dette kan misforståes, og foreslås endret til «Skipsleden for næringstrafikk». Skipsleden/skipsleia er velkjente begreper i hele kyst-norge. 2. Norges Roforbund fikk for noen år siden eksperter i navigasjon og jus til å avklare hvilke regler som gjelder for oss roere når vi ferdes på sjøen eller på vann hvor også andre båter har adgang. Resultatet ble en redegjørelse om trafikkregler og sjøveisregler for roere, som bl.a. har vært distribuert via Forbundets hjemmesider. Redegjørelsen gjør det helt klart at de vanlige Sjøveisregler, slik de er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet basert på internasjonale regler, også gjelder for robåter. Derfor ønsker Forbundsstyret å legge inn en henvisning til Sjøveisreglene i vårt Sikkerhetsreglement. 3. FISA (det internasjonale roforbundet) innførte i 2005 nye krav til flyteevne for robåter. Disse kravene ble innført i det norske Regattareglementet på Tinget i 2006, se Forskrift nr. 6 til Regattareglementets 12. Men Regattareglementet gjelder kun for konkurranserobåter. Hendelser, både nasjonalt og internasjonalt, har vist at disse kravene er viktige for alle robåter, uansett bruk. Forbundsstyret foreslår derfor at kravene innføres i Sikkerhetsreglementet, som gjelder for alle typer roing innenfor norsk rosport. Mosjonsbåter er dyre i anskaffelse, og vi kan ikke kreve at alle de eksisterende båtene rundt om i roklubbene skal bygges om. I mange tilfeller er ikke dette engang teknisk mulig. Kravet må derfor gjelde for alle båter som Forslag Del 3 - side 1

anskaffes i fremtiden. De fleste leverandører av robåter leverer allerede i dag båter som tilfredsstiller kravene til flyteevne. FISAs krav til flyteevne, slik de står i FISAs Minimum Guidelines for the Safe Practice of Rowing, lyder: When full of water a boat with the crew seated in the rowing position should float in such a way that the top of the seat is a maximum of 5 cm (2 inches) below the static waterline (En båt som er full av vann skal ha sleiden maksimalt 5 centimeter under den statiske vannlinjen når mannskapet sitter i rostilling i båten). Klubbene oppfordres til å vurdere om eldre båter kan utstyres med oppblåsbare poser/ballonger, blokker av isopor eller lignende for å sikre en god flyteevne selv om båten skulle bli fylt av vann. Forbundsstyrets kommentar: Se forslagstillers begrunnelse Lovkomiteens kommentar: Til 3 punkt 1: Lovkomiteen har ingen kommentarer til forslaget ut over at teksten av språklige grunner bør endres til følgene: "Det daglige ro-området skal så vidt mulig legges utenfor skipsleden for næringstrafikk". (Det er det daglige ro-området den enkelte klubb kan bestemme, ikke hvor skipsleden går.) Til 4 nytt punkt 1: Lovkomiteen har ingen kommentarer. Til 5 nytt punkt 3: Lovkomiteen har ingen kommentarer. Vedtak: ANDRE FORSLAG NR 2 Forslagstiller: Forbundsstyret Andre forslag 2: Endre statuttene for Gullmedaljen 3 i Statuttene for Norges Roforbunds Gullmedalje skal lyde: «Gullmedaljen deles ikke ut oftere enn hvert annet år, og høyst to medaljer kan da tildeles.» Forslagstillers begrunnelse: Tinget i 2010 vedtok at Norges Roforbund skulle gå over til to-årige tingperioder. Dette medførte en rekke detaljerte endringer i lover og bestemmelser. Det har i eftertid vist seg at én detalj ble uteglemt i revisjonsarbeidet. Forslag Del 3 - side 2

Så lenge vi hadde Ting hvert år var det fastsatt i statuttene for Norges Roforbunds Gullmedalje at den kun kunne utdeles hvert tredje år, og at kun 3 medaljer da kunne utdeles. Disse strenge regler skulle bidra til å sikre at denne utmerkelsen henger meget høyt innen norsk rosport. Ved endring av tingperiodene ble det fastsatt at Gullmedaljen ikke kan deles ut oftere enn hvert annet år, det vil si på hvert Ting. Bestemmelsen om at høyst tre medaljer kunne deles ut ble imidlertid stående. Forbundsstyret antar at dette var en ren glipp i det redaksjonelle arbeidet. Gullmedaljen skal fortsatt henge meget høyt, slik at høyst én medalje kan deles ut i snitt pr. år. Det foreslås derfor å endre statuttene slik at dette gjenspeiles i teksten. Norges Roforbunds Ting bestemmer tildeling av Gullmedaljen. Tinget må derfor også vedta statuttene for medaljen. Forbundsstyrets kommentar: Se forslagstillers begrunnelse Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen har ingen kommentarer. Vedtak: ANDRE FORSLAG NR 3 Forslagstiller: Horten Roklubb Andre forslag 3: Fjerne klubbandelene for elitegruppen Klubbandelen for elitegruppen oppheves. Forslagstillers begrunnelse: I Norges Roforbunds strategiplan ønsker man økt rekruttering til rosporten. Med klubbandelen til elitegruppen «tvinger» man de fleste klubber med anstrengt økonomi til å satse på elite, fremfor bredde. Hvis NR ønsker å nå sitt mål om økt rekruttering til rosporten er man avhengig av at klubbene har midler til oppgradering av utstyr. Klubbandelen for elitegruppen innskrenker klubbenes muligheter til å oppgradere trenings og konkurranseutstyr, som er en viktig faktor for økt rekruttering til rosporten. Klubbandelen for elitegruppen er til hinder for mål om økt rekruttering til rosporten. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter ikke forslaget. Forbundsstyret tar ikke lett på å kreve klubbandel, hverken for elitegruppen eller andre grupper. Det er et mål å gjøre klubbandeler unødvendig for å opprettholde NRs toppidrettssatsning. Men å vedta at vi ikke kan ha klubbandel på deltagelse i elitegruppen (den allerede desidert mest subsidierte gruppen) vil kunne få uønskede konsekvenser, også for andre grupper og Forslag Del 3 - side 3

funksjoner, som midlene da kan måtte tas fra. Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen anser dette som en budsjettsak, som ligger utenfor komiteens område. Vedtak: ANDRE FORSLAG NR 4 Forslagstiller: Tur- og Trimutvalget Andre forslag 4: Sikkerhetsreglement for Tur- og Trimroing Sikkerhetsreglementet for Tur- og Trimroing skal lyde: Sikkerhetsreglement for Tur- og Trimroing Dette reglement gjelder for turløp arrangert av Tur- og Trimutvalget i Norges Roforbund eller norske roklubber. Det er den enkelte klubb som er ansvarlig for å utarbeide og håndheve eget sikkerhetsreglement for egne roere. 1. 1) Korte turer, turløp eller langturer Vi skiller mellom korte dags- eller kveldsturer i lokale farvann, organiserte turløp, eller langturer over flere dager utenfor det daglige ro-området. Disse stiller ulike krav til forberedelser og medbrakt utstyr. Noen grunnleggende regler gjelder dog uansett type tur. 2. 2) Kaptein Det skal før avreise være oppnevnt en kaptein for hver båt, som har det overordnede ansvar for mannskapets og båtens sikkerhet. Vedkommende forutsettes å være en erfaren turroer, med omfattende kunnskap om turroing, sjøveisregler og de lokale forhold der det skal ros. Vedkommende kan være oppnevnt av styret ved klubbens mosjonssjef, eller velges av mannskapet selv før start. Kapteinen plikter før avgang å forsikre seg om at hele mannskapet er kvalifisert for, og motivert til, å foreta den planlagte tur, og skal ikke presse gjennom et opplegg som én eller fler av mannskapet er ukomfortable med. 3. 3) Båtmateriell Det skal benyttes båter som er egnet for det farvann det skal ros i, og de værforhold som kan oppstå. Utrigget racemateriell anses ikke som egnet. ¾ utrigget materiell er bygget for turer på elver og skjermede innsjøer, og anses under norske forhold kun å Forslag Del 3 - side 4

være egnet for korte turer innen det daglige ro-området. Innriggere og coastalbåter skal fortrinnsvis benyttes innen det daglige ro-området, og er de eneste som kan benyttes ved lengre turer, og da med styrmenn. Alle båter skal ha vanntette skott eller flyteelementer som vil holde båten flytende selv om den er helt fylt med vann, og mannskapet ligger i vannet og holder fast i båten. Det skal i hver båt medbringes redningsvester, øsekar og svamper, samt fangliner og nødvendig navigasjons- og kommunikasjonsutstyr. 4. 4) Deltagerne Alle deltagere skal være erklært svømmedyktige, dvs kunne svømme minimum 300 meter, og kunne klare seg selv i en kritisk situasjon. For langturer skal alle deltagerne være godkjent som roere i vedkommende klubb, og skal også inneha den nødvendige styrmannskompetanse. Klubbene er ansvarlige for godkjennings prosedyrer for svømmedyktighet, takling av krisesituasjoner, båthåndtering og styrings ferdigheter. 5. 6. 5) Åpne strekninger, sjøveisreglene og faremomenter Faremomentene ved roing på store innsjøer, elver og åpne kyststrekninger er annerledes enn ved roing på skjermede regattabaner. Vær spesielt oppmerksom på: Vikepliktsreglene i Sjøveisreglene pålegger roere å holde utkikk og har vikeplikt for andre robåter, lystbåter drevet med seil eller motor, samt nyttetrafikk. Vær spesielt oppmerksom på raskt skiftende vind- og bølgeforhold, urene farvann samt lave vanntemperaturer. Legg kursen normalt 200-300m fra land. (Ved nødvendige krysninger vær maks 2-3 km, eller 15-20 minutter ro-tid, fra land). Unngå lengre krysninger over åpne strekninger med mindre værforholdene er gode og ikke viser tegn på snarlig forverring. Registrer mulige steder å søke nødhavn, og gå tilbake til disse framfor å fortsette i ukjent farvann dersom vindforholdene forverres. Ta på redningsvester og send nødvarsel mens det fortsatt er mulig. Dersom dere er flere båter i følge: Hold dere samlet og ha øyekontakt med de øvrige båtene. Send ut nødvarsel dersom de mindre sjødyktige båtene får problemer. Det kan være forbundet med stor fare for et mannskap å komme et annet til unnsetning. Prioriter å tilkalle hjelp, og observere hva som skjer. 7. 6) Korte turer i det daglige ro-området Benytt fortrinnsvis båter med styrmenn. Sørg for at båt og mannskap er mest mulig synlige for andre sjøfarende. Forslag Del 3 - side 5

Hold nære land, og legg opp til at farleder krysses raskest mulig og der disse er smalest. Hold kontinuerlig øye med nyttetrafikk som ferger. Hold tilbake og marker tydelig at du går aktenom, med mindre du går foran med god margin. Vurder nøye mannskapets erfaring og styrke, og ta ingen sjanser! Er dere flere båter sammen, skal farleder krysses samlet, aktenfor kryssende trafikk Det skal ikke ros i mørket eller når siktforholdene er dårlige. Ro aldri i tordenvær, men søk land straks et uvær bygger seg opp! 8. 7) Turløp Med turløp menes ro-arrangement som står på terminlisten til Tur- og Trimutvalget i Norges Roforbund. Arrangøren plikter å forsikre seg om følgende: Alle deltagende lag skal stille i båter som er egnet for det farvann og de forhold det skal ros under. Det skal sjekkes at alle båter tilfredsstiller kravene til flyteevne, og at redningsvester og øsekar er medbrakt. Lag som ikke oppfyller slike krav skal nektes å delta. Dersom forholdene krever det, skal arrangøren stille med det nødvendige antall sikkerhetsbåter. 9. 10. 8) Langturer Med langturer menes roturer som går utenfor det daglige ro-området. En langtur kan være en lengre dagstur, eller en tur som går over flere dager i vesentlig ukjent farvann. I tillegg til det som er nevnt under Korte turer i det daglige ro-området, gjelder også følgende: Turen skal være godkjent av klubbens Tur-og Mosjonsansvarlige. Det skal i båtene medbringes detaljerte sjøkart i vanntette pakninger (laminert). Aktuelle nødhavner skal være avmerket på kartene. Langtidsvarsel for den valgte rute skal sjekkes. Nødvendig navigasjons- og kommunikasjonsutstyr skal medbringes, i vanntette pakninger. GPS anbefales, som tillegg til konvensjonelle hjelpemidler. Aktuelle nødnumre, og kontaktnummer til egen klubb skal være lagt inn på telefonene. Båtene skal være grundig sjekket før start, og nødvendige reservedeler, verktøy og førstehjelpsutstyr medbringes. Og, viktigst av alt: Bruk hodet, vær fornuftig, og ta ingen sjanser! Forslagstillers begrunnelse: Norske roere har i det store og hele vært forskånet for tragiske ulykker slik tilfellet har vært i vårt naboland i sør. Dog har det vært enkelte uhell som kunne ha fått tragisk utfall. Tur- Forslag Del 3 - side 6

og Trim-utvalget har derfor på oppdrag av Forbundsstyret utformet dette sikkerhetsreglement, som klubber med tur- og trim-aktivitet kan benytte som utgangspunkt for egne reglement. For det er nemlig slik, at det er den enkelte klubb som er ansvarlig for å utarbeide og håndheve et eget sikkerhetsreglement for sine egne roere. Forbundsstyrets kommentar: Forslaget fra tur- og trimutvalget er et godt utgangspunkt for et turreglement, men etter styrets syn er ikke forslaget i tilstrekkelig grad gjennomarbeidet eller forankret i NRs sikkerhetsreglement. Lovkomiteens kommentar: Det er naturlig at gjeldende sikkerhetsregler blir gjenstand for vurdering med jevne mellomrom, som ledd i NRs sikkerhetsarbeid. Lovkomiteen er enig med Tur- og Trim utvalget at sikkerhet knyttet til tur- og mosjonsroing er et område som krever særlig oppmerksomhet. Lovkomiteen legger til grunn at forslaget om "Sikkerhetsreglement for Tur- og trim-roing" er ment å dekke all tur- og mosjonsroing, selv om det innledningsvis fremkommer at reglementet gjelder for "tur løp arrangert av Tur- og Trim utvalget i Norges Roforbund eller Norske roklubber". For lovkomiteen fremstår det imidlertid som uklart hvilken status de foreslåtte regler skal ha i forhold til gjeldende Sikkerhetsreglement for NR, som også omfatter tur- og mosjonsroing. En avklaring er nødvendig fordi de to regelsettene på flere områder ikke gir samme regel. Videre mener Lovkomiteen at det fremlagte ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet. Konkrete kommentarer til forslaget Forslaget reiser flere tolkningsspørsmål og andre uklarheter, for eksempel: a. Av punkt 1fremkommer det at det skilles mellom "korte dags- eller kveldsturer i lokale farvann, organisert turløp, eller langturer over flere dager utenfor det daglige ro-området". Det er imidlertid uklart i de enkelte punktene om korte dags- eller kveldsturene er turer innenfor det det daglig ro-området. I punkt 8 er langturer definert også som en lengre dagstur, dvs. ikke bare når de går over flere dager slik som er angitt i innledningen til det foreslåtte regelverket. b. Forslaget innebærer at det alltid skal medbringes "nødvendig navigasjons- og kommunikasjonsutstyr". Hva slags utstyr er det krav om? c. I tillegg til svømmedyktighet, foreslås det et krav om at alle deltagere må "klare seg selv i en kritisk situasjon". Hva menes med dette? Hva er det man skal klare selv? d. For langturer skal alle deltakere ha nødvendig "styrmannskompetanse". Hva er det? Hvilke kriterier skal være oppfylt for å kunne fastslå dette? e. Hva er "omfattende kunnskap" om turroing, Sjøveisregler og de lokale forhold? Forslag Del 3 - side 7

Hvilke kriterier skal være oppfylt for å kunne fastslå dette? f. I punkt 6 foreslås det at det ikke skal ros i mørket. Når er det mørk? g. I punkt 5 er både aktsomhetsregler, manøvreringsregler og vikepliktsregler angitt som "vikepliktsregler". Teksten avviker fra det som er tatt inn i NRs Sikkerhetsregler og det er i seg selv uheldig. I tillegg kan teksten forstås slik at regelen er en gjengivelse av Sjøveisreglene. Lovkomiteen kan ikke se at Sjøveisreglene fastslår vikeplikt for robåter i samsvar med det som følger av forslaget. h. I punkt 8 er det inntatt et krav om å merke av nødhavner på kartet. For lovkomiteen er det litt uklart hva som skiller avmerkede nødhavner, fra et hvilket som helst sted der det er mulig å komme i land (nødhavn) når forholdene gjør det påkrevet. i. Lovkomiteen mener videre det er uheldig å fastsette et regelverk som får konsekvenser ut over det det er ment å regulere. I punkt 2 fastslås det at kapteinen har overordnede ansvar for mannskapets og båtens sikkerhet. En slik formulering er uheldig fordi det fremstår som et objektivt og personlig ansvar, noe som kan få følger langt utover det som er ment her, for eksempel i en etterfølgende erstatningssak. Etter lovkomiteens syn må utgangspunktet være at hver enkelt roer har et ansvar for egen sikkerhet, men at kapteinens oppgave vil være å påse at båtmateriell og utstyr er egnet og at det skjer en avklaring av om alle i båten er komfortable med den planlagte turen. Utgangspunktet om at alle har ansvar for egen sikkerhet vil ha som naturlig konsekvens at kapteinen, også under veis (ikke bare før avgang), må ta hensyn til roer(e) som vil snu, gå i land, eller endre planlagt rute, dersom ønsket er begrunnet i sikkerhet. Lovutvalget legger videre til grunn at respekten for et regelverk svekkes dersom det faktisk ikke vil være mulig å etterleve det, eller at det fremstår som "uforståelig" ut fra formålet. Etter lovkomiteens er det enkelte bestemmelser i forslaget som bør vurderes i lys av dette. Eksempler på slike bestemmelser er: j. I punkt 5 er det angitt at man skal registrere steder å søke nødhavn og "gå tilbake til disse fremfor å fortsette i ukjent farvann". Det vil være vindretningen som avgjør om det er mulig å etterleve regelen om å snu og ro tilbake. k. Når det på høsten skal ros etter arbeidstid, er det ikke til å unngå at det kan være "mørkt" når man kommer tilbake. Innenfor det daglige roområde er det risikoen for ikke å bli sett av andre fartøyer som er den vesentligste. Gjeldende sikkerhetsregler har derfor et krav om at lys/lanterne skal benyttes i slike tilfeller. At robåter skal ha lys/lanterne følger også av Sjøveisreglene. l. Det fremstår heller ikke som klart hvorfor det skal være nødvendig å medbringe Forslag Del 3 - side 8

"navigasjonsutstyr" på turer innenfor det daglige ro-området. m. Forslaget innebærer begrensninger i bruk av båtmateriell. Dette er naturlig, men lovkomiteen mener at den sikkerhetsmessige begrunnelsen for det som er foreslått ikke fremstår som tilstrekkelig tungtveiende. Blant annet gir forslaget som resultat at dobbel- eller single coastal ikke skal kunne benyttes på "lengre turer", fordi de ikke har styrmann. ¾ vil ikke kunne benyttes på annet enn "korte turer", selv innenfor det daglige roområdet, heller ikke dersom værmeldingen tilsier at det er forsvarlig. Særlige kommentarer til punkt 7 i forslaget Etter lovendringen som ble vedtatt på det ekstraordinære tinget i 2012 skal styret godkjenne/fastsette særskilt reglement/retningslinjer blant for annet turløp, jf. NRs Lov 22A. Punkt 7 i det fremlagte forslaget inneholder en regulering av turløp som kan være hensiktsmessig, og lovkomiteen har ingen kommentarer til punkt 7. Selv om det ikke er tinget som skal vedta et særskilt reglement for turløp, vil de synspunktene som fremkommer under tingets behandling av forslaget om "Sikkerhetsrelgement for Tur- og Trim-roing" være nyttige innspill i styrets vurdering av hvordan reglene skal være for turløp. Videre arbeid med sikkerhetsreglement Lovkomiteen mener det er hensiktsmessig med en gjennomgang av NRs Sikkerhetsreglement, særlig med tanke på tur- og mosjonsroing. En mulig løsning for å få avsluttet dette arbeidet før kommende sesong, er at tinget gir styret fullmakt til å utarbeide nytt midlertidig Sikkerhetsreglement, som kan gjelde frem til neste ting. Da kan (neste ting) fastsette et nytt sikkerhetsreglement til erstatning for det som gjelder. En slik løsning vil skape rom for et noe grundigere arbeide med sikkerhetsreguleringen. Hvis arbeides ferdigstilles før kommende sesong, vil man i tillegg vinne erfaring med regelverket før det tas opp til behandling på neste ting. Forutsatt at styret får en slik fullmakt, mener lovkomiteen at det bør vurderes om et forslag til et slik "midlertidig revidert sikkerhetsreglement" bør sendes på høring til klubbene, før det fastsettes av styret. En høringsrunde vil gi nyttige innspill i arbeidet. I tillegg må klubbene da tenke gjennom sikkerhetsspørsmål samtidig som det vil kunne bidra til en bedre forankring av reglene i medlemsklubbene. Også de synspunktene som fremkommer under dette tingets behandling av det fremlagte forslaget fra Tur- og Trim-utvalget, vil naturlig inngå i arbeidet med et slikt midlertidig sikkerhetsreglement. Styret vil stå fritt i hvordan arbeidet med en gjennomgang av sikkerhetsreglene skal organiseres, herunder om det skal oppnevnes en arbeidsgruppe. Forslag Del 3 - side 9

Lovkomiteen mener at et videre arbeid med sikkerhetsreglementet på den måten som er skissert over, vil være en god løsning. Vedtak: ANDRE FORSLAG NR 5 Forslagstiller: Forbundsstyret Andre forslag 4: Diskutere innhold i Markedsreglement for Norges Roforbund UTKAST TIL NORGES ROFORBUNDS MARKEDSBESTEMMELSER 1 Virkeområde, formål og omfang (1) Disse bestemmelser gjelder for Norges Roforbund (NR), NRs organisasjonsledd og utøvere medlem av NRs klubber (heretter kalt utøvere). Disse bestemmelsene kan kun endres av NR v/forbundstinget. (2) Bestemmelsenes formål er blant annet å regulere: a) Avtaler og samarbeid mellom NR og dets organisasjonsledd og næringslivet b) Det interne forholdet mellom NR, dets organisasjonsledd og utøvere hva gjelder markedsavtaler c) Utøvernes rettigheter og plikter ved avtaler og samarbeid med næringslivet (3) Bestemmelsene omfatter alle markedsavtaler som gjelder reklame og annen profilering, herunder blant annet: a) På konkurransedrakter, oppvarmingsdresser, sportsutstyr mv b) På idrettsanlegg mv c) I medlemsblad, program og annonser i dagspresse, ukepresse, radio, tv og internett mv d) Ved underholdning og lignende tiltak i forbindelse med arrangementer mv e) Bruk av utøvere i markedsføringsøyemed f) Bruk av organisasjonsleddenes logo/emblem mv Med markedsavtaler omfattes også alle medieavtaler, det vil si avtaler om medierettigheter slik medierettigheter er definert i NIFs lov 14-3. (4) Disse markedsbestemmelser er utformet i henhold til NIFs lov kapittel 13 og 14, som også gjelder i tillegg til disse bestemmelsene. Forslag Del 3 - side 10

2 Rett til å inngå markedsavtaler (1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører idrettens organisasjonsledd, jf. NIFs lov 14-4. Det er kun organisasjonsledd som kan inngå avtaler med næringslivet, jf. NIFs lov 13-3, med mindre vilkårene i dette markedsreglement 3 er oppfylt. Særkretser kan likevel ikke inngå markedsavtaler uten etter forutgående skriftlig samtykke fra NR. (2) NR har innsynsrett i markedsavtaler med næringslivet inngått av underordnet organisasjonsledd (kretser og klubber) eller utøvere, jf. også NIFs lov 2-2. (3) Alle avtaler skal være i henhold til NIFs lov og norsk lovgivning (f eks lov om pengespill m.v.). Alle markedsavtaler som omfatter markedsføring av utøvere skal inneholde en bestemmelse om at sponsoren ikke kan markedsføre utøvere som skal delta i de olympiske leker (OL) i OL-perioden, jf. IOCs charter. 3 Utøveres rett til å inngå markedsavtaler (1) En utøver kan ikke inngå individuelle markedsavtaler knyttet til sportslig virksomhet, herunder etablere ansettelsesforhold knyttet til sin sportslige virksomhet, annet enn med organisasjonsledd, jf. NIFs lov 13-3 (3). I henhold til NIFs lov 14-4 (2) tillater likevel NR at utøvere inngår og står som part i egne markedsavtaler forutsatt at: a) det relevante organisasjonsleddet har gitt skriftlig aksept for at utøveren kan påbegynne forhandlinger med den aktuelle samarbeidspartneren, b) Utøver informerer den aktuelle samarbeidspartneren om at en eventuell markedsavtale ikke er bindende før det relevante organisasjonsleddet har medsignert avtalen c) NRs standard avtale for private markedsavtaler benyttes d) organisasjonsleddet godkjenner avtalen ved å medsignere den sammen med partenes (utøver og samarbeidspartneren) signatur, og e) organisasjonsleddet mottar en rimelig andel av den verdien samarbeidsavtalen representerer. (2) Organisasjonsleddet står fritt til å nekte å akseptere utøverens forslag til avtale med den aktuelle samarbeidspartneren. 4 Utøvers medvirkningsplikt og forbeholdsrett (1) En utøver plikter å medvirke i gjennomføringen av NRs eller dets organisasjonsledds markedsavtaler i det omfang og med de begrensninger som følger av NIFs lov 14-5. (2) En utøver kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning, jf. NIFs lov 14-5 (3). Forslag Del 3 - side 11

5 Markedsrettigheter knyttet til idrettsarrangement, medierettigheter mv (1) NR har eiendomsretten til de idrettsarrangementer det selv arrangerer og til idrettsarrangementer som er en del av et arrangementssystem regulert av NRs regelverk (Regattareglementet og NRs lov 22 a), jf. NIFs lov 14-2. NR har i henhold til dette blant annet eiendomsretten til følgende idrettsarrangementer: a) Alle Norgesmesterskap b) Norgescupen c) Andre arrangementer som arrangeres av NR (2) Eiendomsretten til et arrangement innebærer blant annet rett til å stille betingelser for deltakelse, rett til å kreve vederlag fra publikum, rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter, jf. NIFs lov 14-2 (3). Det vises for øvrig også til NIFs lov 14-3 der begrepet medierettigheter er definert. (3) Dersom NR benytter en klubb som teknisk arrangør skal det inngås en arrangøravtale mellom NR og den tekniske arrangøren der partenes rettigheter og forpliktelser skal fremgå. Den tekniske arrangøren skal normalt ha krav på alle publikumsinntekter, inntekter fra deltakeravgifter, annonseinntekter og inntekter fra stadionreklame som genereres gjennom arrangementet. (4) For øvrige idrettsarrangementer har det organisasjonsleddet som arrangerer arrangementet, eiendomsretten til dette. 6 Annen markedsføring (1) NR eier samtlige markedsrettigheter som omfattes av landslagsvirksomheten, herunder blant annet alle rettigheter knyttet til markedsføring av de utøverne som til en hver tid er i NRs Elite- og Rekrutteringsgrupper (NR-roere). NR innehar i tillegg alle markedsrettigheter til utøvere uttatt til Junior- og U23-mesterskap begrenset til mesterskapsperiodene. (2) I internasjonale konkurranser der utøverne representerer NR/Norge skal utøverne konkurrere i landslagsdrakter og følge NRs bekledningsinstruks. For internasjonale arrangementer gjelder Det internasjonale Roforbundets (FISA) regler, og det henvises særlig til FISAs regler om reklame på konkurransedrakter (størrelse, utforming og plassering av reklame). (3) Klubbene eier samtlige markedsrettigheter som omfattes av klubbvirksomheten, herunder blant annet alle rettigheter knyttet til markedsføring av de utøverne som er medlem av klubben med unntak av de utøvere som eventuelt er uttatt på NRs landslag, jf. denne bestemmelsens første ledd. Klubber som har landslagsutøvere som medlem og som ønsker å benytte disse i sin markedsføring, skal innhente NRs skriftlige forhåndsamtykke før avtale eventuelt inngås. NR kan nekte godkjennelse eller sette vilkår for godkjennelse dersom det har saklig grunn til det. Ved tillatelse til å inngå slike avtaler, skal klubben benytte NRs standard markedsavtale. Forslag Del 3 - side 12

7 Sanksjoner ved brudd på markedsbestemmelsene Brudd på disse bestemmelsene kan sanksjoneres i henhold til NIFs lov kapittel 11 (straffebestemmelser). En utøver kan i tillegg nektes starttillatelse, og oppnådde resultater kan annulleres. Forslagstillers begrunnelse: Ref lovforslag nr 7: Tillegg til 23 og 24 vedr Markedsbestemmelser. Under forutsetning av at lovforslag nr 7 blir vedtatt skal forbundsstyret vedta Markedsbestemmelser for Norges Roforbund. Styret ønsker å gi tinget mulighet til å kommentere og komme med innspill før Markedsbestemmelsene for Norges Roforbund vedtas. Forbundsstyrets kommentar: Lovkomiteens kommentar: (Lovutvalget fikk denne sent og trenger litt ekstra tid før de evt kommer med sin kommentar) Vedtak: Forslag Del 3 - side 13