Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke delutredning landskap

SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 3 / 27 568221 31.5.27 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS Øvre Forsland kraftverk - delutredning landskap Emneord: Kraftutbygging, konsekvenser, landskap Sammendrag: HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 9,2-1,3 MW og en produksjon på 28,2-33,7 GWh/år, avhengig av alternativ. Utredningen tar for seg de landskapsmessige virkningene av dette tiltaket. Planene innebærer to alternative inntak i Simadalen og kraftstasjon, koplingsanlegg, massedeponi, vei og kai i Forslandsdalen. Utbyggingsalternativ A er vurdert å gi middels/liten negativ konsekvens for landskapet, alternativ B er vurdert å gi liten/middels negativ konsekvens. Samlet sett kommer alternativ B best ut for landskapstemaet. Dette skyldes i hovedsak at det berører en kortere strekning av elva enn alt. A. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Ingunn Biørnstad 31.5.7 Kontrollert av: Lars Størset 29.5.7 Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset / 251 Trondheim SWECO GRØNER Hundskinnveien 98 1711 Sarpsborg Telefon: 69 13 96 Telefaks: 69 13 96 1 Ingunn Biørnstad Telefon direkte: 6913963 Telefaks direkte: 6913961 Org. nr.: NO-967 32 271 MVA et selskap i SWECO konsernet www.sweco.no e-post: post@sweco.no

FORORD På oppdrag fra HelgelandsKraft AS har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om Øvre Forsland kraftverk, Leirfjord kommune, Nordland. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Visualiseringene er laget av landskapsarkitekt Guro Næss, SWECO Grøner. Sarpsborg, mai 27 Rapport 568221/3-27

INNHOLD 1 SAMMENDRAG...5 1.1 METODE OG DATAGRUNNLAG...5 1.2 INFLUENSOMRÅDE...5 1.3 STATUS- OG VERDIBESKRIVELSE...5 1.4 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER...5 1.5 KONSEKVENSGRADERING OPPSUMMERT...7 1.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK...8 2 INNLEDNING...9 2.1 BAKGRUNN OG FORMÅL...9 2.2 INNHOLD OG AVGRENSING...9 2.3 OFFENTLIGE PLANER I OMRÅDET...9 3 METODE OG DATAGRUNNLAG...1 3.1 LANDSKAP...1 3.2 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET...11 3.3 VISUALISERINGER...11 4 TEKNISKE PLANER...12 4.1 ALTERNATIV A, TEKNISK BESKRIVELSE...12 4.1.1 Anleggsgjennomføring og arealbeslag...12 4.2 ALTERNATIV B, TEKNISK BESKRIVELSE...14 4.2.1 Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag...14 4.3 VANNFØRING...15 5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING...16 5.1 YTRE DEL AV FORSLANDSDALEN...17 5.2 DALVATNET...18 5.3 INDRE DEL AV FORSLANDSDALEN...2 5.4 SIMADALEN OG DALSVATNAN...22 5.5 SIMAFORSEN VED ULIKE VANNFØRINGER...24 6 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE...27 6.1 -ALTERNATIVET...27 6.2 ANLEGGSFASEN...27 6.3 DRIFTSFASEN...27 6.3.1 Inngrep oppstrøms Simaforsen (Simadalen og Dalsvatnan)...27 6.3.2 Inngrep i Forslandsdalen...29 6.3.3 Oppsummering konsekvenser alternativ A og B...32 7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERT...32 8 ENDRING INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER...33 9 REFERANSER...37 Vedleggsliste Vedlegg 1. Detaljerte utbyggingskart Vedlegg 2. Metode landskap - opplegg for beskrivelse av landskapskomponenter Vedlegg 3. Landskapets opplevelsesverdi Vedlegg 4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde Vedlegg 5. Konsekvensvifte 4 568211/3-27

1 SAMMENDRAG HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 9,2-1,3 MW og en produksjon på 28,2 33,7 GWh/år, avhengig av alternativ. Utredningen tar for seg de landskapsmessige virkningene av tiltaket. 1.1 Metode og datagrunnlag Evaluering av landskapet bygger på metode beskrevet i Elgersma 2b og Lykkja 24. Metoden kalles Romlig landskapskartlegging (NIJOS-metoden). Konsekvensvurdering av tiltaket bygger også på metodikk i Håndbok 14 (Statens vegvesen 26). 1.2 Influensområde Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, ca. 23 km nord for Mosjøen. Inngrepstedene ligger fra ca. 8-246 moh., ved Dalsvatnet og oppe på fjellet i Simadalen. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke opplevelsen av landskapet. Dette omfatter østlig ende av Dalsvatnet, området derfra og innover i Forslandsdalen og Simadalen 1.3 Status- og verdibeskrivelse Det undersøkte området kan deles inn i fire landskapsområder som er beskrevet og verdivurdert: Ytre del av Forslandsdalen middels verdi Dalvatnet middels verdi Indre del av Forslandsdalen middels/(stor) verdi Simadalen og Dalsvatnan (som består av Øvre og Nedre Dalsvatnet) middels verdi 1.4 Virkninger og konsekvenser -alternativet -alternativet innebærer at det ikke bygges ut vannkraft i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil gjøres tekniske tiltak i området. Området vil sannsynligvis endre seg lite. Anleggsfasen Anleggsfasen vil vare ca.1-2 år og påvirke landskapsopplevelsen i denne perioden. Ved støping av inntaksdammer, terskler og anlegging av tipper og vei vil anleggsaktivitet og helikoptertrafikk være synlig i landskapsbildet i fjellet. Alternativ A terskel og inntak i Nedre Dalsvatnet Det legges en liten betongterskel ved utløpet av Nedre Dalsvatnet. Et lite vannspeil nedstrøms vil skjule nedre deler. Inntaket skal være dykket og vil være lite synlig. Rapport 568221/3-27 5

Bak terskelen vil vannivået i Nedre Dalsvatnet permanent være noe høyere enn i dag. Dette vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen. Lukehuset ved inntaket kles med tremateriale og vil fremstå som en jaktbu. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterkt redusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 1,6 km. Inngrepet vurderes å kunne ha en betydelig innvirkning på opplevelsen av landskapet mellom Nedre Dalsvatnet og videre ned Simaforsen, selv med minstevannføring. Inngrepet vil imidlertid ikke oppleves av veldig mange på nært hold. På lengre avstand er Simaforsen et viktig opplevelseselement og inngrep som omfatter selve fossen, vil være godt synlig. Planene vil redusere dynamikken i fosselandskapet betydelig. Omfanget vurderes som middels/stort negativt. Konsekvensen vurderes som middels/stor negativ. Alternativ B dam og inntak i Forslandselva Selve inntaksdammen er lagt i en smal kløft og vil ikke være spesielt synlig. Innsjøen bak dammen vil imidlertid innebære en stor endring av landskapet, hvor dagens elveløp blir forvandlet til en liten innsjø på ca. 1 daa. Lukehuset vurderes som ved alt. A, og kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn i området. Nedstrøms dammen vil vannføringen bli sterkt redusert over en strekning på ca. 9 m. Minstevannføring er planlagt som for alternativ A. Strekningen med redusert vannføring vil være nesten halvparten av alt. A og vil ikke berøre den slake og brede Simadalen. Simaforsen vil reduseres, som ved alt. A i sommerhalvåret. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Utløp sjakt Overgangen fra tunnelen til rør samt selve røret dekkes til med stedlige masser, og vil ikke bli synlig. Anleggsveien vil gå i rørtraséen og vil ikke være synlig i driftsfasen. Omfanget vurderes som lite negativt/ubetydelig. Konsekvensen vurderes som ubetydelig/liten negativ. Masser Masser fra tunnelboring benyttes til veibygging. Eventuelle overskuddsmasser legges ved tunnelutløpet. Omfanget vurderes som middels negativt for de første 1-2 årene etter ev. deponering. Med tiden vil synligheten reduseres og dermed også omfanget av tippen. Konsekvensen vurderes som middels negativ for den nærmeste fremtid. Dersom all masse kan benyttes i vei eller til annet blir konsekvensen ubetydelig. 6 568211/3-27

Kraftstasjon Stasjonen vil se ut som en relativt stor hytte, dekket med treverk. Transformatoren er bygget inn i et sidebygg. Bygningene er godt tilpasset omgivelsene, men vil gi området er mindre urørt preg. Omfanget vurderes som lite negativt Konsekvensen av bygning for landskapet vurderes som liten negativ. Vei Landskapet som veien planlegges i er variert og det vil være en utfordring å anlegge vei på tvers av ravinekløfter og over fjellhammere. For landskapets del vurderes veien å kunne være et av de mest konfliktfylte inngrepene, siden den vil kunne gi omfattende sår i landskapet, dersom den ikke bygges skånsomt. Forutsatt en skånsom bygging og terrengarrondering, vurderes omfanget av veien som middels negativt. Konsekvensen vurderes som liten/middels negativ. Kaianlegg Kaianlegget ved Dalvatndammen vil føye seg inn blant eksisterende inngrep og vil bety lite for den totale opplevelsen av området. Anlegget innerst i Dalvatnet plasseres imidlertid i en del av vannet som i dag ikke har tilsvarende inngrep. Anlegget skal være lavt og vil gjøre lite av seg. Omfanget av kaianleggene vurderes samlet som middels/lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ. Nettilknytning Strømmen føres ut som jordkabel og vil ikke gi noen virkninger for landskap. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig. 1.5 Konsekvensgradering oppsummert Tabell 1-1. Oppsummering av konsekvensgrad for alternativ A og B. Konsekvens Type inngrep Alternativ A Alternativ B Dam og inntak oppstrøms Simaforsen Middels/stor negativ Middels negativ Utløp tunnel (sjakt) i Forslandsdalen Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels negativ (ev. Middels negativ (ev. Overskuddsmasser ubetydelig) ubetydelig) Kraftstasjonsområde Kraftoverføring Anleggsvei Kaianlegg Liten negativ Ubetydelig Liten/middels negativ* Liten negativ Samlet Middels/liten negativ Liten/middels negativ *Avhengig av avbøtende tiltak. Rapport 568221/3-27 7

På grunn av at alt. B innbærer berøring av en mindre del av elva, vurderes dette som det minst konfliktfylte alternativet. For øvrig er det små forskjeller mellom alternativene. 1.6 Forslag til avbøtende tiltak En ev. tipp bør dekkes med jord og finere masser slik at vegetasjon får etablert seg dersom den ikke legges som en forlengelse av eksisterende ur. Det anbefales at linjeføringen til veien vurderes nøye i forhold til terrengforholdene og at store skjæringer og fyllinger søkes unngått. Der dette blir vanskelig kan de gjøres mindre ved at de blir planert, arrondert og etablert med en helning som står i forhold til terrenget rundt. Matjord og vegetasjonsholdige masser bør tas bort fra veitraséen for senere og påføres skjæringer, fyllinger og veiskulder. Det kan også plantes inn stedegen vegetasjon for å hjelpe på gjenveksten og for å binde massene. Jord må påføres veiskulder helt inn til kjørebanens grusdekke. Stabbesteiner kan benyttes som autovern. Kulverter etableres for ev. kryssende bekker. 8 568211/3-27

2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål HelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et kraftverk i Forslandsvassdraget. Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på ca. 37 km 2 i et fall på 157, alternativt 14 meter mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet eller Forslandselva og kraftstasjonen ved Forslandselva (kote 88). Prosjektet vil få en produksjon på28,2-33,7 GWh/år, og er derfor omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Delrapport landskap er en del av konsekvensutredningen for Øvre Forsland kraftverk. 2.2 Innhold og avgrensing Utredningen tar for seg de områdene hvor tiltaket vil ha landskapsmessig påvirkning, dvs. nedre Dalsvatnet og vassdraget mellom dette vannet og Dalvatnet, se kart, Figur 4-2. Utredningen skal dekke de kravene som NVE har satt for temaet landskap i konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket. Nedenfor er disse gjengitt: Landskap Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både i forhold til inngrepsfrie naturområder (INON) og en beskrivelse av landskapet. Området skal kartlegges etter metode som følger Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap, og som også omfatter en vurdering av inngrepsstatus. Beskrivelsen skal basere seg på INON-databasen hos Direktoratet for naturforvaltning, kartleggingen av landskap. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og urørtheten. De landskapsmessige virkningene av de ulike anleggsobjektene skal visualiseres og beskrives. Vannføringsendringer i elvene skal illustreres med fotomontasje. Omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. De landskapsmessige virkningene av eventuelle massedeponi skal visualiseres og beskrives. Plasseringen tegnes inn på kart. Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder skal arealmessig beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Det skal legges vekt på eventuelle avbøtende tiltak og mulige justeringer av tiltaket. 2.3 Offentlige planer i området Kommuneplan I kommuneplanen er utbyggingsområdet avsatt som LNF-område (landbruks-, naturog friluftsområde) med bygging tillatt kun for stedbunden næring (Leirfjord kommune, kommuneplanens arealdel 23-214). Rapport 568221/3-27 9

3 METODE OG DATAGRUNNLAG Aktuell litteratur og informasjon om området er gjennomgått (jf. referanseliste). Forslandsdalen med berørte nedbørfelt i fjellet ble befart til fots og ved hjelp av helikopter 15. august 26. 3.1 Landskap Evaluering av landskapet bygger på metode beskrevet i Elgersma 2b og Lykkja 24. Metoden kalles Romlig landskapskartlegging (NIJOS-metoden). Beskrivelsen av landskapet og vurdering av verdi Inndeling i landskapsregioner og underregioner bygger på NIJOS regioninndeling, hvor hver landskapsregion er avgrenset på grunnlag av en beskrivelse av naturgrunnlag, arealbruk og bosetning og andre kulturspor. Disse beskrivelsene danner grunnlaget for å si noe om totalinntrykket av landskapsregionen, der det som er typisk eller representativt for regionen og det som særpreger den, er vektlagt (Lykkja 24). Beskrivelsen av et landskapsområde (minste enhet) gjøres ved hjelp av seks landskapskomponenter: landskapets hovedform, geologisk innredning, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark, bosetning og tekniske anlegg. Beskrivelsen er vist i vedlegg 2. Samspillet mellom disse landskapskomponentene danner de enkelte områdenes landskapskarakter. Homogenitet i landskapets fysiske innhold er det viktigste kriteriet for områdeinndelingen. Landformen er avgjørende for å trekke grenser mellom to områder, men ofte vil også komponentene vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg påvirke grensesettingen. Et landskapsområde kan være sammensatt av ett eller flere mindre landskapsrom med samlende karaktertrekk. For de ulike delområdene er landskapets opplevelsesverdi vurdert etter en skala med tre kategorier: liten og middels og stor. Landskap med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i en større region, er vurdert til å ha middels verdi (Statens vegvesen 26) (jf. inndeling i vedlegg 3). Landskapskomponentene og samspillet mellom disse utgjør til sammen landskapsbildet. I landskapsevalueringen er samspillet i fokus: hvordan fremtrer de ulike komponentene i landskapet, hver for seg og sammen. Landskapet evalueres etter fire kriterier knyttet til opplevelse: Mangfold, variasjon: Landskap med høyt mangfold (formrikdom) vil ha høyere potensiell opplevelsesverdi enn et landskap med lite mangfold. Helhet: Landskap hvor de ulike elementene står i et avbalansert forhold til hverandre - skaper harmoni. Strukturene er ikke brutt opp av inngrep eller manglende kontinuitet. Inntrykkstyrke, intensitet: Dramatikk og kontraster påvirker inntrykkene av et landskap. Opplevelsen blir potensielt sterkere og mer varig når dramatikken og kontrastene i landskapet øker. Symbol- og identitetsverdier: Viktige/dramatiske hendelser kan farge landskapsopplevelsen. Historie, myter, litterære verk gir landskapsopplevelsen en ekstra dimensjon, dersom en kjenner til disse. 1 568211/3-27

Samspillet mellom de ulike komponentene i landskapet, deres funksjon og naturhistoriske, kulturhistoriske og estetiske kvaliteter gir landskapskarakteren. Landskapets opplevelsespotensiale for ferie, fritid og rekreasjon kan forklares med estetiske verdier, symbolverdier og identitetsverdier (Lykkja 24). Symbol- og identitetsverdiene krever imidlertid stor innsikt i ofte usynlige historiske kvaliteter. Under arbeidet med denne rapporten har det ikke vært anledning til å fange opp alle mulige symbol- og identitetsverdier som kan være knyttet til undersøkelsesområdet, men et godt samarbeid med utreder av tema kulturhistorie har bidratt til en del kunnskap om disse verdiene. Omfang For fastsettelse av tiltakets omfang, må en vurdere i hvilken grad landskapsbildet blir endret som følge av terrengendringer, tiltakets retning, form og dimensjon, oppdeling og visuell barrierevirkning, synlighet og eksponering. Kriteriene for vurdering som er vist i tabellen vedlegg 4 er hentet fra Håndbok 14 (Statens vegvesen 26). De er spesielt rettet mot tiltakstypen vei og passer ikke like godt for andre tiltak. I denne sammenheng brukes kriteriene som en rettesnor for omfangsvurdering. Dokumentasjon foreligger i form av at inngrep visualiseres. Konsekvensvurdering Konsekvensvurdering av tiltaket bygger også på metodikk i Håndbok 14 (Statens vegvesen 26). Vurderingen av konsekvensen knyttes til evalueringen av landskapsområdet. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Anleggets samlede utforming, inkludert eventuelle tiltak for å forbedre visuelle forhold legges til grunn. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Tabellen finnes i vedlegg 5. 3.2 Avgrensing av influensområdet Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke opplevelsen av landskapet. Dette omfatter nedre Dalsvatnet, Simaforsen og Forslandsdalen ned til Dalvatnet. 3.3 Visualiseringer Det er laget to visualiseringer, ett av terskelen i nedre Dalsvatnet. Visualiseringene tar utgangspunkt i bilder som ble tatt under befaring 15.8.6. Det er også tatt billedserier av et kamera som har stått ute over lengre tid. Bildene viser variasjoner i den naturlige vannføringen i Simaforsen. Rapport 568221/3-27 11

4 TEKNISKE PLANER Kart over planene finnes i Figur 4-2 og i vedlegg 1. 4.1 Alternativ A, teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Forslandselva mellom Nedre Dalsvatnet på kote 245 og kraftstasjonen i Forslandsdalen på kote 88. Det bygges en terskel med ca. 2 meters høyde i utløpet av Nedre Dalsvatnet (jfr. visualisering i Figur 6-2) og det bygges et lite lukehus ved inntaket. Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (Figur 4-1). Figur 4-1. Omtrentlig plassering av kraftstasjon () og påhugg til tunnel (O), alt. A i Forslandsdalen. 4.1.1 Anleggsgjennomføring og arealbeslag I Dalvatnet anlegges det et kaianlegg i vestenden ved eksisterende lukehus og et der Forslandselva renner inn i vannet. Fra kaianlegget anlegges det en 2,2 km lang vei på nordsiden av Forslandselva frem til kraftstasjonsområdet (Figur 4-3). Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel gjennom Dalvatnet. Fra vestenden av Dalvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til eksisterende vei og graves deretter ned parallelt med eksisterende 132 kv kraftlinje frem til Leirosen sekundærstasjon. Massene fra tunneldrifta deponeres ved påhugget i Forslandsdalen. Noe av sprengmassene knuses og benyttes som omfyllingsmasser i rørtraséen. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Nedre Dalsvatnet og i kraftstasjonsområdet i Forslandsdalen. Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 da på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller nyutbygging av offentlige veier. Eksisterende vei fra Leirfjord til Dalvatnet må oppgraderes noe. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i Tabell 4-1. Anleggstiden er beregnet til 1,5 år. 12 568211/3-27

ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Kraftstasjon Inntak, alt. A Inntak, alt. B Vannvei rør, alt. A Vannvei rør, alt. B Tunnel alt. A Tunnel alt. B Anleggsveg Kaianlegg Linje-nedgravd, planlagt Alternativ påkopling Inntaksdam Forsland I kraftverk Vannvei-tunnel, eksisterende Magasin, eksisterende Forslandselva Simaforsen Figur 4-2. Oversiktskart utbygging Øvre Forsland kraftverk. Figur 4-3. Omtrentlig trasé for vei fra kaianlegget øst i Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Rapport 568221/3-27 13

4.2 Alternativ B, teknisk beskrivelse Det legges en 2 m bred og 4 m høy betongdam i Forslandselva, rett bak Simahatten (Figur 4-4). Vannspeilet oppstrøms heves med 3-4 m. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterkt redusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 8 m. Oppstrøms dammen vil det bli en liten innsjø, ca. 25 m lang og 2-6 m bred. Inntaket vil bli plassert ca. 15 m nord for dammen i en kulp i elva (ved kote 229). Det bygges et lite lukehus ved inntaket. Vannet føres i sprengt sjakt og tunnel ned til kote 125. Derfra ledes vannet i nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 88. Figur 4-4 Plassering av dammen i Forslandselva, alt. B. 4.2.1 Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er plassering av inntaksdam og påhugg, samt trasé for nedgravd rør. Det vil bli en noe kortere tunnel i alt. B, og derfor noe mindre sprengmasser. Øvrig anleggsgjennomføring vil bli som beskrevet for alternativ A. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i Tabell 4-1. 14 568211/3-27

Tabell 4-1. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk (daa). Øvre Forsland kraftverk Alternativ A Alternativ B Inntaksdam med lukehus,1,1 Inntaksbasseng, 1, Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 3, 6, Trasé for tilløpsrør (permanent),, Vei til inntak,, Massetipp*,9,8 Kraftstasjonsområde,5,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 8,8 Sum areal 13,3 26,2 *Avhengig av behov for masser lokalt. 4.3 Vannføring Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring i Forslandselva nedstrøms kraftstasjonen, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen. Det vil bli en variasjon i vannstanden i Nedre Dalsvatnet med inntil,9 m da innsjøen vil benyttes som flomdempingsmagasin. Vannføringen i Forslandselva mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet/Forslandselva og utløpet av kraftstasjonen vil bli sterkt redusert store deler av året. I snitt over året vil ca. 78 % av vannet utnyttes i kraftstasjonen, mens resten vil gå i elva. I tillegg vil restfeltet bidra med vann, i gjennomsnitt,17 m 3 /s i alt. A og,1 m 3 /s i alt. B. Rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen vil vannføringen i snitt over året være ca. 25 % av dagens vannføring. Disse tallene gjenspeiler en stor variasjon i vannføring over året med en kombinasjon av perioder med høy restvannføring og lengre perioder med kun minstevannføring. I tørre perioder vil overløpet over inntaket være svært lite, og restfeltet vil kun bidra med marginale vannmengder. På vinteren kan elva bunnfryse på grunne partier, mens den i kulper vil få stillestående vann. Minstevannføringen i Simaforsen (eller nedstrøms inntaket) etter utbygging er foreslått til 6 l/s (,6 m 3 /s) for sommersesongen (1.juli 31. august) og 2 l/s i mai, juni, september og oktober. Resten av året vil det ikke være minstevannføring. Rapport 568221/3-27 15

5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 23 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger fra ca. 8-246 moh., fra Dalvatnet og videre opp Forslandselva til nedre Dalsvatna. Skoggrensa i området ligger på ca. 25 moh., avhengig av eksposisjon, løsmasseforekomster m.m. Berggrunnen i området ved Øvre Forsland består av granitt og granodioritt (NGU kart 26). Forslandsvassdragets (V.nr 153.2Z) nedbørfeltet er på 64 km 2 drenerer fjellområder mellom Toven og Drevja sørøst for Leirfjord. Vassdraget har utløp i Leirfjorden. Innen området er det i dag noen inngrep i form av regulering av Dalvatnet og fritidsbosetning på Dalgården. En del av området (inntaksstedene) ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra inngrep) (DN, Inngrepsfrie naturområder i Norge 26). NIJOS (Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging) har delt landet inn i 45 landskapsregioner. Undersøkelsesområdet inngår i landskapsregion 32, Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion 1, Velfjorden/Vefsnfjorden (Puschmann 25). Se Figur 5-1. Øvre Forsland ligger øst i Leirfjord kommune. 32.1 Figur 5-1. Utsnitt av kart over landskapsregioner i Nordland (NIJOS). Landskapsområdet er den minste kartleggingsenheten i referansesystemet for landskap (NIJOS). Et landskapsområde er en visuell, romlig enhet i landskapet, avgrenset av markerte høydedrag øverst i synsfeltet. Vårt undersøkelsesområde kan deles inn i fire landskapsområder: Ytre del av Forslandsdalen Dalvatnet Indre del av Forslandsdalen Simadalen og Dalsvatnan (som består av Øvre og Nedre Dalsvatnet) Avgrensningen av disse områdene er vist på kart på neste side. 16 568211/3-27

Figur 5-2. Inndeling av dalen i landskapsområder er vist med grønn strek. 5.1 Ytre del av Forslandsdalen Landform Den ytre delen av Forslandsdalen er åpen og består av et elvedrag med knauser og åser ned mot Leirfjorden. Vannflatene ligger fra -8 m o.h. Høydene omkring ligger opp mot 16 m o.h. En terskel, som i dag er erstattet av en dam, markerer skillet mot Dalvatnet og øvre deler av dalføret. Avrundete landformer bærer preg av at de er formet av isbreer (glasialt). Geologisk innredning Området ligger under marin grense og tykke dekker med hav-/fjordavsetninger finnes omkring Langforsen og henimot Leira. Bergrunnen består av glimmergneis og skifer i ytre del, og granitter fra nedre del av Langforsen og videre oppover i dalen. Vann og vassdrag Sentrale elementer i daldraget er Langforsen og Forslandsvatnet. Langforsen er tatt inn i Forsland I kraftverk og fremstår derfor i dag med sterkt redusert vannføring mellom glattskurte bergflater. Et par sidebekker bidrar med noe vann. Vegetasjon Skoggrensen ligger på ca. 3 m o.h. slik at dette området ligger godt under grensen. Gran er viktigste skogdannende treslag. Det er registrert to rikmyrer og en bjørkeskog med høgstauder (Naturbase, DN 26). Jordbruksmark Det er noe jordbruk vest for Langforsen og nord for Forslandsvatnet. Området er del av høstbeite for rein (Toven reinbeitedistrikt). Rapport 568221/3-27 17

Bosetning og tekniske anlegg Det går vei inn til dammen til Forsland I kraftverk, som ligger ved Forslandsvatnet. Langforsen har sterkt redusert vannføring. Det finnes flere gårdbruk, noen hytter og kraftledninger. Figur 5-3. Dammen øverst i Langforsen. Foto: I. Biørnstad. Landskapskarakter Området oppleves som et til dels idyllisk fjordbygdlandskap. Det er imidlertid gjort flere tekniske inngrep, og noen er med på å senke opplevelsespotensialet (spesielt inntak av Langforsen). Evaluering av opplevelseskvalitet: Landskapet vurderes som typisk, men med enkelte uheldige inngrep. B2 middels verdi. 5.2 Dalvatnet Landform Opprinnelig var dette landskapsområdet et mindre vann, Dalvatnet og en elvestrekning. I dag fremstår området med ett stort vann omgitt av til dels bratte fjellsider. Slik har det vært siden 1949, da dammen som demmer opp Dalvatnet, ble 18 568211/3-27

bygget. Formen er meget svingete, noe som gir lite utsyn ved ferdsel på og rundt vannet. Hovedformen er dannet av breisens gravende kraft. Figur 5-4. Slik så det ut da lukehuset ble bygget ved dam Dalvatnet i 22. Vannstanden er betydelig nedtappet. Geologisk innredning Bergrunnen består av granitt. Løsmassedekket er generelt tynt. Det er mye bart fjell, men også noe tynn morene i slake lisider (NGU 26). Figur 5-5. Deler av Dalvatnet med Forslandselva og Simaforsen i bakkant. Foto: Helgelandskraft AS. Vann og vassdrag Ett stort vann, Dalvatnet, fyller gulvet i dalen. To små bekker kommer inn fra sørvest. Dalvatnet fungerer i dag som magasin for Forsland I kraftverk. Reguleringen er på 8 m (HRV/LRV 83/75), men det er sjelden senket mer enn 1 m. Reguleringen er derfor ikke spesielt synlig. Rapport 568221/3-27 19

Vegetasjon Det er noe gran, med bjørk på gunstige steder. Jordbruksmark Det finnes ingen jordbruksmark. Tidligere lå det et gårdsbruk (Øvre Forsland) ved Husfjellet (vest). Området er del av høstbeite for rein. Bosetning og tekniske anlegg Det er en dam, lukehus og parkeringsplass i nordenden av vannet. Det ligger to hytter på neset vest for Husfjellet. En mindre kraftledning (66 kv) går gjennom området. Landskapskarakter Området er blitt til som følge av et inngrep (reguleringsmagasin). Det fremstår i dag som et vellykket inngrep, i hvert fall ved høy vannstand, slik det var da vi befarte området. Vannet har sjelden noe særlig lavere vannstand. Evaluering av opplevelseskvalitet: B2 middels verdi. 5.3 Indre del av Forslandsdalen Landform Dalen er åpen og bred og ligger fra ca. 9 til 2 m o.h. Sentralt i dalen slynger Forslandelva seg slakt nedover mot Dalvatnet. Opprinnelsen til dalen er glasial; breen formet dalen på sin vei mot vest. Figur 5-6. Indre del av Forslandsdalen. Foto: Å. Rian Opland, SWECO Grøner. Geologisk innredning Granitten dominerer i berggrunnen her også. Ovenpå ligger tynne dekker av morene og hav-/fjordavsetninger (NGU, løsmassekart 26). Fem-seks meter dype ravinedaler på nordsiden av Forslandselva forteller om stedvis tykke løsmasseforekomster. Det finnes en særlig markert elve- og breelvvifte på begge 2 568211/3-27

sider av Møllehusklumpen (Samlet plan rapport 1989). Store urer dannet ved steinsprang, ligger under de bratteste fjellskrentene. Vann og vassdrag Forslandselva er det dominerende landskapselementet. Åtte-ni sideelver/-bekker drenerer til hovedelva. Mest særpreget er Simaforsen (Figur 5-8), i sørenden av dalen. Fossen har et fall på rundt 7 meter og er synlig fra langt hold når vannføringen er stor. Vannføringen er imidlertid svært varierende (jf. Figur 5-11 til Figur 5-15). Store blokker og stein dominerer i elveløpet nedenfor fossen (jf. Figur 5-7). Figur 5-7. Nedre del av Simaforsen. Store blokker dominerer elveløpet. Foto: I. Biørnstad. Det finnes et sagn om at Simaforsen hadde en spesiell betydning; eldre samer som ikke lenger greide nomadelivet endte sine dager i fossen. Andre sier at dette skjedde utfor Ørnstolen (jf. rapporten om kulturminner). Vegetasjon Gran- og furuskog er spredt over hele området. Flekkvis finnes myrer og løvskog. Jordbruksmark Området er del av reinbeitedistrikt Toven. Bosetning og tekniske anlegg En mindre kraftledning (66 kv) går i nordsiden av dalen og fører til at hele dalen er definert som inngrepsnær (jf. INON-definisjoner, Direktoratet for naturforvaltning). Der finnes det også rester (fundamenter) etter en gammel telefonledning. På Stormoen har det vært samisk bosetning. I dag sees bare tufter etter dette. Driften ble lagt ned i første halvdel av 19-tallet. Rapport 568221/3-27 21

Figur 5-8. Simaforsen i Forslandsdalen sett fra Åstuvas sørside, på kote 18. Dagens 66 kv kraftlinje ses i forkant. Foto: Automatisk kamera, Helgelandskraft. Landskapskarakter Oppstrøms Dalvatnet er landskapet lite berørt av inngrep. Eneste inngrep er en mindre kraftledning, som er lite iøynefallende. Elvelandskapet er åpent og preget av rolige, bølgende former. Simaforsen er et opplevelseselement som trekker til seg blikket. Kontrastene i området er knyttet til ulikheten mellom den grønne dalen omkring Forslandselva og de 6-7 m høye, runde fjellene omkring. Ved snø i fjellet forsterkes fargekontrastene ytterligere. Evaluering av opplevelseskvalitet: B2 middels verdi i følge metodikken. Området har et lite inngrep (kraftledningen), men det kan ikke beskrives som spesielt uheldig i sin utforming. Verdsettingen for området totalt sett bør derfor være noe høyere: Middels/stor verdi. 5.4 Simadalen og Dalsvatnan Landform Området er definert til de høyereliggende viddeområdene sør for Simaforsen og Ørnstolen, høyere enn 2 m o.h. Mølnhusfjellet (74 m o.h.) avgrenser området i sør, og Ørnstolen (37 m o.h.) og Simahatten (29 m o.h.) i nord. I østlig retning utgjør høyder øst for Øvre Dalsvatnet en naturlig avgrensning, 523 m o.h. Området er av glasial opprinnelse. Geologisk innredning Granitten dominerer berggrunnen fullstendig. Like sør for Simahatten ligger det en stor morene som tvinger Forslandselva mot nord. Nes som stikker ut i Nedre Dalsvatnet er tolket som rester etter morenerygger (Samlet planrapport 1989), jf. Figur 5-9. 22 568211/3-27

Figur 5-9. Nedre Dalsvatnet. Rester etter randmorener stikker ut i vannet som nes. Panoramabilde. Foto: M. Mortensen, SWECO Grøner. Vann og vassdrag Forslandselva har sin opprinnelse i Simåvatnan (NVE), noen kilometer nordøst for landskapsområdet vi her beskriver. Denne elva sammen med elva fra Øvre Dalsvatnet og en bekk fra nord, drenerer til Nedre Dalsvatnet. Forslandselva fortsetter derfra videre ned den slake Simadalen før den kaster seg ut i Simaforsen. Figur 5-1. Simadalen. Panoramabilde. Foto: M. Mortensen, SWECO Grøner. Vegetasjon Fjellbjørkeskog dominert av mose, lyng og lav. Store områder er imidlertid vegetasjonsløse med mye bart berg. Jordbruksmark Området brukes som beiteland for rein. Bosetning og tekniske anlegg Det er ingen tekniske inngrep i området og Simadalen ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra inngrep). Nærmeste inngrep er kraftledningen som følger Forslandsdalen fra Leira i vest til Toven i øst (Vefsn kommune). På grunn av dette inngrepet ligger Dalsvatnan ikke i inngrepsfri sone. Landskapskarakter Området oppleves som et idyllisk stykke fjellparti dominert av grått og grønt sommerstid. De skogkledde nesene som stikker ut i Nedre Dalsvatn vurderes som Rapport 568221/3-27 23

det mest særpregete i området. De gir variasjon og spenning i et ellers typisk og ikke spesielt mangfoldig fjellområde. Evaluering av opplevelseskvalitet: B1 middels verdi. Oppsummering landskapsverdi Område Ytre del av Forslandsdalen Dalvatnet Indre del av Forslandsdalen Simadalen og Dalsvatnan Verdi Middels (B2) Middels (B2) Middels/(stor) (B1) Middels (B1) 5.5 Simaforsen ved ulike vannføringer Det ble satt opp et automatisk kamera i lia sør for Åstuva. Kameraet stod på kote ca. 18 og tok bilder fire ganger i døgnet i to perioder; fra 24. mai til 27. juni og fra 17. august til 13. september. Bildene viser at variasjonen i vannføring er stor. Vannføringene knyttet til bildene er målte verdier fra målestasjon ved utløpet av Nedre Dalsvatnet. Bildene i Figur 5-11 til Figur 5-15 viser et utvalg av naturlige situasjoner med vannføring fra,27 til 3 m 3 /s. Minstevannføringen i sommersesongen på,6 m 3 /s er vurdert på bakgrunn av bilder fra det automatiske kameraet. Figur 5-11. Simaforsen 31.8.6. Målt vannføring:,27 m 3 /s (automatisk kamera). 24 568211/3-27

Figur 5-12. Simaforsen 19.8.6. Målt vannføring:,65 m 3 /s (automatisk kamera). Figur 5-13. Simaforsen 5.9.6. Målt vannføring: 3,8 m 3 /s middelvannføring over året (automatisk kamera). Rapport 568221/3-27 25

Figur 5-14. Simaforsen 1.9.6. Målt vannføring: 16 m 3 /s (automatisk kamera). Figur 5-15. Simaforsen 12.9.6. Målt vannføring: 3 m 3 /s (automatisk kamera). 26 568211/3-27

6 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 6.1 -alternativet -alternativet innebærer at det ikke bygges ut vannkraft i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil gjøres tekniske tiltak i området. Området vil sannsynligvis endre seg lite over tid. 6.2 Anleggsfasen Anleggsfasen vil vare ca. 1,5 år og påvirke landskapsopplevelsen i denne perioden. Ved støping av inntaksdammer, terskler og anlegging av tipper vil anleggsaktivitet og helikoptertrafikk være synlig i landskapsbildet i fjellet. Noe av vannet vil bli noe tilslammet for kortere perioder. I Forslandsdalen vil anlegging av tipp, bygging av kraftverk og vei gi merkbar aktivitet i anleggsfasen. 6.3 Driftsfasen 6.3.1 Inngrep oppstrøms Simaforsen (Simadalen og Dalsvatnan) Alternativ A dam og inntak i Nedre Dalsvatnet Det legges en liten betongterskel ved utløpet av Nedre Dalsvatnet (jf. visualisering i Figur 6-2). Ca.,5 m av terskelen vil normalt være synlig over vannflaten. Et lite vannspeil nedstrøms vil skjule nedre deler. Inntaket skal være dykket og vil være lite synlig. Selve terskelen er liten og vil ikke være spesielt synlig. Vannivået i Nedre Dalsvatnet variere med,9 m avhengig av tilsiget. Dette er innenfor den naturlige variasjonen i innsjøen, men variasjonen vil opptre hyppigere enn i dag. Det vil ikke dannes en reguleringssone da vannstanden vil ligge innenfor den variasjonen som opptrer forholdsvis hyppig i dagens situasjon. Dette vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen. Lukehuset ved inntaket kles med tremateriale og vil fremstå som en jaktbu. Huset vil bidra til å redusere inntrykket av urørthet i området, men kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterkt redusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 1,6 km. Minstevannføring er foreslått på,6 og,2 m 3 /s. Bildene av Simaforsen i Figur 5-11og Figur 5-12 viser at fossen knapt er synlig ved,27 m 3 /s, men ved,65 m 3 /s gir den et mer levende inntrykk. Det vil fortsatt gå enkelte kortvarige flommer i elva, men de vil generelt være mindre enn i dag. I år med lite nedbør vil vannføringen på strekningen variere minimalt. Mellom flomtoppene vil vannføringen være betydelig mindre enn i dag og dynamikken i elvelandskapet reduseres. I følge vannføringskurvene forekommer det knapt i dag at vannføringen er så lav som det nå planlegges. Nedre del av Simaforsen er dekket av store blokker (jf. Figur 5-7), så selv om en ved minstevannføring har en liten vannstreng i fossens øvre del, vil nok vannet være forsvunnet blant steinen i nedre del. Inngrepet vurderes derfor å kunne ha en betydelig innvirkning på opplevelsen av landskapet mellom Nedre Dalsvatnet og videre ned Simaforsen. Inngrepet vil imidlertid ikke oppleves av veldig mange (jf. friluftslivsutredningen) på nært hold. På lang avstand er Simaforsen et viktig opplevelseselement og inngrep som omfatter selve fossen, vil være godt synlig. Rapport 568221/3-27 27

Omfanget vurderes som middels/stort negativt. Konsekvensen vurderes som middels/stor negativ. Figur 6-1. Utløpet av Nedre Dalsvatnet. Dagens situasjon. Figur 6-2. Planlagt terskel i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Visualisering G. Næss, SWECO Grøner. 28 568211/3-27

Alternativ B dam og inntak i Forslandselva Selve inntaksdammen er lagt i en smal kløft og vil ikke være spesielt synlig. Dammen får en farge som glir godt inn i omgivelsene og er plassert på et sted som det er mindre naturlig å oppsøke enn terskelområdet i alt. A. Innsjøen bak dammen vil imidlertid innebære en stor endring av landskapet, hvor dagens elveløp blir forvandlet til en liten innsjø på ca. 1 daa. Vannet holdes rimelig konstant og det vil ikke bli noen vesentlig reguleringssone. Lukehuset vurderes som ved alt. A, og kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn i området. Nedstrøms dammen vil vannføringen bli sterkt redusert over en strekning på ca. 9 m, selv med minstevannføring. Minstevannføring er planlagt slik det er beskrevet for alternativ A. Strekningen med redusert vannføring vil være nesten halvparten av alt. A og vil ikke berøre den slake og brede Simadalen. Alternativet vil innebære flere perioder med overløp enn alt. A. Vannføringen nedstrøms inntaket vil dermed være litt større i vinterhalvåret. Dette har liten betydning for landskapsopplevelsen siden områdene da sannsynligvis vil være snødekket. I sommerhalvåret vil vannføringen være som for alt. A. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ. 6.3.2 Inngrep i Forslandsdalen Utløp sjakt For begge alternativ (dvs. A og B) planlegges nedgravde rør, som leder vannet fra tunnelen (sjakten) og ned til kraftstasjonen. Overgangen fra tunnelen til rør samt selve røret dekkes til med stedlige masser, og vil ikke bli synlig. Anleggsveien vil gå i rørtraséen og vil ikke være synlig i driftsfasen. Omfanget vurderes som lite negativt/ubetydelig. Konsekvensen vurderes som ubetydelig/liten negativ. Masser Masser fra tunnelboring benyttes til veibygging. Eventuelle overskuddsmasser legges ved tunnelutløpet. Omfanget vurderes som middels negativt for de første 1-2 årene etter ev. deponering. Med tiden vil synligheten reduseres og dermed også omfanget av tippen. Konsekvensen vurderes som middels negativ for den nærmeste fremtid. Dersom all masse kan benyttes i vei eller til annet blir konsekvensen ubetydelig. Avbøtende tiltak tipp: En ev. tipp bør dekkes med jord og finere masser slik at vegetasjon får etablert seg dersom den ikke legges som en forlengelse av eksisterende ur. Rapport 568221/3-27 29

Kraftstasjon Kraftstasjonen vil kreve et areal på 15-2 m 2 og planlegges plassert så nær Forslandselva som mulig, på grunn av hensyn til beiteland for rein. En kort utløpskanal leder vannet ut i Forslandselva. Kraftstasjonen er visualisert i Figur 6-4. Stasjonen vil se ut som en relativt stor hytte, dekket med treverk. Transformatoren er bygget inn i et sidebygg. Bygningene er godt tilpasset omgivelsene, men vil gi området er mindre urørt preg. Omfanget vurderes som lite negativt Konsekvensen av bygning for landskapet vurderes som liten negativ. Figur 6-3. Dagens situasjon ved Forslandselvas indre del. Figur 6-4. Visualisering av Øvre Forsland kraftstasjon (G. Næss, SWECO Grøner). 3 568211/3-27

Vei Det bygges 2,2 km permanent anleggsvei på nordsiden av Forslandselva, mellom Dalvatnet og kraftstasjonen. Veien blir 4 m bred. Landskapet som veien planlegges i er variert og det vil være en utfordring å anlegge veien på tvers av ravinekløfter og over fjellhammere. For landskapets del vurderes derfor veien å kunne være det mest konfliktfylte inngrepet siden den vil kunne gi omfattende sår i landskapet, dersom den ikke bygges skånsomt. Avbøtende tiltak vei: Det anbefales at linjeføringen vurderes nøye i forhold til terrengforholdene og at store skjæringer og fyllinger søkes unngått. Der dette blir vanskelig kan de gjøres mindre ved at de blir planert, arrondert og etablert med en helning som står i forhold til terrenget rundt. Matjord og vegetasjonsholdige masser bør tas bort fra veitraséen for senere og påføres skjæringer, fyllinger og veiskulder. Det kan også plantes inn stedegen vegetasjon for å hjelpe på gjenveksten og for å binde massene. Jord må påføres veiskulder helt inn til kjørebanens grusdekke. Stabbesteiner kan benyttes som autovern. Kulverter etableres for ev. kryssende bekker. Dersom disse hensyn tas vurderes omfanget av veien som middels negativt. Konsekvensen vurderes som liten/middels negativ. Kaianlegg Det bygges et enkelt kaianlegg ved eksisterende dam ved utløpet av Dalvatnet og helt øst i Dalvatnet, ved Husfjellet. Anleggene skal bygges på et allerede regulert vann. Kaianlegget ved Dalvatndammen vil føye seg inn blant eksisterende inngrep og vil bety lite for den totale opplevelsen av området. Anlegget innerst i Dalvatnet plasseres i en del av vannet som i dag ikke har tilsvarende inngrep (jf. Figur 6-5). Anlegget skal være lavt og vil dermed gjøre lite av seg. Figur 6-5. Området i søndre ende av Dalvatnet hvor et kaianlegg er tenkt plassert. Omfanget av kaianleggene vurderes samlet som middels/lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ. Rapport 568221/3-27 31

Nettilknytning Strømmen føres ut som jordkabel og vil ikke gi noen virkninger for landskap. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig. 6.3.3 Oppsummering konsekvenser alternativ A og B I Tabell 6-1 er konsekvensgraderingen oppsummer for begge alternativ. Ved inngrep hvor en konsekvenskolonne dekker begge alternativ, er utbyggingsløsningen lik for begge. Tabell 6-1. Oppsummering av konsekvensgrad for alternativ A og B. Konsekvens Type inngrep Alternativ A Alternativ B Dam og inntak oppstrøms Simaforsen Middels/stor negativ Middels negativ Utløp tunnel (sjakt) i Forslandsdalen Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels negativ (ev. Middels negativ (ev. Overskuddsmasser ubetydelig) ubetydelig) Kraftstasjonsområde Kraftoverføring Anleggsvei Kaianlegg Liten negativ Ubetydelig Liten/middels negativ* Liten negativ Samlet Middels/liten negativ Liten/middels negativ *Avhengig av avbøtende tiltak. På grunn av at alt. B innbærer berøring av en mindre del av elva, vurderes dette som det minst konfliktfylte alternativet. For øvrig er det små forskjeller mellom alternativene. 7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERT En ev. tipp bør dekkes med jord og finere masser slik at vegetasjon får etablert seg dersom den ikke legges som en forlengelse av eksisterende ur. Det anbefales at linjeføringen til veien vurderes nøye i forhold til terrengforholdene og at store skjæringer og fyllinger søkes unngått. Der dette blir vanskelig kan de gjøres mindre ved at de blir planert, arrondert og etablert med en helning som står i forhold til terrenget rundt. Matjord og vegetasjonsholdige masser bør tas bort fra veitraséen for senere og påføres skjæringer, fyllinger og veiskulder. Det kan også plantes inn stedegen vegetasjon for å hjelpe på gjenveksten og for å binde massene. Jord må påføres veiskulder helt inn til kjørebanens grusdekke. Stabbesteiner kan benyttes som autovern. Kulverter etableres for ev. kryssende bekker. 32 568211/3-27

8 ENDRING INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER Regjering og Storting påpeker at inngrepsfrie naturområder er viktige blant annet av hensyn til nasjonal arv og identitet, friluftsliv og biologisk mangfold. I stortingsmelding nr. 42 (2-21) om biologisk mangfold er bevaring av inngrepsfrie områder nevnt som en viktig del av en bærekraftig arealbruk (miljostatus.no). Figur 8-1 viser tiltaket i forhold til dagens utbredelse av inngrepsfrie områder. Tiltaket vil bidra til å redusere arealet av inngrepsfrie naturområder i Norge. Figur 8-2 og Figur 8-3 viser endret status/bortfall for de to alternativene. I Tabell 8-1 vises en sammenligning av alternativene. Oppsummeringen viser at alternativ A medfører en statusendring for totalt 6,7 km 2 inngrepsfrie naturområder. I alternativ B er tilsvarende tall 5, km 2. Alternativ B vil dermed gi den minste endringen av inngrepsfrie naturområder. Tabell 8-1. Endring av inngrepsfrie naturområder. Endret inngrepsfri sone Alternativ A Alternativ B Fra villmarkspreget areal til sone 1,4 km 2,4 km 2 Fra sone 1 (3-5 km fra inngrep) til sone 2 3,6 km 2 2,6 km 2 Fra sone 2 (1-3 km fra inngrep) til inngrepsnært 2,7 km 2 2, km 2 Totalt for tiltaket 6,7 km 2 5, km 2 Rapport 568221/3-27 33

4,8 km2 133 km2 Forslandselva Simaforsen 27,5 km2,44 km2 1 2 3 Kilometer 61,3 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK Inngrepsfri natur 23 (INON 23) Inngrepsfri natur 23 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep Figur 8-1. Inngrepsfrie naturområder omkring Forslandsdalen. 34 568211/3-27

Forslandselva Simaforsen 2,7 km2 3,6 km2,4 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A Inngrepsfri natur 23 (INON 23) Inngrepsfri natur 23 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep 1 2 Kilometer Bortfall villmarkspreget areal Bortfall sone 1 Bortfall sone 2 Figur 8-2. Bortfall av inngrepsfrie naturområder ved alternativ A. Rapport 568221/3-27 35

Forslandselva Simaforsen 2 km2 2,6 km2,4 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV B Inngrepsfri natur 23 (INON 23) Inngrepsfri natur 23 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep 1 2 Kilometer Bortfall villmarkspreget areal Bortfall sone 1 Bortfall sone 2 Figur 8-3. Bortfall av inngrepsfrie naturområder ved alternativ B. 36 568211/3-27

9 REFERANSER Elgersma, A. 2. Evaluering av opplevelseskvalitet i utvalde dalføre på Folgefonnhalvøya. NIJOS rapport 7/2. Gjessing, Just. 198. Norges landformer. Universitetsforlaget. 27 s. Leirfjord kommune 21. Kommuneplanens arealdel 23-214. Kart. Lykkja, H. 24. Landskapet i Maurangerområdet. Kvinnherad kommune. Romleg landskapsanalyse og evaluering av landskapskvalitetar. Lykkja landskapsplan. Puschmann, Oskar. 25. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 1/25. Statens vegvesen 26. Konsekvensanalyser. Håndbok 14. 29 s. Kart Elsfjord, kvartærgeologisk kart 1:5.. Kartblad 1927 III. Norges geologiske undersøkelse (www.ngu.no). Kontakter Leirfjord kommune, teknisk etat (75 7 4 ) Bodil Grimsø Arnfinn Andersen Rolf Inge Martnes Rapport 568221/3-27 37

Vedlegg Vedlegg 1. Detaljerte utbyggingskart Vedlegg 2. Metode landskap - opplegg for beskrivelse av landskapskomponenter Vedlegg 3. Landskapets opplevelsesverdi Vedlegg 4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde Vedlegg 5. Konsekvensvifte Rapport 568221/3-27

11 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK Vedlegg 1. Detaljerte utbyggingskart for Øvre Forsland kraftverk 134.5 95 11 11 15 14 14 115 85 1 145 13 155 95 12 9 19 17 Ur Ur 37.437,44 26.526,5 249 249 29 Klampen 29 28,5 28.5 25 21 142 199 188 125 199 142 188 181.5181,5 Husfjellet 115 135 195 23 16 15 185 12 29 31 215 125 285 265 35 16 285 27 245 225 195 295 33 2 14 3 23 235 24 175 32 315 26 19 18 28 275 255 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B 165 25 22 Vannvei rør, alt. A Ur Vannvei rør, alt. B Kraftstasjon Massedeponi Anleggsveg Jord- og sjøkabel Kaianlegg 115 9 119 115 117,5 1 15 11 85 13 15 1 1 135 15 12 14 155,5 115 125 115 95 9 9 93 1 11,5 Forslandselva Forslandsdalen Stormoen 97.597,5 1 11 12 165 1 2 3 4 5 6 7 Meter 1 11 16 15 135 12 185 15 16 115 115 14 155 15 Nedre del av området. 16 145 125 115 13 145 Ur 155 14 165 18 195 19 175 25 21 24 9 1 Stormoen Simaforsen 15 25 95 Ur 254 175 145 255 9 26 23 245 28 97.597,5 246,5 288,5 1 2 3 4 5 6 7 Meter 275 28 Ur Simahatten 25 285 27 285 3 239 Øvre del av området. 25 275 13 17 245 24 24 1 24 11 135 16 225 125 255 15 Reinhagen 258 24 Simadalen 29 12 27 115 235 31 32 285 155 295 2 14 255 165 Toven 215 2 215 33 26 22 365 28 225,5 27527 36 325 265 185 34 369 315 365 345 355 35 315 36 32 365 25 25 295,5 35 355 335 34 38 36 35 33 125 165 385 Ur 18 249 Simavatnan 245 375 395 45 13 325 35 4 28 37 145 295 335 14 345 39 Ur 45 15 355 Ur 22 255 269,5 31 355 17 33 365 31 155 26 26 32 185 195 19 26 24 35 315 335 265 315 339,5 27,5 27 267 16 245 285 275 33 31 21 29 3 267,5 2 Ur Tunnel alt. A 3 325 32 Inntak, alt. A Vannvei rør, alt. A 295 266 Massedeponi 265 254 Jord- og sjøkabel 311 28 Simavatnan 266 3 29 325 265 295 35 35 285 235 27 365 275 24 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Tunnel alt. B Inntak, alt. B Vannvei rør, alt. B Kraftstasjon Inntaksdam Anleggsveg 245 275 265 35 27 265 37 568221/3-27