Melding med forslag til utredningsprogram Øvre Forsland Kraftverk

Transkript

1 Øvre Forsland Kraftverk 2006 Leirfjord kommune

2 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref: Vår ref: Sted/dato: Mosjøen, 28. april 2006 Oversendelse av melding med forslag til utredningsprogram og brosjyre for Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland fylke Vi viser til tidligere korrespondanse om denne saken. Helgelandskraft AS har - med bistand fra SWECO Grøner AS - utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram og brosjyre for Øvre Forsland kraftverk. Prosjektet vil få en årlig produksjon på ca. 37 GWh. Etter gjeldende retningslinjer faller prosjektet inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Dokumentene gjør rede for de planer som foreligger for kraftutbygging i Forslandselva, og foreslår et utredningsprogram for en konsekvensutredning. Vi ber om snarlig behandling av saken. Med vennlig hilsen Helgelandskraft AS Ove A. Brattbakk Adm. dir. Vedlegg Informasjonsbrosjyre

3 1 1 INNLEDNING 1 INNLEDNING SØKER BAKGRUNN PROSJEKTBESKRIVELSE SAKSGANG BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING TEKNISK BESKRIVELSE AV TILTAKET ALTERNATIVE LØSNINGER FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER FYLKESPLAN OG KOMMUNEPLAN NASJONALE PLANER I OMRÅDET NØDVENDIGE TILLATELSER ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN LANDSKAP, NATURMILJØ OG KULTURMILJØ FORURENSNING NATURRESSURSER SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD AVBØTENDE TILTAK ANLEGGSFASEN DRIFTSFASEN FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM ALTERNATIVER BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN INFORMASJON OG MEDVIRKNING SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNINGEN AVBØTENDE TILTAK... 28

4 2 1.1 Søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet er organisert med en divisjonsstruktur for forretningsområdene kraftproduksjon, marked og nett. Hovedkontor er i Mosjøen med avdelingskontorer i Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana. Omsetningen i 2004 var 819 mill. kr, driftsresultatet var 189 mill. kr og resultatet etter skatt 115 mill. kr. Antall årsverk er 253. Divisjon produksjon har ansvar for utvikling og drift av kraftproduksjonen som skjer i 9 kraftverk med en middelproduksjon på 1007 GWh. 1.2 Bakgrunn Forslandselva har utløp øst i Leirfjorden i Leirfjord kommune i Nordland fylke (figur 1.1). Vassdraget har et samlet nedbørfelt på ca 64 km 2. I nedre del av vassdraget er det nylig bygd et kraftverk (Forsland I). Kraftverket ble satt i drift i 2003 og utnytter fallet fra Dalvatnet (kote 81,54) til Leirfjorden. Figur 1.1. Forslandselva med Øvre Forsland kraftverk, regional plassering av tiltaket.

5 3 Forsland II kraftverk ble behandlet i Samlet plan i St. meld. nr. 60 ( ). Det var den gang planlagt en regulering på 17 meter i Nedre Dalsvatnet, hovedsakelig ved heving av vannstanden. Vannveien var planlagt som sjakt/tunnel, og det var planlagt atkomst med 8 km veg fra eksisterende dam i Dalvatnet til Nedre Dalsvatnet. Prosjektet ble plassert i gruppe 8, kategori II i Samlet plan. Konsekvensene ble vurdert som store/svært store negative for reindrift, store negative for friluftsliv og middels negative for naturvern, vilt og fisk. I de alternativ som nå presenteres, er reguleringen redusert/tatt ut, og store deler av anleggsvegen er erstattet med båttransport. Prosjektet benevnes nå som Øvre Forsland kraftverk. I meldinga er det presentert tre alternativ, alle med produksjon under 10 MW. Beregning av installasjon og produksjon på dette stadiet er imidlertid usikkert, og det er ikke umulig at installasjonen kan komme over 10 MW for alternativ A og B ved i den videre planleggingen. Parallelt med innsending av denne meldinga er det derfor søkt om flytting av prosjektet fra kategori II til kategori I i Samlet plan. Omfanget av et slikt prosjekt vil være det samme som er beskrevet for alternativ A og B i meldinga, og meldinga vil derfor være det faglige grunnlaget for søknad om flytting av prosjektet. Prosjektet vil ikke berøre områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven. HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjekter i denne størrelsesorden vil bidra til å bedre kraftoppdekkingen både regionalt og nasjonalt. Bygging av Øvre Forsland kraftverk vil kun medføre en marginal økning av produksjonen i eksisterende Forsland I kraftverk. 1.3 Prosjektbeskrivelse I denne meldinga presenteres 3 alternativ for utbygging av Øvre Forsland kraftverk. Alle alternativ er fremstilt på kart i figur 1.2. Egne skisser for de tre alternativene finnes i vedlegg I og II.

6 4 Figur 1.2. Oversiktskart for Øvre Forsland kraftverk.

7 Alternativ A og B I alternativ A er det planlagt regulering med 2 meter heving og 3 meter senking av vannstanden i Nedre Dalsvatnet, mens alternativ B er planlagt etablert uten regulering, men med et fast overløp på dagens vannstand. Dammen i alternativ A vil få en høyde på 3 meter og en lengde på 40 meter. Regulering av Nedre Dalsvatnet er det eneste som skiller de to alternativene fra hverandre. Vannet overføres først i ei grovhullsboret sjakt på knappe 600 meter ned til kote 125. Deretter sprenges det en 115 meter lang tunnel. De siste 125 meterne legges det nedgravd rør i grøft til kraftstasjonen på kote 86. Kraftstasjonen er planlagt i dagen. Dammen er planlagt bygd vegløst, og anleggsveg er erstattet med båttransport fra eksisterende dam i Dalvatnet og nesten halvveis til kraftstasjonsområdet. Dette betyr at veglengden er redusert fra 8 til 2,5 km i forhold til Samlet plan-alternativet. Det må etableres to kaianlegg i forbindelse med båttransporten på Dalvatnet. Det må bygges 5 km ny kraftlinje fra kraftstasjonen til tilknytningspunkt ved riksveg 810. Kraftlinja er planlagt som jordkabel, og som nedsenket kabel gjennom Dalvatnet. Det vil bli sprengt ut ca m 3 løse masser ved driving av sjakt og tunnel, og disse er planlagt deponert ved tunnelåpningen. Alternativ A vil få en effekt på 9,6 MW og en produksjon på ca. 36,8 GWh/år. Alternativ B vil få en effekt på 9,5 MW og en produksjon på ca. 35,6 GWh/år Alternativ C I alternativ C er det planlagt en inntaksdam med høyde på 5 meter og lengde på 30 meter i Forslandselva på kote 225. Vannet overføres på samme måte som de andre alternativene i ei sjakt på ca. 340 meter, tunnel på ca. 40 meter og nedgravd rør på den siste strekningen ned mot kraftstasjonen på kote 86. Det vil bli sprengt ut ca m 3 løse masser ved driving av sjakt og tunnel, og disse er planlagt deponert ved tunnelåpningen. Veg, kaianlegg og kraftlinje vil bli som i alternativ A og B. Alternativ C vil få en effekt på 9,0 MW og en produksjon på ca. 32,7 GWh/år.

8 6 1.4 Saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig myndighet for vannkraftutbyggingssaker. Det ble vedtatt en ny forskrift om konsekvensutredninger 1. april Grensen for kraftutbyggingsprosjekter som kan omfattes av KU-bestemmelsene ble da senket fra 40 til 30 GWh/år. Prosjekter mellom 30 og 40 GWh skal konsekvensutredes dersom de vil kunne få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. I forskriftens 4 er det listet opp en rekke kriterier som vil medføre krav om konsekvensutredning. Konflikter med bl.a. viktige områder for friluftsliv og reindrift er den direkte årsaken til at dette prosjektet må konsekvensutredes Lovgrunnlag Gjennomføring av prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven, forurensningsloven, kulturminneloven, energiloven og plan- og bygningsloven. Melding og konsekvensutredning behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven Videre saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, behandler utbyggingssaken sentralt og behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Det er fase 1 denne meldingen gir oversikt over. Tiltakshaver gjør i en melding rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene som anses nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene og å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og om mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningene skal utformes. Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og sentrale interesseforeninger. Det vil også bli utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres lokalt. Alle som har interesser å ta vare på i denne sammenheng, kan sende dette skriftlig innen en frist på minst 6 uker etter kunngjøringsdato til: NVE Konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: Helgelandskraft AS, Industriveien 7, 8657 Mosjøen I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige utredningsprogrammet.

9 7 Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningen bli sendt til NVE, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde, vil NVE fatte vedtak i saken dersom installasjoner er under 10 MW. Dersom det blir aktuelt med en installasjon over 10 MW utarbeider NVE en innstilling til Oljeog energidepartementet, som fatter vedtak i saken. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandling kan du rette til: NVE Konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Carsten S. Jensen, tlf Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan du rette til søker ved: Torkil Nersund, Helgelandskraft AS, tlf eller mobil Informasjon og medvirkning I forbindelse med utarbeidelse og høring av meldinga er det utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres til alle som blir berørt av tiltaket, og det vil bli arrangert åpent folkemøte i Leirfjord kommune. Kommunen og grupper som antas å bli særlig berørt av tiltaket vil bli holdt informert om planene, og vil bli kontaktet når det skal fremskaffes informasjon om prosjektområdet. Det vil bli lagt ut informasjon om prosjektet på HelgelandsKrafts hjemmesider på Internett (

10 8 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING 2.1 Teknisk beskrivelse av tiltaket Det er skissert 3 alternative løsninger for bygging av Øvre Forsland kraftverk. Skissene er fremstilt i kart i vedlegg I og II. Alternativ A vil utnytte fallet fra inntaket i Nedre Dalsvatnet på kote 246 til kraftstasjonen på kote 86. Nedre Dalsvatnet vil bli regulert med 5 meter (2 meter heving og 3 meter senking). Vannet føres i fullprofilboret sjakt, sprengt tunnel og nedgravd rør. Kraftstasjonen plasseres i dagen like ved Dalvatnet. Det må bygges 2,5 km veg og etableres 5 km ny kraftlinje for tilknytning til eksisterende linjenett. Alternativ B er identisk med alternativ A, men planlegges uten regulering av Nedre Dalsvatnet. Alternativ C har inntaksdam på kote 225 i Forslandselva, og vil få en kortere vannvei i fjell og en noe lengre vannvei i nedgravd rør. For øvrig er alternativet identisk med alternativ A og B. Tabell 2.1. Hoveddata for Øvre Forsland kraftverk. Øvre Forsland kraftverk Enhet Alternativ A Alternativ B Alternativ C Nedbørfelt km 2 36,6 36,6 37,8 Middelvannføring m 3 /sekund 3,81 3,81 3,93 Magasinvolum mill m 3 0,43 0,03 0 Fallhøyde meter Slukeevne i kraftverket m 3 /sekund 7,2 7,2 7,9 Effekt MW 9,6 9,5 9,0 Produksjon, sommer GWh 21,7 21,0 19,3 Produksjon, vinter GWh 15,1 14,6 13,3 Produksjon, årlig middel GWh 36,8 35,6 32,7 Kostnad Mill. NOK 70,0 68,5 62,2 Utbyggingspris NOK/kWh 1,9 1,9 1, Overføringer Det er ikke planlagt overføringer Magasin I alternativ A er det planlagt et magasin i Nedre Dalsvatnet (figur 2.3). Det bygges en dam med en høyde på ca. 3 meter og en bredde på ca. 40 meter. Vatnet vil bli regulert ved 2 meter heving og 3 meter senking av vannstanden. Magasinvolumet vil bli på ca. 0,43 mill. m Inntaksdam I alternativ A og B plasseres inntaket i Nedre Dalsvatnet. Det etableres et fast overløp i betong på dagens vannstand (246 moh) for alternativ B. Vannet tas inn i sjakt i den nordlige enden av vatnet.

11 9 Det er nødvendig med en liten buffersone i Dalsvatnet på ca. 0,5 meter for å kunne utnytte kraftstasjonen optimalt. I alternativ C er inntaksdammen planlagt bygget i betong på kote 225 i Forslandselva med en høyde på ca. 5 meter og en bredde på ca. 30 meter. Se figur 4.2 for plassering av inntaksdammen. Figur 2.3. Området i Nedre Dalsvatnet der magasin/fast overløp er tenkt etablert i alternativ A/alternativ B Vannveier I alle alternativ er det planlagt fullprofilboret sjakt fra inntaket og sprengt tunnel ned til kote 125. Deretter legges det nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 86. Vannveien vil bli kortere for alternativ C enn for de andre alternativene. Oversikt over vannveiene er gitt i tabell 2.2 og 2.3. Tabell 2.2: Vannveier, alternativ A og B. Fra til Type Lengde, m Tverrsnitt/diameter Inntak kote 125 Sjakt, boret mm Kote 125 kote 124 Tunnel, sprengt m 2 Rør i tunnel mm Kote 124 kraftstasjon Nedgravd rør mm Kraftstasjon - utløp Kanal 10

12 10 Tabell 2.3: Vannveier, alternativ C. Fra til Type Lengde, m Tverrsnitt/diameter Inntak kote 141 Sjakt, boret mm Kote 141 kote 140 Tunnel, sprengt m 2 Rør i tunnel mm Kote 140 kraftstasjon Nedgravd rør mm Kraftstasjon - utløp Kanal Kraftstasjon Kraftstasjonen er planlagt bygget i dagen i Forslandsdalen på kote 86 i alle alternativ (figur 2.4). Det skal installeres to francisaggregat. Aggregatene vil ha en slukeevne på 7,2 m 3 /s og en effekt på hhv. 9,6 og 9,5 MW i alternativ A og B. I alternativ C vil aggregatene ha en slukeevne/effekt på 7,9 m 3 /9,0 MW. En slukeevne på 190 % av Q middel (midlere vannføring) er valgt for alt. A og B, mens 200 % av Q middel er valgt for alt. C. Produksjonsberegningene er gjort med bakgrunn i vannmerket VM Storvatnet Veger og transportanlegg Figur 2.4. Rørtrase og kraftstasjonsområde sett fra øst, alle alternativ. Dammen i Nedre Dalsvatnet forutsettes bygd vegløst og atkomst til rigg på fjellet vil bli med helikopter i alternativ A og B. Det samme gjelder for inntaksdammen i alternativ C.

13 11 Det må anlegges ca. 2,5 km anleggsveg fra den østlige enden av Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Det planlegges bruk av båt for transport over Dalvatnet. I den forbindelse må det bygges to kaier, en ved eksisterende dam vest i Dalvatnet og en lengst øst i Dalvatnet (figur 2.5). Anleggsvegen vil benyttes av grunneier for å transportere tømmer fra Øvstenget. Grunneieren har søkt om å få bygge skogsbilveg fra kraftstasjonsområdet til Øvstenget Kraftledninger Figur 2.5. Planlagt kaiplass øst i Dalvatnet Det må bygges ny 22 kv kraftlinje fra kraftstasjonen til eksisterende 22 kv linje ved riksveg 810. Linja planlegges lagt som jordkabel i veggrøfta til eksisterende og planlagte veger i området ned til Forslandsvatnet. Det planlegges senket kabel gjennom Dalvatnet. Fra Dalvatnet vil jordkabelen følge eksisterende veg til kote 60, og deretter gå parallelt med eksisterende linje til påkoplingspunktet i Leirfjord Plassering av masser Det vil bli sprengt ut ca m3 masser ved alternativ A og B og ca m3 masser ved alternativ C. Massene fra sjakt og tunnel vil ha ulik knusningsgrad. Det meste av massene vil benyttes til bygging av anleggsvegen. I tillegg planlegger grunneieren i området å bygge en skogsbilveg inn til Øvstenget for å kunne ta ut skog. Masser kan benyttes til å bygge denne vegen. Massene fra boring av sjakt kan benyttes som omfyllingsmasser rundt det nedgravde røret. På grunn av lang transportavstand til andre nyttige formål er det lite trolig at eventuelle overskuddsmasser vil benyttes videre utenfor prosjektområdet. Eventuelle overskuddsmasser planlegges derfor deponert ved tunnelutløpet.

14 Massetak, løsmasser og steinbrudd Det vil ikke være nødvendig med massetak for gjennomføring av anlegget dersom tunnelmassene kan benyttes som omfyllingsmasser rundt røret. 2.2 Alternative løsninger Større regulering i Nedre Dalsvatnet Det er mulig å øke reguleringen av Nedre Dalsvatnet ved en større heving av vannstanden. I Samlet plan-alternativet er det planlagt 17 meter regulering. En slik løsning vil gi en større vinterproduksjon og en jevnere drift i kraftverket. Det er imidlertid en rekke interesser rundt Dalsvatna, og disse interessene var en av årsakene til at prosjektet ble plassert i kategori II. Søker ønsker ikke å regulere Nedre Dalsvatnet med mer enn 5 meter Tilkopling til linjenettet Det er mulig å kople seg på eksisterende 66 kv linje gjennom Forslandsdalen (se kart i vedlegg I og II). Det er imidlertid kostbart å kople seg på ei 66 kv linje. Beregning av eksakte kostnader for ulike alternativ vil bli gjort i konsekvensutredningen, og det mest fordelaktige alternativet vil bli valgt alternativet 0-alternativet innebærer at prosjektet ikke blir realisert. Konsekvensene av dette er at situasjonen i området blir uforandret med hensyn til kraftproduksjon og konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. 3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 3.1 Fylkesplan og kommuneplan I kommuneplanenes arealdel er utbyggingsområdet avsatt som LNF (landbruks-, natur- og frilufts)-område med byggeforbud. I et slikt område med byggeforbud må det, dersom ikke annet er beskrevet i tekstdelen, søkes om dispensasjon før anlegget kan realiseres. Fylkesplanen har ingen konkrete føringer for det området som berøres av planene. 3.2 Nasjonale planer i området Nasjonalparker og andre verneområder Prosjektet vil ikke berøre områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven Vassdragsvern Forslandselva er ikke vernet mot kraftutbygging.

15 13 Samlet plan Forsland II kraftverk er behandlet i Samlet plan for vassdrag i St. meld. Nr. 60 ( ). Prosjektet er plassert i gruppe 8, kategori II. Planene og konsekvensene er beskrevet i vassdragsrapport 693 Forslandsvassdraget (Miljøverndepartementet, 1989). Prosjektet omfattet utbygging med 17 meter regulering av Nedre Dalsvatnet og med veg på sørsiden av dalen fra Leirfjord til Nedre Dalsvatnet. I de alternativ som presenteres i denne meldinga er det planlagt en betydelig mindre regulering eller ingen regulering av Nedre Dalsvatnet. Det er planlagt båttransport over Dalvatnet og vegen stopper ved kraftstasjonen. De visuelle og fysiske konsekvensene av dagens alternativ er betydelig mindre enn ved det alternativ som er behandlet i Samlet plan. 3.3 Nødvendige tillatelser Gjennomføring og drift av dette prosjektet vil kreve tillatelser eller særskilt vurdering etter følgende lover: Vannressursloven av 24. november 2000 Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (Dispensasjon i henhold til arealdel av kommuneplan). Energiloven av 29.juni 1990 Forurensningsloven av 13. mars 1981 Kulturminneloven av 9. juni 1978.

16 14 4 ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Det planlagte kraftverket vil medføre en del endringer i de fysiske forholdene i vassdraget. På elvestrekningen mellom Nedre Dalsvatnet og kraftstasjonen vil det periodevis bli sterkt redusert vannføring. Sig og mindre bekker vil bidra til en gradvis økende vannføring nedover vassdraget. I snøsmeltingsperioden på vår og forsommer og i nedbørsperioder vil tilsiget være større enn slukeevnen i kraftverket, og vann vil renne over dammen og bidra til en periodevis betydelig restvannføring. Ved utbygging etter alternativ B og C vil restvannføringen bli høy i flomperioder. I tørre og normale perioder vil elva ved alle utbyggingsalternativ få sterkt redusert vannføring og være tilnærmet tørr i øvre deler, dersom det ikke slippes minstevannføring. De produksjonsberegningene som presenteres i meldinga er gjort uten at det er trukket fra tapt produksjon på grunn av eventuell slipping av minstevannføring. Heving av vannstanden i Nedre Dalsvatnet med 2 meter i alternativ A vil føre til neddemming av landarealer. Nedre Dalsvatnet er grunt, og en regulering av vatnet med totalt 5 meter vil på sikt føre til utvasking av en betydelig strandsone. I perioder med lav vannstand vil dette bli godt synlig i landskapet. Lave vannstander vil imidlertid i hovedsak opptre på vinteren og våren. Vannføringen vil bli endret i Forslandselva nedstrøms kraftverket ved utbygging etter alternativ A. 4.1 Landskap, naturmiljø og kulturmiljø Landskap Forslandselva er et forholdsvis lite vassdrag som kan deles inn i flere landskapsrom (figur 4.1). Fra Dalvatnet snor elva seg slakt innover dalen over en strekning på ca. 2 km. Strekningen er variert på grunn av geologiske formasjoner og avsetninger. Den nedre del av dalen har U-form, noe som skiller den fra fjellområdet rundt. Vegetasjonen i dette området er dominert av gran med betydelig innslag av myr, og innimellom er det rikere parti med frodig høgstaudebjørkeskog. Figur Deler av Dalvatnet med Forslandselva og Simaforsen i bildets bakkant.

17 15 Simaforsen er et særpreget landskapselement (figur 4.2). Elva går i stryk og fosser over en strekning på ca. 200 meter fra kote 220 til kote 125. Fossen er synlig fra deler av Forslandsdalen. Rett ovenfor Simaforsen er det en randmorene som er av interesse for å forstå isens avsmeltingsforløp på slutten av siste istid. Figur 4.2. Øverste del av Simaforsen. Inntaksdam i alternativ C er markert med rødt. Ovenfor Simaforsen ligger Dalsvatna som har en variert strandlinje (figur 4.3). Rundt vatna ligger mindre vann og tjern som til sammen danner et våtmarkssystem. Det er løsmasseavsetninger med forskjellig opprinnelse ved Dalsvatna. Det kommer inn en sidebekk i Forslandselva fra sør ved fossenakken til Simaforsen (se figur 4.2). Ved denne er det en løsmasseavsetning med.

18 16 Figur 4.3. Dalsvatna sett fra nordvest. Forslandsdalen er omkranset av fjell med høyde fra 300 til 700 meter. Ovenfor Dalsvatna er fjellområdet kupert og dominert av fjellbjørkeskog. Vegetasjonen lengst øst i nedbørfeltet er svært rik på grunn av marmor i berggrunnen. Tiltaket vil ha en landskapsmessig påvirkning både i Forslandsdalen og ved Dalsvatna. I Forslandsdalen vil veg langs elva og kraftstasjon bli synlig, men stedvis tett vegetasjon vil redusere synligheten. Redusert vannføring i Simaforsen og på strekningen ned mot kraftstasjonsutløpet vil også prege landskapet, spesielt i perioder med lite nedbør. Planlagt massedeponi ved tunnelutløpet vil ikke medføre landskapsmessige endringer av betydning, bortsett fra i de første årene etter en utbygging. Det er et forholdsvis lite massevolum som blir sprengt ut, og god tilpasning til omgivelsene kan minimalisere konsekvensene for landskapet. Nedgravd rør fra tunnelutløpet til kraftstasjonen vil bli synlig i noen år etter utbygging, men vegetasjonen vil komme tilbake igjen Inngrepsfrie naturområder Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare inngrepsfrie naturområder. Dette gjelder spesielt de villmarkspregede naturområdene som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep.

19 17 Inngrepsfrie naturområder er definert av Direktoratet for naturforvaltning. Arealer som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep ligger i inngrepsfri sone 1, mens områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, karakteriseres som villmarkspregede naturområder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veger, kraftlinjer, regulerte vann, elver og bekker mv ( I influensområdet til Øvre Forsland kraftverk er det inngrepsfrie naturområder sone 1 og sone 2, samt et lite villmarkspreget område (figur 4.4). Det går ei 66 kv kraftlinje gjennom Forslandsdalen, og denne har medført bortfall av inngrepsfrie områder. Bygging av Øvre Forsland kraftverk vil medføre reduksjon av villmarkspregede områder og inngrepsfrie områder sone 1 og 2. Figur 4.4. Dagens status for inngrepsfrie områder i utbyggingsområdet. Lys grønn: inngrepsfri sone 2(1-3 km fra tyngre teknisk inngrep), mellomgrønn: inngrepsfri sone 1(3-5 km fra tyngre teknisk inngrep), mørk grønn: villmarkspreget område (> 5 km fra tyngre teknisk inngrep). Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

20 Naturmiljø Prosjektområdet har en variert vegetasjon på grunn av variasjoner i klima, topografi, løsmasseavsetninger og berggrunnsgeologi. Hele prosjektområdet består av hard berrgrunn, men øst for prosjektområdet er det større områder med marmor (figur 4.5). Den dominerende bergarten i prosjektområdet er granitt. Figur 4.5. Berggrunnskart for utbyggingsområdet. Rød: granitt; Grønn: Glimmerskifer og glimmergneis; Blå: Kalkspatmarmor. Kilde: Leirfjord kommune har gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold og en viltkartlegging etter DNs håndbøker. Opplysningene i dette dokumentet er i stor grad hentet fra denne kartlegginga og fra Samlet plan-rapport for Forslandsvassdraget. I følge vassdragsrapporten fra Samlet plan er det er registrert mange pattedyr- og fuglearter i området. Elgbestanden i Forslandsdalen betraktes som god. Det går en trekkvei for elg gjennom dalen (Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase). I lavlandet finnes det også rådyr. Gaupe og jerv forekommer i området, men sannsynligvis som streifdyr. Mår og oter er vanlig forekommende arter i Leirfjorden, og det antas at det er forekomst av de to artene i Forslandsdalen.

21 19 De vanligste hønsefuglartene fjellrype, lirype, orrfugl og storfugl finnes alle i Forslandsdalen. Både Dalvatnet og Dalsvatna betraktes som gode biotoper for ender og vadere. Dalsvatna har store gruntarealer, og er særlig godt egnet som levested for vanntilknyttede arter. Det er egnede leveområder for flere rovfuglarter i området, men forekomsten er dårlig kjent. Ved sidebekken som har samløp med Forslandselva rett ovenfor Simaforsen er det et område med innslag av krevende arter som rødhøstmose, dvergjamne, svarttopp, fjelltistel og hårstarr. Ved utbygging etter alternativ A vil Nedre Dalsvatnets egnethet som leveområde for ender og vadere bli redusert. Rørtraseen og anleggsvegen vil berøre skogs- og myrområder, og dette kan påvirke bestandene av pattedyr og fugl. Støy og ferdsel i anleggstida kan forstyrre dyrelivet i området. Redusert vannføring i Forslandselva vil påvirke vanntilknyttede fugle- og pattedyrarter, virvelløse dyr, fisk og vannvegetasjon. Alle vatna i området har forekomst av ørret. Kvalitet og kvantitet varierer. Dalsvatna har svært gunstige produksjonsforhold, og sannsynligvis flere bekker med gode gyteforhold. Vatna har en stor bestand med småfallen fisk. Forslandselva mellom Simaforsen og Dalvatnet er sakterennende, og det er flere store kulper på strekningen. Både Dalvatnet og elvestrekningen ovenfor har ørretbestander med god kvalitet. Bestandstettheten er mindre enn lenger opp i vassdraget, og det fiskes mer i Dalvatnet enn i Dalsvatna. Elvestrekningen mellom Dalvatnet og Simaforsen har sannsynligvis en viktig funksjon som gyteområde for ørret Kulturmiljø I forbindelse med behandling av prosjektet i Samlet plan ble området befart av samisk etnograf og arkeolog. Det ble i tillegg innhentet informasjon fra lokalkjente og fra lokalhistorisk litteratur. Samiske befolkningsgrupper har brukt dette området langt tilbake i tid. Forslandsdalen er del av et større område som kan være av de første områdene der overgangen fra veidekultur til reinnomadisme fant sted. Dette skjedde tidlig på 1600-tallet. Det er derfor potensial for funn av svært gamle kulturminner knyttet til reindrift. Gammetufter og teltboplasser finnes langs hele vassdraget. På tanger og nes ved Dalsvatna finnes melke- og samleplasser for rein (figur 4.6).

22 20 Figur 4.6. Denne tangen ved Nedre Dalsvatnet er sannsynligvis brukt i reindrifta langt tilbake i tid. Den samiske befolkningens bruk av området gjennom lang tid har formet kulturlandskapet i området. Bygging av anleggsveg, kaianlegg, kraftstasjon, rørtrase, samt regulering av Nedre Dalsvatnet vil virke negativt inn på kulturlandskapet i området, og vil kunne komme i direkte konflikt med samiske kulturminner. 4.2 Forurensning Det er ingen kjente kilder til forurensning i Forslandselva i dag. 4.3 Naturressurser Jord- og skogressurser I området som berøres direkte er det lite jordbruks- eller skogbruksdrift. Det tas ut en del tømmer i Forslandsdalen, og anleggsvegen vil kunne berøre områder med middels til høy bonitet Reindrift Det drives med reindrift i utbyggingsområdet i dag. Området tilhører Røssåga/Toven/Syv Søstre reinbeitedistrikt. Det er 3 driftsenheter med totalt 13 personer i dette distriktet. Bruken av området er illustrert i figur 4.7. I prosjektets influensområde er det flyttleier, trekkleier, sommerbeite og høstbeite. Totalt antall rein i driftenheten de siste år er vist i tabell 4.1. Distriktets areal er på km 2 og det maksimale reinantallet er satt til

23 21 Figur 4.7. Reindriftsaktivitet i og ved prosjektområdet. Prosjektområdet er innringet. Gule felter: flyttleier, Svarte piler: trekkleier, vertikale røde linjer: sommerbeite I (høysommerland), Skrå røde linjer: sommerland II (lavbeiteland), Skrå lilla linjer: høstbeite, Svart prikk: Merkegjerde. Kilde: Tabell 4.1 Korrigerte reinantall pr. 31. mars de siste 10 år for Røssåga/Toven/Syv Søstre reinbeitedistrikt (kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen, Reindriftsforvaltningen januar 2005.) Reinantall sluttstatus (pr. 31. mars) 94/95 95/96 95/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/ Bygging av Øvre Forsland kraftverk vil berøre områder som utnyttes til reindrift. Noe høstbeite vil gå tapt ved regulering av Nedre Dalsvatnet i alternativ A. I tillegg vil reinens ferdsel langs nordsiden av Dalsvatnet bli forhindret i perioder med høy vannstand. Flyttleia mellom Fjellstuklubben og Mølnhusfjellet går langs Nedre Dalsvatnet, og spesielt i anleggsperioden vil det kunne bli en del forstyrrelser i området. Rørtraseen og kraftstasjonen er plassert i flyttleia mellom Fjellstuklubben og Hesthaugen. Også her vil det kunne bli forstyrrelser i anleggsperioden. Redusert vannføring i Forslandselva antas ikke å medføre negative konsekvenser for reindrifta. Ved utbygging etter alternativ C kan inntaksdammen forhindre ferdsel over elva på en kort strekning Ferskvannsressurser Alle ferskvannsressurser av biologisk art blir behandlet under tema naturmiljø. Det er ikke drikkevannsuttak i dag i den del av Forslandselva som vil bli berørt av dette tiltaket.

24 Samfunnsmessige forhold Kraftoppdekking Øvre Forsland kraftverk vil bidra til å øke kraftoppdekkingen regionalt og nasjonalt. Bygging av Øvre Forsland kraftverk med regulering av Nedre Dalsvatnet (alt. A) kan også medføre økt produksjon i Forsland I kraftverk på grunn av utjevning av vannføringen over året. Produksjonsøkningen vil imidlertid bli marginal Sysselsetting Prosjektet planlegges utbygd over en periode på ett til to år. Behovet for arbeidskraft vil variere i de ulike fasene av prosjektet, men det antas at det største behovet vil være knyttet til sprengingsog boringsarbeidene, etablering av dam/inntaksdam, vegbygging og bygging av kraftstasjon. Det vil både være behov for lokal arbeidskraft, lokale firmaer og spesialister fra ulike fagmiljø. I driftsperioden vil det bli lite behov for arbeidskraft Transportsystem Det må bygges ca meter veg i Forslandsdalen fra Dalvatnet til kraftstasjonen. Det er planlagt å transportere utstyr og materialer med båt over Dalvatnet. I den forbindelse må det bygges kaianlegg i begge ender av vatnet. For øvrig vil anlegget bli bygd vegløst. Anleggsvegen vil kunne benyttes til skogsdrift etter utbygging Helsemessige forhold I anleggstiden vil det bli noe støy i forbindelse med vegtransport opp til Dalvatnet og helikoptertransport opp til Dalsvatna. Antall berørte personer er imidlertid lite, og trafikkmengden vil bli relativt liten og kortvarig Friluftsliv Utbyggingsområdet brukes til friluftsliv. Forslandsdalen er avmerket som et viktig friluftsområde i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase. Bruken av området er imidlertid ikke beskrevet. Det meste av friluftslivsaktivitetene er knyttet til jakt, fiske og bærplukking. Grunneierne driver selv storviltjakta, mens det selges kort for småviltjakt i de høyereliggende deler av vassdraget. Fritidsfiske foregår i hele vassdraget, og de fleste vatna har gode bestander av ørret. Det er ikke organisert salg av fiskekort i området, og dette begrenser fisket noe. Totalt sett benyttes området mer på vinteren enn i sommerhalvåret. Området benyttes mest av lokalbefolkningen i Leirfjord. Området brukes sporadisk av befolkningen i nabokommunene Vefsn og Alstadhaug. Det er 3 hytter i Forslandsdalen, en rett øst for Dalsvatna, og to ved Simåvatna øst for prosjektområdet.

25 23 Det er ingen merkede stier langs vassdraget. Friluftspotensialet i området er stort, men opplevelsesverdiene er lite kjent. Området er i tillegg vanskelig tilgjengelig og det er ikke organisert salg av fiskekort. Bruken av området vil ikke bli begrenset av anleggsarbeidet eller driften av anlegget, men opplevelsesverdien vil bli redusert som følge av regulering av Nedre Dalsvatnet, redusert vannføring i Forslandselva, anleggsveg langs Forslandselva, kaianlegg og kraftstasjon. 5 AVBØTENDE TILTAK 5.1 Anleggsfasen Det må tas hensyn til verdifulle fugle- og pattedyrarter i anleggsperioden. Transport med helikopter og sprengningsarbeider bør ikke foregå i de perioder fugleartene hekker og pattedyrene er mest sårbare for forstyrrelser. Det må tas hensyn til kulturminner ved grave- og sprengningsaktiviteter. Forurensning i tilknytning til sprengning/boring av sjakt/tunnel skal tas hånd om fortløpende. 5.2 Driftsfasen Minstevannføring Et mulig avbøtende tiltak er slipping av minstevannføring i Forslandselva fra magasinet/inntaksdammen. Dette vil redusere konsekvensene for naturmiljø og landskap. Det vil bli redegjort for alternative strategier for slipping av minstevannføring i konsekvensutredningen, og det vil bli beregnet hva dette vil koste i form av tapt produksjon. 6 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 6.1 Alternativer Det vil bli utredet 3 alternativ for bygging av Øvre Forsland kraftverk, alternativ A, B og C. Tekniske beskrivelser av alle alternativ skal foreligge som grunnlag for de nedenfor nevnte fagutredningene. Det skal utarbeides kart med alle inngrep som følger av de tekniske planene. I tillegg vil konsekvensene dersom det ikke blir gjennomført noen utbygging bli utredet (0- alternativet) 6.2 Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring Hydrologiske forhold og sedimenttransport Vannføringsforholdene i Forslandselva etter at kraftverket er satt i drift analyseres og sammenliknes med dagens situasjon. Det skal gjøres beregninger av vannføring til Forslandselva fra restfeltet. Vannføringen i Forslandselva skal simuleres og framstilles i kurveform for et tørt, et middels og et vått år. Fremstillingen skal gjøre det mulig å sammenligne forholdene før og etter

26 24 utbygging av Øvre Forsland kraftverk. Tiltakets virkninger for flomforholdene i Forslandselva skal omtales. Vannføringsforholdene skal utredes for elva rett nedstrøms inntaket og rett oppstrøms kraftstasjonen for alle alternativ. For alternativ A skal også vannføringen i Forslandselva nedenfor kraftstasjonen analyseres, og situasjonen før og etter utbygging skal fremstilles i kurveform på samme måte som for elvestrekningen lenger opp. Det skal redegjøres for tappestrategier i Nedre Dalsvatnet ved utbygging etter alternativ A. Det utarbeides fyllingskurver for et gunstig, ugunstig og midlere fyllingsår basert på driftsopplegget som legges til grunn for reguleringen, og fyllingsgrad i de ulike typer år illustreres ved bruk av utvalgte eksempelår. Det skal utarbeides magasinkart (dybdekart) for Nede Dalsvatnet, og beregnes neddemt og tørrlagt areal ved ulike kotehøyder. Det skal settes opp et forslag til reglement for manøvreringen. Her skal det presenteres eventuelle forslag til minstevannføring i Forslandselva. Det vil bli tatt bilder av vassdraget ved ulik vannføring som grunnlag for å vurdere eventuelle avbøtende tiltak. Planlagt driftsvannføring gjennom kraftverket beskrives. Endringer i isleggingsforhold i området rundt utløpet av kraftstasjonen og i Nedre Dalsvatnet skal beskrives. Det skal gis en vurdering av faren for endring av grunnvannstanden langs Forslandselva. Temaet omtales med vekt på om redusert vannføring i elva vil endre betingelsene for vegetasjonen som grenser mot elva (se kap ). De ovenfor nevnte tema skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene som skal gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen Beregninger av installasjon og produksjon Installasjon og produksjon skal beregnes for alle alternativ for et midlere år, og deles i sommerog vinterkraft. For alternativ A skal det beregnes hvilken kraftøkning anlegget vil gi i form av naturhestekrefter. Installasjonens maksimale og minimale driftsvannføring skal oppgis Elektriske anlegg og overføringsledninger Det skal redegjøres for nødvendige elektriske høyspentanlegg og overføringsledninger som blir nødvendige for å få overført kraften til linjenettet. Eventuelle behov for oppgradering av eksisterende linjenett skal også vurderes og beskrives.

27 Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn For alle tema skal alle alternativ utredes på likt nivå Landskap, naturmiljø og kulturmiljø Landskap med kulturmiljø Det skal utarbeides en enkel beskrivelse av landskapet i influensområdet (fra magasin/inntaksdam i landskapsrommet på fjellet til utløpet fra kraftstasjonen i Forslandsdalen). Dette innebærer også en beskrivelse av de prosessene som har formet landskapet i området inkludert kulturlandskapet. De landskapsmessige kvalitetene i området skal verdivurderes. De landskapsmessige virkningene av inntaksdam skal visualiseres og beskrives. Fysiske endringer i Forslandselva skal illustreres med fotomontasje. Omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes for alle alternativ. Det skal legges vekt på eventuelle avbøtende tiltak. Inngrepsfrie områder Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder skal arealmessig beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Kulturminner Alle områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre fysiske tiltak som graving, bygging eller sprenging skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner, samiske kulturminner og nyere tids kulturminner. Eventuelle funn skal beskrives og merkes av på kart. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 skal avklares med Nordland fylkeskommune og Sametinget, og utredningen skal danne grunnlag for kulturminnemyndigheten til å ta stilling til om undersøkelsesplikten er oppfylt, eller om det ved lavt konfliktnivå kan oppfylles i etterkant av et eventuelt konsesjonsvedtak. Verdien av kulturminnene i området skal vurderes, og konsekvensene av tiltaket utredes. Avbøtende tiltak skal vurderes. Enkle kost-nytte-vurderinger skal inngå i vurderingene av avbøtende tiltak. Naturmiljø Ferskvannsbiologi og fisk Det skal gjennomføres kvalitative bunndyrundersøkelser i Forslandselva med sparkemetoden. Det skal tas prøver på to ulike steder i elva, på elvestrekningen nedstrøms Nedre Dalsvatnet og på strekningen nedstrøms Simaforsen. Gruppene døgnfluer, steinfluer og vårfluer skal bestemmes til art. Bunndyrundersøkelsen vil gi et godt grunnlag for å vurdere elvestrekningenes egnethet som oppvekstområde for fisk.

28 26 Hovedelva mellom Dalvatnet og Nedre Dalsvatnet og de andre innløpselvene til de to vatna skal boniteres for å vurdere gyte- og oppvekstforholdene for ørret. Konsekvensene av en utbygging vurderes på bakgrunn av dette. Det skal gjennomføres prøvefiske med garn (Nordisk serie) i Nedre Dalsvatnet og Dalvatnet for å vurdere konsekvensene av en regulering (alternativ A). Det fiskes i en garnnatt pr. vatn. Prøvefisket vil gi en indikasjon på alderssammensetningen i bestanden, næringsforholdene og rekrutteringen i de to vatna. Flora og vegetasjon Det skal gis en beskrivelse av flora og vegetasjon langs hele den berørte strekningen av Forslandselva, i rørtraseen, ved tunnelpåhugg/massedeponi, der kaianleggene er planlagt og der anleggsvegen skal gå. For området rundt Nedre Dalsvatnet/Forslandselva som blir direkte berørt av inntaksdam og eventuelt en regulering skal det gis en beskrivelse av eksisterende forhold, og arealene skal verdivurderes i forhold til eventuelle rødlistearter og forekommende naturtyper (DN-håndbok 13, 1999). Potensialet for funn av rødlistearter skal også vurderes. Vegetasjonskartleggingen skal følge Fremstad (1997), Vegetasjonstyper i Norge. Ulike vegetasjonstyper vil i ulik grad være avhengig av elva i området. Topografi og løsmasseforhold er viktige faktorer for fordelingen av vegetasjonstyper i et slikt område. Det vil være viktige å kartlegge slike lokale forhold da det kan ha betydning for eventuelle effekter av en utbygging. Vassdragets betydning for de enkelte vegetasjonstyper vil bli vurdert på bakgrunn av kunnskap om typenes sårbarhet for redusert vannføring i elva. Fugl Eksisterende kunnskap om fuglefaunaen i og umiddelbart ved elva skal samles inn og tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes. Det skal legges vekt på potensialet for funn av rødlistede fuglearter og eventuelle konsekvenser for disse av en utbygging. Fuglefaunaen skal i tillegg kartlegges ved befaring i området. Denne undersøkelsen må foregå i juni. Pattedyr Det skal gis en beskrivelse av pattedyrfaunaen i hele prosjektets influensområde. Beskrivelsen skal baseres på eksisterende kunnskap og intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Det skal vurderes hvordan pattedyrartene kan bli påvirket av en utbygging Forurensning og vannkvalitet Det er ingen kjente tilførsler av forurensende stoffer til Forslandselva i dag. Risikoen for at driving av tunnelen skal medføre avrenning til Forslandselva skal vurderes. Eventuelle forebyggende og avbøtende tiltak skal foreslås Lokalklima Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for lokalklima. Temaet vil bli beskrevet kort som del av fagtemaet hydrologi. Temaet utgår som egen fagrapport.

29 Naturressurser Jord- og skogbruksressurser Tiltaket vil bare kunne medføre marginale konsekvenser for jord- og skogbruksinteressene. Temaet gis en kort omtale. Reindrift Utbyggingsområdet benyttes aktivt som beiteområde i dag. Gjennom kontakt med reindriftsforvaltningen og reineierne i området vil det bli fremskaffet detaljert informasjon om bruken av området. Konsekvensene av en utbygging vil bli vurdert å bakgrunn av dette. Ferskvannsressurser Bortsett fra de biologiske ressursene vil tiltaket ikke berøre ferskvannsressurser. Temaet gis en kort omtale. Marine ressurser Tiltaket vil ikke medføre konsekvenser for marine ressurser. Temaet gis en kort omtale. Mineraler og masseforekomster Det drives ingen masseuttak i området i dag, og det er ikke avmerket grus- og pukkforekomster av særskilt verdi på NGUs digitale kart ( Temaet gis en kort omtale Samfunn Næringsliv og sysselsetting Det gis en kort omtale omkring behov for diverse arbeidskraft i anleggs- og driftsfase. Kommunal økonomi Det gis en kort omtale av konsekvenser for den kommunale økonomi. Lokal og nasjonal kraftoppdekking Det skal redegjøres for hvordan tiltaket påvirker kraftoppdekkingen lokalt og nasjonalt. Det skal redegjøres for hvordan regulering av Nedre Dalsvatnet vil påvirke produksjonen i kraftverkene nedstrøms Dalvatnet. Helsemessige forhold Støy og trafikkmessige ulemper knyttet til anleggsdriften beskrives, samt forhold av helsemessig betydning i forbindelse med etablering og drift av brakkerigg. Friluftsliv Utredningen skal ta utgangspunkt i alle former for friluftsliv i prosjektets influensområde. Det skal gis en beskrivelse av influensområdets egnethet til ulike former for friluftsliv. De ulike formene for friluftsliv skal beskrives med hensyn til omfang, ulike grupper av utøvere, sesongvariasjon og alternative områder. Omfanget av påvirkninger av det planlagte tiltaket og tiltakets konsekvenser for friluftslivet skal utredes. Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner og grunneiere. Det skal foreslås eventuelle avbøtende tiltak basert på enkle kost-nytte-vurderinger.

30 Informasjon og medvirkning I forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen vil det bli opprettet kontakt med de grupper som antas å bli særlig berørt av tiltaket. Dette vil i første rekke være Leirfjord kommune, reineiere og andre som bruker området. Informasjon om prosjektet vil bli lagt ut på HelgelandsKraft sine nettsider ( Både i meldingsfasen og utredningsfasen vil det bli avholdt informasjonsmøter om prosjektet i regi av NVE. 6.5 Sammendrag av konsekvensutredningen Det skal foretas en analyse og vurdering av tiltakets virkninger etter at avbøtende tiltak er gjennomført. Virkningene av de ulike alternativene skal her sammenstilles. De ulike alternativ skal sammenliknes og tiltakshavers mest ønskelige alternativ skal presenteres. 6.6 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal vurderes under hvert enkelt fagtema. I tillegg skal det gjøres en samlet vurdering av hvilke alternative tiltak som på bakgrunn av en enkel kost-nytte-vurdering vil bidra til å redusere negative konsekvenser på en hensiktsmessig måte.

31 29 VEDLEGG I. OVERSIKTSKART FOR ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALT. A OG B ALT. B ER IDENTISK MED ALT. A, MEN UTEN REGULERING AV N. DALSVATNET

32 30 VEDLEGG II. OVERSIKTSKART FOR FORSLAND KRAFTVERK ALT. C ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALT. C Kraftstasjon Inntak Vannvei, sjakt/tunnel Vannvei, nedgravd rør Anleggsveg Kaianlegg Jordkabel, planlagt Kilometers Alternativ påkobling Feltgrenser Tilleggsfelt

33 Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE Konsesjon og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo Kontaktperson: Carsten S. Jensen Tlf , e-post: Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: HelgelandsKraft AS Kontaktperson: Torkil Nersund Tlf Mobiltlf