)amlezt plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan skal legges fram for Stortinget i en melding/proposisjon innen utgangen av 1984. Mi Ijøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fyl ke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fyl kene, er det engasjert egne medarbeidere. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende 35-40 TWh midlere årsproduksjon. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene blir fø Igende bru keri nteresser /forhold behand I~t: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og. erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene danner sammen med høringsuttalelsene grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. Som grunnlag for meldingen/proposisjonen, vil et utkast til Samlet Plan bli sendt på høring høsten 1984, blant annet til fyl keskommuner og sentrale interesseorganisasjoner.
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 00451/34 OSA/LIBERGFOSS (FLISA VASSDRAGET) HAMAR, APRIL 1984 ISBN 82-7243-207-2
- 1-- Forord. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Hedmark fylke. Rapporten redegjør for mulige kraftverksplaner i tilknytning til Flisa-vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og de er satt opp ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet planmedarbeider i Hedmark fylke, Are Mobæk. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Flisa-vassdraget i Samlet plan. Hamar, apt i l 1984 ~M~~
~ 2 - INNHOLD Forord side 1 FLISAVASSDRAGET - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 4 1 1 1.2 Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling 4 9 2 2.0 2. 1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2 11 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Is og vanntemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og erosjonssikring Transport 15 15 15 18 20 22 24 25 26 27 27 27 28 3-3. 1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 VANNKRAFTPRSOJEKTENE Utbyggingsplaner i 004 Glommavassdraget - Flisa Hydrologi - reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjon Anleggsveier, tipper, massetak, anleggskraft, samband Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning Kostnader pr 1.1.82 30 30 34 36 37 41 42 43 44 4 4.0 4 1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4. 10 4 11 4. 12 5 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og erosjonssikring Transport Regional økonomi OPPSUMMERING 53 53 57 58 59 60 61 61 62 63 64 64 65 71 6 OVERSIKT OVER BIDRAGSYTERE 79
- 3 - Fortegnelse over kartbilag. TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.2 3.3.1/3.3.2 Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l 2 3 4 5 6 7 8 Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport* 9 Is/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3.
- 4-1 FLISAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 1 Naturgrunnlag 1. 1. 1 Flisa er et østlig sidevassdrag til Glomma og munner ut i denne umiddelbart sør for kommunesenteret Flisa i Asnes kommune. Vassdraget har sitt utspring vest for Osensjøen og berører her kommunene Trysil og Elverum. Vassdraget renner også gjennom deler av Våler kommune før det kommer inn i Asnes. Vassdraget drenerer i tillegg store områder på svensk side av riksgrensen. Flisas nedbørfelt dekker et samlet areal på hele 1 640 km2. En finner det av denne årsak lite hensiktsmessig å gå inn på en sarnlet, ~ detaljert omtale av hele feltet. I den påfølgende tekst vil en derfor konsentrere beskrivelsen til de aktuelle utbyggingsområdene. I nord gjelder dette områdene i tilknytning til Håsjøen/ Osensjøen og i sør utbygningsstrekningen mellom Libergfossen og Syver sæter fossen umiddelbart oppstrøms Flisa sentrum. I tillegg vil det bli knyttet kommentarer til de foreslåtte reguleringsmagasinene i tilknytning til Vermunden og Halsjøen. 1. 1. 2 1.1. 2.1 Berggrunnsgeologi En overveiende del av Flisas nedbørfelt ligger innenfor det store østnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen _ består for en stor del av gneiser og granitter stedvis med intrusive forekomster av hyperitt. Berggrunnen er generelt fattig på plantenæringstoffer, den er i tillegg tungt nedbrytbar og den gir opphav til et surt, forholdsvis skrint jordsmonn. Hyperittforekomstene skaper imidlertid noe variasjon. Hyperitten er mer motstandsdyktig mot nedbryting enn gneisen og granitten og områder med denne bergarten rager opp som høydedrag med et noe mer basisk og næringsrikt jordsmonn i forhold til arealene omkring. De nordligste delene av feltet berører de sørlige deler av det store østnorske sparagmittområdet og i overgangssonen mot grunnfjellsområdet kommer mer næringsrike kambro-silurbergarter stedvis fram i dagen. Dette gjelder både i Vesle-Flisas og Ulvåas dalfører. 1.1.2.2 Geomorfologi - storformer Grunnfjellsområdetgir opphav til rolige landskapsformer. deler av nedbørfeltet er forholdsvis flatt med lave, runde åser oppbrutt av vannsystemer og myrstrekninger. De mest åsryggene finnes østover langs riksgrensen. Store skogmarkerte
Flisavassdraget inneholder også partier med interessante fluviale former. Langs de nedre delene av Ulvåa og ved Øvre og Nedre Flisfallet finnes det eksempelvis fine erosjonsstrukturer i fjell med jettegryter m.v. Erosjonsformene synes særlig fint utviklet ved Øvre Flisfallet. Flisa meandrerer over den nederste strekningen før utløpet i Glomma. Sør for utløpet finnes det blant annet et større system med gamle meandre som i dag ligger som avsnørte kroksjøer. 1.1.2.3 Kvartærgeologi Flisas dalføre er vidt og åpent med slake lisider over store strekninger. De nedre delene av vassdraget ligger imidlertid under marin grense som i dette området strekker seg opp til 203 m o.h. Fra områdene rundt Velta og til utløpet i Glomma renner elva gjennom mektige løsmasseavsetninger av delvis marin opprinnelse. Stedvis er det utviklet ravine~yst_emer og terassekanter ut mot elveløpet som for en del har gravd seg ned til fast fjell. Dette danner eksempelvis det karakteristiske-landskapsbildet omkring elvestrekningen fra Libergfossen til Syversæterfossen. Området er kvartærgeologisk forholdsvis dårlig kartlagt. Isbevegelsesretningen har vært fra nord mot sør og store deler av nedbørfeltet er dekket av morenemateriale av varierende tykkelse. Hoveddalføret har store løsmasseavsetninger hovedsakelig av glacifluvial opprinnelse i de øvre deler ned mot den marine grense. I områdene mellom Håsjøene og Osensjøen finnes det mektige løsmasseavsetninger avsatt blant annet som rullesteinsåser. I det samme området finnes det også store dødisgroper. Nedover langs Flisa finnes det over lange strekninger sammenhengende rullesteinsåser. Tilsvarende systemer finnes også langs Kynna som danner et delnedbørfelt for Flisa fra vest. I områdene sør for Velta finnes det også et større område med fossile sanddyner. De nedre delene av vassdraget domineres av marine avsetninger som elva har skåret veg igjennom med lange sammenhengende terrassekanter til følge. 1 1 3 Klimaet i det aktuelle nedbørfeltet må karakteriseres som kontinentalt med varme somre og forholdsvis kalde vintre. Arsnedbøren i nedbørfeltet varierer mellom de ulike del feltene men ligger i gjennomsnitt mellom 650 og 550 mm. De nordlige delene av feltet har høyest årsgjennomsnitt. En overveiende del av nedbøren, ca 60% faller i sommerhalvåret.
- 6 - Temperaturvariasjonene gjennom året kan være store. Gjennomsnittstemperaturen for årets varmeste måned (juli) ligger rundt +190C, mens den tilsvarende for kaldeste måned (januar) ligger rundt -70C. Vekstsesongens lengde varierer en del innen feltet men ligger i de klimatisk gunstigste delene av feltet opp mot 160 døgn. på grunn av de forholdsvis lave vinter temperaturene fryser alle deler av vassdraget utenom de kraftigste strykstrekningene til om vinteren. Isforholdene oppgis å være stabile gjennom hele vinterhalvåret. Det spesifikke avløpet fra nedbørfeltet var irer mellom de ulike delene. De øvre delene av Flisa har størst spesifikt avløp som i dette området ligger rundt 15,5 I/km2/s. Ved utløpet fra Håsjøene gir dette et midlere avløp på 0,62 m3/s. Midlere vannføring i Flisa ligger ved utløpet i Glomma rundt 23,0 m3/s. Flisas nedbørfelt er forholdsvis myrrikt særlig i de øvre delene av Ulvåas og Kynnas delnedbørfelter. Vannet i vassdragssystemet er av denne årsak relativt sterkt jern- og humuspåvirket og i tillegg forholdvis surt. Utstrakt myrgrøfting innover i nedbørfeltet sammen med berggrunnens og løsmassenes begrensede evne til å nøytralisere sur nedbør synes å øke forsurningsgraden i vassdraget. Vassdraget ned til Velta synes å være forholdsvis lite påvirket av forurensende tilførsler fra menneskelig aktivitet. Herfra og ned til utløpet i Glomma øker forurensingsgraden som et resultat av avrenning fra bebyggelse og jordbruksarealer. Nedbørfeltet har flere større og mindre innsjøer og tjern. Et fellestrekk synes å være at sjøene er forholdsvis grunne, oligotrofe (næringsfattige) og forholdsvis sterkt myrpåvirket. Størsteparten av skogstjernene i området har forøvirg dystrof karakter. Følgende sjøer vil bli påvirket aven eventuell kraftutbygging som senere vil bli beskrevet i kap 3: Håsjøen, Halsjøen (4 km2) og Vermunden (3,47 km2) ~ Samtlige av disse svarer til beskrivelsen foran. I områdene i tilknytning til Håsjøen har Flisa bekkekarakter, mens den lengre nedover i systemet har elvekarakter. Over store deler av strekningen renner elva med moderat fall i et vidt, grunt løp med rullesteinsbunn. Stedvis finnes det noe dypere, mer stilleflytende partier og enkelte avsnitt har også mer konsentrert fall som for eksempel ved Øvre og Nedre Flisfallet og ved Velta. I områdene forbi Libergfossen og Syversæterfossen faller elva i jevnt stryk over flere, mindre fjellterskler. Hele Flisavassdraget er fra tidligere gjennomregulert i forbindelse med fløting. Ved utløpet av Håsjøen finnes det således rester etter en fløtningsdam og både ved Halsjøen, Vermunden og ved Kjelåsfossen finnes det dammer som fremdeles er i bruk i forbindelse med fløtingen om våren. Vassdraget har i tillegg en rekke forbygninger og støttemurer som er satt opp av hensyn til fløtingen.
- 7-1. 1.4 I følge Nordisk Ministerråds regioninndeling berører Flisas ned~ børfelt flere naturgeografiske regioner. De øvre delene av feltet ligger i den boreale forfjellsregionen og her under undertypen "Nedre Østerdalstypen". De midtre delene berører en isolert, sørvestlig utpost av "Norra Norrlands og Norra Finlands barskogområder och bergkullslatter" (en mellom boreal region), mens de sørlige områdene ligger i "Sydligt boreale, kuperade områden" som i det øvrige dekker store områder innover i Mellom-Sverige. Det er etter all sannsynlighet furuskogsamfunn som dekker størsteparten av arealene i nedbørfeltet. Både lavfuruskog, røsslyng ~ skinntrytefuruskog og bær lyng - barblandingsskog er godt representert. I myrkanter finnes ofte partier med ris-sumpskog og skinntrytesumpskog. Ulike gransamfunn dekker også svært store arealer~ Blåbærgranskog har størst utbredelse, men mindre partier med småbregnegranskog og høystaudegranskog forekommer også. Den sistnevnte typen er påvist særlig velutviklet i tilknytning til kambrosilurområder nord-vest for Håsjøen. Spredte forekomster av lågurtgranskog er også påvist i feltet. Ioversvømmingssonene langs vannvegene finner en ofte blåbærsumpskog og rørkveinssumpskog. Rene lauvtresamfunn er mindre vanlige, men langs vannvegene finner en stedvis sammenhengende belter av gråor-heggeskog. Bjørk er forøvrig det vanligste forekommende lauvtreslaget i feltet. Myrvegetasjonen i nedbørfeltet må karakteriseres som overveiende fattig. I sør dominerer nedbørsmyr mens fattigmyr delvis i blanding med nedbørsmyr dekker størst arealer i nord. Mellommyr forekommer imidlertid forholdsvis vanlig på lokaliteter med friskt grunnvannssig og mindre partier med rikmyr finnes også. Av hydromorfologiske myrtyper er både flatmyrer, bakkemyrer, strengmyrer og blandingsmyrer vanlige - de tre sistnevnte vesentlig i høyereliggende deler av feltet. I de sørlige delene finnes det i tillegg fint utviklede høgmyrer og planmyrer. Av andre vegetasjonstyper kan nevnes oligotrof, flaskestarrdominert storstarrsump som ofte finnes som smale belter langs strendene i sjøene i feltet og nøkkerose- og tjønnaksenger og fuktenger som også finnes i tilknytning til vannforekomstene. Samlet vurdert synes vegetasjonsforholdene i feltet å være forholdsvis ensartede over store, sammenhengende arealer. Mindre kravfulle plantesamfunn dominerer. Spenvidden i forekommende vegetasjonstyper synes imidlertid å være forholdsvis stor. 1.1. 5 Flisas nedbørfelt dekker ved utløpet i Glomma et samlet areal på 1.640 km2.
- 8 - Den overveiende delen av feltet består av skog og utmarksarealer. Den nordlige delen av området er forholdvis myrrik. Bebyggelse og jordbruksarealer er for en stor del konsentrert langs de nedre 30 km av Flisa. Forørig finnes det en del spredte, små grendesamfunn innover i nedbørfeltet.
- 9-1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten i tilknytning til de aktuelle prosjektene i Flisavassdraget vil i nord være konsentrert til områdene rundt Kjernmoen på grensen mellom Trysil og Elverum kommuner. I sør vil utbyggingen av Libergfossen og Syversæterfossen berøre områder i Asnes kommune. I tillegg kan det bli aktuelt å gå inn med mindre inngrep i innsjøene Vermunden i Asnes og HalsjØen i Våler kommune. utenom de nevnte kommunene inngår også Grue kommune idagpendlingsområdet. Trysil og Elverum inngår i Elverum handelsdistrikt, Våler og Asnes inngår i Flisa handelsdistrikt mens Grue sogner til Kongsvinger handelsdistrikt. Som fellesbetegnelse på kommune i dagpendlingsområdet bruker en heretter i den regionaløkonomiske beskrivelsen uttrykket ~regionen". Tabell 1.1 utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Grue Asnes våler Elverum Trysil Regionen 1900 1946 1970 1980 5941 7253 6387 6070 7838 10160 9240 9020 3692 4880 4818 4818 8734 12048 14286 16610 5807 8123 7373 7607 32012 42464 42104 44157 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82.. Grue Asnes våler Elverum Trysil Fylket Naturlig tilvekst -0,5-0,5-0,8-0,1-0,3 Netto flytting 0,3 0,3-0,2 0,9 0,2 Samla tilvekst -0,3-0,2-1,0 1,0-0,1-0,2 0,4 0,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Av tabellene framgår det at samtlige kommuner utenom Elverum og Trysil har hatt en nedgang i befolkningsstørrelsen i løpet av ti-årsperioden 1970-80. I Elverum har folketallet Økt kraftig i løpet av denne perioden. Økningen i Trysil
- 10 - har vært langt mindre. Ser en på prognosene for befolkningsutviklingen i regionen fram mot år 2000,forventes befolknings Økningen å fortsette i Elverum. Trysil og Våler vil også få en viss vekst i befolkningsstørrelsen, mens folketallet forventes å ville gå noe tilbake både i Grue og Åsnes. Elverum peker seg naturlig ut som det største vekstsenteret i regionen. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. kl.82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. -------------------1982-----------------1995----------------2555------ ------O~~-16:---- -------O~~-16:--- ----------------- 0- ~ 16- Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Grue 6067 18 64 18 5792 15 62 23 5496 15 62 23 Åsnes 8957 20 63 17 8924 16 64 20 8881 16 65 19 Våler 4655 22 64 15 4871 18 65 17 4959 18 66 17 Elverum 16929 23 64 13 18734 20 66 14 20456 19 67 13 Trysil 7549 21 61 18 7662 19 62 18 7845 19 64 17 ---------------------------------------------------------------------- Regionen 44157 21 63 15 45983 18 64 17 47637 18 66 16 ---------------------------------------------------------------------- Fylket 187779 21 64 15 193141 18 65 17 198143 18 66 16 ---------------------------------------------------------------------- Kilde: Statistisk Sentralbyrå Bosettingen innen det aktuelle nedbørfeltet er for en stor del konsentrert langs de nedre 30 km av vassdraget. Nord for Kjernmoen i SØndre Osen finnes det også en del bosetting. I tillegg finnes det flere mindre grendesamfunn spredt innover i de indre delene av feltet. I nord går riksveg 25 mellom Elverum og Trysil gjennom det aktuelle anleggsområdet for overføring av deler av Flisa til Osensjøen. Avstanden til de to kommunesentrene er henholdsvis ca. 30 og 35 km. utbygnings strekningen i tilknytning til Libergfossen og Syversæterfossen i Åsnes ligger langs riksveg 206 ca. 3,5 km nord for kommunesenteret Flisa. Avstanden til kommunesentrene i Våler og Grue er ca. 15 km. Det går bilveg langs store deler av Flisavassdraget til områdene nord for Gravberget i Våler kommune.
- 11 - Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og ~_~_~_~_~_~~~:; ~~n~_n~:~:~:~~~~~_~_~(~~~_~~~~~:~:~~~=~:~~~~~_~o~:~_~~~~=~=~~_~.=_=_ ~~~~~~~_~=~~_:=~~~--~_-_-_- Prosent i_ n~ringsg~upper ' ---Primær-Sergv-:--Bygg---Vare:-Tran=-Off7i3: Kommune Menn Kvinner Totalt næring indust. anlegg handel sport tjene: m.m. -------------------------------------------------- Grue 1567 (1974) 713 (640) 2280 (2614) 16 (-3-1l--T9-(-2-2-)-T,-Cl-4-)-TfC-9Y-;(61--gUS Åsnes 2239(2685) 1047(735) 3286(3420) 15(28) 24(17) 14(19) 11( 9) 6(7) 30(17 Våler 1171(1396) 532(436) 1703(1832) 13 ( 25) 28(20) 10(14) 9( 8) 6(6) 34(25 Elverum 4227 (4054) 2435(1750) 6662(5804) 7(16) 19(19) 12(13) 14(13) 6(7) 41(30 Trysil 1942 (2195) 985 (850) 2927(3045) 20 (37) 19(17) 13 (14) 11( 9) 7(6) 28(15 ------------------------------------------------ Regionen 11146 (12304) 5712 (4411) 16858 (16715) 13(26J--:-ii(19J--i'iT1SJ--12(fOf -6("7j--.33(22 --------------------------------------------------------------------------------------- Fylkst 47352(51523) 26113(20620) 73465 (72143) 13(24) 23(22) 11 (12) 13 (11 ) 7( 7) 34/ 22 - --~----------------------------------------------------------------------------------- Kilde: Folke- og boligtellingene 1,70 og 1960 5SE. Tabell l.s Arbeidskraftregnskap for kommunene. for 1980. Alle tall Grue Asnes våler Elverum Trysil Tilbud arb.kraft 2326 3426 1760 6824 3012 -ArbeidslØshet 46 140 57 162 85 Sysselsatte bosatt i kommunen 2280 3286 1703 6662 2927 -Utpendling 444 734 345 859 353 +Innpendling 253 211 328 673 47 Ettersp. arb kraft 2089 2763 1686 6476 2621 ------------------------------------------------------------ Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, 5SB Fra 1980-1984 har det vært en betydelig økning i arbeidsledigheten i regionen. Primærnæringene. Sysselsettingen innen primærnæringen har gått tildels sterkt tilbake i samtlige kommuner i løpet av perioden 1970-80. Primærnæringene har imidlertid fremdeles en viktig plass i næringslivet i flesteparten av kommunene i regionen, særlig i Trysil kommune. Innen det aktuelle distriktet utgjør skogbruket det viktigste elementet.
- 12 - Totalt jordbruksareal innen regionen er beregnet til 264430 daa. Av dette er 98 % f ull,dyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 84 daa. 26% av brukene har mer enn 100 daa. jordbruksareal. En stor del av jordbrukseiendommene har en del skogareal i tillegg. 26% av brukene har mindre enn 250 daa. produktivt skogareal, mens 16% har mer enn l 000 daa. skogareal. Av tabellen under framgår det at deltidsjordbruk er forholdsvis vanlig i denne regionen. Rundt 70% av brukerne henter mer enn 50% av sin samlede inntekt utenfor sine respektive bruk. Antall bruk Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket, prosent <10 10-49 50-89 90+ 3111 1132 1019 435 525 Kilde: Landbrukstellinga 1979. Industri- bygge- og anleggsvirksomhet. Regionen inneholder mange bedrifter som en eventuell kraftutbygging i Flisavassdraget vil kunne dra nytte av. Størst tilbud av varer og tjenester finnes naturlig nok i Elverum. flere av kommunene har bedrifter som kan levere ferdigbetong samtlige kommuner har større eller mindre transportselskaper som baserer sin drift på lokal bygge- og anleggsvirksomhet. regionen har flere entreprenørfirmaer med ulik autoriasjon. Flere av kommunene har større sagbruk som vil kunne levere skur- og høvellast til en eventuell kraftutbygging.
- 13-1.2.4 Kommunale ressurser. Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981. Grue Asnes våler Elverum Trysil Fylket Folketall -31.12.1981 6051 8967 4789 16784 7601 187541 (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift 3795 3723 3857 3920 3480 3877 Skatteutjamn. 165 167 397 O 987 352 Overf.til undervisn. 972 868 848 720 1129 897 Driftsinnt.* 7052 6318 6723 6725 7780 7181 Driftsutg.** 6649 5585 6284 6938 7446 6611 Utg.nybygg/ nye anlegg** 769 1121 1010 1045 251 1268 -------------------------------------~---------~----~----------~--~- Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj. 23 21 33 15 17 % tilskudd Undervisn. 70 70 70 55 80 Kilde: Statistisk $entralbyrå * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens foretningsdrift. Tempoet i boligbyggingen innen de respektive kommunene har variert fra år til år, noe som fremgår av tabell 1.7 under. Tabell 1.7 FullfØrte boliger i Trysil, Elverum, Våler, Asnes og Grue kommuner i perioden 1980-82. Ar Trysil Elverum Våler Asnes Grue 1980 1981 1982 58 55 54 135 164 170 41 53 30 75 53 71 40 49 32 Kilde: Statistisk Sentralbyrå I nord er det å forvente at utbyggingen i tilknytning til Flisa/Osensjøen vil dekke de fleste behov for varer og tjenester gjennom bedrifter i Elverum kommune. Elverum representerer et vekstsenter og både tomte- og skolekapasitet må karakteriseres som god. Elverum representerer videre et skolesenter for regionen med blant annet gode, videregående skoletilbud.
- 14 - I sør vil Asnes representere den primære utbyggingskommunen. Tomtekapasiteten her må også karakteriseres som god. Det samme gjelder også for skolekapasiteten. Kommunen har videregående skoletilbud.
- 15-2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur (kartbilag 10) Magasinene Halsjøen og Vermunden tappes ikke med formål å øke vintervannføringen i dag. Begge innsjøene og selve Flisa er stort sett helt islagt med stabile isforhold gjennomhele vinterhalvåret. Om våren går det ofte isganger i vassdraget. Vanligvis skjer dette uten at det oppstår vesentlige skader, men vårisgangen i 1983 resulterte i erosjon. Ved dette tilfellet tok elva med seg en del produktivt jordbruksland. I dag benyttes ikke isen på Flisa-vassdraget til næringsformål. Tidligere ble isen mye benyttet til tømmertransport. Isen ble også brukt til lagring av tømmer gjennom vinteren i påvente av fløtingssesongen. Dette er det slutt med i dag. 2. 1 Naturvern (kartbilag 2) 2. 1 1 Det som særpreger landskapsbildet i Flisavassdraget er de åpne, rolige landskapstrekkene. Dalførene er for en stor del vide med slake lisider. Terrenget mellom hoveddalførene er småkupert oppbrutt av myrområder og mindre vassdragssystemer. Feltet ligger i sin helhet under skoggrensen og alle høydedrag og åser er skogkledte helt til topps. Langs riksgrensen fra Halsjøen og sørover er åsryggene mer markerte og flere strekker her opp mot 600-700 m o.h. De nedre delene av vassdraget fra områdene rundt Velta skiller seg landskapsmessig noe fra de øvrige delene. Herfra og nedover mot utløpet i Glomma har Flisa gravd seg ned i mektige løsmasseavsetninger av delvis marin opprinnelse og her danner elvedalen en stedvis dyp forsenkning i forhold til den flatere hoveddalbunnen som i det øvrige omgir vassdraget på et noe høyere nivå. Her er det stedvis dannet raviner som bryter linjen i de ofte høye terrassekantene ut mot elva.
Størsteparten av nedbørfeltet ligger innenfor det store østnorske grunnfjellsområdet. Gneiser og granitter danner berggrunnen over store områder, stedvis oppbrutt av hyperittforekomster som i dag framstår som høydedrag. De nordlige delene av feltet ligger i en sørlig del av det store østnorske sparagmittområdet. I overgangssonen mellom sparagmitten og grunnfjellet stikker det også opp kambro-silurbergarter. Kvartærgeologisk er feltet variert. Bunn- og avsmeltningsmorene av varierende tykkelse dekker store arealer, men stedvis finnes det også store glacifluviale avsetninger som for eksempel eskere som kan følges over lange avstander blant annet langs Flisa. De nedre delene av vassdraget skjærer gjennom områder som har ligger under den marine grense og her finnes det store løsmasseavsetninger som har skapt den karakteristiske flate dalbunnen i hoveddalføret ut mot Glomma. Vegetasjonsforholdene er generelt ensartede over store områder. Sammenhengende barskoger av gran og furu dominerer over størsteparten av feltet. Myrfrekvensen er forholdsvis stor særlig i de nordlige, indre delene av nedbørfeltet. Variasjonsbredden med hensyn til forekommende vegetasjonstyper er imidlertid relativt stor og delvis kravfulle, rike plantesamfunn finnes særlig i tilknytning til hyperittforekomstene og langs vannvegene. Nedbørfeltet har flere mindre sjøer og i tillegg en mengde småvann og tjern. Et fellestrekk for disse er lavt næringshold og et myrpåvirket og surt hovedpreg. De fleste sjøene er forholdsvis grunne. Elveløpene er for en stor del vide og forholdsvis grunne. Størsteparten av de respektive elveavsnittene har rullesteinsbunn. Stedvis er elveløpet skåret ned i fjell og her finner en flere steder brusende fossefall over lave fjellterskler. De mest markerte og dominerende fallstrekningene finnes i tilknytnino til Øvre og nedre flisfallet og til elveløpet forbi Ve~ta'(Valbv_ fossen). De _ nedre delene. av Flisavassdra'::Jet har en noe annen karakter. El v~ renner her dypt nedskåret i løsmasser og viser tendens til å meandrere over de siste 2 kilometrene ut mot Glomma. I dette området finnes det flere avsnørte, fossile elveløp. Kulturpåvirkningen i vassdragssystemet og nedbørfeltet som helhet er forholdsvis stor. Særlig har menneskenes utnyttelse av jord- og skogressursene innover i nedbørfeltet opp gjennom århundrene satt sitt preg på vassdraget. Flisavassdraget er gjennomregulert for fløtningsformål og flesteparten av sjøene i systemet er regulert i forbindelse med dette. Langs hele vassdraget finnes det en mengde fløtningsanlegg av varierende alder og flere av disse har i dag utvilsomt stor verdi i kulturhistorisk sammenheng. Det fløtes forøvrig fremdeles i vassdraget. Skogen i nedbørfeltet drives forholdsvis intensivt. Store hogstflater og omfattende myrgrøfting setter sitt preg på området. Hele nedbørfeltet har et godt utbygd system av skogsbilveger. Befolkningen i feltet er for en stor del konsentrert til de nedre 30 km langs vassdraget. Her renner Flisa gjennom et utpreget kulturlandskap med jordbruksland og bebyggelse. Forøvrig finnes det en del bosetting i tilknytning til mindre, spredte grendesamfunn innover i nedbørfeltet.
- 17-2.1.2 Flisas nedbørfelt inneholder to områder som er vernet i medhold av naturvernloven. Dette gjelder naturreservatene Røtkjølen og Ulvåkjølen i de indre delene av Ulvådalen. Områdene, som forøvrig er vist på kartbilag 3,2, ble fredet i 1981 først og fremst på grunn av den interessant& våtmarksfaunaen i området. Kynnavassdraget som representerer et delfelt av Flisavassdraget mot vest,er imidlertidig'vernetmotkraftutbygging fram til 1985. Sperstadutvalget har i sin innstilling til verneplan III av oktober 1983 gått inn for varig vern av Kynnavassdraget. Arbeidet med en kvartærgeologisk verneplan for Hedmark har avdekket tre geologisk interessante områder i Flisavassdraget. Dette gjelder et område med store eskerforekomster på begge sider av Flisa nordover fra Velta, et parti med gamle elveløp og kroksjøer sør for Flisas utløp i Glomma, og et mindre område med jettegryter og andre erosjonsstrukturer langs de nedre delene av Olvåa. Tilsvarende og vel så velutviklede erosjonsstrukturer kan imidlertid også finnes i tilknytning til øvre Flisfallet. Flisavassdraget inneholder flere lokaliteter av interesse i botanisk sammenheng. Gjennom arbeidet med en verneplan for myrområder i Hedmark har en blant annet sett på følgende lokaliteter: Graslandkjølen og Røtkjølen, Steinkjølen, Ulvåkjølen, Storkjølen, myrene ved Rogbergstjerna, Glorvikmyra, Gjesmyra og Losmyra. Flere av disse lokalitetene synes å ha typeverdi også i nasjonal sammenheng. Botaniske undersøkelser i tilknytning til Samlet plan har i 1983 avdekket flere botaniske interessante lokaliteter blant annet i tilknytning til Flisas utløp i Håsjøen, Rogberget, Lindberget m.v. I forbindelse med arbeidet med de ti-årsvernede vassdrag er det også påvist tildels betydelige botaniske verneverdier i tilknytning til Kynna. Flisavassdragets viktigste kvaliteter i botanisk sammenheng er at~en"st-erktnord-østli(i naturgeografisk region til en viss grad er representert, samtidig som gradienten fra forfjellsregionen tilde-ri"søelige-boreale regionen er godt illustrert fra nord til sør. Det er særlig store verdier knyttet til myrer og sumpskoger langs vassdraget. Nedbørfeltet er forholdsvis lite undersøkt i zoologisk sammenheng. Forøvrig er det ikke påvist spesielt interessante våtmarkspartier eller andre viktige biotoptyper innen de potensielle utbyggingsområdene. Et interessant moment er det imidlertid at samtlige av våre viltlevende store rovdyr er påvist i feltet gjennom de senere år. (Se forøvrig beskrivelsen av viltet i området i kap 2.3 lenger bak i rapporten).
~ 18-2. 1.3 Referanseverdi Til tross for at Flisas nedbørfelt er forholdsvis sterkt påvirket aven rekke menneskelige inngrep, innehold~r det flere elementer av referanseverdi særlig i geologisk og botanisk sammenheng. Zoologisk er feltet mindre undersøkt, men det inneholder faunaelementer av interesse i referansesammenheng. Ett interessant trekk er for eksempel at feltet representerer et potensielt leveområde for samtlige av våre fire store rovdyr~ Såvidt en vet har det tidligere ikke vært drevet systematisk naturvitenskapelig forskning i området. Deler av feltet blant annet Kynnavassdraget, er imidlertid relativt godt dokumentert gjennom arbeidet med de ti-årsvernede vassdrag. 2. 1.4 Flisavassdraget er det eneste vassdraget i landet hvor både nordlig boreal, mellomboreal og sørlig boreal sone er representert i følge Nordisk Ministerråds naturgeografiske regioninndeling. Til tross for de mange inngreprene i og i tilknytning til vassdragssystemet synes Flisavassdraget å ha stor verdi som type~ vassdrag for de sør-østlige barskogområdene i Hedmark (Finnskogen). De mange tømmerfløtingsinnretningene i vassdraget er snarere med på å understreke denne verdien. Vassdraget inneholder også enkeltlokaliteter av tildels betydelig interesse i naturvernsammenheng og samlet vurdert bør Flisavassdraget tillegges tildels stor verdi både i regional og delvis også i nasjonal sammenheng. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 2.2. 1 Naturtypen i Flisavassdraget er forholdsvis ensartet over store områder og dette setter sitt preg på mulighetene for å drive friluftslivsaktiviteter i feltet. I de store skogområdene er egnetheten i første rekke knyttet til aktiviteter som jakt og turgåing ofte i kombinasjon med bærplukking m.v. De vassdragsnære områdene byr på noe mer varierte bruks- og opplevelsesmuligheter, og her kommer muligheter for aktiviteter som bading, fiske, padling og annen båtbruk i tillegg. Elva Flisa har utenom flomperioden om våren forholdsvis begrensede muligheter for padling over lengre, sammenhengende strekninger, men flere av sidevassdragene som for eksempel Kynna byr sammen med de utallige småsjøene på store muligheter for denne aktiviteten.
- 19 - Flisavassdraget ligger forholdsvis langt unna større befolkningskonsentrasjoner, men på grunn av et godt utbygd vegsystem er store deler av feltet forholdsvis lett tilgjengelig, særlig i sommerhalvåret. Alternative friluftsområder av tilsvarende størrelse finnes ikke i området. 2.2.2 Bruk Bruken av området er i stor grad knyttet til de aktiviteter som er nevnt foran. Brukerne kommer i overveiende grad fra lokalmiljøet i tilknytning til de ulike delene av vassdraget. Nedbørfeltet har forholdsvis få hytter og disse er for en stor del konsentrert til Kynnas dalføre og til mer spredte lokaliteter i de delene av vassdraget som ligger i Åsnes kommune. Nedbørfeltet har få eller ingen spesielle tekniske tilrettelegginger for friluftsliv. Områdene rundt Kjernmoen i Trysil og Elverum oppgis av begge kommuner å være forholdsvis perifere i friluftslivssammenheng, og friluftslivsaktivitetene i dette området er i første rekke rettet mot den sørlige delen av Osensjøen. Her er blant annet en campingplass under oppbygging. våler kommune oppgir også Flisavassdraget som forholdsvis perifert i friluftslivssammenheng. Dette gjelder i første rekke områdene øst for Kynnavassdraget. Kynnas dalføre brukes derimot forholdsvis mye til en rekke friluftslivsformål. Den største delen av friluftsbruken av vassdraget skjer imidlertid med utgangspunkt i Åsnes kommune som oppgir at særlig de nedre delene av Flisa med nedbørfelt har forholdsvis stor verdi for friluftslivsutfoldelsen i kommunen. Nedover i vassdraget finner en eksempelvis flere lokale badeplasser som benyttes av befolkningen i tilstøtende områder. 2.2.3 En overveiende del av nedbørfeltet er disponert som jord- skog og naturområder i de respektive kommunenenes generalplaner. Forøvrig er det utarbeidet egne regulerings-j soneplaner for grendesamfunnene nedover langs vassdraget i Åsnes kommune. I Våler kommune er arealene rundt Halsjøen utpekt som et potensielt område for fritidsaktiviteter og her foreligger det også planer om en viss hyttebygging. Samlet vurdert synes Flisavassdraget å ha middels verdi i friluftslivssammenheng. Vassdraget har først og fremst lokal verdi.
- 20-2.3 vilt (kartbilag 4) 2 3 1 Generelt Elg finnes utbredt i hele nedbørfeltet. kraftig opp gjennom de senere år og den som stor. Rådyr finnes også forholdvis Steifindivider av hjort er også påvist, stor bestand. Bestanden har tatt seg må i dag karakteriseres vanlig over hele området. men feltet har neppe noen Hare finnes tallrik over hele feltet. Bever har også stor utbredelse i de ulike delene av nedbørfeltet. Samtlige av våre viltlevende store rovdyr er representert i feltet. Bestanden av blørn har etter all sannsynlighet tatt seg opp i løpet av de senere år. Deler av nedbørfeltet må karakteri~ seres som meget god bjørnemark. Gaupe opptrer forholdsvis vanlig i feltet og spor etter streifindivider av jerv påvises de fleste vintre. Flisavassdraget utgjør en del av de potensielle leveområder for plvestammen som i den senere tid er påvist i grensetrakene mellom Hedmark og Warmland. Av øvrige rovpattedyr forekommer rødrev vanlig, Mårdyrene er representert ved grevling, ~, mink, røyskatt og snømus. Oter er også påvist de senere år. Nedbørfeltet har livskraftige bestander av storfugl og orrfugl. Jerpe opptrer også vanlig på engnede lokaliteter og lirype finnes ogsåjsærlig i de høyereliggende partiene nordover i feltet. Bestanden av dagrovfugler og ugler må karakteriseres som representativ for regionen. To våkarter, fire falkearter, seks uglearter og to hauk ar ter er påvist hekkende i området. I tillegg brukes feltet som overvintringsområde for kongeørn og andre arter er i tillegg observert i området på trekk vår og høst. Dyregeografisk representerer særlig slagugle, som i Norge har en sterk østlig utbredelse, et interessant element. Nedbørfeltet har flere interessante våtmarksområder særlig i de nordlige delene innover i Kynnas og Ulvåas nedbørfelter. Innen de aktuelle kartutsnittene bak synes særlig områdene langs innløpselva til Halsjøen sammen med Vastersjøen på svensk side av riksgrensen å være av interesse i våtmarkssammenheng. Stokkand, krikkand og kvinandsynes-å være-de vanligst forekommende andeartene. Vanlige vadearter synes å være gluttsnipe, skogsnipe, grønnstilk, strandsnipe og enkeltbekkasin. Arter som vipe, storspove, trane og rugde forekommer mer fåtallig. Nedbørfeltet som helhet synes forøvrig-ikke spesielt rikt med hensyn til våtmarksfugl verken kvalitativt eller kvantitativt. Spurvefuglfaunaen synes rikholdig og variert særlig i tilknytning til skogarealene langs de ulike vannsystemene. Hekkeforekomster av vierspurv synes spesielt interessant etter som denne arten i det øvrige har en sterkt østlig utbredelse. Samlet vurdert bør Flisas nedbørfelt tillegges relativt stor verdi i viltbiologisk sammenheng.
- 21-2.3.2 Faunasammensetningen i Flisavassdraget synes representativ for de lavereliggende skogområdene på grensen mellom Norge og Sverige i Hedmark. Nedbørfeltet inneholder i tillegg flere østlige faunaelementer som er med på å gjøre det interessant også i dyregeografisk sammenheng. 2.3.3 Referanseverdi Flisas nedbørfelt synes å ha utvilsom referanseverdi i viltbiologisk sammenheng. Nedbørfeltet inneholder eksempelvis flere sjeldne faunaelementer blant annet ulv og det kan av denne årsak for framtiden ha verdi som forskningsområde omkring denne og flere andre interessante arter. Vassdraget er zoologisk forholdsvis dårlig dokumentert, men mer inngående studier i Kynnavassdraget og i tilknytning til Vastersjønj Halsjøen har gitt verdifull informasjon av delvis overføringsverdi. 2.3.4 Flisas nedbørfelt representerer noe av de bedre elgproduksjonsområdene i Hedmark. Minstearelaet for fellingstillatelse for elg ligger over store områder ned mot 3 000 daa og i de beste områdene helt ned mot 1 000-1 500 daa. Utenom elgjakta gir også jakt på rådyr og ulike småviltarter et ikke ubetydelig utbytte. 2.3.5 Bruksverdi Jakta er organisert noe forskjellig i de ulike delene av feltet. Storviltjakta er for en stor del organisert gjennom enkeltgrunneiere og grunneiersammenslutninger. Småviltjakta er for en stor del organisert gjennom lokale jegerog fiskerforeninger. I de delene av feltet som ligger i Elverum kommune disponerer Nordre Elverum Jeger og fiskeforening store arealer i samarbeid med Hernes, Nordskogbygda og Strandbygda grunneierforening. Tilsvarende disponerer Våler J&FF og - Asnes J&FF store arealer innen de respektive kommuner. Storviltjakta drives for en stor del av innenbygdsboende eller andre med nær tilknytning til lokalmiljøet. Enkelte arealer leies imidlertid ut til utenbygdsboende. Hovedtyngden av småviltjegerne rekrutteres fra 10kalmiljøet,men i denne sammenhengen har almenheten større tilgang på jakt enn hva tilfellet er for storviltjakta. Utenom jakta byr dyrelivet i nedbørfeltet på store muligheter for varierte naturopplevelser.
- 22-2.4 Fisk (kartbilag 5) 2.4. 1 Flisavassdraget er rikt på fiskearter. De nedre partier har en stor utveksling av fiskearter med Glomma. Om våren i mai kommer krøkle opp i Flisa til Libergfoss på gytevandring. Endel stor ørret følger etter og gir opphav til et populært fiske. Også lake går opp i Flisa til Syverseterfossen for å gyte i januar og store fangster kan da tas. I de nedre deler av Flisa nedenfor Kjellåsdammen er det også sik av fin størrelse og kvalitet. I Flisavassdraget finnes betydelige mengder av ulike arter karpefisk: Mort, lake, brasme, vederbuk, ørekyte, karuss og flire. Særlig viktige lokaliteter for disse er de nedre deler av Flisa med lett adgang fra Glomma og Vermundsjøen. Gjedde finnes spredt i vassdraget. Gjedde kan bli opp til 10 kg, mens vanlig fangststørrelse er 2-3 kg. Abboren kan også bli stor og er av god kvalitet. Kilosfisk av abbor er relativt vanlig. Abboren er mest storvokst i nedre deler av Flisa og i Vemundsjøen. I Halsjøen og Håsjøen er abborbestandenesmåvokste og av dårlig kvalitet ("tusenbrødrebestander"). I Flisavassdraget finnes dessuten en annen abborfisk, hork ("gærgjørs") og også spredte forekomster av steinbitt ("steinpørke") og elveniøye. De viktigste artene for sportsfisket er ørret og harr som det er rikelig av i hele vassdragets mere strømmende partier. Endel ørret vandrer ned i Glomma hvor ernæringsforholdene er bedre, og Flisaelva er derfor viktig for rekrutteringen til den storvokste ørretbestanden. Individer opp til 5 kilo er relativt vanlig. ørreten vender tilbake til Flisa for å gyte og gir opphav til et populært fiske også i Flisaelva. En ørret som ble merket i fisketrappa i Kongsvinger ble 1 måned senere gjenfanget i Libergfossen. Ved liten vannføring stopper ørreten ved Kjelåsdammen. Vanligvis er hele vassdraget tilgjengelig for oppvandrende ørret. Ørretbestanden er i sterk oppgang. Det er gode gyte- og oppvekstplasser oppover i store deler av vassdraget og småfiskbestanden er god. I Halsjøen, Vemunden og Håsjøen finnes ørret bare sporadisk. I tilløpet til Halsjøen og Vemund en (Midtskogsåa og Tyskåa) skal det være rikelig med småørret. Ellers i vassdraget er Høgsjøen, Tysken og Damtjønnet gode ørretvatn med muligheter for stor fisk. Harren er jevnt over den viktigste fiskearten for sportsfiskerne. Den finnes i alle strømmende partier. Størrelsen i fangstene er vanligvis 30-35 cm, men fisk opp til 45 cm er ikke uvanlig. I vannene er harr sjelden. I de nedre delene finnes det spredte forekomster av kreps av fin størrelse. Kynna har stort sett tilsvarende fiskebestander som tilgrensende deler av Flisa. Håsjøene har en bestandssammensetning med småvokst abbor og noe gjedde og en og annen ørret, og fisket her er av liten betydning.
- 23 - I Osensjøen er det mange arter hvor de viktigste er sik og lagesild. Ellers finnes det gjedde, lake, abbor, ørekyte, ørret, harr m.v. Ørretbestanden i Osensjøen rekrutteres fra endel småelver, og etter at fisketrappa i Valmen er satt i drift, også fra Søndre Osa. Ørretbestanden er småvokst og med middels vekst og kvalitet. Det er endel fiske etter sik, mens fisket etter lagesild er sporadisk, og bestanden domineres av gammel stagnert fisk. 2.4.2 Vassdraget er representativt for de sørlige deler av Hedmark med relativt surt og humuspåvirket vann, og med mange "østlige" fiskearter. Alle disse vassdragene har vært sterkt påvirket av tømmerfløting som nå for en stor del er opphørt. Vannen i området er enten næringsfattige og humuspåvirkede sjøer med "tusenbrødre" - bestander av abbor og noe gjedde eller grunne, eutrofe innsjøer med store bestander av mortefisk, abbor og gjedde. I vassdraget representerer Halsjøen og Vermunden begge typer innsjø. De nedre delene av elvenes utløp i Glomma danner ofte deltaområder som er svært rike på fisk. 2.4.3 Referanseverdi I Kynna er det gjort spredte fiskeribiologiske registreringer i forbindelse med de 10-års vernede vassdrag. Ellers er fiskeforholdene i Flisavassdraget lite dokumentert og undersøkt. Dette gjelder for øvrig generelt for denne typen vassdrag hvor grundige undersøkelser av fiskebestandene er en mangelvare. Som potensiell referanse vil derfor vassdraget kunne få verdi. Samlet vurdert synes vassdraget å ha middels referanseverdi. 2.4.4 Produksjonsverdi Vannkvaliteten i Flisavassdraget er ikke spesielt gunstig for fiskeproduksjonen med relativt kalk- og ionefattig vann med sterk humuspåvirkning. på grunn av omfattende myrdyrking og grøfting fåes en rask avrenning etter nedbør og lave vannføringer i tørkeperioder. Dette gir også dårlige ph-forhold med relativt.surt vann. Produksjonsforholdene er noe bedre nedover i vassdraget, mens deltaområdene ved utløpet i Glomma og litt oppover er svært produktive. Vermundsjøen er også en grunn og svært produktiv innsjø, mens Halsjøen og Håen er lite produktive innsjøer. I Flisaelvas strømmende partier er substratet gunstig for produksjon av ørret og harr. I forbindelse med fløtningen ble elva renset for større stein og dette ga dårligere forhold for ørret og harr. Etter at fløtningen nå er slutt er det planen om restaurering av deler av elva. Osensjøen er dyp og kald og med vannkvalitet som ikke betinger noe høy fiskeproduksjon. Samlet vurdert synes produksjonsverdien å være middels.
~ 24-2.4.5 Bruksverdi Flisavassdraget må som helhet karakteriseres å ha stor bruksverdi. Fra Glomma og nesten opp til Halsjøen er fisket organisert av Asens Jeger og Fiskerforening som selger fiskekort og driver oppsyn. I Vermunden disponerer Asnes jff kommunens eiendommer med ca 2 km strandlinje, mens resten er privat. Sportsfisket drives her relativt fritt, mens garnfisket er forbeholdt grunneierne. I de øvre deler av vassdraget er det Gravbergskogene utmarkslag som disponerer store deler av fisket. Det selges fiskekort. hele sesongen gjennom. Asnes JFF selger 4-500 fiskekort pr sesong. I tillegg fisker grunneierne fritt. Det er en god del tilreisende og utlendinger som fisker i vassdraget. Det beste ørretfiske er om våren, men også resten av sesongen er det godt. Det beste harrfisket er fra midten av juni til midten av juli. Noe garnfiske av betydning er det bare i Vermunden, men noen omfattende aktivitet er det ikke. De nedre deler av Flisavassdraget har også en middel krepsbestand med individer av betydelig størrelse. Fiske av kreps er bare sporadisk forekommende. Det er foretatt en rekke kulitiveringstiltak i vassdraget med utsetting av ørret og opparbeiding av gytelokaliteter. Etter at tømmerfløtingen er slutt er oppgangsmulighetene forbi fløtningsdammen utbedret og restaurering av Nyåa er planlagt. I Nyåa er det utført I'ote[lonbehandling~ Vannforsyning (kartbilag 6) 2.5.1 Bruksverdi De øvre delene av Flisavassdraget er pr. idag uten interesse i vannforsyningssammenheng. Nedover i nedbørfeltet finnes det to uttak av vann for forsyning av mennesker. Det ene ligger ved Skansen og er dimensjonert for ca. 240 p.e Det andre ligger ved Velta og foresyner ca 600 p.e. i dette området. Områdene nedenfor Skansen forsynes med kommunalt vann fra Flisa vannverk. Ca. 3.000 p.e. utnyttes av vannverkets kapasitet som er dimensjonert for ca. 5.000 p.e Enkeltanlegg for vannforsyning er ikke registrert i de deler av nedbørfeltet som vil bli berøret aven eventuell utbygging
- 25 ~ 2.5.2 Alternative vannforsyningskilder for anleggene på Skansen og Velta kan være vann fra Glomma via Flisa vannverk. Dette er trolig bare realistisk for Skansenområdet. Velta ligger trolig for langt unna det eksisterende vannforsyningsområdet. Alternative vannforsyningskilder til Flisa kan med andre ord være vanskeligere å finne i dette området. 2.6 Vern mot forurensing (kartbilag 7) 2.6.1 Bruksverdi Det knytter seg pr. i dag ingen resipientinteresser til de øvre delene av Flisvassdraget. Mellom Flisa sentrum og Kjellmyra er kloakken overført til Flisa renseanlegg. Dette anlegget har avløp til Glomma. Opp strøms Kjellmyra er det ingen felles kloakkanlegg.avløp fra boliger i området føres til enkeltanlegg som består av infiltrasjonsanlegg eller direkte utslipp til Flisa etter slamavskiller. Ved Kravdalsmoen ligger det en nedlagt kommunal avfallsplass.meget nær elva. Ellers drives det jorbruk langs vassdraget oppover i nedbørfeltet, og dette bidrartrolig til en viss forurensing til vassdraget blant annet gjennom avrenning. 2.6.2 Glomma synes å være et reelt alternativ som resipient for de nedre delene av nedbørfeltet. Pr. idag er kloakken planlagt framført til og med Sønsterud. Skansen ca. 3 km lenger oppe er imidlertid også innen rimelig rekkevidde.
2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8 ) 2.7.1 Det er mulighet for å finne kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder i området, men slike er til nå ikke kjent. Kulturminnene fra nyere tid er typiske for skogsområder i denne delen av landet, bare enkelte av dem er kartfestet. I sørenden av Halsjøen er det en interessant gruppe kulturminner. Her er bevart hus og andre kulturspor etter tre husmannsplasser. Særlig interessant er Bredestua fordi det her er bevart rester etter en røykovn. Den sto i det opprinnelige våningshuset som ble bygd av finske innvandrere som ryddet gården på l600-tallet. Senere er gården blitt husmannsplass. Her er også en tømmerkoie og et stort og godt bevart tømmerfløtingsanlegg av tilhogd stein, tømmer og betong. Ved det planlagte Libergfoss kraftverk er det forbygninger og andre minner etter tømmerfløting og rester etter mølle og kraftverk. Disse kulturminnene er i svært dårlig forfatning. Kraftverket ble anlagt allerede i 1890 og var i sin tid et unikt anlegg. 2. 7. 2 Kulturminnene er typiske og belyser ulike etniske grupper. De har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal sammenheng. Mange av dem har nær tilknytning til vann. Tidligere reguleringer kan ha ødelagt kulturminner fra forhistorisk tid. Ett av særtrekkene ved Flisavassdraget er de mange intakte fløtningslftrtrb-toing_ei' som i dag må sies å ha stor kulturhistorisk verdi.