VizslaUlet Nr. 1/2013 8. ÅRGANG, juni 2013
Om VizslaUlet Redaktør: Sissel Jerve Olav Nygards veg 215 0688 Oslo E-post: VizslaUlet@gmail.com Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVNs syn. Artikler, bilder og alt som du synes er spennende til VizslaUlet kan sendes til: VizslaUlet@gmail.com. Tidsfrist for neste utgave av VizslaUlet er 15. november 2013. Forsidebilde: Dommer Per-Harald Nymark med hundene som ble best i hver sin rase på Budor: Monica Hauan viser fram Roald Elvenes korthår Speldraget's E-Thea som også ble Best in Show mens Sissel Jerve viser fram strihår NORDV-10 Diva Du Domaine Saint Hubert som eies av Helga Bergholtz og Raymond Aas. Styret i UVN: Leder: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Nestleder: Eli Haugen, eli.haugen@gmail.com Kasserer: Hilde Wauger, hilde.wauger@gmail.com Styremedlem: Lilian Tennung, tennung@online.no Styremedlem: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Varamedlem: Iris Alexandra Knaupe, iris.johannessen@gmail.com Varamedlem: Ian Gjertz, ig@forskningsradet.no Valgkomite: Tore Blaschek Valgkomite: Ole Ringsby, ole@stangeskovene.no Valgkomite: Sissel Jerve, sjerve@mail.com Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Aktiviteter: Lilian Tennung, tennung@online.no Jaktutvalg: Eli Haugen, eli.haugen@gmail.com Redaksjon: Sissel Jerve, VizslaUlet@gmail.com Web/Presse/markedsføring: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com UVNs hjemmeside: www.vizsla.no 1
Innhold Om VizslaUlet... 1 Lederen har ordet... 4 Redaktøren har ordet... 5 Nytt fra styret... 6 Presentasjon av ny leder; Beate Eikesæth... 6 Distriktskontakter... 7 Monica Hauan - Kirkenes... 7 Iris Alexandra Knaupe - Bergen... 7 HD/AD-resultater Ungarsk Vizsla 2010-2013... 8 Årets hunder 2012... 9 Kennel Madarász VP 2012... 9 Bilder av Årets hunder... 10 Fellesutstillingen 5. mai 2013... 11 Vizslatreff på Budor 24.-26. mai 2013 årets høydepunkt!... 12 Bilder fra treffet... 13 Resultater fra spesialutstillingen, Budor, 26. mai 2013... 17 Foredrag av Kai Rune Johannesen, genetiker, avlsrådsleder Norsk Vorstehhundklubb (NVK)... 19 Hvem skal gå i avlen?... 19 Avlsarbeid... 20 Foredrag av Per-Harald Nymark... 21 Magyar vizslas historie - kort fortalt... 21 Utstilling Hvorfor det?... 21 Helårstrening av hund... 23 Vizslatrening på Morskogen kennel... 25 Fra valpetid til fuglehund... 26 Med vizsla på sopptur i Transilvania... 28 Kantarellsøk med hund... 30 Det ferdige resultatet... 30 Valg av markeringsform... 30 Innlæring av markeringsformen "sitt"... 31 Markeringsatferd med sopp... 32 Søket kan begynne... 32 2
Det nærmer seg... 34 Første økt med sopp i skogen... 34 De neste øktene... 34 På sopptur!... 35 Den ferdige kantarellsøkhunden... 35 Om kantarell... 36 Litt nytt fra Australia... 37 Strihåret vizsla i Australia... 37 Det søte liv... 41 Vizsla i litteraturen... 42 The Trouble with Mojo... 42 Kubrick the Dog... 42 Bilder fra leserne... 44 Nye medlemmer våren 2013... 46 Medlemskap... 46 3
Lederen har ordet Et av årets høydepunkter er over. Nemlig årets vizslatreff. Som ny leder må jeg få lov til å rose det gamle styret for et helt supert arrangement. Jeg syntes det var et variert og fint program i år. Noe for enhver smak. Treffet gikk så alt for fort. Jeg gleder meg virkelig til å få jobbe sammen med så hyggelige og flinke folk. Sommeren er på vei og jeg ser frem til å bruke sommeren på trening av hund. Det er så mye man kan trene på og så mange hyggelig mennesker (og hunder) man treffer i forskjellige sammenheng som aktiv hundeeier. Mye må på plass før høsten. Apporten skal sitte. Det er sikkert. Jeg har i mange år jaktet med en god apportør og det kan anbefales. For noen år siden var jeg på jakt og bommet på en rype. Min daværende hund og jaktkompis stolte blindt på meg og ga seg ut i en intens søk apport. Etter lang tid kom hun tilbake med en rype. Jeg ble svært overrasket siden jeg vist at jeg hadde bommet. Tidligere på dagen hadde jeg møtt en jeger med en irsk setter i samme område. Den var tydeligvis ingen god apportør. Jeg lærte da at en god apportør kan fylle sekken selv uten en god skytter Vi er en del på fjellet både om sommeren og naturligvis på høsten. I område der vi normalt ferdes er det mye sau. Dette er alltid like spennende. Sitter sauedressuren som den skal? Sauebeviset ble tatt i fjor, men for sikkerhets skyld vil jeg nok ta en retest. Det er greit å teste ut dette nå som det er båndtvang. I sommerhalvåret bor jeg ute i skogen i Ytre Enebakk. I år har det vært ekstra spennede i området. Ulv har etablert seg der og det ryktes om yngling. Jeg har enda ikke sett snurten av noen ulv, men opplevde nylig på apportprøve i området at det ble varslet om dette før start. Vi er i gang med svømmetreningen nå. Håper jeg får Lone til å svømme godt etter hvert. Det er så trivelig med en hund man kan svømme sammen med. Foreløpig har hun ikke tatt svømmeknappen, men heldigvis er sommeren lang. Håper alle medlemmer og vizslaeiere får en super sommer og at vi sees på kommende arrangement. Følg med på hjemmesiden vår for tips om aktiviteter. God sommerhilsen fra Beate & Lone 4
Redaktøren har ordet Tusen takk for sist til dere som var på Budor. Det var tydelig at mange lot seg friste av et godt og tett program! Det er selvfølgelig en del fokus på Vizslatreffet denne gangen. Både bilder og tekst forteller om et vellykket og godt besøkt treff. Og så var vi jo så heldige med været; som Monica så treffende sa det Æ må alltid husk å ta med solkræm på vizslatræff! :-) Det er litt utskiftninger i styret i UVN og vår nye leder, Beate, presenterer seg. Vi har også fått tre distrikskontakter det vil si vizslafolk som gjerne gjør en ekstra innsats for å vise fram og snakke om rasen til interesserte i sitt område. To av dem presenterer seg i denne utgaven. Som forberedelse til høsten kan det være en god idé å melde seg på kurs med Astri i juli eller lese om Steinar Kjensbekks erfaringer med å trene fram en jakthund. Du kan lese om sopptur i Transilvania eller lese om hva som skal til for at du skal få deg din egen kantarellhund. Og så har Ian Gjertz vært i kontakt med strihårvizsla-miljøet down under og fått innsikt i hva de holder på med der nede. Som bibliotekar er jeg litt over middels litteraturinteressert og har nok, tør jeg påstå, den største samlingen av vizsla-bøker i Norge. Nå har jeg kommet over to til som jeg presenterer i bladet. Den norske sommeren er godt i gang og selv om jeg ønsker meg mer stabilt godt vær, så har det blitt mye vannaport på Neo og en god del felles svømmeturer på Neo og meg allerede. Vårt nærmeste badevann har holdt 18-19 grader i noen uker allerede. Vi håper dere alle får en uforglemmelig sommer med godt vær og mye tid til hund! Riktig god sommer! Vizslahilsen fra Sissel 5
Nytt fra styret Presentasjon av ny leder; Beate Eikesæth Jeg takker for å ha fått tilliten av klubben og gleder meg til å ta fatt på oppgaven som ny leder i UVN. Kort om meg: kvinne i sin beste alder med interesse for jakt og friluftsliv. Utdannet økonom og jobber i dag med bemanning innen økonomi i Adecco. Jeg bor på Bislett i Oslo sammen med min to år gamle ungarsk vizsla Lone. Lykken var stor når jeg kunne hente henne i Kirkenes for to år siden. Ble bitt av hundegalskapen allerede som barn og har hatt hund mer eller mindre hele mitt liv. Min første fuglehund var en pointer og etter det fikk jeg meg weimaraner som jeg hadde inntil for et år siden. Interessen for vizsla fikk jeg allerede første gang jeg så Terra til Monica Hauan når den var valp. Siden jeg bruker mine hunder på jakt og i perioder har vært ganske aktiv som deltager på fuglehundprøver, ble jeg enda mer interessert i rasen da Terra slo til med 1 Ak på skog for en del år siden. En slik hund ville jeg også ha. Meldte meg derfor inn i klubben i 2006 og har siden vært medlem. Jeg er glad i å trene hund og for tiden er det apport det trenes på. Viktig at apporten sitter godt før vi skal på jakt til høsten. Sommerens apportkonkuranser er også i gang og Lone har vært i ilden 3 ganger allerede. Nå som det er båndtvang synes jeg at apporttrening er en utmerket aktivitet. Både Lone og jeg blir sliten av det. Jeg har en del erfaring med hundeklubbarbeid og har sittet i styret til Norsk Weimaraner klubb i en årrekke. Jeg var også leder av jaktutvalget der med ansvar for diverse kurs, treningssamlinger, apportprøver og skogsfuglprøver. Det er derfor sikkert ingen overraskelse at jeg er opptatt av at vizslaen blir brukt og vist frem som en stående fuglehund. Synes det er en fantastisk rase som jeg ønsker at flere jegere skal få øynene opp for. Håper vi sammen kan få opp engasjementet i klubben og at vi sees på samlinger og diverse arrangement fremmover. Hilsen Beate 6
Distriktskontakter Her kommer en presentasjon av to vizsla-entusiaster som har sagt ja til å være kontaktpersoner for vizsla i Norge; Monica Hauan i Kirkenes og Iris Alexandra Knaupe i Bergen. Monica Hauan - Kirkenes Jeg fikk min første vizsla i 2001 og bor i dag med samboer og 3 vizsla korthåret og 2 vorsteh strihåret i Kirkenes. Her driver vi ett lite oppdrett under kennelnavnet Speldraget. Vi bruker våre hunder aktivt på jakt og jaktprøver. Jeg var med i oppstarten av Ungarsk vizsla i Norge og det er artig å se at klubben er levende, med mange engasjerte medlemmer og vizslaeiere. Min rolle i dag er å være distriktskontakt. I Finnmark er det, meg bekjent, 1 vizsla i Alta, 1 i Vardø, 4 i Kirkenes, der 3 av dem bor hos oss. Vi møtes innimellom for en vizslaprat når det passer. Håper med fremtiden at miljøet vil utvides også her i Nord. I Troms og Nordland er det litt flere vizsla og noen av dem har vært med på jakttreff i nord -Sverige som vi arrangerte i fjor høst. Dersom du bor i området og ønsker å besøke en vizsla er det bare og «plinge på». Alltid hyggelig å reklamere for vår rase! Mobil 996 42 103, e-post moni-hau@online.no Hilsen Monica Monica og Terra. Iris Alexandra Knaupe - Bergen Hei, jeg heter Iris Alexandra Knaupe og er distriktskontakt i Hordaland. Jeg er den heldige eier av vizslagutten Hunter på 5 år som er min første hund. Sammen har vi hatt en veldig bratt læringskurve og driver med jakt, apport, spesialsøk og konkurrerer innen lydighet. Hunter og jeg bor på Sotra utenfor Bergen og er alltid på farten, enten det er lange turer på fjellet eller at vi får være med på spennende og lærerike kurs. Vi er begge like livlige, sosiale og sta, og dermed en perfekt match. For meg gjelder definitv; en gang vizsla, alltid vizsla! lle som har l st til å m te vizsla eller bare prate litt om hundehold eller trening er h ertelig velkommen til å ta kontakt og stikke innom på en kaffe Bare ring eller send en email til iris.knaupe@gmail.com. Iris Alexandra og Hunter. Vi snakkes! Masse hilsen Iris Alexandra 7
HD/AD-resultater Ungarsk Vizsla 2010-2013 Korthår HD A B C D E Totalt 2013 (pr 12/4) 1 1 2 2012 2 2 4 2011 1 1 2010 3 4 2 1 10 % 41 29 12 12 6 100 Kun en hund AD-røntget i perioden. 2010 Resultat A Strihår Kun en hund HD-røntget i perioden. 2010 Resultat B 8
Årets hunder 2012 Klubben ønsker å fremme rasen på flere felt og har satt opp en del kriterier for å kåre årets hunder i regi av Ungarsk Vizsla i Norge (UVN). Dette er en uoffisiell kåring og titlene gjelder for Ungarsk Vizsla i Norge. Eier av hunden må være medlem av Ungarsk Vizsla i Norge og hund og eier må være bosatt i Norge. Vi ønsker at medlemmer stiller sine hunder og sender inn resultater, det er ofte ikke mye som skal til for å hente heder og ære. I 2012 hadde vi flotte representanter for rasen og titlene gikk til: Årets jakthund 2012 AK: Vadoca Kvanne med 3.AK lavland i Danmark og 2.AK skog Årets apporthund 2012 UK: Huldret ernet s Rust and Relax 2 UK apport AK: B-Terra av Missevàrri 2 x1.ak apport (og 30poeng!) Årets utstillingshund 2012 Kira er årets utstillingshund med 4 x Excellent (3 av disse med CK) og 2 x Very Good Kennel Madarász VP 2012 Kennel Madarász ved Kristina Pettersson har gitt klubben vår en vandrepokal som kan deles ut årlig. Prisen skal fremme avl og deltagelse i jaktprøver og bidra til at vizslaen videreutvikles som jakthund. Dette er altså en pris som skal gå til årets beste jakthund blant vizslaer bosatt i Norge. Prisen for 2012 gikk til: Vadoca Kvanne med 3.AK lavland i Danmark og 2.AK skog Eiere fikk tildelt priser og ble hedret under festmiddagen 25. mai 2013 på Budor. Styret i UVN 9
Bilder av Årets hunder Alle bildene, bortsett fra det av Terra, er tatt av Ian Gjertz på årets treff på Budor. Terra og Monica ble fotografert under en lydighetsprøve i 2012. Årets jakthund og vinner av Kennel Madarász VP 2012: Vadoca Kvanne med eier Eli Haugen. Årets utstillingshund 2012: Kira med eier Jon-Sverre Torp. Årets apporthund 2012, UK: Huldretjernet s Rusty and Relax med eier Astri Norøy. Årets apporthund 2012, AK: B-Terra av Miessevarri og eier Monica Hauan. 10
Fellesutstillingen 5. mai 2013 Av Beate Eikseæth I år som i fjor var det åpnet for at Ungarsk Vizsla kunne stille på fellesutstillingen. Fellesutstillingen er norges største utstilling for stående fuglehunder. Her finner du alt som kan krype og gå av raser i gruppe 7. For meg som er litt over middels interessert i fuglehunder har alltid dette vært et av årets høydepunkter. Så mange fine hunder samlet på et sted er det sjelden man ser. Vi var kun 3 påmeldte vizslaer i år, men fikk likevel vist rasen på en god måte. I år fikk vi dele ring med Breton og Weimaraner, og det var en meget kunnskapsrik og hyggelig dommer som dømte. Christen Lang praktiserte åpen bedømning av hundene og det er alltid interessant å høre hva dommeren ser. Dagens vakreste Vizsla ble Madarasz Rhiannon. Dessverre var vi litt uheldig med været i år, men de fleste hundene klarte likevel å vise seg i ringen. Det var mulighet til å ta apportbevis i år og kiosken solgte mye godt. Selv satt jeg i sekretariatet og skrev ut flotte diplomer til deltakere som måtte ønske det. Jeg har allerede vært med i første møte vedrørende neste års utstilling og håper derfor flest mulig setter av datoen: 3. mai 2014 for å vise frem vår flotte rase. Madarasz Rhiannon. 11
Vizslatreff på Budor 24.-26. mai 2013 årets høydepunkt! Av Beate Eikesæth I år var det et tettpakket program på årets viszlatreff. Vi startet treffet tradisjonen tro med ungarsk aften i Boligen. Lilian og Bjørn hadde laget en helt fantastisk gulasjsuppe. Den ble servert med varme rundstykker og det medlemmene selv hadde valgt å ta med til drikke. Stemningen ble som tidligere år svært god utover kvelden. Lørdag morgen var det flere aktiviteter man kunne delta på. Jeg valgte å starte ute på felttrening og hadde noen fine timer ute i treningsterrenget. Det er gøy å se viszlaene jobbe litt i terreng og deilig å kunne slippe hunden litt i båndtvangen. Klubben var så heldig i å få Nina Smidtsrød til å ta noen timer med dressur. Her var det nok mange som lærte noe nytt. Hun hadde med flere spennende provokasjoner og den tøffeste var nok due. Klubben hadde også satt opp en liten agilitybane som medlemmene kunne prøve seg på. Denne var meget populær. Det var topp stemning og deilig vær når vi samlet grillet til lunsj. Etter grillingen var det et svært interessant foredrag om avl og helse av Kaj Rune Johannesen. Se eget referat av dette. Generalforsamlingen foregikk i fredelige former og når vi var ferdig diskutert og hadde stemt ferdig var det tid for festmiddag på Budor Gjestegård. Både mat og service var svært god. Hundepraten var livlig og den fortsatte senere i Boligen. Søndag var det tid for spesialutstillingen. Hele 19 påmeldte hunder må vel være rekord? Dommer Per N mark d mte Speldraget s E-Thea til beste korthår og Diva Du Domaine Saint Hubert ble beste strihår Det var til slutt Speldragets s E-Thea som ble årets BIS hund. Etter utstillingen hadde Per Nymark et inspirerende foredrag hvor han blant annet gikk igjennom hvorfor vi stiller hunden på utstilling og hva det er man ser etter. Han hadde også en del spennende informasjon om vår rase. Treffet gikk så alt for fort og jeg gleder meg allerede til neste års treff. Håper vi sees der! 12 Fra lørdagens festmiddag.
Bilder fra treffet Ian Gjertz fanget mange gode motiver! Nina Smidtsrød har dressurundervisning. 13
Moro med agilityhindre! 14
15
BIM Jim Z Nanikinho Dvora med eier Torfinn Jæger, dommer Per Harald Nymark og BIR Speldraget's E-Thea med handler Monica Hauan. 16
Resultater fra spesialutstillingen, Budor, 26. mai 2013 Dommer: Per-Harald Nymark Ungarsk vizsla korthår Juniorklasse - Hannhund Hundelykkes Crimson Red, NO51393/12, eier: Johan Henrik Andresen, oppdretter: Hennig, Tonje Camilla K, Røyken. Resultat: Excellent, 2 konk Jim Z Nanikinho Dvora, SPKP3000, eier: Torfinn Jæger, Åros, oppdretter: Braunerova, Martina, Bulgaria. Resultat: Excellent, 1 konk, CK, Beste hannhund, BIM - Best i motsatt kjønn Unghund klasse - hannhund Huldertjernets Rafael Tare, NO48155/11, eier: Anne-Lisbeth Johansson, oppdretter: Norøy, Astri/Hesthagen, Eilert, Vestre Gausdal. Resultat: Very good, 2 konk Speldraget's E-Xavi Quatro, NO46174/11, eier Øyvind Bleka, oppdretter: oppdretter: Smuk, Jan- Egil/Hauan, Monica, Hesseng. Resultat: Excellent, 1 konk Brukshundklasse - hannhund Vadoca Kvanne S12804/2008, eiere: Haugen, Eli/ Sande, Pål, Sandefjord, oppdretter: Feledi, Jeanette, Sverige. Resultat: Excellent, 1 konk, CK, CERT, 2 BHK Veteranklasse - Hannhund N VCH NV-06 Huvigas Neo, S53550/2002, eier: Sissel Jerve, Oslo, oppdretter: Birgit Mattsson, Hamburgsund, Sverige. Resultat: Excellent, 1 konk, CK, 3 BHK Juniorklasse - Tispe Madarasz Rhiannon, SE33600/2012, eier: Anette Baarsrud, oppdretter: Pettersson, Kristina, Sverige. Resultat: Very good, 3 konk Højtofts Athena, DK10289/2012, eier: Tore Blaschek, Sandefjord, oppdretter: Linde, Kristian Tegen, Danmark. Resultat: Very good, 1 konk Hundelykkes Sienna Brown, NO51397/12, eier og oppdretter: Hennig, Tonje Camilla K, Røyken. 17
Resultat: Very good, 2 konk Unghundklasse - Tispe Huldertjernets Rusty and Relax, NO48160/11, eier og oppdretter: Astri Norøy, Vestre Gausdal Resultat: Excellent, 3 konk Speldraget's E-Thea, NO46178/11, eier: Roald Elvenes, Oslo, oppdretter: Smuk, Jan-Egil/Hauan, Monica, Hesseng. Resultat: Excellent, 1 konk, CK, Beste tispe, BIR - Best i Rasen, BIS - Best in Show NJV-12 Kira, NO51936/11, eier: Ellen Wetlesen, Oslo, oppdretter: Vaag, Gunnar, Oslo Resultat: Very good Speldraget's E-Magdalone, NO46176/11, eier: Beate Eikesæth, Oslo, oppdretter: Smuk, Jan- Egil/Hauan, Monica, Hesseng. Resultat: Excellent, 4 konk Speldraget's E-Multe, NO46177/11, eier: Monica Hauan, Hesseng, oppdretter: Smuk, Jan-Egil/Hauan, Monica, Hesseng. Resultat: Excellent, 2 konk, CK, 3BTK Åpen klasse - tispe Madarasz Piri, SE35196/2010, eier: Liv Mikalsen, oppdretter: Pettersson, Kristina, Sverige. Resultat: Excellent, 1 konk, CK, 2BTK Oppdretterklasse Kennel Speldraget stilte med hundene Speldraget's E-Xavi Quatro, Speldraget's E-Thea, Speldraget's E-Magdalone og Speldraget's E-Multe. Resultat: Excellent, HP, 1 OPPD Ungarsk vizsla strihår Brukshundklasse - tispe NORDV-10 Diva Du Domaine Saint Hubert, LOF808, eier Helga Bergholtz og Raymond Aas, oppdretter: Paretn, Nathalie, Frankrike. Resultat: Excellent, 1 kval, 1 konk, CK, CERT, BTK, BIR - Best i rasen, 2BIS (2 Best in Show) 18
Foredrag av Kai Rune Johannesen, genetiker, avlsrådsleder Norsk Vorstehhundklubb (NVK) Monica Hauan deler her notatene hun tok under foredraget som Kari Rune Johannesen holdt på lørdagen. Han var introdusert for å komme og fortelle hvordan Vorstehhundklubben gjør det. Hva er viktig å ta hensyn til når man har en liten rase? Hva tenker de for å få rasen videre? Denne klubben har også en liten rase; langhåret vorsteh, som Kai-Rune har lang erfaring med og som er sammenlignbar med antall individer av vizsla i Norge. Foredraget engasjerte publikum som stilte spørsmål og tok opp ting til diskusjon underveis. Dette gjorde at vi dro langt over tilmålt tid, men det gjorde ingenting! Kai Rune Johannesen. Foto: Sissel Jerve. Han startet med å fortelle om hvordan NVK tenker og arbeider for å ivareta sine tre raser: kort-, stri- og langhåret vorsteh. NVK satser på teknologi og kunnskap for at avlen ikke skal bli helt lotto. Derfor blir også alle beslutninger basert på disse to ledetråder. NVK benytter seg av egne ressurser. De som kan noe er viktig for klubben. Det som er synd er at det er de personene man vil ha som ressurs er de som allerede har m e å g re Hunden skal være venn og familiemedlem, turkamerat, trekkhund, kløvhund, utstillingshund, jakthund og kanskje til og med brukes til jaktprøvehund altså sport. I tillegg kommer spørsmålet om avlshund. Hvem skal gå i avlen? Raseklubben skal forvalte rasen til å beholde preget og utvikle dette i vårt samfunn i dag. Utstilling og jaktprøver er de parametre som raseklubben har å bruke. Alle trenger ikke å bli avlshunder! Raseklubben er avhengig at MANGE deltar på NOEN prøver og utstillinger, enn at bare NOEN deltar på MANGE! For å finne gode avlshunder må man se på avkommene. Uttrykket og metoden Breed many, kill many er ikke mulig i dag! Derfor må man prøve å forutsi hvem som er best egnet i avl. Klubben har plikt til å finne ut av de beste avlshundene ved hjelp av utstillinger og jaktprøver. Det er sammenheng mellom prøveresultat og avkom. Viktig å vite mest mulig om slekten. Sporten er ikke nødvendig for avlsarbeidet. Det er ikke nødvendigvis slik at en hund som vinner NM automatisk gir mange bra valper. Det handler om hva hunden som vinner fører videre i avlen. Dette styres av genene. Det du ser er det du får, stemmer altså ikke i avlsarbeidet! 19
Fenotype: Er det vi ser, måler og bedømmer = her er det stor mulighet for feil! Genotype: Sammensetningen av genen i ett individ. For å finne arvbarheten til en hund må man ta hensyn til Fenotypen= genotype + miljø Genotype = systematisk miljø (eventelt test i skog og fjell) + tilfeldig miljø (lage gjennomsnitt i en hund med å gå for eksempel mange prøver) Arvbarheten blir da den delen av egenskapen som skyldes genene og hvor bra man gjetter ut fra Fenotype og Genotype. Avlsarbeid Bør fortrinnsvis være et langsiktig arbeid og et langsiktig arbeid krever langsiktige mål. Hver generasjon har ett cirka intervall på 5 år. Matadoravl er derfor ikke en god start. Hunden brukes på mange kull før man vet hvordan disse valpene blir. Det viktigste punkt for raseklubben er å finne ut hva de viktigste egenskapene med rasen er. Helse, rasestandard, jakt/standinstinkt, reviering? Jaktlyst er en egenskap definert av oss Det er definert som evnen til å jakte kontinuerlig konsentrert over lang tid. Avlsarbeid i små populasjoner er en utfordring i seg selv. Når få hunder skal bevare en rase skaper det ofte problemer. Innavl= linjeavl fordi samme genpar dukker opp. Innavlsdepresjon kan nedsette ytelse, fruktbarhet eller livskraft og raseklubben MÅ IKKE komme i den situasjon at man går tilbake til start. Genetisk drift er en annen risiko i små populasjoner. Dette betyr at tilfeldighetene som regel vil medføre at genfrekvensen for egenskapen vil miste gener/egenskaper, i tillegg vil vi få egenskaper vi IKKE vil ha! Det er raseklubbens ansvar å vite disse tingene om gener og fenotyper og innavl og så videre. Man kan ikke forvente at alle som vil avle har denne kunnskapen, men klubben kan og bør bruke sine kanaler til å informere sine medlemmer. NVK har en detaljert avlsplan med overordnede mål som alle er enige i. Underpunktene viser forskjellige tiltak på de mange egenskaper som rasene skal beholde. Definisjoner på egenskapene finnes og disse er delt opp visuelt i kakest kker i dokumentet der for eksempel jaktegenskap skal ha 50 % oppmerksomhet og annen egenskap for eksempel adferd skal 25% og så videre. Hva gjør vizslaklubben?, spør Kai Rune og fortsetter med å vise til tiltak i NVK langhårsavdeling for å få rasen på rett vei i henhold til avlsplanen. Denne rasen kan sammenlignes med vizsla i Norge. Lokk med heder og ære og fremhev de som går på prøve for at de som styrer avlen får sett hva som finnes. Man må skille på de som går på prøve og de som ikke gjør det i raseklubbens arbeid, markedsføring og informasjonsarbeid. Man må henge på folk for å få de rekruttert med One to one Fortell dem som har vizsla i dag at dersom de ønsker at de igjen skal få en så flott og frisk vizsla, og om de ønsker at andre også skal få den muligheten, kan de hjelpe til med riktige valg i forhold til avl og vise frem hunden. Følge rasestandard. 20
Klubben må også gå på oppdretterne slik at de kan påvirke valpekjøperne til å gå på jakt og utstilling slik at det blir gode vizslaer ergo til å bruke i avlen senere. Ekskursjoner til andre land for å knytte kontakter og lære mer om rasen. NVK har fokusert spesielt på de nordiske naboland fordi språket gjør det enkelt. Ellers har NVK god kontakt med hjemlandet til rasen. De har hele tiden en som følger med på hva som skjer i den tyske vorstehhundklubben. Tips: hold øye med Ungarn. Hva skjer der? Kai Rune avslutter med at raseklubben må ha ambisjoner til å følge med på, sette krav til og også hjelpe oppdretterne! Foredrag av Per-Harald Nymark Vår utstillingsdommer stilte velvillig opp og holdt foredrag for oss etter utstillingen på søndag. Monica Hauan deler her notatene hun tok under foredragene. Nymark snakket om tre hovedtemaer; vizslaens historie, hvorfor utstilling, helårstrening. Magyar vizslas historie - kort fortalt Rasen vår har en tvilsom opprinnelse, ifølge Per Harald. Vi må ikke tro alt som står i bøkene. Vizsla bet r pekende hund Rasen har vært gjennom den ene harde prøvelsen etter den andre i et krigsherjet Ungarn. Ungarerne parret lokale raser med de europeiske på 1800-tallet. Jaktprøver begynte offisielt der i 1880-årene arrangert av vizslaklubben. Klubben ble oppløst i 1886 og en redningsaksjon måtte til rundt 1900. Denne gikk dessverre ikke så bra, så i 1916 var det svært få vizsla i gjen og et siste forsøk ble gjennomført av entusiaster. Denne tiden var ikke hundeavl prioritert på grunn av alle krigene. I 1920 fikk rasen sin første stambok(beskrevet standard) og i 1928 ble den offisiell. Men ikke før i 1935 ble den godkjent i FCI. Det betydde at det fra 1936 ikke var lov med krysninger rasen var ren Ny katastrofe for rasen under 2.verdenskrig. Etter krigen sponset staten vizslafarmer slik at de kunne få rasen på beina. Det ble kun brukt de hundene som jaktet for å bygge opp rasen. Og de klarte å redde den slik at vizsla i 1963 kunne bli FCI- godkjent enda en gang. I 1970 kom det jaktprøver igjen og populariteten økte og med det uunngåelig også showlinjer. Strihåret vizsla kom i følge Per Harald Nymark tidlig til de kalde områdene i Ungarn. En tysk strihåret vorsteh, som het Astor, ble brukt og de ble beste valpene derfra ble i 1960 godkjent i FCI som egen rase. Utstilling Hvorfor det? Hvorfor arrangerer vi utstillinger? I motsetning til det mange tror at det var den britiske sosieteten som startet med utstillinger for miniatyrhundene, så var det jegerne som begynte å bedømme sine hunder først. De arrangerte hundeutstillinger der formålet var å bedømme resultatet av avlen og dermed få bedre jakthunder. De fant ut at en dårlig konstruert hund fikk skjellettproblemer og slitasjeskader. I Norge skal hundens bruksegenskaper fungere som familiehund og på tur i både fjell og skog. Jakthunden har enda større krav fordi de skulle holde lenge. Så den systematiske hundeavlen kom 21
frem til hvordan en rase skulle se ut. Norsk Jæger og fiskeforening stiftet i 1873 arrangerte utstilling i 1877, 1880 og 1887. Dette var før NKK ble til og det var kun for jakthunder. Ungarsk vizsla korthår illustrasjon fra rasestandarden. Ungarsk vizsla strihår illustrasjon fra rasestandarden. Krav til dommere Dommeren skal ha kunnskap om anatomi, rasekunnskap og ha erfaring med hund. Det er en fordel at de selv lever med hund, selv om dessverre ikke alle gjør det. For de norske, danske og svenske dommerne er det en lang og veldig god utdanning før de blir autorisert. Dette gjelder ikke alle land, dessverre. Ellers må en dommer ha stor rettskjennelse og integritet. God fysikk er en stor fordel fordi det krever høy konsentrasjon å holde på en hel dag i ringen. Dommerne må være saklige og objektive. Dommeren er under stort tidspress denne skal avgjøre hvilken premie hunden skal få på 2-4 minutter! Dommeren skal dømme det han ser og bruker også sitt frie subjektive skjønn. Ofte hører man at en hund har fått to forskjellige premieringer fra den ene helgen til den andre. Noe å huske på som hunden påvirkes av, spesielt dersom vi ikke har forberedt hunden på dette: Utendørsutstilling med alt fra stekende sol til regnvær. Innendørs utstilling kan hunden påvirkes av høyttalere og bråk. Unghunden kan være uvant med så mange hunder og mennesker. Samme hund 1 år senere har utviklet seg både psykisk og fysisk og fått miljøtrening som fører til en annen premiegrad. Fører kan være nervøs, som smitter over på hunden, og hunden kan være nervøs. Pelsforandring som avrøytet eller ikke stelt, og den kan være stiv og sårbeint av for mye trening. Den kan bråke i ringen og være aggressiv mot andre hunder. Alt dette skal dommeren ta med i bedømmingen av en hund. Bevegelser Per Harald viste en fotoserie av hunder i bevegelse og vinkler i for og bakbein. Han fortalte og forklarte hvordan vinkelen må se ut for at hunden ikke skal få slitasjeskader. For eksempel i galopp i terrenget forplanter støtet seg oppover framfoten i alle ledd helt til festet på skuldra. 2/3 deler av vekten til hunden er på forparten. Han viste forskjell på gode og dårlige vinkler. 22
Figur til venstre: Steil og framskutt skulder, åpen skuldervinkel og kort, steil overarm gir kort steglengde. Figur til høyre: En velplassert skulder med god skuldervinkling og god legde på overarmen gir god steglengde. Hovedpunkter fra fotoserien om vinkler: Steil skulder kommer ikke fremover og vinner dårlig terreng. Bratt kryss gir hoppende galopp ikke en fremover -galopp. Steil mellomhånd gir såre poter. Med riktige vinkler vil hundens bein gi godt fraskyv som gjør at den slipper å ta så mange steg og heller flyter frem i terrenget. Hasetrang Utvridde haser Kuhaset Hjulbent Trange bakvensbevegelser BÅDE anatomi og rasekarakter er viktigst! Det finns bare én riktig type og det er rasestandarden! Det finnes ikke min type, din type, jakttype, utstillingstype og så videre. Det må ikke være forskjell på en utstillingshund og en jakthund av samme rase. Sunnhet og funksjon hører sammen. God anatomi forlenger levetid og forebygger slitasje. En harmonisk sammensatt form er for den enkelte hunderase riktig. Det visuelle kan forstyrre helheten en dommer skal bedømme. For eksempel viste han bilde av doberman med og uten kupert hale og ører. Den riktige typen som bedømmes har standardens størrelse, kroppsproporsjoner, kroppsbygning, kjønnspreg, temperament, hårlag, bevegelse den skal være rasetypisk. Helårstrening av hund Vi er heldige i Norge. Per Harald viste en billedserie av norske fjell, skog og vakker natur til alle årstider. Meget stemningsskapende. 23
Inn her skal vi putte vår valp og gi den opplevelser sammen med oss hele året. Hvem selger vi valpene til? En eger som akter to uker på h sten eller friluftsfolk som bruker hunden hele året? Valpene må få en god start med VARME-VERN-OMTANKE i sentrum. I Norge er sau og rein hellig, som kua i India Vi må respektere at andre har disse rkene og vi må respektere båndtvangen når vi ferdes i naturen. Vi må ta våre firbeinte med til aversjonsdressur strømming på sau og rein. Sommertrening kan foregå i lukket innhegning, apportering, svømmetrening, trekk når du jogger eller sykler. Et godt tips er å jogge i oppoverbakke når hunden trekker for bedre effekt og ikke så stor belastning på dine knær og rygg. Oppsøk andre miljøer, for eksempel agillity. Dette gir konsentrasjon og en modigere hund. La hunden gå agillityløypa med apportrypa i munnen! Lydighet gjør hunden trett i hodet. Massasje er bra for kontakten og du oppdager lettere skader. Begynn på hodet og ører og videre bakover. Kløv er en fin hjelp når du skal på tur. Ikke bruk kløv på unge hunder. De skal være ferdig utvokst. Legg stein foran i kløven for å balansere den og pass på at den passer og ikke gnager. Jakt på fugl er treningens høydepunkt for jegerne. Ellers er hundekjøring også en morsom sport som utvikler samarbeidet og kontakten med hund og eier. Artig å vinne, men de turene vi opplever er viktigst. Som avslutning viser Per Harald flere stemningsbilder med helårstrening av hund. Ut og opplev! 24
Vizslatrening på Morskogen kennel Søndag 14. juli 2013 er medlemmer av UVN velkommen til Morskogen kennel på Quail/fasan/rapphøns-trening. Morskogen kennel ligger på Minnesund: http://morskogen-kennel.no Oppmøte klokken 10.00. Regner med at vi holder på hele dagen, avslutter cirka klokken 18/19. Lunsj m.kaffe/mineralvann er inkludert i prisen. Pris pr.deltager (1 hund) er 900,- kr Hensikten med trening vil være stand og RIOS. Treningen tilpasses hver enkelt hund i forhold til alder og erfaring. VELKOMMEN :-) Påmelding innen 1. juli 2013 til Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com eller på mobil 995 24 416. 25
Fra valpetid til fuglehund Tekst og bilder: Steinar Kjensbekk Tusen takk for et meget hyggelig Vizslatreff! Etter gode jaktsamtaler på Vizslatreffet, tenkte vi at det kanskje var flere enn oss som lurte på hvordan å komme i gang. Dette er vår start på reisen til forhåpentligvis en jakthund Etter opptur og mestringsfølelse på å få en renslig valp kom det noen frustrerende måneder med valpekurs og grunndressur. Etter hvert kom det også mestringsfølelse her, og så begynte jobben. Hvordan i all verden skal vi få til en fuglehund for første gang, hvordan går vi frem og hvem kan hjelpe oss? Tare var ett år i fjor sommer og eierne var da overmodne for å presentere Tare for fugl. Vi fikk tips om Tyritun fuglehundsenter av kjente i den lokale JFF og her ble Tare presentert for due for første gang. En usikker stand etablerte seg og hver gang dua lettet var det tryggeste å plante rompa i bakken. Vi gjentok dette noen ganger. Tare på due nr 3. Tare sin forsiktige stand nr 2. På Vizslatreffet i 2012 traff vi Eli Haugen og Pål Sande i Vizslaklubben som tipset oss om fasantrening på Tjølling. Vi ringte til Pål som igjen satte oss i kontakt med arrangør på Tjølling den aktuelle helgen. Her var Tare i kontakt med fugl ved flere anledninger og hadde god stand med en sovende far som ikke klarte å utnytte situasjonen skikkelig. På Tjølling var Eli med oss store deler av dagen, vi fikk tips og hjelp til føring av hund, hva som var bra og hva som må jobbes med. Godt å ha noen som har gått veien før! 26
Tare i åkeren på Tjølling. Fullt driv i Småland. Vi har et ønske om skogsfuglhund, videre ønsker vi å trene i skog. Ved en tilfeldighet kom vi over et terreng i Sverige i nærheten av Ullared (jagafasan.se). Turen gikk dit i vinter. Krevende skogsterreng med tetter, hogstflater og bekkedrag ble den største utfordringen så langt. Her er det god overnatting til en billig penge, dusj, kjøkken og, ikke minst, fasan som trykker godt i terrenget. Dette er det mest realistiske vi har trent i og egner seg best for hund som har trent noe fra før. Det er kanskje freidig å gi råd til de som ikke har kommet i gang med trening, men vi ønsker å dele våre erfaringer med eventuelt andre som står usikre i startgropa. Vi har bare møtt hjelpsomme mennesker som gir gode tips og råd. Våre anbefalinger går til de vi har fått starthjelp av: www.tyritun-fuglehundsenter.no http://www.vestfoldfuglehundklubb.no http://www.jagafasan.se Vi har gode ressurser i klubben, vi har hatt stor glede av å lytte og ikke minst prøve. Vi håper å se flere vizslar på ferden til jakthund fremover og er spente på vår vei videre. 27
Med vizsla på sopptur i Transilvania Forfatter Bjørn Frode Moen har gitt oss lov til å bruke artikkelen som er skrevet for Telemark sopp- og nyttevekstforening i 2012. Forfatteren roser både vizslaen og eieren for å være fantastisk flinke. 28
29
Kantarellsøk med hund Har du lyst til å prøve å finne sopp selv? Vi har fått lov av Canis å bruke denne artikkelen som er skrevet av Helle Haugenes for Canis. Høsten nærmer seg, og for mange av oss betyr det mange flotte turer med hunden i skog og mark. For mange er høsten også ensbetydende med sanking av det naturen byr på av spiselige vekster - sopp er en av dem. Hva med å kombinere de to: Ta med hunden på sopptur, eller enda bedre, få hjelp av hunden til å finne sopp. Å lære hunden å finne sopp er nemlig ingen sak! Alt som trengs er noen kantareller, favorittbelønningen, og selvfølgelig, en hund! Dersom du starter treningen nå kan du rekke mange fine soppturer med hunden din innen sesongen er over for i år. Det ferdige resultatet Soppsøk med hund består i prinsippet av to deler - å finne sopp og å markere funn av sopp. Både det å søke etter en spesiell sopplukt, samt å markere funn av lukten, er noe som hunden må lære. Å søke etter og finne sopp foregår ved at hunden søker på overvær, dvs at den søker gjennom et område helt til den får ferten av sopp, for eksempel kantarell. Når hunden så får ferten av kantarell skal den markere funnet, dvs vise at den har funnet kantarell ved hjelp av en innlært atferd, ved f.eks. å legge seg ned, sette seg, eller gi hals. Samme prinsipp gjelder uansett type eller typer sopp hunden har lært seg å kjenne igjen lukten av - det går fint an å lære hunden å finne ulike typer sopp, men tren på en type av gangen. Jeg har valgt kantarell fordi det er den mest populære matsoppen og nesten umulig å ta feil av. På sikt skal selve markeringsatferden utløses av synet og lukten av soppen, mens du gjerne kan legge på verbalt signal på selve søket når du er fornøyd med måten hunden søker etter, finner og markerer sopp på. I praksis betyr dette at diskriminative stimuli ("signalet") for å søke etter sopp blir din oppførsel, situasjonen og annet som er spesielt for sopplukking, og evt. et verbalt signal som "finn sopp". Tilsvarende blir synet og lukten av sopp blir et diskriminativt stimulus for å utføre den innlærte markeringsatferden. Det er en stor fordel å lære hunden å søke i sele og et litt langt kobbel (evt. en sporline). På denne måten sikrer man at hunden ikke søker utenfor din rekkevidde, samt at det blir lettere å holde oversikten over hvor dere har søkt og hvilke områder som gjenstår å søke igjennom. Valg av markeringsform Som nevnt over må hunden lære en atferd som skal fortelle deg at den har funnet sopp. Hviken atferd du velger avhenger av hva du foretrekker selv - enten det er at hunden setter seg, legger seg, stopper og står, bjeffer, eller noe annet - men det er lurt å velge en atferd som skiller seg fra ting hunden din vanligvis gjør på tur. På denne måten unngår du å bli lurt til å tro at hunden din har funnet sopp mens den egentlig bare gjør noe som den pleier å gjøre ellers. For å spare tid er det også en fordel å velge en atferd som hunden allerede kan utføre i andre situasjoner (og gjerne også i skogen) og som er realistisk å få hunden til å gjøre uavhengig av vær og underlag. F.eks. kan det å legge seg virke som en praktisk atferd, men noen hunder kan være vanskelige å få til å legge seg i lyng eller på vått underlag. Det samme kan også gjelde det å sette seg på ulike underlag, selv om det vanligvis ikke er noe problem å sette seg uansett forhold for de fleste hunder. Velg med andre ord en atferd som hunden klarer å utføre på all slags underlag og som gjør det lett for deg å se at hunden har funnet sopp. I denne artikkelen har jeg valgt å bruke "sitt" som markeringsform. Dette fordi det er en atferd som de aller fleste hunder allerede kan og har lett for å tilby på alle typer underlag og i alle typer vær. 30
Dersom du velger en annen markeringsform (f.eks. ligg) er fremgangsmåten likevel den samme, du bare bytter ut atferden "sitt" med den atferden du har valgt. Innlæring av markeringsformen "sitt" Selve soppsøk-treningen starter med å lære inn markeringsatferden du har valgt. I første omgang trenger du ikke sopp, men starter med å klikke og belønne hunden for å utføre markeringsatferden (sette seg) frivillig og i ulike situasjoner. Med å utføre atferd frivillig menes at du ikke skal gi hunden noen kommando eller noe signal, men vente på at hunden tilbyr atferden av seg selv. Idet hunden tilbyr atferden, klikker du og belønner dette. Dersom du har valgt en atferd som hunden allerede har på repertoaret kan du relativt raskt begynne å trene på denne atferden på ulike steder og i ulike værtyper. F.eks kan du trene på forskjellige steder i skog og mark, både når solen skinner fra blå himmel og når det øser ned. Kort sagt; hunden skal lære å gjøre den valgte markeringsatferden på de steder, i de værtyper og på de underlag som det kan tenkes at du tar soppturene når den tid kommer. Allerede nå kan det lønne seg å trene på "sitt" med bånd på hunden, og etterhvert også få frem frivillig sitt (eller den atferden du har valgt) mens du går sakte fremover - når dere skal ut og søke etter sopp vil jo hunden være i bevegelse når den oppdager soppen. Det at hunden setter seg frivillig mens dere er i bevegelse vil komme helt automatisk dersom du først har klikket og belønnet hunden flere ganger for å sette seg mens du står rolig, og deretter starter å bevege deg sakte med fingeren klar på klikkeren og venter tålmodig på at hunden skal tilby noe for å få klikk og belønning. Sannsynligheten for at hunden forsøker seg med det som sist førte til belønning, altså sitt, er meget stor. Det kan kanskje virke som bortkastet tid å bruke flere økter i skog og mark på å trene på en enkel atferd som hunden allerede kan i andre situasjoner, men det viser seg at mange hunder ikke er vant til å trene i skogen (eller i dårlig vær, eller i lyng, osv) - skogen er jo dit man gjerne tar med hunden for å la den gå løs eller få litt fri til å snuse og kose seg - og disse øktene vil sannsynligvis forenkle markeringstreningen på sopp senere. Dersom hunden din ikke kan den atferden som den etterhvert skal bruke for å markere funn av sopp med, bør du starte med å shape inn den valgte atferden på et rolig sted hvor hunden har lett for å jobbe. Deretter utvider du treningen med å skifte til nye miljøer som er gradvis vanskeligere. Det vil nok ikke ta lang tid før du kan ta hunden med ut i skogen for å trene slik jeg beskrev i avsnittene over. Dersom du bruker godbiter, eller veksler mellom godbit og lek som belønning, kan det være praktisk, om enn ikke nødvendig, å lære hunden å bli i den posisjonen den er i når den får klikket helt til du har gitt godbiten (når du belønner med lek trenger du ikke tenke på dette). Slik kan du få du kjøpt deg litt tid til å plukke soppen mens hunden venter, samt at du unngår at hunden spretter opp og tråkker på soppen etter klikket. Du kan lære inn dette ved å ha godbiten lett tilgjengelig - dette er en av de få gangene du faktisk kan ha godbiten i hånden når du klikker, og på denne måten får du stukket godbiten til hunden før den rekker å komme ut av posisjonen. Dersom hunden rekker å skifte posisjon mellom klikk og godbit venter du bare med å gi godbiten til hunden tilbyr sitt, eller den atferden du vil bruke som markering, igjen. Dersom du er flink til å være rask med godbiten i begynnelsen, samt bare gir godbiten mens hunden er i markeringsposisjonen, vil det ikke ta lang tid før hunden lærer å bli sittende helt til godbiten er gitt. Etter hvert klikk og belønning tar du med hunden litt fremover i båndet, og venter på at hunden skal tilby atferden på nytt. 31
Markeringsatferd med sopp Hunden din har nå lært å tilby sitt (eller den markeringsatferden du har valgt) i mange situasjoner, den kan sette seg mens dere er i bevegelse, det er like artig å sette seg i våt lyng som det er hjemme på stuegulvet, og ikke minst; hunden din gjentar atferden igjen dersom du klikker og belønner den for det! Da er tiden kommet for å gjøre sopp til et signal (en diskriminativ stimulus) som betyr "sitt". Her trengs det sopp; kantarell dersom det er dette dere skal søke etter senere. Kanskje har du allerede vært så heldig å finne kantarell i skogen, og hvis ikke går det fint med fersk kantarell fra butikken. Dersom kantarellen oppbevares i en papirpose i kjøleskapet holder den seg i flere dager. Før du starter økten har du soppen klar og tar bånd på hunden. Innled økten med å terpe på markeringsatferden uten å bruke kantarell, dvs at du klikker og belønner hunden for å sette seg frivillig og gjentar dette noen ganger. Deretter tar du frem soppen, holder den frem foran snuten på hunden og venter tålmodig. Så snart hunden din setter seg klikker du og belønner. Gjenta dette ett par ganger og klikk og belønn hunden hver gang den setter seg. Hvis hunden prøver å ta kantarellen i munnen bare tar du den bak ryggen uten å si noe. Så tar du den fram igjen og gir hunden en ny sjanse til å sette seg. Fortsett med dette helt til hunden setter seg med det samme du holder fram kantarellen. Når dette går bra holder du frem soppen igjen, men denne gangen nærmere bakken/gulvet. Klikk og belønn hunden for å sette seg idet den oppdager soppen. Neste skritt er å legge soppen på gulvet foran hunden og klikke og belønne den for å sette seg rett foran soppen. Dersom hunden din setter seg idet den oppdager soppen og uten å forsøke å plukke den opp, kan du nå øke kriteriene ytterligere ved å legge soppen litt unna hunden og la den gå bort til soppen og sette seg foran den. Noen hunder har lyst til å smake på soppen eller å apportere den. Ofte er dette et resultat av at man har gått for fort fram fra å holde soppen i hånden til man legger den på bakken. Dersom skulle skje går du tilbake til treningen hvor du holdt soppen i hånden. Når du begynner å legge soppen ned på gulvet eller bakken, kan du holde hånden såvidt over soppen for å hindre at hunden plukker den opp. Neste skritt blir å ta hånden gradvis lenger og lenger vekk fra soppen for hver repetisjon hunden gjør. Bruk endel tid på denne delen av treningen. Innen hunden din er klar for å begynne å søke etter sopp bør den kunne markere sopp som ligger på stuegulvet, på gress, i lyng, på myrunderlag, inntil en trestamme, under tette greiner, osv. på tørt underlag og vått underlag. Den bør også kunne gå helt bort til sopp som du har lagt opptil flere meter unna og sette seg, og alltid med snuta i retning soppen og helst ryggen mot deg. Målet er at hunden skal reagere automatisk med å sette seg så snart den oppdager en sopp. Og hver eneste gang hunden setter seg i passe avstand fra og med snuten i retning av kantarellen, klikker du og belønner. Søket kan begynne Nå har faktisk tiden kommet til å la hunden begynne å søke litt etter sopp. Mens hunden ser på kan du plassere soppen såvidt utenfor hundens syns- og rekkevidde. Gå tilbake til hunden og følg etter i den i båndet. Klikk og belønn når hunden finner soppen og setter seg foran den. Dersom dette går bra kan du gjenta det samme mens hunden ser på, men denne gangen gjør du det litt vanskeligere å finne soppen slik at hunden må lete litt før den finner soppen. Uansett om du trener inne eller ute i denne økten så bruker du det du finner av gjemmesteder, enten det er bak et bordben eller en kommode, eller bak en trestamme eller i gresset 32
Illustrasjonsfoto. Foto: Bjørn Frode Moen. Før eller siden, og egentlig så snart som mulig, bør du legge treningen utendørs. Det er tross alt ute soppturene skal foregå. En ting du bør tenke over er å unngå at hunden din følger sporet ditt eller at den er avhengig av å kjenne din lukt på bakken for å søke. Så lenge hunden ser på at du legger ut soppen vil den sannsynligvis ikke bry seg så mye om lukten av sporene dine, men dette kan endre seg når den skal begynne å søke etter sopp som den ikke ser at du har lagt ut. Det kan derfor være lurt å kaste soppen litt unna der du har gått slik at det ikke er mulig for hunden å følge sporet ditt, samt for å lære den til å søke også der bakken ikke har din lukt. Tilsvarende kan det også være en idè å starte allerede nå med å la hunden finne sopp som du ikke har tatt på. Ved å tre en pose på hånden eller bruke en pølseklype eller lignende når du håndterer soppen, begrenser du lukten av deg selv på soppen. Det er viktig å hele tiden øke vanskelighetsgraden slik at dere får framgang i treningen, men samtidig må du ikke gå for fort fram heller. Oppgaven skal alltid legges opp slik at hunden hele tiden har en reell sjanse til å få klikk og belønning, men den skal til enhver tid gjøres såpass vanskelig at hunden utvikler seg. En god tommelfingerregel er at hunden skal lykkes i minst 80% av forsøkene. Hvis den gjør feil mer enn 4 av 5 ganger legger du tydeligvis opp treningen for vanskelig og bør snarest justere litt på opplegget. Hvis hunden lykkes opp mot 100% av repetisjonene er det derimot mulig at du går for sakte fram og heller bør øke vanskelighetsgraden litt fortere slik at du ikke risikerer å stagnere. Nå som hunden har blitt flink til å markere sopp som den har sett at du legger ut, er tiden kommet for å lære hunden å søke uten at den har sett hvor du har lagt soppen. Denne overgangen gjør du gradvis ved å la hunden se på at vi plasserer ut soppen før går noen meter med hunden i motsatt retning og venter noen sekunder, går tilbake og venter på at hunden skal begynne å søke. Neste 33
gang, dersom det gikk bra forrige gang, venter du litt lenger før du tar hunden tilbake for å starte søket. Til slutt skal du kunne legge ut sopp uten at hunden har sett det, ta hunden bort til stedet der du vil at den skal starte å søke, og la den sette igang søket på eget initiativ. Når dette er i boks kan du gjerne legge på et verbalt signal som "kantarell", "finn sopp" eller lignende. Det nærmer seg Når dere har kommet så langt er det på tide å lære hunden å søke etter sopp i de miljøene dere kommer til å dra på sopptur senere, dvs i skogen. (Hvis dere da ikke allerede har startet å trene med sopp i skogen?) Første økt med sopp i skogen Treningen med utlagt sopp i skogen foregår på samme måte som over, men husk at du nå har skiftet til et nytt miljø som sannsynligvis gjør ting mye vanskeligere for hunden. Det er derfor viktig at du senker kriteriene så mye at hunden lykkes med oppgavene! Det sikreste er å starte på nytt med å terpe på markeringsatferden uten kantarell tilstede slik du gjorde den første økten hvor du skulle lære hunden å sette seg når den så/luktet sopp. Klikk og belønn hunden noen ganger for å sette seg eller gjøre den atferden du har valgt som markeringsform. Hvis dette går bra, dvs at hunden tilbyr sitt med letthet, kan du fortsette med å øke kriteriene på samme måte som du gjorde over; hold soppen foran snuta til hunden, legg den ned på bakken, legg den litt unna, gjem den mens hunden ser på og la hunden søke med en gang, gjem den og vent litt før hunden får søke, gjem den uten at hunden ser det og la hunden få søke, og når du er fornøyd med søket og markeringen kan du sette på det verbale signalet for å finne sopp. Ikke glem å klikke og belønne hunden hver gang den setter seg foran soppen. Det kan virke som en omstendelig prosess å gjennomgå de samme stegene på nytt når du kommer ut i skogen. Den gode nyheten er at denne gangen vil du kunne øke kriteriene mye raskere, og kanskje du kommer så langt at dere kan begynne å søke etter sopp som hunden ikke har sett at du har lagt ut allerede i løpet av første økten i skogen. Som tidligere nevnt skal ikke hunden følge sporet ditt for å finne sopp og den skal heller ikke søke etter sopp bare der den kjenner ferten av deg. Veksle derfor mellom å kaste soppen bortenfor sporet ditt og å legge den ut. Av erfaring vet jeg også hvor lett det er å glemme hvor man gjemte soppen, så venn deg til å legge merke til spesielle kjennemerker på akkurat det stedet soppen er utlagt. Evt. kan du merke de stedene du legger ut sopp med et merkebånd eller lignende. Årsaken til at det er viktig å vite hvor soppen er utlagt er først og fremst at hunden skal lykkes i å finne sopp og da er du avhengig av å vite omtrent hvor og i hvilken retning du bør la hunden starte å søke. En annen årsak er at du på dette stadiet i treningen bær vite at det faktisk er en sopp der hunden markerer. Hvis ikke kan du risikere å belønne hunden for å sette seg der det ikke er sopp, og det er ikke noe særlig De neste øktene Neste økt kan du gjerne trene på samme sted, eller du kan legge økten til en ny plass. Deretter kan du variere treningssted. Husk å senke kriteriene hver gang du starter på en ny økt slik at hunden kommer i "sopp-modus" før du lar den søke etter sopp den ikke har sett at du har lagt ut, og husk at du alltid klikker og belønner hunden for å markere soppene. For hver gang du trener vil du antageligvis se at hunden kommer raskere og raskere i "sopp-modus", og du kan øke kriteriene tilsvarende raskt. Til nå har du klikket så snart hunden setter seg, men på dette stadiet foreslår jeg at du begynner å venne hunden til at du bøyer fremover for å "sjekke" at det er sopp foran hunden før du klikker og belønner hunden for å ha markert. Dette vil du tjene på senere når dere er ute på ordentlig sopptur og ikke kan være sikker det faktisk er sopp hunden har markert på før du har sett etter selv. 34
På sopptur! Omsider er dere klare for den første nesten ordentlige soppturen. "Nesten ordentlig" fordi hunden fortsatt er under opplæring og avhengig av at øktene legges opp slik at den lykkes med å finne sopp ofte. Derfor skal du fortsette å legge opp økten som en vanlig økt med utlagt sopp, men forhåpentligvis skal hunden nå endelig få søke etter, finne og markere sopp som ennå ikke er berørt av menneskehender. Dette krever at du går ut på forhånd og finner kantarell uten hjelp av hunden, aller helst to eller tre steder, merker av stedene før du henter hunden. Før du slipper hunden til for å søke på det ene aktuelle stedet, starter du treningen som vanlig med å få hunden i sopp-modus (starter med lave kriterier og øker de gradvis fra å la hunden din markere en sopp den ser at du legger ut til å søke opp og markere en sopp den ikke har sett at du har lagt ut). Deretter tar du hunden bort til det stedet der du fant kantarell og lar den søke, finne og markere på samme måte som med utlagt sopp. Som alltid klikker og belønner du hver vellykkede markering. Overgangen fra nesten ordentlig Illustrasjonsfoto. Foto: Bjørn Frode Moen. soppsøk til ordentlig soppsøk gjøres gradvis ved at du finner og merker to eller flere steder med kantarell og lar hunden søke utenom disse stedene mellom hvert av de kjente stedene. Lykkes hunden i å finne sopp på egenhånd er det flott, og hvis ikke så får du sørge for at den finner og markerer sopp ved å la den søke på det neste stedet du fant. Og slik fortsetter du inntil dere kommer over kantarell som hunden finner og som du ser for første gang. Dette skjer kanskje ikke på første økten, men dersom du har funnet et sted hvor det vokser mye kantarell burde det ikke ta mange øktene før hunden din kan begynne å gjøre nytte for seg som "ekte" kantarellsøkhund! Den ferdige kantarellsøkhunden Nå som du har klart å trene opp en dyktig kantarellsøkhund og for alvor kan fylle fryseren med kantareller er det to ting som du bør huske på: Start hver sopptur med å få hunden i "sopp-modus". Selv om du føler deg trygg på at hunden kan dette med å søke etter og markere sopp bør du starte hver økt med å repetere markeringsatferden noen med og uten sopp, og gjerne også med en sopp som du har lagt ut. Jo lenger tid det har gått siden forrige gang hunden søkte etter sopp, jo mer nødvendig er denne oppvarmingen. Og når du tar fatt på en ny sesong til neste år kan det godt tenkes at du må repetere samtlige steg i innlæringen, men den gode nyheten er at hunden din raskt vil huske hva dette dreide seg om. Forhåpentligvis har du lagt merke til at du alltid skal klikke og belønne hunden, og belønne hunden bra, hver gang den utfører en ønsket atferd - enten det er snakk om innlæring av markeringsatferden uten sopp, med sopp, med skjult sopp og med sopp som hunden søker etter og finner. For at hunden skal fortsette å finne sopp er det viktig at du aldri slutter å klikke og belønne den for korrekt markering på sopp, og dette gjelder hele hundens liv som aktiv 35
kantarellsøkhund. Ha derfor alltid å ha med godbiter eller favorittleken på sopptur! Da gjenstår det bare å ønske dere en flott høst med mange fine turer og kurven full av kantarell! Om kantarell Kantarellen er lett å kjenne igjen og anses som en av de sikre soppene. Den er gul-oransje, hatten har traktform og kjennetegnes lett på de gaffelriflete ribbene som som går fra undersiden av hatten og et langt stykke nedover stilken. Kantarell vokser i bar-, løv- og blandingsskog og i bjørkeholt og er vanlig over det meste av landet, selv om den er mer sjelden nord i landet. Sesongen kan starte så tidlig som i slutten av juni og vare helt til november. Smaken er mild og god, og kantareller er utmerket å steke, blande i gryter og å ha på varmt smørbrød. Kan også stues. Andre gode sopper som er vanskelig å forveksle med giftige sopptyper er: Blek/lys piggsopp, steinsopp, fåresopp, rødskrubb og matriske. Dersom du er det minste i tvil om sopp du har plukket - oppsøk soppkontrollen i din kommune! La ikke sopp du er usikker på komme i kontakt med annen og spiselig sopp. Se også www.soppforeningen.no 36
Litt nytt fra Australia Så rart det enn kan høres ut så finnes det folk på undersiden av kloden vår som liker vizsla! En av disse er Louise Bennett. Hun er en av drivkreftene bak strihåret vizsla i kengurulandet. Jeg var så heldig å komme i kontakt med henne. Vi ble enige om en liten utveksling. Hun ville sende oss noe til VizslaUlet om jeg ytte gjengjeld til deres avis. Vi har begge levert varene, men av en ukjent grunn så er ikke norsk videre utbredt i Australia. Jeg har derfor tatt meg den frihet å oversette hennes bidrag. Det kan være verdt å merke seg at i Australia er de glade i slang. Strihåret vizsla (Wirehaired vizsla) kalles bare wired, her oversatt til strihåring. Videre betegner de seg selv som landet på undersiden av kloden (the land down-under). Dette forklarer det litt merkelige navnet på vår australske søsterklubb. (De litt eldre leserne husker kanskje den australske rockgruppen Men at Work og deres megahit Down Under fra 1980 tallet?) En ting i det Louise skriver vakte min nysgjerrighet, nemlig det som kalles dock-diving, her oversatt til brygge-sprang. Kanskje noe for oss? Les mer under. Nedenfor følger e-postadressen og hjemmesiden til denne foreningen. I tillegg en slags NKK side fra Australia. Hilsen Ian Gjertz wireddownunder@gmail.com http://www.wireddownunder.webs.com/ http://www.dogzonline.com.au/breeds/community/hungarian-wirehaired-vizsla.asp Strihåret vizsla i Australia Skrevet av Louise Bennett Den første strihårete vizsla kom til Australia så sent som i år 2000. Hunden Silvanus Lord Nelson (se bildet) ble importert fra Storbritannia og havnet til slutt hos Fay Harris, som lenge hadde hatt stor suksess med sin vizsla kennel. Fay Harris samarbeidet med Donna Holman, eieren av Silvanus Kennel i Storbritannia, om å få rasen godkjent i Australia. I 2007 ble enda en strihåret vizsla importert fra Storbritannia, denne gang en drektig tispe. Denne tispen fødte det første strihårs kullet i Australia. I ettertid er flere strihåringer blitt importert fra Storbritannia og Ungarn, og flere kull er født. Silvanus Lord Nelson. 37
De fleste av disse valpene havnet hos folk som ikke er aktive i rasehundmiljøet, derfor vet vi dessverre lite om disse hundene. Færre enn et dusin strihåringer deltar på rasestevner eller andre hundestevner. En av valpene fra det første strihårskullet i 2007, Crispin, har så langt vært den mest fremtredende og topp-premierte strihåringen i de senere år. Crispin er champion fra utstillinger i tillegg til å ha vunnet titler i lydighet og apport. Han har opptrådt i flere ulike reklameinnslag i Australske medier (se bildet) hvilket har økt oppmerksomheten om strihåringer i Australia. I dag merker vi en økt interesse for rasen. Crispin i reklame. I hverdagen klarer strihåringene seg bra i det Australske klimaet og med den avslappete Australske livsstilen, og de benytter enhver mulighet til å svømme. Bildet viser hunden Crispin som øver på apport i vann. Han var den første strihåringen som ble topp-premierte i apport. Vi finner at strihåringer er utmerkete apportører både på land og i vann. Jeg gjetter på at det samme gjelder for deres norske søskenbarn? Jakt er ikke like populært i Australia som i Europa, så det finnes lite opplysninger om strihåringer brukt til jakt. Enkelte jegere har likevel begynt å fatte interesse for rasen nå som den er blitt noe bedre kjent. Forhåpentligvis tar interessen for å bruke strihåringer til jakt seg opp fremover. Det er faktisk hjortejegerne som hittil har vist størst interesse. Hjortejakten Crispin apporterer. 38
foregår i de sørlige delene av Australia der klimaet er kaldere. Der ønsker de hunder som takler de kjøligere og røffe forholdene, så muligens egner strihåringene seg godt der. En annen hundeaktivitet som begynner å bli populær i Australia er «brygge-sprang». Dette har lenge vært populært i USA og har nylig nådd hit ned. Dette er en form for lengdesprang i egne bassenger med lengdemål langs sidene. I den ene kort-enden av bassenget er det en brygge med et skråplan ned i vannet så hundene klarer å komme seg opp igjen etter dukkerten. Hundene springer fra brygga og ut i vannet for å apportere en gjenstand som eieren har kastet. Den hunden som hopper lengst vinner. De fleste hunder, både store og små, synes tydeligvis dette er en artig sommeraktivitet. Se bildene av en strihåring midt i spranget og på vei opp skråplanet. Dock-diving eller brygge-sprang. En annen sommeraktivitet som strihåringene elsker er en tur på stranden. I fjor tok vi med våre tre hunder til nordkysten av New South Wales hvor det finnes en utrolig fin hundestrand. Ikke alle strender i Australia tillater at man har med hunder. Det er derfor viktig å sjekke før man går ut på stranden om hunder er tillatt, ellers kan man bli bøtelagt. Vedlagt et par bilder av våre strihåringer som nyter strandlivet. Strandliv. 39
Strandliv i New South Wales. Framtidsutsiktene for strihåringer i Australia synes lyse. Etter hvert som antallet hunder øker må vi likevel få tilført nye gener for å være sikre på at å holde rasen sunn. De seriøse oppdretterne her har begynt å sjekke HD i hundene, og genetiske tester for pelskvalitet utføres også. Interessen for å importere hunder øker som et ledd i å styrke utvalget av hunder til parring. I løpet av de siste månedene har to nye hunder ankommet fra Ungarn. En av de ungarske importene ser dere på bildet. Den er nå døpt Crikey. Dette er et velkjent australsk slanguttrykk for utropet «OJ!» som brukes for å vise begeistring. Crikey vekker stor oppsikt på utstillinger og det er mange som snur seg og kikker etter ham. Han nedstammer fra premierte jakthunder, så det virker også lovende med tanke på apport-konkurranser. Crikey og de andre importene tilfører rasen i Australia nytt Crikey. 40
genmateriale, noe vi jo absolutt trenger. Forhåpentligvis kan vi gjennom godt planlagt avl styrke rasen i årtiene som kommer. Det er likevel de nærmeste 5-10 årene som vil være avgjørende for om vi lykkes på lang sikt. Det søte liv Av Ian Gjertz Hundeeiere, og da særlig de med rasehunder, er notorisk opptatt av krimskrams. Et søk på nettet viser at det for de fleste hunderaser finnes et bredt utvalg av T-skjorter, kjøleskapsmagneter, kaffekopper, nøkkelringer, kalendere med mer. Hundeeiere er nok forholdsvis tolerante hva kvalitet angår når produktene gjelder deres egen rase. Likevel vil en samlet vurdering av alle produktene vise at kvaliteten og originaliteten på produktene sannsynligvis er heller lav. Derfor ble jeg positivt overrasket over å finne denne kalenderen for 2013 på nett. Den heter «La Dolce Vizsla» og kan kjøpes i en rekke land. Den vitner om originalitet, holder et kunstnerisk høyt nivå, har humor og er absolutt treffende for rasen. Kalenderen er laget av vizslaklubben i New South Wales i Australia, den delstaten der Sydney ligger. Bildet henspiller på en av tidenes beste filmer, Frederico Fellinis «La Dolce Vita» fra 1960. Filmen handler i stor grad om overklasselivet i Roma. Som du sikkert har gjettet er tittelen italiensk og betyr «Det søte liv». 41
Vizsla i litteraturen Av Sissel Jerve Jeg er stadig på utkikk etter bøker om vizsla, det være seg bøker som presenterer rasen eller bøker som handler om vizsla på andre måter. Denne gangen har jeg funnet fram til to litt uvanlige bøker, en barnebok og en eg velger å kalle en coffetable-book altså en bok som g erne ligger framme på bordet slik at man kan bla i den når man vil. :-) The Trouble with Mojo Dette er en barnebok skrevet av den amerikanske forfatteren JoAnn Morris Matthews. Hun har dedikert boken til sin sønn og hans familie som er opphavet til denne boka. De har nemlig vizslaer. De to første de hadde var veloppdragne, stolte familiehunder som kunne være med overalt. Da sistemann, Mojo, kom i hus oppsto kaos. Man må virkelig være tålmodig for å kunne hanskes med Mojo en hund med svært dårlige manerer. Mojo tygger i stykker ting, han hopper opp på folk, han biter seg fast i folks klær enda han er to år gammel. Oppdragelsen av ham tar aldri slutt. Familien blir til slutt usikre på om de kan beholde Mojo. De lager lister over alt Mojo gjør og ikke gjør, hva han gjør som er bra og hva som er dårlig. Mojo kommer ikke så godt ut av denne listeføringen, men han er jo så snill! De velger å beholde ham likevel. Løsningen blir å sette opp et stort varselskilt ved inngangen: Pass opp for vennlig hund! Boka er skrevet for alle hundeeiere som kjenner at det ikke alltid er helt lett å se at hunden er menneskets beste venn. ISBN 978-1483632582 Kubrick the Dog Denne boken er skrevet, eller man bør nok heller si fotografert, av den britiske fotografen og filmskaperen Sean Ellis. Kubrick er oppkalt etter filmregissøren Stanley Kubrick. Vizslaen Kubrick var, i hvert fall i Seans øyne, verdens kjekkeste, vennligste, mest originale og talentfulle hund i historien. Kubrick fulgte Sean overalt fra han var valp i 1998 til han døde av kreft i 2009. Kubrick var et naturtalent som fotomodell og siden Sean fotograferte verdenskjente modeller, så ble Kubrick ofte fotografert sammen med dem. Eller omvendt? :-) 42
Boka er en personlig hyllest til Kubrick og viser oss livet hans fra han var en liten klumsete valp til han ble en gråhåret og syk gammel hund. Stella McCartney, som selv poserte sammen med Kubrick mange ganger, har skrevet et rørende forord til boka. Jeg liker denne boka! Den har en fin blanding av glossy modellbilder og hverdagsbilder av Kubrick og de menneskene han levde sammen med og jeg bare måtte ta med noen av bildene her. ISBN 978-3829605052 Kubrick og eier Sean Ellis. Kubrick og Kate Moss. Gammel gentleman. Kubrick og Stella McCartney. 43
Bilder fra leserne Fra Christian Knudsen har vi fått denne bildeserien av Kompis: 44
Helga Bergholtz har sendt disse bildene: Diva apporterer ting hun ikke visste hun kunne : 45