Saksnr.: 2018/9946 Løpenr.: 166526/2018 Klassering: P10 Saksbehandler: Helene Gabestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen 21.11.2018 Fylkesutvalget 22.11.2018 Uttalelse til ny søknad fra Kystverket om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg Havn Vedlegg Ingen. Fylkesvaraordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune viser til at utbedring av farleden til Borg havn er et prioritert tiltak både i vår Regionale transportplan og i vår kystsoneplan, og vi ser i utgangspunktet positivt på søknaden. 2. Østfold fylkeskommune viser samtidig til de store natur- og friluftsinteressene i området, og ber om at Miljødirektoratet stiller strenge krav for å ta hensyn til disse interessene. 3. Deponering av forurensede sedimenter kan medføre spredning av miljøgifter. Fylkeskommunen ber Miljødirektoratet om at det stilles strenge krav for å minimere risikoen for spredning av miljøgifter. 4. Det forutsettes at arbeidet utføres i samsvar med gjeldende regelverk, og med best mulig tilgjengelig teknologi, slik at eventuelle skadevirkninger og ulemper blir minst mulig. 5. Av hensyn til naturverdiene, det biologiske mangfoldet og friluftsinteressene i området ber vi om at tiltakshaver tilrettelegger for gode kontroll- og måleprogram både før, under og i etterkant av tiltaket. Anleggsarbeidet må planlegges og gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljøet og friluftsinteressene. Fylkeskommunen ber om at det føres jevnlig kontroll og tilsyn av entreprenørenes gjennomføring av tiltaket. Fylkesvaraordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018
Siv Henriette Jacobsen fylkesvaraordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune viser til at utbedring av farleden til Borg havn er et prioritert tiltak både i vår Regionale transportplan og i vår kystsoneplan, og vi ser i utgangspunktet positivt på søknaden. 2. Østfold fylkeskommune viser samtidig til de store natur- og friluftsinteressene i området, og ber om at Miljødirektoratet stiller strenge krav for å ta hensyn til disse interessene. 3. Deponering av forurensede sedimenter kan medføre spredning av miljøgifter. Fylkeskommunen ber Miljødirektoratet om at det stilles strenge krav for å minimere risikoen for spredning av miljøgifter. 4. Det forutsettes at arbeidet utføres i samsvar med gjeldende regelverk, og med best mulig tilgjengelig teknologi, slik at eventuelle skadevirkninger og ulemper blir minst mulig. 5. Av hensyn til naturverdiene, det biologiske mangfoldet og friluftsinteressene i området ber vi om at tiltakshaver tilrettelegger for gode kontroll- og måleprogram både før, under og i etterkant av tiltaket. Anleggsarbeidet må planlegges og gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljøet og friluftsinteressene. Fylkeskommunen ber om at det føres jevnlig kontroll og tilsyn av entreprenørenes gjennomføring av tiltaket. Sarpsborg, 19. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Kystverket har sendt ny søknad om tillatelse til mudring, sprenging og deponering av sjøbunn i forbindelse med utdyping av innseilingen til Borg havn, datert 15. juni 2018. Søknad om tillatelse til tiltaket var også på høring i 2015. I etterkant av denne ba Miljødirektoratet om ytterligere utredninger og informasjon som var nødvendig for å kunne ta stilling til søknaden. Miljødirektoratet har bedt om uttalelse til søknaden. Fakta Kystverket søker om tillatelse etter forurensningsloven og forurensningsforskriften 22-6 til å mudre og sprenge i innseilingen til Borg havn i Fredrikstad i Østfold og å deponere massene i sjø (prosjekt Borg 1 (i Fredrikstad kommune) og Borg 2 (i Fredrikstad- og Hvaler kommuner)). De mest forurensede massene vil bli deponert på land. 2
Tiltakene består i utdyping og utretting av farleden og etablering av ny snuplass. De skal tilrettelegge for en sikker og fremkommelig innseiling. Tiltakene omfatter mudring av ca. 3,3 millioner kubikkmeter (m3) løsmasser og sprengning av ca. 250.000 m3 fjell. Mudring og deponering vil medføre spredning av partikler og miljøgifter og kan påvirke naturmangfold, friluftsliv og fiske i den perioden tiltakene gjennomføres. Kystverket vurderer ut fra miljøkonsekvensvurderinger at tiltaket ikke vil gi varige negative konsekvenser. Forurensede masser i tilstandsklasse IV og V vil bli levert til godkjent deponi på land. Dette er beregnet å utgjøre ca. 750.000 m3. Strandkantdeponiet på Øra kan ta imot 225.000 m3 av de forurensede sedimentene, mens løsning for de resterende massene vil bli avgjort i forbindelse med anbudskonkurransen for tiltakene. De renere massene i tilstandsklasse I III (ca. 2,55 millioner m3) ønskes deponert i to sjødeponier, ved Svaleskjær og ved Møkkalasset. Sprengstein ønskes skjøvet ut på dypere vann nær der de sprenges ut og/eller brukt som tildekking av deponiene på land. Kystverket søkte også i 2015 om tillatelse til dette tiltaket og saken var på høring. Deretter ba Miljødirektoratet Kystverket om ytterligere informasjon/utredninger. Bl.a. ønsket de oppdatering av miljøkonsekvensutredningen, mer dokumenterte spredningsberegninger og dokumentasjon på at forurensede sedimenter med tilstrekkelig sannsynlighet vil bli deponert på land. Kystverket har nå utarbeidet ytterligere utredninger. De har bl.a. analysert totalt 620 sedimentprøver gjennom hele mudringslaget i Røsvikrenna og 95 på Flyndregrunnen. Basert på målingene og statistisk modellering er ca. 750.000 m3 av massene som skal mudres karakterisert som forurensede. Det er anslått at det er ca. 10 % sannsynlighet for at forurensede sedimenter, der de ligger i sjøbunnen, feilaktig er karakterisert som rene. Erfaring har imidlertid vist at faktisk måling av miljøgifter i muddermassene i lekter (som er fasiten for om massene skal deponeres på land eller ikke) normalt ville gitt en lavere forurensningsgrad enn forhåndskarakteriseringen på sjøbunnen. Sannsynligheten for at hvert enkelt lekterlass mudret sediment blir feil karakterisert vil således være en god del mindre enn 10 %. I følge reguleringsplan for utdypingen skal anleggsarbeidet stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området. Arbeidene er antatt å ha en varighet på to år ved 24 timers drift. I samsvar med NTP 2018-2029 og Kystverkets handlingsprogram planlegges oppstart i 2022. Mudrings- og deponeringsmetoder vil bli valgt gjennom anbudskonkurranse for anleggsarbeidene. Deponering i sjødeponi vil uansett bli gjort gjennom rør. Fylkesrådmannens vurdering Utbedring av farleden til Borg havn er et prioritert tiltak både i fylkeskommunens Regionale transportplan for Østfold mot 2050 og Regional kystsoneplan for Østfold. I kystsoneplanen 3
står det som viktig tiltak: «Innseilingen til Borg havn utbedres for å bedre sikkerhet og framkommelighet innenfor miljømessig akseptable rammer. Sikkerhetsaspektet tillegges avgjørende vekt.» Fylkesrådmannen ser derfor positivt på søknaden, samtidig som det planlagte tiltaket byr på betydelige miljømessige utfordringer. Fylkesrådmannen er bekymret for konsekvensene sprenging, mudring og deponering av masser vil kunne ha på vannmiljøet og friluftsinteressene i et område som innehar viktige verdier for både biologisk mangfold og friluftsliv. Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Glomma, og tiltaket berører fem vannforekomster i vannregionen. Vannforekomstene ligger innenfor vannområdet Glomma sør for Øyeren, og fire av vannforekomstene står i risiko for ikke å oppnå vannforskriftens fastsatte miljømål om god økologisk tilstand innen 2021. Tiltaket vil berøre høyproduktive naturområder som fungerer som gyte- og oppvekstområder, gir skjul og er beiteområder for krepsdyr, fisk, fugler og marine pattedyr. Ved Tisler og Søsterøyene finner man kaldtvannskoraller hvor bl.a. fisk og krepsdyr har tilholdssted. Utdypningsområdet Nordre Kvernskjær ligger omtrent 180 m unna grensen til et bevaringsområde for hummer. I nærheten av tiltaksområdet finnes det bløtbunnsområder og ålegressenger med status A (nasjonalt viktig), B (regionalt viktig) og C (lokalt viktig). Tiltaksområdet er i umiddelbar nærhet til Ytre Hvaler nasjonalpark og Øra- og Fuglevikbukta naturreservater, med sine store nasjonale verneverdier knyttet til flora og fauna. Øra naturreservat som en av Norges mest fuglerike områder, er også internasjonalt beskyttet gjennom RAMSAR-konvensjonen for vern av våtmark. Bird Life International har utpekt Øra som såkalt IBA-område (Important Bird and Biodiversity Areas) på grunn av den store hekkeforekomsten (ca. 1000 par) at den særskilt EU-beskyttede mellomskarven. Fylkesrådmannen stiller spørsmål ved om tiltaket kommer i konflikt med formålet med beskyttelsen for disse områdene. Området er et av Østlandets mest brukte friluftsområder. Det er særlig kvaliteten på badevannet, og det visuelle inntrykket av «grumsete vann» som vil forringe opplevelsen ved gjennomføring av de omsøkte tiltakene. Konsekvensene av at mange vil reservere seg for å bruke områdene er mange og ukjente, og plasserer seg i mange kategorier. Fra økonomiske konsekvenser for besøksnæringene på Hvaler og omliggende kommuner, til folkehelsekonsekvensene av eventuell mindre fysisk aktivitet som kajakkpadling og vandring. Anleggsaktivitet i perioden 15. mai til 15. september vil kunne forringe opplevelsesverdiene i sommerhalvåret. Fylkesrådmannen er usikker på hvilke konsekvenser tiltaket vil få for rekrutteringen av viktige arter for rekreasjonsfiskerne, som torsk og hvitting. Det er også fare for at blåskjellbanker vil slammes ned og redusere fødetilgangen for karakterarter i skjærgården som svartand og ærfugl. Disse artene er svært viktig for skjærgårdsjegerne. Østfold har ingen allmenninger hvor allmennheten har god tilgang til jakt, så skjærgården med den frie jakten på hav og fjord er derfor svært viktig for jegere fra hele Østlandet. Begge artene er i nedgang på grunn av 4
forhold i hekkeområdene, og forringelse av vinterbeitene i Østfoldskjærgården vil ytterligere kunne forsterke denne trenden. Ved deponering av masser på land er det viktig å ta nødvendige hensyn til omgivelsene. Lukt, støv og støy fra deponeringsområder på land skal til enhver tid være så lavt at det ikke er til sjenanse for boligområder og offentlige områder. 5