FAGPLAN I MUSIKK 1 og 2, 5.-10. trinn

FAGPLAN I MUSIKK 1 og 2, 5.-10. trinn 60 (15+15+15+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn Emnekoder: G5MUS2100 G5MUS2200 G5MUS3100 G5MUS3200 Fagplan for musikk, trinn 5-10 (60 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyret 29. mars 2012 Redaksjonelle endringer foretatt 27. juni 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...5 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...6 Internasjonalisering...7 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...7 Vurdering...7 Emneplaner... 10 Emne 1... 10 Emne 2... 14 Emne 3... 18 Emne 4... 22 2

Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning. Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet. Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. I tillegg til dette kan også lærere som ønsker videreutdanning søke på studiet. Opptakskrav Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Eksterne søkere må innfri opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen. Særskilt opptak til Musikk 2 krever fullført Musikk 1 eller tilsvarende. Interne søkere som ønsker å ta Musikk 1 og 2 parallelt over ett år, kan søke om særskilt opptak. Innhold og oppbygging Musikk 1 og 2, 5.-10. trinn er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. For å oppnå 60 studiepoeng, må studenten velge emnene 1 og 2 (Musikk 1) og emnene 3 og 4 (Musikk 2). Musikk 1 og 2 organiseres normalt over fire semestre, men kan også gå over to semestre dersom særskilte krav tilfredsstilles. Studiet består av hovedområdene musikkutøving, anvendt musikkteori og musikkorientering, og fagdidaktikk og metodikk. Fagdidaktisk teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn vil stå sentralt i alle deler av studiet. 3

Musikkutøving Fagområdet omfatter opplæring i sang, spill på instrumenter og bevegelsesaktiviteter rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn. Å utvikle gode vokale ferdigheter er en vesentlig del av en musikklærers kompetanseutvikling. Gjennom deltagelse i klassesang vil studentene få praktisk sangerfaring med repertoar fra ulike stilarter og perioder. Sentralt står å dyrke sang som fellesaktivitet og å utvikle egen stemme kvalitativt i en musikalsk sammenheng. Spill på instrumenter omfatter spill på hovedinstrument, akkompagnementsinstrument og klasseromsinstrumenter. Hovedinstrumentet velges fritt, mens akkompagnements-instrumentet kan være piano eller gitar. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. På hovedinstrument vektlegges, om mulig, i tillegg et repertoar i mer kunstnerisk retning. Studentene vil også få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer, perkusjon og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet. Gjennom arbeidet med sang og instrumenter vil studentene tilegne seg et variert repertoar av sanger og musikkstykker, ikke minst skolerettet stoff, og vil også utvikle grunnleggende ferdigheter i improvisasjon. Videre vil studentene få opplæring i dans og bevegelse til musikk og lære et representativt utvalg danser fra ulike kulturer. I tredje studieår skal studentene videreutvikle og fordype kunnskap og utøvende ferdigheter fra andre studieår. Her står allsidig opplæring i musikalsk ledelse sammen med utøvende og skapende virksomhet sentralt. Studentene skal bruke sin kunnskap og sine ferdigheter i ulike former for musikalsk ledelse, som kor- og ensembleledelse og oppsetting av forestillinger. Studentenes kunnskaper og ferdigheter vil også brukes og utvikles i tverrfaglig arbeid med fagovergripende profesjonstemaer. Videre skal de anvende sine utøvende og skapende ferdigheter i utviklingen av en skolekonsert for 8.-10. trinn som skal framføres på utvalgte skoler. Anvendt musikkteori og musikkorientering I musikkteori, hørelære, arrangering og komponering står grunnleggende musikkteori sentralt, og utgjør basisfundamentet for forståelse og analyse av ulike former for musikk. Det vil om mulig og etter behov bli gitt nivådelt undervisning i musikkteori. Videre vil studentene lære varierte framgangsmåter for arrangering og komponering. Det gis også en grunnleggende innføring i bruk av musikkteknologi. Gjennom studier av musikkorientering vil studentene tilegne seg kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Dette vil gi studentene kunnskap og erfaring med et musikkulturelt mangfold. Arbeidet med musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, blant annet gjennom at det blir satt fokus på ulike lyttemåter og lyttemetodikker. Studentene vil i tredje studieår utvikle sine kunnskaper og ferdigheter innenfor hver av disiplinene. I musikkorientering vil studentene fordype seg i enkeltemner. Det kan dreie seg om et lands musikk, en komponist-, sjanger- eller epokefordypning, eller et tverrfaglig tema. Ett av disse fordypningsemnene munner ut i et arbeidskrav som kan innebære utøvende virksomhet. Studentene vil videre utvikle sine musikkteoretiske kunnskaper og ferdigheter og anvende dem innenfor hørelære, analyse av musikk, arrangering, komponering og musikkteknologi. Fagdidaktikk og metodikk Dette emnet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er musikkfagets historie og rolle, læreplaner i faget, kunstfaglige læringsmåter, planlegging og vurdering, og barn og unges utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barne- og ungdomskultur 4

og flerkulturelle perspektiver står også sentralt. Studentene vil få praktisk kjennskap til ulike arbeidsformer, læringsmateriell, konsepter og metoder utviklet i skolefaget musikk for 5.-10. trinn. Siden studentene i andre studieår har praksis på mellomtrinnet (5.-7. trinn), vil fagdidaktikk- og metodikkundervisningen særlig rette seg mot dette trinnet. (Se emnet musikkutøving, hvor metodikkundervisningens aktiviteter er beskrevet). Fagdidaktikk i tredje studieår er særlig rettet mot skolen som læringsmiljø og læringsfellesskap i et flerkulturelt samfunn. Sentrale teoretiske temaer er kulturelt og musikalsk fellesskap og læring, f. eks. samarbeid med det frivillige musikklivet og instanser utenfor skolen, og uformelle læreprosesser, f. eks. gjennom media og internett. Videre omfatter emnet norsk og internasjonal forskningsbasert kunnskap knyttet til musikkopplæring for elever på 5.-10. trinn, f. eks. om hvordan musikkfaget kan bidra til personlig vekst og danning for elevene, samt relevante metoder for fagdidaktisk forskningsog utviklingsarbeid. I tredje studieår har studentene praksisopplæring på 8.-10. trinn, noe som også vil gjenspeiles i undervisningen i fagdidaktikk og metodikk. Metodikkundervisningen i tredje studieår vil, i tillegg til å utdype kunnskap og ferdigheter fra andre studieår, bl. a. fokusere på hvordan digital teknologi kan brukes som kreativt verktøy i klasserommet. Her vil digital teknologi kobles inn i komposisjons- og lydformingsaktiviteter, samt i ulike samspillaktiviteter som passer for 8.-10. trinn. Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning. Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på: Metodikk Fagdidaktikk Musikkorientering Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering Hovedinstrument og akkompagnementsinstrument Klassesang Kor- og ensembleledelse Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet. Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk. Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet kommer særlig tydelig fram gjennom studiets vektlegging av musikkundervisningens idéhistorie fra antikken til vår tid, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner eller musikkhistoriske emner, gjennom utøvende virksomhet samt i refleksjon over praksis. I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene både i forbindelse med musikkfaget og på flerfaglig basis. Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse, også vurdering med karakterer, knyttet til 5

lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 5.-10. trinn. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk på mellom- og ungdomstrinnet. Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 5.-10. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, både for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser. Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet. Studentene vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget og musikklærerprofesjonen. Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon over ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet. Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høsten i det tredje studieåret er det en flerfaglig uke om det miljøbevisste mennesket og en flerfaglig uke om entreprenørskap. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. Studieturer Som en del av emne 1 arrangeres det en ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk og folkedans ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en viktig faglig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter. Studentene må selv finansiere reise og opphold. Studentene kan i tillegg få tilbud om en fire ukers studietur til Gambia som en del av emne 4. I etterkant av turen skal de gjennomføre en workshop for medstudenter og en skolekonsert eller en lunsjkonsert. Studenter som ikke kan delta, skal gjennomføre et skolekonsertprosjekt, men da med et annet tema. Nærmere opplysninger om Gambia-turen gis ved studiestart. Studentene må selv finansiere reise og opphold. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. 6

trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Studieturen til Gambia er en slik mulighet. Pensum i utdanningen vil omfatte internasjonal forskning og engelske tekster. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne. Vurdering Emne Semester i Emnekode og studiet emnenavn I 1. semester G5MUS2100 Emne 1 Samspill, teori, norsk folkemusikk og populærmusikkhistorie II 2. semester G5MUS2200 Emne 2 Fagdidaktikk 1, musisering i klasserommet, individuelt spill og klassisk musikkhistorie III 3. semester G5MUS3100 Emne 3 Fagdidaktikk II, hørelære, metodisk ferdighetsmappe, akkompagnementsinstrument og jazzhistorie IV 4. semester G5MUS3200 Emne 4 Kor- og ensembleledelse, arrangering, skolekonsertproduksjon, hovedinstrument og musikalsk klasseledelse 15 15 15 15 Vurderings-/ eksamensform Praktisk og muntlig eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen Praktiskmetodisk og utøvende eksamen Praktiskmetodisk og utøvende eksamen Studiepoeng Vurderingsuttrykk A-F A-F A-F A-F 7

Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener Kvalitativ beskrivelse for skriftlige eksamener A B C D E Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Kandidaten har musikalske og tekniske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten behersker de fleste tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser solide musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker mange tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser gode musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker de vanligste tonearter og viser varierte spilleteknikker. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens musikalske og tekniske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kandidaten kan spille i de vanligste tonearter og benytter enkle spilleteknikker. Spillet er til tider ustødig. Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med didaktisk kompetanse i 8 Alle oppgaver og spørsmål er presist besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskapsområdet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på et høyt nivå. Kandidaten viser svært god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Alle spørsmål er besvart på en slik måte at kandidaten viser solid oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en meget god måte. Kandidaten viser meget god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. De fleste spørsmål er besvart og kandidaten gjør rede for de viktigste elementer i fagfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en god måte og viser evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved en del feil og oppgaver som ikke er besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i noe grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i noe grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten tilfredsstiller minimumskravene ved at noen oppgaver er besvart; andre ikke. Besvarelsen inneholder mange feil. I fagdidaktikk klargjør og anvender

F Ikke bestått tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten benytter få tonearter og enkle spilleteknikker. Spillet er ustødig. Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens bruk av tonearter og spilleteknikker er svært begrenset, og spillet er ikke funksjonelt. kandidaten i liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten mangler kunnskap om og oversikt over fagfeltet; mesteparten er galt/ ikke besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i svært liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i svært liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. 9

Emneplaner Emne 1 Samspill, teori, norsk folkemusikk og populærmusikkhistorie Emnekode og emnenavn G5MUS2100 Emne 1 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barn og unges musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangre og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra ulike kulturer har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse har kunnskap om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike former for samfunnsuttrykk, for eksempel i film og media, og om hvordan musikk kan være et formende element i slike sammenhenger har kunnskaper om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 5. til 10. trinn Ferdigheter Studenten kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument kan danse til og med musikk og mestre et representativt utvalg av tradisjonelle og moderne danser fra ulike kulturer til bruk i musikkundervisningen på 5. til 10. trinn kan lede og instruere sang-, samspill- og danseprosesser med medstudenter og med elever på 5. til 10. trinn kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer kan komponere musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 5. til 10. trinn kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkproduksjon kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell som over tid er utviklet i skolefaget musikk for 5. til 10. trinn kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker 10

kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesser Generell kompetanse Studenten kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglig temaog prosjektarbeid har innsikt i og kan drøfte musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: - Innlevering av 2 nærmere definerte lytte- og arbeidsoppgaver i musikkteori. - Prøve i musikkteori. Varighet: 2 timer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram. Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende faglige emner: - Spill på akkompagnementsinstrument - Metodiske emner inkludert klassesang og bandsamspill - Musikkteori (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Avsluttende vurdering Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig høring. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. 1. Utøvende prosjekt. Praktisk-metodisk eksamen på ca. 20 minutter i gruppe der instrumentale ferdigheter knyttet til spill på ulike klasseromsinstrumenter innen ulike sjangere vurderes. 11

2. Muntlig høring. I tillegg prøves kandidaten muntlig ca. 10 minutter i populærmusikkhistorie og norsk folkemusikk. Det benyttes interne sensorer. Hvert tredje år vil også en tilsynssensor benyttes. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Pensum i emne 1 (916 s.) Musikkorientering (241 s.) Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, 137-146. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 28 s. Hovland, Erlend (Red.) (2012) Vestens musikkhistorie, s. 368-430. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 62 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir (2000) Ekko 2, s. 240-339. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 100 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 126-176. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 51 s. Metodikk (240 s.) Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag. 45 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 3-33. Oslo: Norsk Musikforlag. 31 s. Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 2. Sang og samspill for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. 16 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 199-215, 232-262. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 48 s. Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget. Ca. 50 s. Lyttestoff. 50 s. Musikkteori (38 s) Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 34-53, 95-105, 177-188, 195-199. Oslo: Norsk Musikforlag. 38 s. Fagdidaktikk (187 s.) Blix, Hilde Synnøve og Bergby, Anne Katrine (red.) (2007) Øre for musikk. Om å undervise i hørelære, s. 15-23. Oslo: Unipub. 9 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 19-36, 174-195. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 40 s. Kalsnes, Signe (2008) Fagdidaktikk i musikk. I: Halvorsen, E. M. (red.) Didaktikk for grunnskolen, s. 236-261. Bergen: Fagbokforlaget. 26 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s. 150-163. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 s. Sæther, Morten og Angelo, Elin (2012) Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, s. 43-66. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 24 s. Sætre, Jon Helge og Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 13-38, 54-72, 156-177. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 67 s. 12

Sangbøker og noter (Samlet utdrag: ca 150 s. til ulike formål pr. semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal undervisning. 483 s. Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikforlag. 793 s. Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. 576 s. Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. 319 s. Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Individuelt spill (Utdrag, ca. 70 s.) Indidviduelt tilpasset notemateriale tilpasset instrument og nivå, bl.a. Ophus, Tone (2009) Den store bruksklaverboka. Rev. utg. Kompendium, 129 s. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 13

Emne 2 Fagdidaktikk 1, musisering i klasserommet, individuelt spill og klassisk musikkhistorie Emnekode og emnenavn G5MUS2200 Emne 2 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn 2. semester Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan synge og bruke stemmen på vaerte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument har kunnskap om de særpregede lærings- og erkjennelsesformene som er knyttet til kunstnerisk, estetisk og musikalsk virksomhet har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangre og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra ulike kulturer har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse har kunnskaper om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 5. til 10. trinn har kunnskap om musikkfagets historie og rolle i samfunnet, læreplaner i faget og fagets læreplanhistorie Ferdigheter Kandidaten kan vise kunnskap om musikken gjennom bruk av musikkanalyse og gjennom verbale så vel som andre kunstrelaterte uttrkksformer, for eksempel dans, bevegelse og drama kan komponere musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 5. til 10. trinn kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkproduksjon kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell som over tid er utviklet i skolefaget musikk for 5. til 10. trinn kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesse Generell kompetanse 14

Kandidaten kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglig tema- og prosjektarbeid kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: - Innlevering og gjennomføring av 2 nærmere definerte arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår. - Prøve i musikkhistoriske emner inkl. lytteeksempler. Varighet: 3 timer. - Metodisk instruksjon av medstudenter, der også bruk av hoved- og akkompagnementsinstrumenter inngår. Varighet: 20 minutter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: - Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument - Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse - Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Avsluttende vurdering Eksamenen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen i fagdidaktikk. Omfanget er på 8-10 sider (3200-4000 ord) eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Skrifttype og -størrelse: New Times Roman, 12. pkt. Linjeavstand 1,5. For referanser benyttes APA-stil. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. 15

Pensum i emne 2 (1128 s.) Musikkorientering (391 s.) Espeland, Magne (2001) Lyttemetodikk studiebok, s.15-45, 87-99, 109-123. Bergen: Fagbokforlaget. 59 s. Nesheim, Elef (2004) Musikkhistorie, s.10-363. Norsk Musikforlag. 353 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 87-106, 181-198. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 38 s. Metodikk (219 s.) Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Div. utdrag, ca. 100 s. Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag. 45 s. Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang og rytmikk for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. Utdrag, 14 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 216-231, 282-300. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 35 s. Lyttestoff. 50 s. Fagdidaktikk (210 s.) Bergman, Åsa (2003) "Från Pippi till punk". I: Eva Ahlstedt (red.) Gränser, Humanistdagboken 2003, no. 16, s. 41-46. Göteborg: Humanistiska fakultetsnämnden vid Göteborgs universitet. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 59-69,140-147,164-173. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 29 s. Johansen, Geir (2003) Musikkfag, lærer og læreplan. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s. 11-121. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s. Mouritsen, Flemming (2002) "Child culture play culture". I: Mouritsen, Flemming og Qvortrup, Jens (eds.) Childhood and Children's Culture, p. 14-42. Odense: University Press of Southern Denmark. 29 s. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2011) Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011. Sammendrag på norsk av kartleggingen Arts and cultural education in Norway. Bodø: Universitetet i Nordland. 18 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 39-53. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 15 s. Strobelt, Michael (2009) Lek og dannelse en idéhistorisk skisse. I: Isaksen, Bjarne (red.) Musikk med leik - leik med musikk, s. 23-43. Oslo: Universitetsforlaget. 21 s. Varkøy, Øivind (2000) Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie, s. 11-34, 47-52, 87-96, 143-155. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 52 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s. 9-30. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 22 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (158 s.) Jeffs, Roger (2008), Arrangering og komponering, s.1-98 Oslo: Gyldendal. 97 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 108-135, 169-176, 221-224. Oslo: Norsk Musikforlag. 40 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 264-281. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 18 s. Noter og kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og teknikker. 100 s. 16

Sangbøker og noter (Ca 150 s. til ulike formål pr. semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal undervisning. 483 s. Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikforlag. 793 s. Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. 576 s. Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. 319 s. Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 17

Emne 3 Fagdidaktikk II, hørelære, metodisk ferdighetsmappe, akkompagnementsinstrument og jazzhistorie Emnekode og emnenavn G5MUS3100 Emne 3 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Studiepoeng 15 Semester 3. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på 5.-10. trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for 5.-10. trinn har solid kunnskap om musikkteori og om musikalsk sjanger-, komposisjons- og formlære, og om representativ musikk fra ulike tider og i ulike kulturer har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur Ferdigheter Studenten kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom kan vise et godt utviklet musikkgehør som kan danne grunnlag for musikalsk forståelse, egen musisering og skaping kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet med særlig vekt på samspillet mellom musikalsk ungdomskultur og musikktradisjoner fra ulike kulturer kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring for elever på 5.-10. trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha på skolens musikkopplæring kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen 18

kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 3 kan avlegges: - Deltakelse i gruppearbeid i forbindelse med fellesuken om det miljøbevisste menneske (tredje studieår). - Deltakelse i arbeid og framføringer knyttet til den flerfaglige uken om entreprenørskap (tredje studieår). - Arbeidskravsprøve i hørelære. Varighet: 1,5 timer. - Innlevering og gjennomføring av 3 arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår. - Framlegg i fagdidaktikk i grupper på to og to studenter. Varighet: 45 minutter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: - Spill på akkompagnementsinstrument - Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse - Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) - Kor- og ensembleledelse Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Avsluttende vurdering Eksamenen er praktisk-metodisk og består av følgende tre komponenter. Alle komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: ca. 35 minutter. 1. Muntlig/praktisk høring i den praktisk-metodiske pensumlitteraturen og minimum tre praktiske arbeider fra kandidatens metodiske ferdighetsmappe. Ferdighetsmappen skal bestå av praktiske aktiviteter som kandidaten har jobbet med i løpet av studietiden. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av kandidaten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart. Varighet: 15 minutter. 19

2. Individuell prøve i spill på akkompagnementsinstrument (piano eller gitar). På eksamen leverer kandidaten en repertoarliste på 10 stykker/sanger på hvert instrument. Kandidaten prøves i to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Varighet: ca. 10 minutter. 3. Individuell muntlig eksamen i emnets pensum i musikkorientering. Varighet: ca. 10 minutter. Det benyttes to interne sensorer. Minst hvert tredje år vil også en tilsynssensor benyttes. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Pensum i emne 3 (948 s.) Musikkorientering (139 s.) Hovland, Erlend (red.) (2012) Vestens musikkhistorie, s. 326-368. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 42 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir, Heiberg, Ida Welhaven (red.) (2000) Ekko 2, s. 143-239. Oslo: Gyldendal. 97 s. Metodikk (282 s.) Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Utdrag, ca. 80 s. Hal/Leonard (2002) Gig guide Blues Set. Hal/Leonard Corporation. Utdrag, ca. 25 s. Hauge, Torunn Bakken og Christophersen, Catharina (2000) Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen, s. 3-86,167-181. Bergen: Fagbokforlaget. 99 s. Ophus, Tone (2014) Move it! Oslo: Norsk Noteservice AS. Under utgivelse. 48 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Oslo: Norsk Musikforlag. Utdrag, 15 s. Salvesen, Geir og Jon Helge Sætre (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Utdrag, ca. 15 s. Fagdidaktikk (278 s.) Allsup, Randall Everett, Westerlund, Heidi and Shieh, Eric (2012) Youth culture and secondary education. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p. 460-475. New York: Oxford University Press. 16 s. Ericsson, Claes, Lindgren, Monica and Nilsson, Bo (2010) The music classroom in focus. Everyday culture, identity, governance and knowledge formation. In: Holgersen, Sven-Erik og Graabræk Nielsen, Siw (eds.) Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 12 2010, s. 101-116. 16 s. Fossum, Hanne (2013) Musikalsk klasseledelse. I: Christensen, Hanne og Ulleberg, Inger (red.) Klasseledelse, fag og danning, s. 155-172. Oslo: Gyldendal Akademisk. 18 s. Georgii-Hemming, Eva and Westwall, Maria (2010) Music education a personal matter? Examining the current discourses of music education in Sweden. In: British Journal of Music Education, 2010 27:1, p. 21-33. 13 s. Green, Lucy (2003): Music Education, Cultural Capital, and Social Group Identity. I: Clayton, Martin, Herbert, Martin og Middleton, Richard (ed.): The Cultural Study of Music: A Critical Introduction. s. 263-273. New York and London: Routledge. 10 s. Green, Lucy (2002): Gender identity, musical experience and schooling i Aspects of teaching secondary music: perspectives on practice, s. 53-65. London: Routledge Falmer. 13 s. 20

Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 241-252. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 12 s. Higgins, Lee and Bartleet, Brydie-Leigh (2012) The community music facilitator and school music education. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p. 495-511. New York: Oxford University Press. 17 s. Lum, Chee-Hoo and Marsch, Kathryn (2012) Multiple worlds of childhood: Culture and the classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p. 381-398. New York: Oxford University Press. 18 s. Nerland, Monika (2003) Kunnskap i musikkpedagogisk praksis. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s. 46-56. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s. Odena, Oscar (2012) Creativity in the secondary music classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p. 513-528. New York: Oxford University Press. 16 s. Pedersen, Gjertrud (2012) Hva skal vi med trær? Om klarinettspill, relasjoner og den verdifulle musikken. I: Varkøy, Øivind (red.) Om nytte og unytte, s. 163-171. Oslo: Abstrakt forlag. 9 s. Ruthmann, S. Alex and Dillon, Steve (2012) Technology in the lives and schools of adolescents. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p. 529-547. New York: Oxford University Press. 21 s. Ruud, Even (1997) Music and the Quality of Life. In. Nordisk tidsskrift for musikkterapi, 6:2, p. 86-97. 12 s. Ruud, Even (1997) Musikk og identitet, s. 9-66. Oslo: Universitetsforlaget. 58 s. Skånland, Marie Strand (2009) (Mobil) musikk som mestringsstrategi. I: Ruud, Even (red.) Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge, s. 113-130. Oslo: Norges musikkhøgskole. 18 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (99 s.) Andersen, Vidar, Magne Espeland m. fl.: Komponering i klasserommet- en praktisk metodikk, 1997. Utdrag. 50 s Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 56-72, 88-93, 189-194, 199-220. Oslo: Norsk Musikforlag. 49 s. Sangbøker og noter (Ca 150 s. til ulike formål pr. semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal undervisning. 483 s. Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikforlag. 793 s. Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. 576 s. Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. 319 s. Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 21

Emne 4 Kor- og ensembleledelse, arrangering, skolekonsertproduksjon, hovedinstrument og musikalsk klasseledelse Emnekode og emnenavn G5MUS3200 Emne 4 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn 3. semester Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på 5.-10. trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk - har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for 5.-10. trinn - har kjennskap til historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag - har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for 5.-10. trinn og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen - kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer - kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom - kan notere egne komposisjoner og legge til rette for musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på 5.-10. trinn - kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling - kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen - kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse 22

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 4 kan avlegges: - Innlevering av 3 arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på 2 timer. - Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: maks. 10 minutter. - Skolekonsertprosjekt. Tidsramme for konserten: 35 minutter. - Muntlig framlegg i grupper på 4-5 studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Varighet: ca. 30 minutter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: - Spill på hovedinstrument - Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse - Arrangering (dersom ikke annet er avtalt) - Kor- og ensembleledelse - Skolekonsertprosjekt - Studietur til Gambia. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Avsluttende vurdering Eksamenen har en praktisk-metodisk og en utøvende komponent. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: ca. 35 minutter. 1. Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 20 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen. 2. Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Kandidaten har med en repertoarliste på 10 stykker/sanger på eksamensdagen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. 23