Nummer 2 2009 I årgang 83 Valg og fred
Innhold 8 19 21 Stortingsvalget 2009 Fredsuke med Galtung Arms Trade Treaty Hanne har ordet side 3 Fredslaget i media side 4 Et verdivalg? side 5 Sivile fredsstyrker og siviltjenestehva mener partiene? side 6 Stortingsvalget 2009 side 8 Valg 2009 side 11 Hva sier partiprogrammene om våpenhandelen? side 15 Teater som kreativ konfliktløsning side 17 Fredsuke med Galtung i Jondal side 19 Arms Trade Treaty side 21 Bokanmeldelse side 25 Musikken fra Øya dunker i bakgården, gjessene har inntatt vinkelformasjon og gatene fylles opp av glade mennesker i bokstavpyntede t-skjorter som løper etter oss med løpesedler, roser og vafler. Den umiskjennelige valghøstfølelsen har begynt å snike seg på. Det er høysesong for politikergrilling. Valget er en strålende mulighet for Fredslaget å vise oss frem til den norske befolkningen. Vi skal bruke denne anledningen til å vise hva vi kan og til å gjøre enda flere klar over de store utfordringene vi står ovenfor og vi skal gi handlingsalternativer til de som vil engasjere seg. At det skjer ting i organisasjonen vår er dette nummeret av Fredsviljen et godt eksempel på. Vi stifter bekjentskap med flere nye skribenter og vi dokumenterer igjen at vi gjør en viktig jobb på mange områder. At vi også ser en vekst i medlemstallet er svært inspirerende og viser at vi blir lagt merke til. Fredsviljen skal være et magasin som speiler bredden i organisasjonen vår. Jeg oppfordrer derfor alle, både eksisterende og potensielle medlemmer om å sende inn stoff til neste nummer. Deadline er 12. Oktober. Ha en utmerket høst! Anders Utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet 2
Lederens hjørne Kjære Fredsfolk, Da er sommerferien over og et travelt og spennende semester venter Fredslaget. Siden sist kan jeg nevne at Våpenhandelgruppens Alexander Harang har vært i FN i sommer og fulgt Arms Trade Treaty (ATT)-forhandlingene i New York som en del av ATTprosjektet til våpenhandelgruppen. Rapporter fra dette kan dere lese på Fredslagets nettsider under Våpenhandel. Alexander har også fått Fredsrådets observatørplass i FN under generalforsamlingen til høsten, hvor han vil fortsette å følge og rapportere fra nedrustningsarbeidet i FN. I løpet av sommeren har vi gjennomgått to store endringer i forhold til sekretariatet. For det første har Sofie Changezi, som har jobbet som organisasjonssekretær for Fredslaget siden august 2008, fått seg fulltidsjobb på Universitetet i Oslo, og derfor avsluttet sin jobb i Fredslaget. Jeg vil benytte anledningen til å takke Sofie for jobben hun har gjort for Fredslaget og den globale fredsskolen, og å ønske henne lykke til videre i ny jobb. Vi er nå i ferd med å ansette en ny organisasjonssekretær i en 40% stilling i løpet av august. Til denne stillingen har vi bestemt oss for å samarbeide med Peace Brigades International Norge (PBI), slik at vi søker en person til å jobbe 40% for NFL og 20% for PBI. Den andre store endringen er at Fredslaget nå har vi byttet kontorlokale i Oslo. Vi har flyttet fra Miljøhuset G9 til FN-Sambandets lokaler i Storgata 33 A 4.etg i Oslo. Her deler vi kontorer med blant andre Norges fredsråd (paraplyorganisasjonen for fredsorganisasjonene). Fredsundervisningsgruppen var raskt i gang med det nye semesteret og arrangerer et seminar med Wolf + Water Art Company i teknikker innenfor anvendt teater helgen 7. - 9. august. Fra høsten av har de tenkt å starte en fast arbeidsgruppe for å jobbe med teater som metode innenfor konflikthåndtering. Wolf + Water vil fortsette som fast samarbeidspartner. indikatorer partienes program skal vurderes i forhold til blitt hørt, og samarbeidet om dette prosjektet med de andre fredsorganisasjonene har fungert godt i prosessen. Dette regnskapet vil presenteres på Litteraturhuset i Oslo 1. september. Fredslaget har også møtt med parti på Stortinget for å fortelle om saker vi gjerne vil se fremmet i valgkampen. Kampanjen vår for å få etablert en norsk sivil fredsstyrke går også fremover, nå med fire partier tilsluttet. Til slutt ønsker jeg å reklamere for samarbeidsrådsmøtene i Fredslaget som holdes 4 ganger i året. Disse er åpne for alle medlemmer til å delta som observatører, og det er en fin mulighet til å bli kjent med hva de forskjellige temagruppene arbeider med. En fast post på agendaen er alltid orienteringer fra temagruppene ( siden sist ), samt at man diskuterer mer overordnede spørsmål og problemstillinger om Fredslaget, Norge og Verden. Vennlig hilsen Hanne Husaas Leder NFL Den viktigste milepælen dette semesteret er selvfølgelig Stortingsvalget. NFL har i denne sammenheng jobbet en del for å få våre fredssaker på agendaen. Fredsrådet har fått utarbeidet et Fredspolitisk regnskap som gir partiene karakterer i forhold til hvor gode de er på fredspolitikk. Fredslaget har bidratt betydelig i utviklingen av dette. Særlig har våre innspill til hvilke fredspolitiske 3
Siden sist Fredslaget i media Fredslaget har vært aktive i media i 2009, både i dagsaviser, magasiner, andre organisasjoners medlemsblader, samt både korte og lange radiointervjuer. Fredslaget har en egen side på nettsiden vår hvor vi samler opp Fredslaget i media. Her ligger det både avisartikler og lydfiler hvor dere kan høre på radioopptak av intervjuene. Under følger et lite utdrag av noen av sakene vi har blitt profilert gjennom i det siste. Vi anbefaler uansett leseren å gå til vår nettside for å lese mer om disse sakene. Av Hanne Husaas NRK Dagsnytt: Norske våpen til FARC? 27. juli 2009 hadde NRK Dagsnytt (radio og nettside) en sak om en svensk eksportkontrollskandale, hvor svenske våpen endte opp i Colombia. Dagen etter fikk vi en oppfølgersak hvor NRK spør om tilsvarende våpeneksport kunne ha skjedd fra Norge. Fredslaget svarer ja på dette spørsmålet, muligheten for at norske våpen kommer til FARC via eksempelvis den colombianske regjeringen er veldig stor. Kronikk i Klassekampen 21.juli 2009 har kronikken forteller Fredslagets Alexander Harang og PRIO forsker Hilde Wallacher (også Fredslagsmedlem) om nord - sør skiller i Arms Trade Treaty konsultasjonene ved FNs hovedkvarter i New York i juli 2009. Poenget med en slik ATT er å forby uansvarlig våpenhandel som i dag bidrar til ufred og underutvikling Ny Tid: Stortinget dropper våpendebatt 26.juni 2009: Stortinget ignorerer sivilsamfunnet og dropper høringa om våpeneksport. Våpensalget til Kina, Malaysia og Saudi-Arabia øker kraftig, og eksporten er doblet siden 2004. Norges fredslag intervjues sammen med stortingspolitikere om situasjonen av Ny Tid. Det er svært kritikkverdig at Stortinget hastebehandlet denne saken. Det er mange nye og kontroversielle momenter i årets melding som sivilsamfunnet burde få muligheten til å gi sine innspill på, sier Alexander Harang i Norges Fredslag til Ny Tid. Sånn er livet på NRK: Dybdeintervju med Palestinsk Gandhi Mubarak Awad er palestinsk-amerikaner og grunnlegger av Nonviolence International. Mubarak var hovedinnleder på Fredslagets Palestina-seminar 23.-24. mai, og han ble intervjuet av NRK i forbindelse med dette. Du kan høre hele intervjuet hvor Sånn er Livet snakker med Awad om ikkevoldelig motstand mot Israels okkupasjon av Palestina på www.fredslaget. no under media fanen. Fredsnasjonen Norge i VG Den 18. april bidro Fredslagets våpenhandelgruppe til et stort oppslag (hele 7 sider) i VG Helg om Norge som fredsnasjon. I denne artikkelen uttaler Alexander Harang (leder for Fredslagets Våpenhandelgruppe) blant annet at det å kalle Norge en fredsnasjon samtidig som vi er en stor krigsprofitør faller på sin egen urimelighet. Arms Trade Treaty artikkel i Utveier nr 4. I denne artikkelen forteller Alexander Harang om Fredslagets syn på prosessen for å etablere en Arms Trade Treaty (ATT). Harang var selv til stede under FNs første ATT konsultajson i mars 2009, og beskriver i denne artikkelen både positive og negative signaler gitt i forhold til etableringen av verdens første globale våpenhandelavtale. Innlegg om NORPEACE i Klassekampen Rett etter årsmøtet i år, fikk vi en av de vedtatte resolusjonene på trykk. Denne sto på trykk 1. april i form av et leserinnlegg. I resolusjonen om NORPEACE en sivil fredsstyrke, presenteres alternativer til Thorvald Stoltenbergs forslag til nordisk forsvarssamarbeid. 4
Siden sist Et verdivalg? Kanskje jeg er ignorant, men jeg mener faktisk at det finnes viktigere ting i livet enn kvaliteten på asfalten på veien over Båtsfjordfjellet. Jeg synes faktisk ikke at hva prisen på snus er og om hvorvidt Hagen betaler formueskatt er så viktig. At det i det hele tatt er noe vi diskuterer sier mye om hvor skremmende bra vi har det i Norge. At noen faktisk greier å bygge opp blodtrykk og engasjement fordi vi betaler moms på yoghurt er i beste fall underlig - i verste fall et uttrykk for ignoranse eller en egoisme som vi som bor i verdens rikeste land burde grøsse av. Av Anders Wengen Det snakkes om at valget i år er et verdivalg. Det er det selvsagt. Alle valg er et verdivalg. At vi har latt media redusere den norske valgkampen til å bli et spørsmål om veimilliarder, makspriser og bompenger er trist. Det er VG, Dagbladet, NRK og TV2 som har tatt kommandoen og fordummet debattene til å handle om kategoriske ja og nei svar på kompliserte spørsmål og de har gjort det med vår stilletiende velsignelse. De store spørsmålene, de grunnleggende valgene, de vanskelige avveiningene er tatt av plakaten. Det er visstnok ikke underholdende nok - og valg er jo underholdning må vite! Men det betyr ikke at vi ikke tar slike valg når vi stemmer. Det betyr bare at vi ikke vet om dem. Den viktigste grunnen til dette er at de internasjonale spørsmålene ikke når opp i debattene. Det norske folk er opptatt av stuedøra og bakhagen. Det er gangveier, sykehjemsplasser, bassengvann og lærerlønninger som diskuteres. Jeg har stor respekt for at dette er viktig for dem det gjelder men det forteller oss ingenting om de politiske partiene sin egenart. Jeg har fortsatt til gode å høre en politiker være mot gangveier eller for tomme basseng. Alle partier er enige om at vi må få ned ulykkestallene på veiene, at vi må øke kvaliteten på skolen og at alle eldre har rett til god omsorg i livets høst. Det eneste dette forteller oss er at politikere tross alt er menneskelige. Når politikerne i valgets hete lover 5 eller 10 milliarder til et godt formål er det bare en lek med tall. Når valget er gjennomført og de utvalgte få inntar storting og regjering er det ikke på lærerlønningene vi vil merke de store forskjellene. Det er når sakene ikke lenger bare handler om vår egen nesetipp de store forskjellene kommer til syne. Når det ikke lenger bare er et spørsmål om å få, men om å gi. Når det handler om menneskeliv på den andre siden av jordkloden. Når det handler om å yte til et globalt fellesskap, kanskje til og med på bekostning av noen av våre egne goder - det er da vi ser forskjellene. Jeg snakker om saker som internasjonal bistand, vårt globale miljøansvar og ikke minst om fredspolitikk. Når noen partier støtter at norske soldater kriger i Afghanistan er det ikke valgflesk. Det er et uttrykk for en reflektert overbevisning. Når de folkevalgte synes det er viktigere å berge norske arbeidsplasser i våpenindustrien enn å kreve kompliserende sluttbrukererklæringer som muligens kan redusere norske overskudd er det et uttrykk for en bevisst prioritering. Hva SV, AP, KrF, Høyre eller FrP mener om støtte til FN, våpenskjold og jagerfly forteller oss hvilke verdier som vektlegges i partiene. Det er i internasjonale fora verden endres. Norge er kanskje et lite land med begrenset innflytelse, men det fratar oss ikke vårt moralske ansvar for våre egne beslutninger. Hva Norge sier og gjør og hvem vi prater med i disse foraene er et uttrykk for hva som er viktig for det norske folk. Og det er vi som bestemmer hva som skal bli sagt - det gjør vi når vi går til valgurnen. For som vi skal se i dette nummeret er det store forskjeller på partiene når det gjelder disse spørsmålene. Derfor er stemmen vår ved alle valg så viktig. Det handler ikke bare om bassengvann og gangstier. Det handler om hvilken vei vi vil at verden skal gå. Godt valg! 5
Aktuelt Sivile fredsstyrker og siviltjeneste, hva mener partiene? I forrige nummer av Fredsviljen hadde vi en foreløpig presentasjon av hva partiene mener om sivile fredsstyrker og reform av siviltjenesten i sine partiprogrammer. I denne artikkelen går vi gjennom alle partienes politikk på dette området og deler ut terningkast i forhold til i hvilken grad de støtter Fredslagets kampanje på disse to områdene. Her er resultatet: Av Trond K. Botnen Utredning av sivile fredsstyrker Reform av siviltjenesten SV V I forbindelse med dette vil SV utrede en ordning med sivile fredsstyrker. Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds- og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte opp om lokal innsats for fred. Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge. Derfor vil Venstre: - Utrede innføring av en sivil fredsstyrke i et samarbeid mellom staten og det norske sivilsamfunnet. SV vil derfor innføre en kortere samfunnstjeneste hvor den vernepliktige kan velge mellom å tjenestegjøre i Forsvaret eller i en fornyet siviltjeneste rettet inn mot viktige samfunnsoppgaver. Siviltjenesten må ikke være lenger enn den militære verneplikten. Venstre er mot fengsling av militærnektere. KrF KrF ønsker at ungdom skal ha mulighet og plikt til å gjøre en samfunnsinnsats. I denne sammenhengen bør også en ordning med sivile fredsstyrker utredes. KrF vil derfor utrede en ordning med utvidet verneplikt, en obligatorisk samfunnstjeneste der alle menn må avtjene militær eller sivil verneplikt. Samfunnstjenesten kan for eksempel avtjenes i skoler, eldreomsorg, bistandsarbeid eller frivillige organisasjoner. Ap Ikke nevnt Siviltjenesten må gjøres mer fredsrelevant og kompetansebyggende. Sp H Ikke nevnt Ikke nevnt Alle tjenestedyktige menn skal utføre militær eller sivil førstegangstjeneste. Ikke nevnt Frp Ikke nevnt Ikke nevnt 6
Aktuelt Vurdering SV 5+4 = 9 SV støtter begge kravene til NFL, men får ikke toppkarakter på noen av områdene fordi sivile fredsstyrker ikke er forklart og fordi det ikke står at siviltjenesten skal være fredsrelevant. V 6+2 = 8 V har den klart beste formuleringen om sivile fredsstyrker og får full pott. Punktet om siviltjenesten er defensivt og sier ingenting om innholdet i denne. KrF 4 + 4 = 8 KrF går også inn for å utrede sivile fredsstyrker, men får trekk for bare å se dette i sammenheng med samfunnstjeneste, ikke som et selvstendig tiltak. KrFs samfunnstjeneste er bedre enn dagens siviltjeneste men nevner ikke fredsrelevans spesifikt. Ap 1 + 4 = 5 Sivile fredsstyrker er ikke nevnt, men Ap er det eneste partiet som sier at siviltjenesten må være fredsrelevant og får derfor god score på dette. Trekk for ikke å gå inn for fritt valg mellom sivil og militær tjeneste slik SV og KrF gjør. Hvis vi ser på de ulike regjeringsalternativene blir det fort litt tilfeldig tallmagi, fordi de ulike partienes størrelse og innflytelse i en koalisjon blir avgjort gjennom valget, og det vil også være av betydning om det blir en flertalls- eller mindretallsregjering. Det vi raskt kan slå fast er at en eventuell H+Frp-regjering betyr kroken på døra for sivile fredsstyrker og reform av siviltjenesten. En mindretallsregjering av Ap kan gi en forbedret siviltjeneste, men neppe sivile fredsstyrker. En sentrum-høyre-regjering (H+KrF+V) vil ha to partier som gjør det relativt bra og et som gjør det svært dårlig i denne undersøkelsen. Her vil altså partienes relative størrelse og regjeringsforhandlinger bli avgjørende. Det vil være viktig at KrF+V til sammen blir større en H i en slik konstellasjon. En slik regjering vil også være en mindretallsregjering, så det blir avgjørende at den kan hente støtte fra venstresiden i disse sakene, siden Frp ikke vil støtte dem i dette. I dagens regjering er SV alene om å gå inn for sivile fredsstyrker, men har støtte av Ap i reform av siviltjenesten. Det kan derfor totalt sett se ut som en videreføring av den rødgrønne regjeringen gir best muligheter for reform av siviltjenesten, mens en sentrum-høyre-regjering vil være mest positiv til sivile fredsstyrker. Denne vil imidlertid være avhengig av parlamentarisk støtte for dette, slik at det totalt sett er usikkert om sjansen for gjennomslag er større enn ved en videreføring av dagens regjering. Uansett vil det være nødvendig å få Ap og/eller Sp med på forslaget for at det skal få flertall i Stortinget. Sp 1 + 1 = 2 Sivile fredsstyrker er ikke nevnt, og punktet om siviltjeneste går inn for status quo. H 1+1 = 2 Ingen av sakene er nevnt FrP 1+1 = 2 Ingen av sakene er nevnt 7
tema: VAlg og fred STORTINGSVALGET 2009: Min stemme går for fred! Det er igjen tid for Stortingsvalg og tid for å stemme. Tid for å foreta et nytt valg om hvem som skal få bestemme i Norge de neste fire årene. Men hvem skal vi gi våre stemmer til, hvilket parti eller partier skal få sitte i neste regjering, hvem skal bli vår neste statsminister? Spørsmålene kan bli mange, men valget er ditt. Hva skal du som norsk statsborger med valgkortet i hånden stemme på i år? Tekst og foto: Linn Helena Vinkler Jeg vet hva jeg skal stemme på. Jeg skal stemme på FRED. Er det mulig i årets valg? Jeg vet ikke. Ikke enda. At jeg ikke vet, ser jeg som et bra utgangspunkt til å skrive om nettopp dette. Ja, for jeg er en av de som ikke kan sies å være blant de aller ivrigste hva graden av engasjement angår foran årets valg. Verken som seer av politiske debattprogram eller som ihugen avisleser. For alt som har med valget å gjøre, om hva alle partiene mener og om hva jeg mener om alt dette, nei det skulle jeg ta stilling til først når høsten kom. Altså litt mer enn en måned før selve valgdagen. Tenkte jeg. Helt til telefonen ringte og jeg ble spurt om jeg ville skrive en artikkel om årets valgkamp for neste nummer av Fredsviljen, sett med mine øyne. Jeg sa ja, og hev meg foran dataen med en gang etter å ha gått noen runder rundt meg selv i stuen. I lett panikk. For, som jeg nå har innrømmet, så har ikke valget vært det som har opptatt meg mest. Hvilket betydde at jeg visste fint lite om hva som rørte seg i maktens korridorer blant politikerne nå om dagen. Så det var bare å sette i gang, skulle jeg få skrevet noe. Dette ville først og fremst kreve en intens søk på nettet etter valgstoff, som forhåpentligvis også ville føre til en veldig stigende læringskurve om de ulike partiene og Stortingsvalget på rekordtid. Som tenkt, så gjort, og inn på Google med en gang. Søkerord, Stortingsvalg 2009. Antall treff, 373000. Inn på Wikipedia. De to første setningene; Stortingstingsvalget 2009 er et riksvalg i Norge som finner sted 14. september 2009. Det skal velges kandidater til Stortinget. Om det var noen som lurte på det. Bra! Jeg leser videre på siden, og oppdager at her er det visst listet opp partier jeg ikke har fått med meg eksisterte. Oi, ikke bra. Vel, kanskje det var på tide å gå mer lokalt, til byen som venter på Bybanen. Som Bergenser så ble det naturlige nestestoppet på nettet, bt.no. Still spørsmål til Strøm-Erichsen, står det på førstesiden. Veldig bra! BT kunne på sine nettsider opplyse at for de kommende dagene, så ville alle stortingspartienes toppkandidater i Hordaland og Sogn og Fjordane stille til nettmøte der leserne kunne komme med spørsmål og kommentarer, som politikerne ville svare på. Den første som stilte til nettmøte var da vår forsvarsminister. Dette kom som bestilt. For det var jo nettopp dette jeg var ute etter. Dessverre fikk jeg ikke stilt spørsmål selv, men det var det andre som gjorde, der et av spørsmålene gikk på nettopp Norges deltakelse i ISAF- operasjonen i Afghanistan og om det ville være mulig å trekke våre soldater ut uten at hele NATO gjorde det samme. Til det svarte Strøm- Erichsen dette; Målet for ISAF- operasjonen, som Norge er en del av, er å støtte de lovlige valgte afghanske myndigheter slik at de blir i stand til å ta vare på sikkerheten i egent land. Derfor er vi nå tungt engasjert i å lære opp den afghanske hær og det afghanske politi. Når disse er fullt bemannet og operative, og den totale situasjonen tillater det, kan ISAF- styrken trekke seg ut. Det er en forutsetning for oppdraget vårt at vi har en gjeldene FN- mandat. Alle landene i ISAF- styrken er opptatt av at Afghanistan skal lykkes, og at de militære styrkene skal trekkes tilbake så situasjonen tillater det. Interessant, tenkte jeg. 8
Tema: Valg og fred Men ikke overraskende, da forsvarsministeren vår har vært klar på sin støtte til NATO- deltakelse og et sterkt forsvar. Jeg begynte å lete videre på nettet. For var det ikke den lokale fredsviljen blant politikerne jeg ville finne? På partienes nettsider for lokallagene, fant jeg lite som ytret et ønske om lokalt fredsarbeid der spesifikke saker ble tatt opp til prioritet. Partiene mener klart noen om fredsarbeid, internasjonalt samarbeid, om videre NATO- deltakelse i Afghanistan og om Norges NATO- medlemskap. Men altså lite tegn på lokalt engasjement foran årets valgkamp. Så langt. Heller ikke i lokalavisene BT og BA har jeg funnet saker av betydning de siste dagene. Ikke overraskende det heller. og prøvde samtidig å legge ekstra merke til alle stolper og vegger der det kunne være slengt opp en valgplakat eller to. Men nei, ikke en eneste plakat i mine øynes omkrets å se, og heller ingen valgboder. De kommer vel opp i neste uke en gang, tenkte jeg da. Så da var det bare å komme seg hjem og sette seg foran dataen igjen og inn på bt.no for å se hvem som stilte til dagens nettmøte. Det var Liv Signe Navarsete fra Sp. Som samferdselsminister hadde hun selvfølgelig ikke fått noen spørsmål om krig og fred, men desto flere om E6, sikring av veier og rasfare Det er på tide å dra til Torgallmenningen, til sentrum for å besøke valgbodene og snakke med lokalpolitikerne der. Kanskje de ville gi meg noen svar og et håp om at de også ville kjempe for freden, og ikke bare freden i våre egne gater. Men da jeg kom ned til sentrum onsdag morgen den 12.08., var det lite som tydet på at valgkampen var i gang. Ingenting tydet på at valgkampen var i gang, når sant skal sies. Typisk meg. Kanskje det var noe jeg ikke hadde fått med meg i farten? Som datoen for når valgbodene skulle komme på plass. Ikke visste jeg. Men for sikkerhets skyld tok jeg turen ned til Bryggen og torget for å se om bodene hadde fått ny plass for anledningen, Her trodde jeg det hadde kommet opp valgboder, men nei. I Bergen var det lite som tydet på at det snart er valg. Jeg skulle skrive noe om årets Stortingsvalg sett med mine øyne, og med fred i blikket ønsket jeg å finne ut om det gikk an å stemme for fred. Som dere nå sikkert har forstått, så ble min søken først og fremst på nett i fravær av virkelige politiker i byen. Men da skal det nevnes at med søk på partienes hjemmesider, fant jeg mye interessant lesing og ikke minst et tydelig engasjement for land, samfunn og miljø. Også et ønske om fred, utføring av fredsarbeid og for å bedre sikre at menneskerettighetene blir overholdt i det internasjonale samfunn, kunne jeg finne på sidene. Men hvordan en skal best oppnå dette, der er selvfølgelig partiene delte i sine meninger og ønsker for fremtiden. Det er kanskje her det er opp til oss som velgere, med vår rett til å stemme. Jeg tror det. >> 9
Tema: Valg og fred >> Da telefonen ringte, så satt jeg i sofaen og leste. Jeg leste Napoleon av Herman Lindqvist. Jeg var nettopp ferdig med kapittel ti, Krig for freden. I følge Lindqvist, var Napoleon utvilsomt en foregangsmann hva demokrati og likestilling angikk. I 1799 fikk alle menn stemme, uavhengig av rase og sosial rang, bare de var myndig. Det var stort i 1799. Han er i ettertid blitt husket som en kriger. Men han var også villig til å strekke seg langt for freden. På sin måte, det skal sies. Men for meg handler Stortingsvalget om nettopp dette, at vi alle ønsker noe. Med vår rett til å velge, kan vi velge de vi ønsker og tror på vil skape fred på vår måte. Når jeg nå er ferdig å skrive, har jeg virkelig blitt mer engasjert i årets valg. Men nå vil jeg igjen åpne boken om Napoleon og begynne å lese neste kapittel. Det er om Napoleon Bonapartes lykkeligste år. Lykke til fredsfolk, og godt valg! Bilde fra SVs landsmøte i Bergen i 2009. Audun Lysbakken taler. 10
Tema: Valg og fred Valg 2009: Hvordan måle de politiske partiers fredsvilje? Fredspolitisk regnskap er et forsøk på å måle partienes fredsvilje, slik denne kommer til syne i deres politiske program. Dette regnskapet er rett og slett en analyse av partienes fredsprofil i deres program for Stortingsvalget i 2009, laget av fredsorganisasjonene i Norge. Av Alexander Harang, Fredslagsaktivist, Styremedlem i Norges fredsråd og konsulent i «Harang Peace Consult» Det er fredsbevegelsens paraplyorganisasjon, Norges fredsråd (NFR), som har tatt initiativ til og ledet dette prosjektet. Regnskapet vil fremlegges på Litteraturhuset i Oslo (Amalie Skram salen) kl 17.00 tirsdag 1. september, og en egen web side vil lanseres i denne anledning. Alle som leser dette er hjertelig velkomne til å delta på dette arrangementet. Tanken er at partiene skal få respondere på funnene i «Fredspolitisk regnskap 2009» på dette møtet, samtidig som vi inviterer til fredspolitisk debatt partiene i mellom. Det hele blir også en betydelig medieanledning for oss fredsfolk til å få presentert våre synspunkt i valgkampen. Noen dager i forkant av det store fredsmøtet på Litteraturhuset vil også web siden www.regnskap.norgesfredsrad.no lanseres. Planen er at vi her vil gjøre mer enn hundre sider med bakgrunnsmateriale for regnskapet tilgjengelig, gi dere alle muligheten til å prøve en freds-quiz og ikke minst fremlegge regnskapets funn og bedømming av partienes program. Samlet regner vi med at dette fredspolitiske regnskapet vil utgjøre det fredspolitiske høydepunkt i valgkampen 2009. Dette blir spennende! «Fredspolitisk regnskap 2009» er altså en analyse av de viktigste partienes fredspolitikk, slik denne fremkommer programmene partiene går til valg på, høsten 2009. I tillegg analyseres partienes egenutvikling innen fredspolitikken gjennom å sammenlikne partienes tre siste partiprogram. Norges fredsråds 22 medlemsorganisasjoner (heretter refert til som fredsbevegelsen) har gjennom dette prosjektet definert ti fredspolitiske indikatorer. Dette er altså fredspolitiske saker fredsorganisasjonene mener partienes politikk skal vektes opp mot for at vi skal kunne betegne dem som fredspolitiske. Fredsorganisasjonene har over de siste fem år utviklet fellesposisjoner på de fleste av disse politikkfeltene. Dette gjør det forholdsvis enkelt å avgjøre i hvilke grad partiene deler fredsbevegelsens oppfatning i disse sakene. Norges fredsråd har også drevet lobbyarbeid på vegne av medlemsorganisasjonene ovenfor programkomitéene i partiene på Stortinget i forhold til deres arbeid frem mot landsmøtene i 2009. I Fredsrådets innspill til samtlige partier finner du fredsbevegelsens holdning i de overnevnte saker oppsummert. Jeg vil i det neste forsøke å sammenfatte kort hvilken politikk som ligger bak valgene av fredspolitiske indikatorene som ligger til grunn for fredspolitisk regnskap 2009. Fredspolitiske indikatorer som legges til grunn for fredspolitisk regnskap i 2009: Mellom 4. mai og 20. august har fredsorganisasjonene bidratt i en prosess fasilitert av Fredsrådet for å komme frem til hvordan vi skal bedømme hva som er fredspolitisk i denne valgkampen. Vi har blitt enig om ti fredspolitiske indikatorer som er vektet i tre grupper. Disse indikatorene er politiske saker som fredsorganisasjonene har utviklet felles politikk i forhold til over de siste fem årene. Indikatorene er som følger: De mest tungtveiende: Nedrustning, NATOs krigføring i Afgha->> 11
Tema: VAlg og fred >> nistan, Kvinner fred og sikkerhet og Norsk våpeneksport og internasjonal våpenhandel. De middels tungtveiende indikatorene som er utvalgt er alternativer til militær verneplikt, defensiv norsk forsvarspolitikk, sivile fredsstyrker og støtte til fredsbevegelsen. De minst tungtveiende indikatorene som er utvalgt er fredsundervisning og fredskultur, og styrking av folkeretten og FN pakten. Den fjerde indikatoren «Norsk våpeneksport og internasjonal våpenhandel» er også en sak hvor fredsbevegelsen står samlet. Motstanden mot norsk krigsprofitt skapt gjennom den norske våpeneksporten er stor i folket, og unison i fredsbevegelsen. Politikk for regulering av våpenhandel er ved siden av nedrustning derfor blitt det mest artikulerte og profilerte politikkfelt utviklet av norsk fredsbevegelse de senere år. Nedbygging av de militærindustrielle kompleks er avgjørende for å bekjempe militarisme og opprustning. Dette adresseres også ofte gjennom fredsbevegelsens våpenhandelarbeid. De fredspolitiske posisjonene bak indikatorene Det viktigste med hele det fredspolitiske regnskapet er selvsagt politikken som synliggjøres gjennom dette arbeidet. I det neste skal jeg derfor gjennomgå de ti fredspolitiske indikatorene, og forsøke å forklare kort hva som ligger bak fredsorganisasjonenes valg av nettopp disse sakene. Den første indikatoren «Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning» er en svært tradisjonell fredssak. Bakgrunnen for valget av denne indikatoren er at behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister. Dette er noe en samlet fredsbevegelse synes å samle seg bak. Hele ti fredsorganisasjoner avga sine posisjoner til regjeringens nedrustningsmelding i fjor høst. Dette utgjorde den største felles innsatsen i en aktiv politisk prosess som fredsbevegelsen har stått for i senere tid. Den andre indikatoren «NATOs krigføring i Afghanistan» er en mer radikal fredspolitisk indikator. Her er avstanden mellom fredsbevegelsen og det etablerte politiske miljøet større enn i forhold til de andre indikatorene. Bakgrunnen for valget av denne indikatoren er altså at Norge er i krig i Afghanistan. Ønsker man fred deltar man selvsagt ikke i krig. Alle fredsorganisasjonene jobber for å fremme ikkevoldelig konflikthåndtering, hvilke tilsier at man jobber for noe helt annet enn det den norske staten bedriver i denne krigen. Den mest åpenbare fredspolitiske dreiningen Norge i dag kan gjøre i sin sikkerhetspolitikk er derfor å slutte å krige, for heller å bygge fred med fredelige midler i Afghanistan. Den tredje indikatoren «Kvinner fred og sikkerhet» er en godt kjent sak innad i fredsbevegelsen. Siden sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble vedtatt i år 2000 har fredsbevegelsen vært blant dennes primære voktere, og fungert som vaktbikkjer ovenfor myndighetenes forpliktelser og oppfølgingen av denne. 1325 anerkjenner kvinners nødvendige roller, deltakelse og involvering i alle aspekter av fred og sikkerhetspolitikk. Nå det gjelder den femte indikatoren «Alternativer til militær verneplikt, og forholdet til kvinnelig verneplikt» er denne også en ganske tradisjonell sak i fredsbevegelsen. Fredsfolk ønsker ikkevoldelige forsvarsformer velkomne, også i det norske Forsvaret. Sammen med organisasjoner som Kvinnesaksforeningen er det i første rekke fredsorganisasjoner som har stått opp mot forslagene om å innføre kvinnelig verneplikt i Norge i den senere tid. Beveggrunnen for dette er at de fleste fredsaktivister motsetter seg den militariseringen av samfunnet en slik reform vil medføre. Den sjette indikatoren er «Defensiv norsk forsvarspolitikk». Beveggrunnen for å velge denne indikatoren er at fredsfolk generelt ønsker en defensiv militær innretning. Dette innebærer at norsk forsvarspolitikk bør innrettes etter de menneskelige og samfunnsmessige sikkerhetsbehov heller enn statssikkerhet. Dette perspektivet veies ofte opp mot militære forpliktelser i NATO og EU. Spørsmålet om Norge skal ha et «territorialforsvar» eller heller innrettes som et «ekspedisjonskorps» handler om nettopp denne fredspolitiske dimensjonen. Den syvende indikatoren «Sivile fredsstyrker» er spesielt godt kjent for oss i Fredslaget. Både kampanjen vår for etableringen av en norsk sivil fredsstyrke og treningen vi tilbyr gjennom Forsete - Akademi for fredsbygging handler jo om nettopp denne indikatoren. Fredsorganisasjoner som vår har over de siste årene blitt avgjørende meningsbærere i forhold til sivile fredsstyrker som konsept, og dette utgjør i dag et av de mest vitale ikkevoldskonsept moderne fredsbevegelse jobber med. I norsk politikk ser vi også tegn på å bli tatt mer og mer på alvor når det gjelder behovet og rasjonalet for sivile fredsstyrker. Den åttende fredspolitiske indikatoren er «Støtte til fredsbevegelsen». Fredsbevegelsen er som kjent blant Norges minst bemidlede NGOer, på tross av at vi er helt avgjørende meningsbærere for norsk sikkerhetspolitisk diskurs. Vi fredsfolk trenger støtte både moralsk og pengemessig for vårt virke, også fra politiske partier. På tross av økende aktivitet synes allikevel ikke innsatsen å materealisere seg i form av økende inntekter i betydelig grad. Fredsbevegelsen bør derfor støttes av det offentlige slik at man kan få etablert trygge sekretariat og langsiktig finansiering av fredsprosjekter som ledd i norsk fredspolitikk. Derfor kaller vi altså på partiene for >> 12
Tema: Valg og fred 13
Tema: VAlg og fred >> at de skal støtte oss både i holdning og når det gjelder økonomi. Den nest siste indikatoren er «Fredsundervisning og fredskultur». Selv om fredsorganisasjoners holdninger til dette bare i begrenset grad er blitt artikulert gjennom politiske posisjoner de senere årene, utgjør dette en så omfattende del av moderne fredsaktivisme og dens idégrunnlag at denne indikatoren uansett må inkluderes i denne sammenheng. Særlig positivt ser vi på det å fremme ikkevoldelig konflikthåndtering gjennom voldsforebyggende arbeid i skole, forskning på ikkevoldelig konflikthåndtering og støtte til eksempelvis skolemekling og konfliktråd. Den siste indikatoren som ligger til grunn for fredspolitisk regnskap 2009 er «Styrking av folkeretten og FN pakten». Dette er en tradisjonell fredspolitisk sak. Fredsbevegelsen tar avstand fra all angrepskrig, og jobber for å styrke folkeretten for å forebygge krig. FN pakten må i denne sammenheng vernes om. Grunntanken her er at nettopp internasjonal rett må styrkes for å begrense statenes evne til å gå til krig. Jo sterkere denne jussen får bli, jo større blir den politiske kostnad statene må betale for å gå til krig, og dermed reduseres også sannsynligheten for at så vil skje. Fredspolitisk regnskap i 2005 vs 2009 I forkant av Stortingsvalget i 2005, produserte Norges fredsråd et tilsvarende politisk regnskap som det som fremlegges 1. september. Den gangen lå tretten fredspolitiske indikatorer til grunn for studien. De viktigste metodiske endringene fra 2005 studien til det arbeidet som snart skal presenteres, er fem valg. For det første er det i 2009 utvalgt ti fredspolitiske indikatorer i steden for tretten. Disse er som sagt definert og vektet av medlemsorganisasjonene i NFR, deriblant også Fredslaget. I 2009 vektlegges også helhetsinntrykket av hvert enkelt program høyere enn i det fredspolitiske regnskapet fra 2005. Det vil si at fredspolitisk konsistens i partiets program, og i hvilke grad fredsprofilen får gjennomsyre programmet analyseres nærmere enn ved forrige anledning. Av denne grunn fremlegges også basisen for dette helhetsinntrykket i form av en kort fredspolitisk presentasjon av hvert program i fredspolitisk regnskap 2009. Sist men ikke minst er også fredspolitisk regnskaps univers endret i 2009. Denne gangen har vi tatt inn Miljøpartiet De Grønne, mens Kystpartiet, som var med i 2005, utgår. Regnskapet har også en egen del som evaluerer partienes egne fredspolitiske utvikling. Her bruker vi de samme 19 indikatorene for å måle utviklingen fra 2001 2009, som vi ved forrige anledning brukte for å måle utviklingen fra 2001 til 2005. Funnene fra disse to delene sammenkobles kun i studiens oppsummering av helhetsinntrykk. Avslutning Med dette håper jeg at du har fått en god forståelse av hva «Fredspolitisk regnskap 2009» dreier seg om. Regnskapet vil som sagt fremlegges på Litteraturhuset i Oslo (Amalie Skram salen) kl 17.00 tirsdag 1. september. På dette møte vil også partiene få respondere på funnene i «Fredspolitisk regnskap 2009», samtidig som vi inviterer til fredspolitisk debatt partiene i mellom. Du er hjertelig velkommen til å delta! For det andre legges både momenter som støtter opp om fredspolitikk og momenter som motstrider denne type politikk til grunn for vurderingene i 2009. Dette var ikke tilfelle i 2005, hvor vi kun valgte å fokusere på de moment som støttet opp om fredsindikatorene. Videre vektes indikatorene i 2009 også seg imellom. Dette gjøres ved å dele de ti indikatorene i tre grupper, hvor den høyest prioritert gruppen av fredsmomenter vektes 20 % viktigere enn neste gruppe, hvilke vektes 20 % viktigere enn den lavest prioriterte gruppen. Vektingen er fastsatt av fredsorganisasjonene ved konsensus. 14
Tema: Valg og fred Hva sier partiprogrammene om våpenhandelen? I forbindelse med valgkampen 2009 er det for Fredslaget særlig interessant å se på hvordan partiene stiller seg til «Arms Trade Treaty» og norsk våpenhandel mer generelt i sine Stortingsvalgsprogram. I denne artikkelen vil jeg oppsummere nettopp dette. Av Alexander Harang, Leder for Norges Fredslags Våpenhandelgruppe I Senterpartiets program heter det at «Senterpartiet meiner Noreg må ta internasjonale initiativ som kan redusere omsetjing og bruk av handvåpen. Innsatsen må i fyrste rekkje bli retta inn mot konfliktområde.» Videre fremkommer det at Senterpartiet også mener at «Noreg bør ta initiativ, og gå føre, når det gjeld sluttbrukarfråsegn for våpeneksport og eksport av våpendelar. Ikkje minst gjeld det i ein situasjon der Nato og Noreg sjølv er med i aktive krigshandlingar utanfor området til alliansen.» Å styrke sluttbrukerkontrollen ved å innføre obligatoriske sluttbrukererklæringer for all norsk våpeneksport, slik Sp her foreslår, er et gammelt forslag Fredslaget har frontet i mange år. I Senterpartiets program heter det også at partiet vil: «Styrkje FN-registeret for konvensjonelle våpen ved at alle land forpliktar seg til å melde frå om produksjon og sal av våpen.», «Innføre sluttbrukarfråsegn av alle land ved våpensal, også til Nato-land, og stille vilkår ved eventuelt vidaresal», «ta initiativ for å redusere omsetning og bruk av handvåpen spesielt i høve til statar i konflikt» og sist men ikke minst: «Setje ned ein kommisjon etter modell av Sverige som kan overvake våpensal med utlandet.» I forhold til disse punktene har samtlige, med unntak av det første, tidligere blitt foreslått av Fredslaget. Kristelig Folkeparti (Krf) er ikke like omfattende i sin omtale av våpenhandelpolitikken som Senterpartiet. Krf sier allikevel at partiet vil «innføre merking av norskprodusert ammunisjon og en eksportlovgivning som gjelder for norskeide våpenfabrikker uansett hvilket land de ligger i.» Dette henspeiler på tematikken Fredslaget var med på å løfte frem gjennom Nammo kampanjen i 2008. Ellers heter det at Krf vil «arbeide for å innføre en juridisk bindende, internasjonal avtale som setter strenge rammeverk rundt håndvåpenhandel og krever åpenhet omkring våpenfabrikkenes produksjon og eksport.» Den avtalen det her henvises til er sannsynligvis Arms Trade Treaty, selv om denne ikke bare omhandler håndvåpen, men også alle andre konvensjonelle våpen. Sist men ikke minst fremholder Krf i sitt program at de også vil «innføre individuell sluttbrukererklæring». Venstre har tradisjonelt hatt et av de sterkeste programmene i forhold til våpeneksporten. I det programmet partiet går til valg på denne høsten heter det at: «Venstre ønsker en streng kontroll av norsk våpeneksport. Det viktigste tiltaket vil være å innføre sluttbrukererklæringer for våpen som eksporteres fra Norge. En sluttbrukererklæring er en garanti gitt til eksportør om at mottagerlandet er endelig bruker av våpnene, og at de ikke skal eksporteres videre uten samtykke fra opprinnelseslandet». Videre sier Venstre at «et system der våpen og ammunisjon merkes slik at de kan spores tilbake til dem som opprinnelig bestilte våpnene, vil være et viktig redskap for å finne ut hvem som formidler våpen til konfliktområder.» På denne bakgrunn ønsker Venstre å «kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi eksporterer våpen til», å «arbeide for et internasjonalt system for merking av våpen og ammunisjon der de kan spores tilbake til opprinnelig bestiller», «støtte arbeidet for en internasjonal konvensjon om våpenhandel» og «videreføre arbeidet med en konvensjon om kontroll med håndvåpen». På samme måte som med Krf henspeiler det siste punktet på ATT, selv om denne avtalen altså søker å regulere all konvensjonell våpenhandel - ikke bare håndvåpen. >> 15
Tema: VAlg og fred >> Arbeiderpartiet har styrket sin våpenhandelpolitikk i programmet de nå går til valg på. Her heter det eksempelvis at Ap vil «arbeide for en internasjonal konvensjon som regulerer alle typer konvensjonelle våpen». Dette er altså en eksplisitt støtte til den pågående ATT prosessen. Videre heter det at Ap vil «ha særlig fokus på arbeidet for å få en internasjonal avtale om håndvåpen». Videre vil Ap at «alle land må merke håndvåpen med selger og førstekjøper, og arbeide for systemer med merking og sporing av ammunisjon og håndvåpen.» Ap vil også føre «stram kontroll med norsk våpeneksport, og arbeide for å få sluttbrukererklæring fra flest mulig land». Videre vil Ap «arbeide for internasjonale avtaler om globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og til styrking av FN-institusjonene: flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner». Sosialistisk Venstreparti (SV) er tradisjonelt det partiet som skriver mest om våpenhandelen i sitt program. Dette er også tilfellet denne gangen. I programmet heter det at «Det haster med å få bedre regelverk for å forhindre spredning av lette våpen til land med mye vold. SV vil at Norge skal innta en lederrolle for å få etablert en internasjonalt legalt bindende avtale som regulerer all handel med konvensjonelle våpen». Her er det altså ATT det snakkes om. Videre sier SV som Ap at «FN (må) gjøres mindre avhengig av medlemslandene ved å få adgang til å ha og forvalte egne inntekter. Valutaskatt og skatt på internasjonal transport og våpenhandel er mulige inntektskilder.» SV sier videre de vil arbeide for «en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen». Partiet har også en tilsvarende innfallsvinkel til Burma, hvor de sier at «..dette må forsøkes oppnådd både gjennom boikott, ved direkte press mot militærregimet som styrer Burma, og gjennom indirekte press via Kina og andre land som gir regimet i Burma våpen og politisk støtte til undertrykkelse av egen befolkning.» SV har også mye å si om den norske våpeneksporten i programmet sitt. Det heter eksempelvis at: «SV vil arbeide for full åpenhet om norsk våpeneksport, og for at regelverket for våpeneksport håndheves langt strengere». Videre: «SV vil arbeide for at det opprettes et eksportkontrollråd, og at Stortinget involveres nærmere i godkjenning av våpeneksportlisenser». Når det gjelder sluttbruk sier SV at: «Det må kreves sluttbrukererklæring fra alle land Norge selger våpen til for å forhindre uønsket bruk eller reeksport til land Norge ikke ønsker å selge våpen til. Disse kravene må også gjelde ved salg til NATO-land». I forhold til statens eierskap i våpenindustrien og merking og sporing tematikken sier SV at «staten må bruke sine eierandeler i norsk våpenindustri til å sørge for at salg av våpen og ammunisjon skjer etter like gode regler som de norske, også når det selges fra et norskeid konserns fabrikker i andre land» og «Norge må innføre sporingsmekanismer på våpen og ammunisjon. Våpen og ammunisjon som produseres i Norge, må merkes med produsent, førstekjøper og produksjonsparti, og Norge må jobbe for en tilsvarende internasjonal merkingspraksis.» Når det gjelder Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne omtales ikke våpenhandelen i partienes program. Dette er skuffende. Fra Høyre og Fremskrittspartiets side er ikke dette noe nytt, og heller ikke særlig overraskende. Våpenhandel er enkelt og greit et politikkområde disse partiene ikke synes særlig interessert i å bruke plass på i sine partiprogram. Når det gjelder Rødt og Miljøpartiet De Grønne er den manglende omtalen imidlertid mer overraskende. Tidligere RV program har fokusert på denne tematikken, og da partiets Erling Folkvord var stortingsrepresentant var dette et tema partiet markerte seg tydelig på i den parlamentariske debatten. Når det gjelder Miljøpartiet De Grønne (MDG) har de en tydeligere ikkevoldsprofil i sitt program enn noen andre, og de har også lokale grupper som arbeider imot norsk våpeneksport på linje med det arbeidet vi utfører i Fredslaget. At våpenhandelen dermed ikke omtales kan ses mer som en forglemmelse enn et bevisst valg. Eksempelvis heter det i MDGs program at «Miljøpartiet De Grønne legger ikkevoldsprinsippet til grunn for alle områder av politikken. Vi mener økologisk og sosial bærekraft, demokrati og respekt forebygger konflikter gjennom fjerning av strukturell vold i fredstid. Vi mener også at ikkevoldelig motstand og dialog kan dempe, forvandle og løse konflikter når de oppstår.» Et bedre utgangspunkt for å motarbeide våpeneksporten enn dette er det vanskelig å tenke seg, selv om våpenhandelen altså ikke omtales i partiets program. Oppsummert er det særlig SV som synes å ha tatt Fredslagets forslag til våpenhandelpolitikk inn i sitt program. SVs program har både den mest omfattende og den mest fredslagsliknende politikken i forhold til våpeneksporten. Også Sp og Venstre har tatt med noen av Fredslagets forslag til våpenhandelpolitikk med i sine program. Kfr er litt mindre omfattende i sin våpenhandelpolitikk, men de har nå med et par gode saker de også. Verre er det med Frp, Høyre, Rødt og MDG. Ingen av disse partiene foreskriver noen våpenhandelpolitikk i sine arbeidsprogram for kommende periode. Dette er skuffende. 16
Aktuelt Teater som kreativ konfliktløsning Hvordan kan teater brukes inn mot konfliktløsning og fredsbygging? Dette temaet fikk 12 nysgjerrige mennesker til å sette av 7-9 august for inspirasjon og sjansen til å lære nye verktøy de kunne bruke i sitt arbeid. Tekst og foto: Odrun Misje og Odilia Häussler Melbøe 17 >>
Aktuelt >> En blandet gjeng møtte Peter Harris, leder i teaterkompaniet Wolf + Water Art Company, for en intensiv workshop. Deltakerne hadde blant annet bakgrunn i pedagogikk, antropologi, skuespillerkunst, arbeid i konfliktrådet og på krisesentre, og ble raskt sveiset sammen av øvelser vi lærte for nettopp dette formålet. Wolf + Water Art Company har gjennom de siste 20 årene brukt teater som virkemiddel i sitt arbeid med utsatte grupper som blant annet innsatte i fengsel, psykisk syke, mennesker i konflikt situasjoner eller med livstruende sykdommer. Peter Harris har jobbet i Norge i 10 år og flyttet over dammen for få måneder siden. Vi spurte ham om motivasjonen for sitt arbeid og han fortalte engasjert. -Teater kan brukes utover å være teater for teaterets skyld, som et verktøy for at mennesker kan styrkes og endre sin egen livssituasjon. Jeg tror mennesker handler på best mulig måte i forhold til sine kunnskaper og situasjon. Teater er en god måte å utforske tilnærminger til livet på, fordi det er det nærmeste du kommer til den virkelige verden. Ved å bruke teater kan man øve seg på det virkelige liv. Man kan utforske ulike roller, ta for seg reelle problemer, prøve ut ulike måter å møte sin situasjon og spille ut fantasier. Kan teater også være et godt virkemiddel å bruke i fredsbyggende arbeid? Peter Harris svar på spørsmålet er definitivt ja. Han mener teater kan brukes til å dekonstruere fiendebilder som ofte oppstår i en konfliktsituasjon. Ettersom alle mennesker har de samme fundamentale behovene, kan teater brukes til å oppdage at mennesker vi oppfatter som fiender i virkeligheten kun er et speilbilde av oss selv. Følelser og oppførsel var nøkkelord under kurset. Hvilke følelser ble utløst av øvelsene? Hvilken oppførsel benyttet vi oss av når vi ble satt i gitte situasjoner? Refleksjon rundt hvordan øvelsene kunne brukes i arbeid i forhold til grupper med ulike behov var i fokus. Rollespill der vi skulle hjelpe mennesker i vanskelige livssituasjoner ble en frustrerende og lærerik reise. Gjennom maskebruk og godt spill fra Peter Harris fikk vi innblikk i hvor mange ulike beskyttelsesmekanismer som mennesker benytter seg av når de konfronteres med sin egen situasjon. I forlengelsen av dette fikk vi også en liten innføring i brasilianeren Augusto Boals forumteater der vi skulle sette oss inn i hovedpersonens sted for å på best mulig måte realistisk å løse konfliktsituasjonen. Augusto Boal utviklet teaterøvelser for at undertrykte kan oppøve bevissthet rundt sin egen situasjon og deretter konfrontere ulike former for undertrykking eller utnytting. Fornøyde kursdeltagere Initiativtakerne fra Fredslagets fredsundervisningsgruppe ønsker å starte en gruppe som kan jobbe regelmessig med både ulike problemstillinger og teaterteknikker i forhold til konflikthåndtering. Responsen fra kursdeltakerne var veldig positiv og mange ønsket å være med på en slik gruppe. Kari Anne Næss, utdannet skuespiller var deltaker på kurset og gleder seg til å sette i gang med arbeidsgruppen. -Jeg har stor tro på at teater er en god måte å bidra til forandring på, fordi det inneholder uendelig mange muligheter, sier hun. 18 18
Aktuelt Fredsuke med Galtung i Jondal Fra 3. til 7. august gikk det Nordisk fredsakademi og TRANCEND Norden sin femte årlige kursuke av stablen i Jondal. Det ble en spennende uke med store fredspersonligheter i naturskjønne Hardanger. Tekst og foto: Alexander Harang Galtung slekten kommer fra Torsnes, et lite steinkast fra Jondal i Hardanger. Når jondølingene inviterer til fredsseminar står derfor Johan Galtung ofte i sentrum for begivenhetene. Slik var det også under denne kursuken. Tematikken for uken var alternative utenrikspolitiske retninger felles innenriks politikk i verden. Foruten Johan Galtung bidro også Klaudius Ganscyk fra Tyskland, Alexander Harang fra Norge, Marilyn Langlois fra USA og Ok Serie Sopheak fra Kambodsja som kursholdere. Alle er tilknyttet TRANCEND nettverket. Nordisk fredsakademi ble startet i 2005. Denne foreningen har som hovedmål å undervise og informere om fred og konfliktløsning, for å bidra til fredelig sameksistens mellom mennesker og nasjoner. Medlemskap er åpent for alle, og akademiet arrangerer kurs og seminar med jamne mellomrom. Akademiet holder til i Jondal, Hardanger, og har nettopp søkt medlemskap i Norges fredsråd. Årets tema: Alternative utenrikspolitiske retninger felles innenriks politikk i verden. TRANSCEND har et prosjekt som går under navnet «Global domestic politics». Som ledd i dette prosjektet har TRANCEND arrangert seminarer om dette temaet i USA og Japan, og nå altså i Jondal. Konseptet global innenrikspolitikk, eller felles innenrikspolitikk om du vil, kommer fra 1960 tallet, men anses som mer aktuelt enn noen gang tidligere. Den tradisjonelle modellen å tenke utenrikspolitikk på, som et uttrykk for nasjonale interesser, blir mindre fornuftig i den mer og mer globaliserte verden vi lever i. Det er nettopp under slike forhold at denne modellen tvinger seg frem. Essensen er at vi trenger et globalt system som bringer de forskjellige lands utenrikspolitikk sammen på en Johan Galtung er en sprek 79 åring >> 19
Aktuelt >> ny måte, som balanserer statenes målsetninger i større grad av harmoni. Å oppnå en felles målsetting om en felles innenrikspolitikk for verden vil ifølge teorien muliggjøres gjennom intensivering av globale trusler og kriser. Carl-Friedrich von Weizsacker, mannen som kom opp med konseptet «Weltinnenpolitik» i 1963, så for seg at trusselen om global atomkrig ville tvinge politikerne over hele verden inn i denne tankegangen. Mange påstår at dagens globale kriser gjør dette mer sannsynlig. Hvordan en slik global innenrikspolitikk burde utformes for å fordre fred på best mulig måte var det vi brukte en uke på å diskutere i Jondal. Mulig samarbeid med TRACEND og Nordisk fredsakademi i Jondalen 2010? Neste år vil kursuken i Jondal dreie seg om sivile fredsstyrker. Her er det med andre ord dekket for tettere samarbeid med Fredslaget og øvrig fredsbevegelse i Norge. Siden Nordisk fredsakademi har meldt seg inn i Norges fredsråd kan det være naturlig å tenke samarbeid fra vår side gjennom paraplyorganisasjonen vår. Ellers driver jo Fredslaget både en politisk kampanje på feltet og kursing på feltet gjennom Forsete - Akademi for fredsbygging. En eller annen form for samarbeid synes dermed nesten uunngåelig. Giuseppe Picheca, Masterstudent i fredsstudier ved Universitetet i Pisa Workshop i Galtungs hytte på Torsnes. Fra venstre; Zornista Atanasova, Fumiko (Johans kone), Marilyn Langlois, Arne Disch, Klaudius Gansczyk, Mira Svartnes Thorsen, Kyrre Sørensen og Johan. 20