LOKAL ÅRSPLAN I RLE 8. 10. trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

LOKAL ÅRSPLAN I RLE 8. 10. trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Elverum Ungdomsskole Lokal læreplan i Religion, livssyn og etikk (RLE) for 8. 10. trinn. Formål med faget (Hentet fra Kunnskapsløftet) Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført. Årsplanen Årsplanene bygger på Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet bestemmer hovedområder for faget, og kompetansemål som søkes oppnådd. Dette vil du finne igjen i årsplanene. Lærerne i RLE ved skolen har i samarbeid fordelt kompetansemålene i kunnskapsløftet. Noen av kompetansemålene vil bli jobbet med over tre år, mens enkelte er vektlagt på kun ett årstrinn. Undervisningsmateriell Elverum Ungdomsskole benytter læreverket Horisonter (Gyldendal) i RLE. Undervisningsmateriellet utvikles av lærerne i samsvar med årsplanen. Det vil også bli lagt vekt på tekstmateriale som faller innunder religion, religion og etikk. Det blir også tatt i bruk konkrete lytteeksempler og fremvist film. Internett vil også bli benyttet, i de tilfeller man har behov for faktastoff. Andre læreverk og oppslagsverk er også aktuelle. Arbeidsmetoder/former Årsplanene bestemmer ikke arbeidsmetodene i faget. Du vil finne et forsøk på en opplisting av arbeidsmetoder som er godt egnet, men valg av arbeidsmetode vil foregå i samarbeid med elevene. Ulike emner, krever ulike tilnærminger og arbeidsmåter. Det vil med dette bli en naturlig variasjon i hvordan timene gjennomføres.

Vanlige arbeidsmetoder: Gjennomgåelse: Lærer gjennomgår nytt stoff på tavla. En nødvendig og viktig metode for at læring skal finne sted. Elevene noterer gjerne stikkord i arbeidsboka si. Dialog og diskusjon: Læreren leder dette fra tavla. En nødvendig oppfølging av gjennomgåelse for å sjekke forståelse, og fornuftig som gjentakelse og til repetisjon. Eksemplifisering: Å løse oppgaver sammen på tavla. Gruppearbeid: Prosjekter: Hjemmearbeid: Praktisk øving: Fremføring: Elevene arbeider i grupper om enkle eller større sammensatte oppgaver. Elevene arbeider med en problemstilling i faget. Lekser gitt etter elevens kunnskapsnivå. Elevene jobber med praktiske øvelser. (Dramatisering og lignende.) Elevene gjennomfører en presentasjon av eget arbeid.

Ressurser Med ressurser mener vi lærestoff, læremidler, nettsteder, musikk, film og konkretiseringsstoff. I tillegg vil det bli benyttet andre læremidler, aviser og lærebøker i andre fag, Det er viktig at elevenes kunnskap også blir nyttiggjort som en ressurs i undervisningen. Arbeidsinnsats For å få en god måloppnåelse i RLE, er elevene avhengig av å følge godt med i timene, være samfunnsorientert og gjøre en god egeninnsats både på skolen og hjemme! Læringsplattform Skolen bruker Moodle som læringsplattform. Du bør bruke Moodle aktivt i alle fag. Der vil beskjeder, skriv, og lignende for faget bli lagt ut. Planer, lekser og slikt vil også bli lagt ut. Etter hvert vil du også finne gode linker for faget. Tester, prøver og innleveringer kan innimellom bli gjort på Moodle Timetall/organisering av faget 8. trinn: 2 timer a 45 minutter. 9. trinn: 1 timer a 45 minutter. 10. trinn: 2 timer a 45 minutter. Elevene får en karakter i faget. Etter endt 10. klasse, kan man bli trukket ut til muntlig eksamen.

Tilpasset opplæring Alle elever har krav på opplæring i tråd med sine evner og muligheter. Derfor vil ikke alle elever arbeide på samme sett og med samme oppgaver til enhver tid. Hjemmearbeid vil også bli tilpasset den enkelte elev. Dette gir bedre læringsutbytte for den enkelte elev. Det kan være aktuelt at vi underviser i grupper på forskjellig faglig nivå. Dette vil være etter avtale med elever og foresatte. Elever som har faglige problemer, har ofte nok med å lære de mest grunnleggende deler av pensum. Prøver og oppgaver vil bli tilpasset i samarbeid med eleven. Elevene skal imidlertid vurderes etter samme mål, og det må dermed være forståelse for at en forenklet prøve ikke kan gi toppkarakterer. Elevvurdering Elevvurdering skal settes opp mot måloppnåelse etter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det deles i lav, middels og høy måloppnåelse. Du vil få et godt inntrykk av hva som forlanges ved å lese rubrikken «elevvurdering» i årsplanen. Vurderingen vår vil bygge på faglig kunnskap dokumentert gjennom bl.a. skriftlige innleveringer, muntlige ferdigheter, tester, og forståelse for religion, livssyn og etikk i tråd med Kunnskapsløftet. Det er naturlig at elevene blir gjort kjent med vurderingskriteriene som ligger til grunn for vurderingen, og hvilken vekt hvert arbeid har ved vurderingen. For å nå høy måloppnåelse kreves svært god evne til faglig refleksjon og drøfting.

Karakterer og måloppnåelse Kriteriene for måloppnåelse er spesifisert i årsplanen i siste kolonne. Lav måloppnåelse: Karakter 1 og 2 Eleven klarer ikke å nå alle kompetansemålene. Middels mål oppnåelse Karakter 3 og 4 Eleven har en god måloppnåelse. Høy måloppnåelse Karakter 5 og 6 Eleven har en særdeles god måloppnåelse.

Hovedområder i religion, livssyn og etikk (Hentet fra Kunnskapsløftet) Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles. Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Religiøst mangfold Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Filosofi og etikk Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske

problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

Kompetansemål etter 10. årstrinn Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse drøfte ulike syn på Bibelen innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon gi en presentasjon av Den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen

Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam Hinduismen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen

Buddhisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner

Religiøst mangfold Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá íreligionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder

Lokal læreplan RLE for 8.trinn Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 2-3 Mål for opplæringen er at eleven I dette kapittelet uker skal kunne: skal du lære om: Kap. 1 Å undre seg, å tro, å tenke - presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer - reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt Lære og undre over livet og verden Lære hvorfor vi søker etter mening Lære hva filosofi er Lære om Sokrates og den filosofiske samtalen Lære å filosofere sammen Lav: - beskrive hva det vil si å undre seg over livet og verden - gjenkjenne hva filosofi er - kjenne til Sokrates og den filosofiske samtalen. Middels: - gjøre rede for hva det vil si å undre seg over livet og verden, og hvorfor vi søker etter meningen med livet - forklare hva filosofi er - gjøre rede for Sokrates og den filosofiske samtalen - delta aktivt i filosofiske samtaler Høy: Du behersker: - å presisere og begrunne hva det vil si å undre seg over livet og verden, og hvorfor vi søker etter meningen med livet - å drøfte og vurdere hva filosofi er - å diskutere og drøfte Sokrates og den filosofiske samtalen - å delta aktivt og reflektert i filosofiske samtaler

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4-5 Mål for opplæringen er at eleven I dette kapittelet uker skal kunne: skal du lære om: Kap. 2 Religioner og livssyn i dag - samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter - gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk - samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter - vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn Vise respekt for ritualer, hellige gjenstander og steder. Lære om mangfoldet av religioner og livssyn i Norge i dag Lære om hva religioner er, og hvordan du kan møte religionene i dagliglivet. Lære hva et livssyn er. Lære om religiøst liv mennesket og det hellige Lære å vise respekt for andre menneskers tro og livssyn. Lav: - gjengi mangfoldet av religioner og livssyn i Norge i dag - gjengi hva religion er, og hvordan du kan møte religionene i dagliglivet - gjengi hva et livssyn er - gjengi religiøst liv - vise respekt for andre menneskers tro og livssyn - vise respekt for ritualer, hellige gjenstander og steder Middels: - gjøre rede for mangfoldet av religioner og livssyn i Norge i dag - forklare hva religion er og hvordan du kan møte religionene i dagliglivet - gjøre rede for hva et livssyn er - gjøre rede for religiøst liv - vise respekt for andre menneskers tro og livssyn - gjøre rede for hvordan man viser respekt for ritualer, hellige gjenstander og steder Høy:

Du behersker: - å begrunne og drøfte mangfoldet av religioner og livssyn i Norge i dag - å begrunne og drøfte hva religion er, og hvordan du kan møte religionene i dagliglivet - å begrunne og drøfte hva et livssyn er - å begrunne og drøfte religiøst liv - å vise respekt for andre menneskers tro og livssyn - drøfte og begrunne hvordan man viser respekt for ritualer, hellige gjenstander og steder

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4 Kap. 3 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet uker Jødedommen kunne: skal du lære om: - Forklare særpreget ved jødedommen og jødisk tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. - Gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag. - Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen. Hva vil det si å være jøde Viktige hendelser i jødenes historie Arkitektur, kunst og musikk knyttet til jødedommen Mangfoldet i jødedommen i vår tid Lav: - gjengi hva det vil si å være jøde - gjengi viktige hendelser i jødenes historie - gjenkjenne og beskrive arkitektur, kunst og musikk knyttet til jødedommen - beskrive mangfoldet i jødedommen i vår tid Middels: - gjøre rede for hva det vil si å være jøde - fortelle om viktige hendelser i jødenes historie - fortelle om arkitektur, kunst og musikk knyttet til jødedommen - forklare mangfoldet i jødedommen i vår tid Høy: Du behersker: - å forklare hva det vil si å være jøde - å forklare og se sammenhenger mellom viktige hendelser i jødenes historie - å vurdere og drøfte arkitektur, kunst og musikk knyttet til jødedommen - å diskutere og begrunne mangfoldet i jødedommen i vår tid

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 6 Kap. 4 I dette kapittelet uker Islam skal du lære om: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - Forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. - Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer. - Gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag. - Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam. Hva vil det si å være muslim? Viktige hendelser i islams historie To hovedretninger i islam sunni og shia Arkitektur, kunst og musikk knyttet til islam Noen spørsmål som opptar muslimer i vår verden i dag Lav: - gjengi viktige hendelser i islams historie - liste opp kjennetegn på hva det vil si å være muslim - navngi islams to hovedretninger - beskrive arkitektur, kunst og musikk knyttet til islam - gjengi noen spørsmål som opptar muslimer i dag - liste opp noen likheter og ulikheter mellom jødedommen og islam Middels: - gjøre rede for viktige hendelser i islams historie - forklare hva det vil si å være muslim - gjøre rede for islams to hovedretninger med ulikheter og likheter - fortelle om arkitektur, kunst og musikk knyttet til islam - formulere noen spørsmål som opptar muslimer i dag - gjøre rede for likheter og ulikheter mellom jødedommen og islam Høy:

Du behersker: - å gjøre rede for og begrunne viktige hendelser i islams historie - å forklare hva det vil si å være muslim - å gjøre rede for islams to hovedretninger med ulikheter og likheter - å fortelle om arkitektur, kunst og musikk knyttet til islam - å formulere og begrunne noen spørsmål som opptar muslimer i dag - å gjøre rede for og begrunne likheter og ulikheter mellom jødedommen og islam i vår tid

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 3 Kap. 5 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet uker Å leve sammen kunne: skal du lære om: - Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. - Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Identitet psykologisk identitet Familien ulike familiemønster Å være annerledes homofili og heterofili fordommer Likeverd og likestilling Venner og vennskap Lav: - gjengi, eller referere til, ulike familiemønster - si noe om fordommer rundt det å være annerledes - si noe om hva som kjennetegner likeverd og likestilling - gjengi hva som kjennetegner venner og vennskap Middels: - gjøre rede for ulike familiemønster - forklare noe om fordommer rundt det å være annerledes, - forklare hva som kjennetegner likeverd og likestilling - forklare hva som kjennetegner venner og vennskap Høy: Du behersker: - å presisere og drøfte identitet, - å referere til ulike familiemønster - å drøfte og begrunne fordommer rundt det å være annerledes

- å drøfte og begrunne likeverd og likestilling - å begrunne hva som kjennetegner venner og vennskap

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4 Kap. 6 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet uker Bibelen kunne: skal du lære om: - finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. - Drøfte ulike syn på Bibelen. Lære om hva slags bok Bibelen er Lære å finne fram i Bibelen Lære om forholdet mellom GT og NT Lære om den store bibelske fortellingen Lav: - gjenkjenne og gjengi hva slags bok Bibelen er - hvordan man finner fram i Bibelen - gjengi forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente - gjengi den store bibelske fortellingen Middels: - fortelle hva slags bok Bibelen er - finne fram i Bibelen - fortelle om forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente - fortelle om den store bibelske fortellingen - fortelle om ulike syn på Bibelen Høy: Du behersker: - å fortelle hva slags bok Bibelen er - å finne fram i Bibelen - å fortelle om og diskutere forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente - å drøfte den store bibelske fortellingen - å drøfte ulike syn på Bibelen

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet uker kunne: skal du lære om: Kap. 7 Profetene i Det gamle testamente - Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene. Hva en profet er Profetene i Bibelen og den tida de levde i Innholdet i profetenes budskap Hvilken betydning profetene hadde Lav: - si noe om hva en profet er - navngi en av profetene i Bibelen - si noe om profetenes budskap Middels: - fortelle hva en profet er - fortelle om noen av profetene i Bibelen og den tiden de levde i - fortelle om profetenes budskap - fortelle om profetenes betydning Høy: Du behersker: - å fortelle hva en profet er - å fortelle om noen av profetene i Bibelen og den tiden de levde i - å drøfte profetenes budskap - å fortelle om og drøfte profetenes betydning mht tiden de levde i

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 2 Kap. 8 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet uker Rett og galt kunne: skal du lære om: - Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. - Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Lære om hva moral og etikk er Lære om jeg og de andre hvem bryr jeg meg om? Lære om tanken om gjensidighet den gylne regel Lære om hvorfor samvittigheten er viktig Lære om lover og regler, normer og verdier Lav: - fortelle hva moral og etikk er - gjengi tanken om gjensidighet den gylne regel, og hvorfor samvittigheten er viktig - vite forskjellen på lover og regler, normer og verdier. Middels: - gjøre rede for hva moral og etikk er - forklare hva empati er og forholdet mellom mennesker - forklare tanken om gjensidighet den gylne regel, og hvorfor samvittigheten er viktig - gjøre rede for lover og regler, normer og verdier. Høy: Du behersker: - å presisere og begrunne hva moral og etikk er - å vurdere og drøfte «jeg og de andre» - å presisere og begrunne tanken om gjensidighet den gylne regel, og hvorfor samvittigheten er viktig

- å vurdere og drøfte lover og regler, normer og verdier

Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 5-6 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet uker kunne: skal du lære om: Kap 9: Norges religionshistorie - Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag. - Gi en presentasjon av Den Norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. - Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen Å lære om overgangen fra katolsk til luthersk kristendom Å lære om pietismen og innføringen av konfirmasjonen Å lære om den læstadianske vekkelsen og samisk kirkeliv Å lære om Hans Nielsen Hauge og bevegelsen han skapte Å lære om vekkelser, misjonsarbeid og nye kirkesamfunn Lav: - fortelle noe om Martin Luther og hva som skjedde i overgangen fra katolsk til luthersk kristendom - vite noe om hva pietismen er og hvorfor konfirmasjonen ble innført - gjengi fakta om den læstadianske vekkelsen og samisk kirkeliv - gjengi fakta om Hans Nielsen Hauge og bevegelsen han skapte - gjengi fakta om vekkelser, misjonsarbeid og nye kirkesamfunn Middels: - fortelle hva som skjedde i overgangen fra katolsk til luthersk kristendom - fortelle hva pietismen er og hvorfor konfirmasjonen ble innført - fortelle om den læstadianske vekkelsen og samisk kirkeliv - fortelle om Hans Nielsen Hauge og bevegelsen han skapte - fortelle om vekkelser, misjonsarbeid og nye kirkesamfunn

Høy: Du behersker: - å fortelle og begrunne hva som skjedde i overgangen fra katolsk til luthersk kristendom - å fortelle hva pietismen er og begrunne hvorfor konfirmasjonen ble innført - å fortelle om den læstadianske vekkelsen og samisk kirkeliv - å fortelle om Hans Nielsen Hauge og bevegelsen han skapte - å fortelle om vekkelser, misjonsarbeid og nye kirkesamfunn