Tørkesommeren 2018 og framtida

Like dokumenter
Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

MET info. Tørkesommeren 2018

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klimaprojeksjoner for Norge

Fremtidsklima i Trøndelag

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon. Hervé Colleuille

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Vær, klima og snøforhold

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Klimaendringer og fjellsport

Vannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Norges vassdrags- og energidirektorat

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Klimatilpasning i NVE

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Klimaendringer og naturskade

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Meteorologisk institutt

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

Hvor står vi hvor går vi?

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Framtidsscenarier for jordbruket

Klimaendringer og klimatilpasning:

HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM

Flom ekstrem nedbør og konsentrert snøsmelting Foredrag på fagmøte for NorACIA i CIENS 25.september 2007

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Varslingstjenesten for

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Møte med aktørene den

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO

Fjorårets jordbærsesong

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Nytt fra klimaforskningen

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Klimaendringer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Gruppeoppgåve «Kvar renn vatnet?» Irene Brox Nilsen, NVE og KSS. 1) Kunnskapsgrunnlag 2) Kartlegging 3) Flaumvegar

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund,

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Flom, jord- og flomskred:

Været i vekstsesongen 2015

Transkript:

Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019

Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva kan vi forvente i framtida?

Den første vårmåneden : Mars Mye snø i Sør-Norge Mer snø, -2,8 C fra normal lite smelting Foto: Bente Wahl 4 kalde fylkesrekorder i mars, 7 i april

En svært snørik vinter i Sør-Norge

mars april mai juni juli august september oktober november desember Grunnvanntilstand 2018 Kilde: senorge.no NVE - MET

april mai Snøsmelting lite regn Glomma sør for Rena 11. mai 2018 Foto: Grunnvanntilstand MoS@NVE regobs 2018 Kilde: senorge.no NVE -

mai juni mai-juni: Lite snø Svært lite regn Ekstremt varm temperatur Stor fordampning Stort vannforbruk fra plantene Raskt synkende grunnvannstand Grunnvanntilstand 2018 Kilde: senorge.no NVE -

mai juni juli Svært lav grunnvannstand august september oktober Grunnvanntilstand 2018 Kilde: senorge.no NVE - MET

Nedbør Mai 70 % Juni 115 % Juli 55 %

Temperatur Mai 4,4 C Juni 0,5 C Juli 4,3 C Mai Juni 2018 Juli 2018

Eksepsjonelt varm mai-juli i Norge Mai-juli 2018

Uvanlig tørt - uvanlig tidlig Mai-juli 2018

Varmt og tørt i kombinasjon tørke

Tørke Oslo mai-august 1947 2018

Landbrukstørke Stort underskudd av vann i jorda førte til svært dårlige gress- og kornavlinger Flere bønder vurderte å sende dyr til slakting pga. av manglende fôr Ifølge NRK har tørken påført bøndene tap på ca. 5-6 mrd. kr Faksimile: nrk.no 13.06.2018 Faksimile: Aftenposten 25.07.2018 Faksimile: nrk.no 24.06.2018

Tomme brønner og drikkevannsmagasiner Sparetiltak pga. kombinasjonen tørke og stort vannforbruk Tappepunkter slik at innbyggere som hadde mistet vannforsyning kunne hente vann Faksimile: nrk.no 05.07.2018 Tørre brønn Sparetiltak Askøy Vestre Toten Elverum Eggedal Modalen Vegglifjell Byrkjedal Vennesla Gjøvik Nord-Odal Nannestad/Ullensa Nesodden ker Sarpsborg, Skiptvet, Hobøl, Askim, Spydeberg.. Faksimile: nrk.no 06.07.2018 Faksimile: Romerikes Blad 07.07.2018

Energisituasjonen Lite vann i elver og vannkraftmagasiner, stort strømforbruk i Norge og Europa, økt strømpris Vi må tilbake til vinteren 2011 for å ha like høye priser som sommeren 2018 På noen få uker tidlig høst kom det så mye regn at de fleste vannkraftmagasiner fylte seg gradvis opp Desember nesten normal fyllingsgrad Faksimile: TV2 11.07.2018 Faksimile: nkr.no 24.07.2018

Skogbranner Mest ekstreme skogbrannperioden noensinne 1906 branner (per 28.08.2018)

Tidenes mest ekstreme tørkeperiode i Europa Temperatur ( C), avvik fra normal Nedbør (mm/dag), avvik fra normal Juli 2018

Årsaker til tørken Svak jetstrøm. Vedvarende høytrykk. 24

Oppsummert Tørkesommeren 2018 var ekstremt uvanlig: Dekket store områder Startet tidlig og varte lenge Eksepsjonelt høy temperatur => stor fordampning Svært lite nedbør Rekordmange skogbranner Årsaker til tørken: Svak jetstrøm som gikk lenger nord enn normalt Vedvarende høytrykk over Skandinavia Klimaendringene gjør hetebølger mer ekstreme

Bergen Ekstremt tørt og varmt mai-juni-juli Rekordvått aug-sep-okt 2018 1,1 C 107 % Foto: Scott Sporleder

Styrtregn Norgesrekorder Kristiansand 101,1 mm/2 t 122,0 mm/3 t 134,7 mm/6 t 122 mm/3 t i vest Ca. 30 mm/3 t i øst Foto: Christian Wulff

1,4 C over normalen 2 0 1 8 100 % av normalen

Ekstrem situasjon! varsom.no Alvorlig Utfordrende Normal situasjon Tørke Farenivåer for vær-, flom- og jordskredfare

Er 2018 framtidas sommer?

Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT

Fra utslipp til fremtidig klima Global modell Regional modell Hydrologisk model 33

Temperatur Oslo Blindern mai, juni, juli og august (RCP8.5)

Nedbør Oslo - Blindern mai, juni, juli og august (RCP8.5)

39

Hva forårsaker tørke? Naturlig klimavariabilitet Meteorologisk situasjon Vedvarende høytrykk Meteorologisk tørke Lite/ingen nedbør Nedbørunderskudd Høy temperatur, lav fuktighet, mye sol, osv. Stor fordampning Jordbrukstørke Markvannsunderskudd Redusert biomasse og avlinger Redusert tilsig (Basert på Tallaksen og van Lanen, 2004) Hydrologisk tørke Svært liten vannføring Uttømming av grunnvannsmagasin

Framtidas tørkeperioder 2031-2060 Norsk klimaservicesenter Ubetydelig endring i varighet til meteorologisk tørke Dvs. antall påfølgende dager uten nedbør Økning i varighet hydrologisk tørke pga. økt fordampning

Framtidas tørkeperioder 2071-2100 Norsk klimaservicesenter Økning i varighet hydrologisk tørke pga. økt fordampning

Markvannsunderskudd Norsk klimaservicesenter Mengde vann til metning (mm)

Markvannsunderskudd 2031-2060 Middels utsl. (RCP4.5) Norsk klimaservicesenter Høyt utsl.(rcp8.5) Økning for Østlandet og kysten sørover, Trøndelag Økt sjanse for jordbrukstørke

Markvannsunderskudd 2071-2100 Middels utsl. (RCP4.5) Norsk klimaservicesenter Høyt utsl. (RCP8.5) Ytterligere økning, stort sett hele Norge Økt sjanse for jordbrukstørke Utslippsreduksjon viktig

Norsk klimaservicesenter Konklusjon, framtidas somre Nedbørmengden på «tørre» somre beregnes å bli omtrent som nå. Høyere temperatur gir økt fordampning og økt sannsynlighet for jordbrukstørke og hydrologisk tørke. Nedbørmengden på «våte» somre kan bli litt større enn nå. Nedbøren blir ganske sikkert mer intens. Økt sannsynlighet for overvannsproblematikk. og det beregnes mer nedbør både vår og høst

Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjon 2. Vedlikehold 3. Økt kunnskap Bruk klimafremskrivninger (og klimapåslag) i dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging, sikring. Sørkedalsvassdraget, 2016. Foto: Irene Brox Nilsen

48 Klimaprofiler - klimaendringer klimaservicesenter.no

Finn rapporten på: met.no/publikasjoner/met-info Rapport 14-2019

Bakgrunn Klimaprofil Telemark Somrene 2017 og 2018 Nye resultater

Bakgrunn Klimaprofil Telemark Somrene 2017 og 2018 Konklusjon, framtidas somre Nedbørmengden på «tørre» somre beregnes å bli omtrent som nå. Høyere temperatur gir økt fordampning og økt sannsynlighet for jordbrukstørke og hydrologisk tørke. Nedbørmengden på «våte» somre kan bli litt større enn nå. Nedbøren blir ganske sikkert mer intens. Økt sannsynlighet for overvannsproblematikk. og det beregnes mer nedbør både vår og høst