HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Nr. 2 2004 Moderne og nær HelgelandsKraft har skapt en helhetlig profil som er moderne og nær 3 På sporet på Helgeland 6 Suksess for syklistene7
Ottar Olsen Nytt slagord og ny design Fine ord og pene annonser er egentlig ikke så viktig for oss i Helgelands- Kraft. Vi skal levere miljøvennlig kraft, ha konkurransedyktige priser og gi avkastning til våre eiere. Enkelt og greit. Men også vi merker konkurransen. Andre selskaper står i kø og gjør det de kan for å friste deg. Noen setter prisen ned en kort periode for å virke billigere. Andre skjuler sine kommersielle interesser bak navn som lett assosieres med et forbrukersamvirke. Faktum er at alle er ute etter å tjene penger på ditt strømforbruk. Også vi. Forskjellen mellom HelgelandsKraft og de andre, er at vi eies av kommunene på Helgeland og har alle våre ansatte her. Med arbeidsplasser og overskudd gjør vi vår hjemplass til et bedre sted å være. Det forstår alle. Det er bare ikke så lett å se det når man druknes i informasjon fra media og pågående selgere. Derfor har vi behov for å vise oss frem. I avisannonser, i informasjonsmateriell, på Internett, overalt der du møter oss, skal vi vise oss frem på ny og helhetlig måte. Det skal ikke være tvil om at våre røtter er på Helgeland og at det er her vi vil bidra til utvikling, vekst og trivsel. Vårt nye slagord «Regn med oss» inkluderer alt vi har sagt før, men innebærer en større forpliktelse enn tidligere. Du kan og skal forvente mer av oss, og vi er til å stole på. HelgelandsKraft skal fortsatt levere miljøvennlig kraft, ha konkurransedyktige priser og gi utbytte til våre eiere, 14 kommuner på Helgeland. Regn med oss. Sier ja til bredbånd Interessen for bredbånd levert av HelgelandsKraft er stor. Det viser en spørreundersøkelse rettet mot 1000 kunder. Svarene vi fikk var overveiende positive. Det er tydelig at det er interesse for et slikt tiltak i regi av HelgelandsKraft, sier markedssjef Ottar Olsen. Høye hastigheter De fleste internettbrukere er i dag tilknyttet via ISDN eller ADSL. Mange regner ADSL som bredbånd, men hastigheten kommer til å bli mye høyere om Helgelands- Kraft får realisert sine planer. I så fall ønsker vi å legge fiberkabel ut til våre kunder. Det gir høy hastighet, sier Olsen. Et vanlig ADSL-abonnement er 10 ganger raskere enn ISDN. Ekte bredbånd fra HelgelandsKraft kan være opptil 15 ganger raskere enn vanlig ADSL. Deler med kundene Nå gjenstår det å se om det kan lønne seg å tilby ekte bredbånd til Helgeland. Det er store kostnader knyttet til dette, fordi fiberkablene må graves ned. Derfor vurderer vi å kombinere fiber med andre tekniske løsninger, sier Olsen. Hvorfor ønsker Helgelands- Kraft å satse på bredbånd? Bakgrunnen er at vi selv har behov for å bygge ut et internt samband. Hvis vi skal bygge ut et internt bredbånd, ønsker vi å utnytte dette til beste for våre kunder, sier Ottar Olsen. Tur-wok til vinnerne Alle som svarte på spørreundersøkelsen om bredbånd var med i trekningen av en praktisk tur-wok. Her er vinnerne: Geir Benden, Mo i Rana Birger Blikø, Mo i Rana Hanne Maren Garnes, Mosjøen Bjørn Willy Haugli, Bjerka Bente og Roger Holmstrand, Brønnøysund Jørn Kvannli, Trofors Torgeir Lenning, Herøy Svein Lundestad, Herøy Svein Erik Skogly, Mo i Rana Roger Sundberg, Sandnessjøen Takk til alle som svarte på undersøkelsen. Nettleie myter og fakta Myte: «Jeg betaler mer i nettleie enn i forbruk» Fakta: For en vanlig husholdning utgjør nettleien vel 40 prosent av kraftkostnadene. Forbruket utgjør nesten 46 prosent, mens Staten tar nesten 14 prosent i avgifter. Myte: «Nettleien har blitt mye høyere» Fakta: Ved årsskiftet påla Staten energiverkene å kreve inn forbruksavgift over nettleien. Samtidig økte Staten «Enovaavgiften». De to avgiftene koster til sammen over ti øre per kilowattime, noe som tilsvarer to tusen kroner i året for en vanlig husholdning. Myte: «HelgelandsKraft tar mer i nettleie enn andre selskap» Fakta: Nettleien varierer veldig mellom de forskjellige nettselskapene. Store forskjeller i terreng og klima skaper forskjellige vedlikeholdskostnader. Helgeland har en krevende topografi og store avstander, men er likevel ikke blant de dyreste på nettleie. Moderne og nær Vi har prøvd mange slagord, og vi har laget profilhåndbok tidligere. Nå har vi fått ei profilhåndbok som dekker helheten, det vil si hvordan HK ønsker å framstå på alle felt, sier markedssjef Ottar Olsen. 17. april var profilhåndboka ferdig og ble behørig markert, men det er først nå at profilen begynner å merkes. Det er mye som skal på plass når hele bedriften skal framstå med den nye profilen. Ting tar tid, men vi har verktøykassen på plass. Nå skal vi ta i bruk det som ligger i «kassen», sier Olsen. Regn med oss Det nye slagordet kan oppfattes på mange måter, men at bedriften er lokal og til å stole på er hovedbudskapet. Du kan tenke på Helgeland og mye regn, og du kan regne med oss i mange sammenhenger. Dette er hovedsaken, sier markedsjefen som for første gang sitter med ei fullt ut gjennomført profilhåndbok i fanget. HelgelandsKraft har brukt en halv million kroner i totale kostnader for å få profilarbeidet i havn. Beløpet inkluderer også nye internettsider. Mange slagord Opp gjennom åra har Helgeland Kraftlag og HelgelandsKraft brukt mange slagord. Alle var like godt ment, men den nye profilen gir en totalitet som ikke har vært tidligere. «Midt i Kraft-Norge», «Her du bor», «Stabilitet forutsigbarhet moderate priser» og «En aktiv verdiskaper» er alle slagord som har blitt brukt mer eller mindre bevisst. Hvis du legger godviljen til er det ikke vanskelig å trekke mye ut av hvert eneste slagord vi har brukt tidligere, men nå har vi fått den helheten vi ønsker, sier Ottar Olsen, og han legger til at bedriften skal være «den aktive verdiskaperen», og bli gjenkjent på det. Moderne profil Det har vært noe tungt og traust over oss, en trygghet i seg selv, men nå vil vi gjerne framstå som mer moderne. Nå kan alle se at for eksempel nettsidene er helt forandret, og etterhvert kommer den nye profilen til å merkes i annonser og infomateriell. Du sitter med det nye kundebladet i hånda, og det har skiftet navn fra «Lys og Varme» til «Regn med oss», sier han. Det er en delikat utforming av alt informasjonsmateriell, med avstemte farger og en oppbygging som skal illustrere at samfunnet bygges sten for sten. Bølgelinjene er brytningen som får oss til å føle luftledningene, fjellet, bølgene, eller rett og slett naturen på Helgeland. Litt av mitt Jeg håper og tror at den nye profilen skal være gjennkjennbar i alt vi gjør. Det er også slik at vi alle eier litt av HelgelandsKraft, vi som bor på Helgeland. Eierforholdet skal forsterkes, og da kommer selvsagt kravene til oss også. Vi må være i stand til å levere det helgelendingene vil ha, nemlig kraft til konkurransedyktige priser, og samtidig bidra til det gode liv på Helgeland, sier Olsen. Styrken vår ligger i at verdiene som blir skapt kommer folk på Helgeland til gode, sier han fornøyd. 2 3
Fastboende og utflyttere på mimretur Træna i strålende solskinn er et vakkert syn. Mektige Trænstaven sett fra havet. Karl Erik Kaasen (nærmest), Per Erik Børstad, Liv Fiva (nærmest) og May Britt Johansen koser seg med reker og hvitvin. De hadde mye å snakke om fra gamle skoledager i Mosjøen. Strålende sol, glade fastboende og utflyttere, en rask båt, reker og hvitvin. Båtturen til Lovund og Træna under Utflytterstevnet i Mosjøen i sommer kunne ikke fått en bedre ramme. Og deltakerne var selvsagt godt fornøyd. Ja, det var trivelig, sier Per Erik Børstad. Han var en av mange som benyttet seg av tilbudet fra HelgelandsKraft og Helgeland Sparebank. Vi er en gjeng som har klassetreff, og det skjedde faktisk også for fire år siden på det forrige Utflytterstevnet. Da fikk vi også med oss båtturen, sier han. Været var upåklagelig under hele turen, og deltakerne fikk en skikkelig sightseeing helt fra Mosjøen og ut i den vakre skjærgården på Helgeland. Fotografering og mimring ble det god tid til, og selvsagt var serveringa et høydepunkt. Turen gikk med hurtigbåten «Helgeland» fra Jernbanekaia på formiddagen og før de returnerte på ettermiddagen hadde deltakerne fått med seg mye. Et bilde takk. Fotografering ble det mye av ombord på båten, og hva er finere enn en bakgrunn fra Træna. Bjørn Skjelvan (nærmest) og Kåre Sæther studerer værprognoser og handler kraft. Ser «i været» De er ikke lokale værprofeter, men de er ualminnelig opptatt av været. Bjørn Skjelvan og Kåre Sæther sitter på krafthandelkontoret og en stor del av jobben deres er å studere værprognoser. Det henger sammen med at vi operer på den nordiske kraftbørsen, og da skal vi være godt oppdatert. Det mest vanlige er å studere de sikreste værprognosene 5 til 10 dager framover, men vi må også kjøpe analysetjenester som for eksempel tar for seg snømengde og kulde på vinters tid, sier Bjørn. Meteorologisk Institutt og Storm Weather Center leverer norske værprognoser, men krafthandlerne må også studere utenlandske prognoser. - Når vi vet at 99 prosent av all norsk kraftproduksjon kommer fra vannkraft, er det været som bestemmer prisen. Kraftbørsen reagerer hele tida på værendringer, sier krafthandleren som har sittet tre år og sett «i været». Man blir litt mer værobservant på fritida også. Jeg tar meg ofte i det når jeg er utendørs og holder på med helt andre ting. Tankene er penset inn på værendringer, sier han. Flimmer er ubehagelig Hvis du slår av og på lyset mange ganger etter hverandre, er det ikke bare ubehagelig for de som er i rommet. Du lager også forstyrrelser på strømnettet. Forstyrrelsene er så små at de ikke vil være merkbar for andre når du slår av og på en lyspære på 60 watt. Men la oss si at du har en kraftig ovn på flere tusen kilowatt, som du slo av og på hele tiden. Hva tror du ville skjedd med strømnettet da? Ikke verst på Mo Vi kaller det «støy» når vi får slike forstyrrelser. Støy er egentlig uregelmessigheter i spenningen på strømnettet, forteller Bjørn Aune i HelgelandsKraft. Stålovnen på Mo har fått mye oppmerksomhet fordi en den lager slike forstyrrelse og forårsaker flimring i lyset hos andre kraftkunder. Og det er slett ikke bare naboene det går ut over. Avhengig av hvordan Statnett kobler sammen nettet, endres spredningen av flimmer. Stålovnen kan like gjerne lage flimring på Vega som på Bjerka, og flimringen kan komme og gå fra den ene dagen til den neste. Beskytt følsomt utstyr Hvis ikke du har flimringen betyr det ikke at fenomenet er borte, det kan være noen andre som har den. Vi har også flere andre typer støy i nettet, som ikke er synlig som flimmer, og noen typer støy kan også være skadelig for følsomme apparater, sier han. Er det ikke noe dere kan gjøre for å hindre støy på kraftnettet? Det er lite HelgelandsKraft kan gjøre, fordi vi verken har kontroll over årsakene til forstyrrelsene eller hvordan de sprer seg. Bedrifter og private som har dyrt og følsomt utstyr bør ta kontakt med installatør for å få råd om hva de bør gjøre for å sikre sine komponenter. Dette har ikke bare med støy fra industri og gjøre. Lyn og trær som velter over kraftlinjer skaper også forstyrrelser som kan være skadelig, sier Bjørn Aune. 4 5
Kraftutbygging med små inngrep Jeg synes det har blitt veldig fint. Det er nesten så du må opp i helikopter for å se at det har vært virksomhet der, sier Bertil Myrvang. Han har ansvaret for kraftutbyggingen knyttet til kraftstasjonene Fagervollan og Sjona i Rana kommune, hvor fem prosjekter skal gi en økt kraftproduksjon på 12 GWH. Det tilsvarer kraftforbruket til rundt seks hundre eneboliger. Går under jorden Målet er at terrenget føres tilnærmet tilbake til det opprinnelige. Vi blir også kontrollert av NVE og fylkesmannens Miljøvernavdeling, som passer på at vi 6 rydder opp slik at terrenget er likt øvrig terreng i området. Jeg synes vi har gjort en veldig god jobb så langt, sier Myrvang. Det samme skal skje i Langfjord, hvor dagens rørgate skal fjernes fra fjellsiden. Kraftstasjonen i Langfjorden er gammel og nedslitt. Det samme er rørgata. Derfor skal vi fjerne rørgata og erstatte den med en tunnel. Miljøvennlig og lønnsom Utbyggingen i Langfjorden og i Fagervoll/Sjona er gode representanter for miljøvennlig og økonomisk kraftutbygging, siden begge dreier seg om å utnytte eksisterende anlegg bedre. Vi har også planer om tilsvarende prosjekter i Fagervollan og Grytåvatnet. Her kan vi øke kraftproduksjonen med nærmere 75 GWh, bare ved å lede mer vann til kraftstasjonene, sier Bertil Myrvang. På sporet på Helgeland Bjørn Johnsen har vært på sporet i fire år. Nå har han kommet fram, men han overlater en spennende gåte til leserne av boka «Menneskejerven». Det ligger en skatt der ute et sted. Til den som er på rett plass til rett tid, sier han. Læreren, musikeren og nå også forfatteren, har brukt all ledig tid de siste fire årene på å lage bok og cd. I tillegg har han en egen nettside, www.menneskejerven.no der hele prosjektet beskrive og der folk kan si sin mening. «Menneskejerven» er et sammensatt verk, og han har også fått med seg biledkunstneren Elisabeth Bjørnsen Werp. Bildene hennes har vært en inspirasjon for meg og de står godt til teksten. Musikken tar for seg vendepunkter i romanen, og det er samme grunntanke i musikken som i boka og musikken kan med fordel nytes sammen med boka, sier han. Både bok og plate har fått samme tittel, og boka er en trolsk spenningsroman. Det samme kan sies om musikken, der du kan føle naturen komme tett innpå. Handlingen i boka er lagt til Helgeland, og Jon Andersen, dataingeniør på Elkem, og sørsamen og naturmennesket Axel Kvitfjell er hovedpersoner. Ide og inspirasjon til historien er hentet fra opphold og opplevelser i naturen, sier Bjørn Johnsen. Dataingeniøren opplever, etter en dramatisk hendelse, at sanseapparatet utvikler seg til nesten overmenneskelige nivåer og en dyrisk sportrang gjør at sammenlikningen med jerven blir naturlig. Jon Andersen må finne spor og knekke koder, en besettelse som etterhvert driver han rundt. Han beveger seg over hele Helgeland, og jeg har lagt stor vekt på å undersøke hver minste detalj. De som leser skal kjenne seg igjen geografisk og i miljøet, og forhåpentligvis har jeg klart å sende leseren ut på en reise som gir enda mer, sier Johnsen. Det er ikke mange bokprosjekt i Bertil Myrvang har ansvaret for fem prosjekt knyttet til Fagervollan og Sjona kraftstasjoner. Sammenligningen med jerven er åpenbar i debutromanen til Bjørn Johnsen. Norge som inneholder spesialskrevet musikk, så debutanten har satset stort. Prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten den støtten jeg har fått. Jeg har fått utrolig god støtte lokalt, og jeg har også fått støtte fra Norsk kulturråd, Sametinget, Festspillene i Nord-Norge og Nordnorsk jazzsenter i tillegg. Den lokale støtten viser at næringslivet i Mosjøen er opptatt av kultur, og det har jeg merket tidligere også når vi har gjennomført forestillinger med ungdom, sier Bjørn Johnsen. KRAFTSKOLEN Elektrisk kraft er en selvfølgelig del av vår hverdag. Men hva er det egentlig? I denne serien vil vi i HelgelandsKraft prøve å dele litt av vår kunnskap med deg. Del III: Elektrisk motstand og energi Sist så vi at elektrisk strøm er en strøm av partikler mellom et stoff med mye positivt ladede partikler og et stoff med mye negativt ladede partikler. I metaller er atomene nemlig bundet sammen til et «gitter», og det gjør at ladete partikler kan bevege seg lett gjennom metallet. Vi sier at det er en god strømleder, eller at det har lav I sin første sesong har nykommeren Mosjøen og Omegn Cycleklubb stått for tre arrangement. Sykkelinteressen har eksplodert, og medlemstallet har passert 150. Vi snakker om en aktiv nykommer som virkelig har gjort seg bemerket. Nå er Hva er elektrisitet? elektrisk motstand. Stoffer som er bundet sammen på andre måter leder vanligvis strøm mye dårligere. Vi sier da at det har høy elektrisk motstand. Når denne motstanden er så høy at stoffet praktisk talt ikke leder strøm i det hele tatt, kaller vi det en isolator. Glass og porselen er gode isolatorer. Stoffer som har høy motstand, men som leder strøm, utvikler varmeenergi når strømmen går igjennom, på grunn av friksjon mellom de ladete partiklene og partiklene i stoffet. Denne energien kan utnyttes til oppvarming, for eksempel i elektriske ovner. I noen stoffer fører friksjonen til at stoffet gløder. Dette utnytter vi til belysning. Aktiv nykommer Han var nummer to opp Øydalen, men på Varden var Yngvar Hansen først. sesongen over, og det er tid for oppsummering.i vår arrangerte de Vefsntråkket og MOC Terreng, mens de i høst dro i gang Værstingen. Alt har gått som planlagt. I hvert fall nesten, sier Tom Eriksen. Han var en av dem som sto bak opprettelsen av klubben, og nå er han sportslig leder. Det eneste vi ikke fikk til var 17. mai-rittet, og vi må fortsatt vurdere om vi skal dra i gang dette. Det er ikke sikkert vi gjør det, sier han. Godt samarbeid Tom Eriksen skryter av samarbeidet med HelgelandsKraft og de andre samarbeidspartnerne. Uten samarbeidspartnere kan vi ikke få til noe. Å trekke inn andre er viktig for oss, sier han, og legger til at de både får økonomisk støtte og nyter godt av ressurser som andre kan stille opp med. Det er mye som skal til for å planlegge og gjennomføre sykkelritt, og vi er heldige som kan dra med oss folk fra for eksempel andre idrettslag og folk fra samarbeidspartnerne. Et godt system for kommunikasjon er viktig, og der stilte HelgelandsKraft opp med utstyr, sier han. Elektriske ovner bruker motstand til å skape varmeenergi. Neste gang: Vekselstrøm og elektromagnetisme Det aller første terrengrittet i Vefsn ble arrangert i Mosåsen. Her er Terje Jørgensen i teten i et stort felt. Stipend og utstyr I sykkelklubben er de ikke bare opptatt av å få inn penger. De vil støtte unge idrettsutøvere, og startet allerede i fjor med stipend. I år skal de igjen gi stipend til en eller flere unge utøvere som fortjener støtte til satsing. Samtidig ønsker klubben seg tidtakerutstyr. Vi har et økonomisk løft vi må gjøre. Moderne tidtakerutstyr, med elektronikk og en chip til hver deltaker gjør arrangementene utrolig mye lettere. Alle store arrangører har dette utstyret, og kanskje kan vi samarbeide med noen om denne investeringen, sier Eriksen. 7
Oversiktlig og billig faktura Med efaktura er det enklere å betale strømregningen. Du får også bedre oversikt og kan spare noen kroner i gebyr. Den store fordelen med efaktura er at du får fakturaen rett i nettbanken. Der kan du godkjenne den med et tastetrykk, så blir den lagt til betaling på forfallsdato, sier markedssjef Ottar Olsen. Han er glad for at HelgelandsKraft nå kan tilby efaktura. Våre kunder slipper å skrive inn KID-nummeret, og fakturaen er lett tilgjengelig i NettBanken slik at kunden har like god oversikt som før, sier han. Elektroniske fakturaer er også bra for HelgelandsKraft. Når vi sender faktura elektronisk, trenger vi ikke skrive den ut på papir og sende den i posten. Det sparer oss for arbeidstid, papir og porto. Sparer kunden noe også? Ja, mange kan spare noen kroner på å gå over fra AutoGiro til efaktura, fordi efaktura har lavere gebyr. Det skal jeg, sier Olsen. Er det mulig å bruke begge? Ja, det er fullt mulig, men husk at banken tar gebyr for begge tjenestene. Vi anbefaler at våre kunder velger den løsningen som passer dem best. Med AvtaleGiro får du faktura i posten samtidig som den automatisk blir trukket fra kontoen din. Med efaktura får du fakturaen elektronisk til din nettbank, hvor du har full oversikt og kan betale med et tastetrykk. Slik bestiller du efaktura fra HelgelandsKraft Når du betaler en faktura fra HelgelandsKraft i din nettbank, vil du få opp melding som gir deg muligheten til å inngå efakturaavtale. Det er raskt og enkelt. Bare følg instruksjonene på skjermen, og husk å oppgi efakturareferansen som du finner på siste mottatte faktura fra Helgelands- Kraft, evt. de åtte første siffrene i KIDnr. på faktura. Det er også mulig å tegne avtale om efaktura uten å betale en regning. Da går du inn i oversikten «efaktura tilbydere» i din nettbank og finner HelgelandsKraft på listen. Det er like enkelt. Bare klikk på navnet og følg instruksjonene. Også her må du oppgi ditt kundenummer hos HelgelandsKraft som referanse. Vinn med oss! Svarer du på disse fire spørsmålene, kan du vinne en bag og en refleksvest fra HelgelandsKraft. 1. Hvor mange våte syklister deltok i Vefsntråkket? 2. Hva kan flimring på strømnettet komme av? 3. Hva er den viktigste grunnen til at det ser ut som om nettleien har blitt mye høyere? 4. Hvordan kan efaktura gjøre det enklere for deg å betale strømregningen? Skriv svarene på et postkort og send det til HelgelandsKraft, Industriveien 7, 8657 Mosjøen innen 15. oktober. Merk kortet «Vinn med oss 2/04». Vinner av konkurransen i Lys og Varme nr 1/04 var Kirsten Johansen, Toranesgt. 10, 8622 Mo i Rana. Vi gratulerer! Kundesenteret svarer Tove B. Haugen og Laila Sandvik. Er det lurt å binde seg til en fastavtale nå? Ja, hvis det er viktig for deg å ha forutsigbare utgifter. En fastavtale sikrer deg en fast pris i hele avtaleperioden, slik at strømregningen kun endres i forhold til ditt forbruk. Kjøper du variabel kraft blir prisen regulert etter prisene på kraftbørsen. Vi kan naturligvis ikke forutse hvilken avtale som lønner seg i lengden. Hvorfor er nettleien så høy? Nettleien skal dekke kostnadene ved vedlikehold av kraftnettet. De kostnadene har vi uavhengig av hvor mye kraft du bruker, og de er større i områder med vanskelig terreng og spredt bosetting. Hvis du sammenligner nettleien fra HelgelandsKraft med nettselskaper i tilsvarende områder, vil du se at vi slett ikke er blant de dyreste. Adresse: Industrivn. 7 8657 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 KUNDESENTRET 75 10 00 33 MÅLERTELEFON 800 33 288 FEILMELDING 75 10 07 51 REGN MED OSS Redaksjon: Bjørn Tore Tysnes Ottar Olsen Tekst, foto, layout: HA reklame Trykk: Rønnes Trykk as Opplag: 32000 stk