Ungdommens forhold til netthastighet På Torridal ungdomsskole er det guttene som bryr seg mest om netthastigheten de har hjemme, mens jentene sier de ikke har behov for høy netthastighet. Av Morten Hornnes Nå om dagen handler det mye om å være oppdatert i teknologien, i og med at den stadig blir oppdatert. Nå er det fibernett som er det store innen netthastighet i Norges private boliger. På Torridal ungdomsskole er det mange som har oppgradert fra bredbånd til fibernett og er storfornøyd med dette. - Stefaren min liker å være oppdatert og er avhengig av raskt og stabilt nett til jobb, sier Andreas Perez (16) som er elev ved Torridal ungdomsskole. Selv bruker Perez nettet til å spille, se stream av film og høre musikk via streaming tjenesten Spotify. Flere på samme nett - Det hender at nettet hopper ut av og til, men da er det som regel min feil da, ler Perez. Hjemme hos han er de 2-4 enheter som bruker nettet aktivt, litt til film-streaming og andre ting. - Selv om vi er flere på nettet her, så tror jeg nok ikke de andre i huset bruker like mye av linja som meg, sier Perez. Han har en fiberlinje levert av Telenor med en hastighet på 25/25 Mbit. Med fibernett så merker man som regel ikke at det er flere på samme nett i og med at netthastigheten er så høy. Lily Nguyen (15) har fibernett og merker ingenting da de er tre stykk som bruker samme nettverkslinje. - Om filmen jeg ser på eller sangen jeg hører på hakker så blir jeg irritert, spør om hva som skjer med nettet og går heller ut om de ikke kan fikse det, nevner Nguyen. Hun er ikke så opptatt av å sitte inne foran skjermen hele dagen og kan heller ta seg en tur ut og være med venner. Bredbånd Hos Linne Kimestad Sorthe (15) Fakta har de bredbånd levert fra Telenor. - Jeg bruker ikke nettet til så mye, mest Spotify, YouTube og Facebook, forteller Sorthe. Selv om familien til Sorthe har bredbånd så er det fortsatt tilgang til fibernett i nabolaget der de bor. Alle har ikke behov for høyhastighetsnett og fiber kan bli for mye for noen. - Jeg vet ikke hvorfor vi ikke har fibernett hjemme, har aldri spurt, men det er jo kjedelig når nettet faller ut av og til, sier hun. Lav hastighet Isak Arnfjørd (15) har også bredbånd hjemme. Nettverkslinjen hans er levert av NextGenTel. Han bruker nettet til å spille dataspill og streame filmer fra Netflix. Det er tre stykk som bruker nettverkslinjen aktivt hos Arnfjørd, og dette fører til at nettet blir veldig tregt til tider. - Mamma og broren min bruker nettet til å laste ned filer og se film fra Netflix, så jeg må ofte be de trappe ned på det de bruker av nettet da, forteller Arnfjørd. Lovt fibernett Det er ikke fibernett tilgjengelig der Arnfjørd bor, men det ble de lovt for omtrent to år siden. - Det ble sagt at det skulle bli bygget ut fiber her, men det er to år siden, sukker han. Arnfjørd er lei av å måtte holde seg til en linje på maks 5 Mbit når de er tre stykk som bruker nettet aktivt hjemme. Tips Lurer du på hvordan du sjekker netthastigheten på ditt nett og om du får det du betaler for? Disse ungdommene bruker den populære siden www. speedtest.net til å sjekke hastigheten på nettet og svartiden (vises i ms). Et annet sted du kan sjekke netthastigheten er på www. nettfart.no. Begge disse nettstedene viser hastigheten på din nettverkslinje veldig nøyaktig og det kan være gøy å få et positivt resultat. FIBERNETT: Andreas Perez (16) og Isak Arnfjørd (15) surfer på nett med fiberhastighet. SURFER: Lily Nguyen (15) surfer på nett. STORKOSER SEG: Linne Kimestad Sorthe (15) stortrives med høy netthastighet. Fibernett blir fraktet gjennom en fiberoptisk kabel ved hjelp av laser som reflekterer i glassfiberen i kabelen. Når denne metoden blir brukt så blir nett-trafikken overført fortere enn med vanlig bredbånd. Fibernett er ganske nytt og har kun vært her på Sørlandet i et par år. Fibernett leverandører som Telenor og Altibox kan tilby en netthastighet på 25/25 Mbit/s - 400/400 Mbit/s. Kilde: snl.no/fiberoptikk FØRSTE GANG: Isak Arnfjørd (15) prøver å streame film for første gang på en fiberlinje.
Lite parkeringstilbud skaper kaos Lei av kampen Rektor ved Vennesla videregående skole Thorkild Odd Haus (57), får årlige klager fra elevene sine på grunn av de dårlige parkeringsmulighetene ved skolen. Haus mener at det er elevenes egen feil. Av Silje Rølland & Arlena Welo Rektor Haus forteller at det ikke stilles noe som helst krav til skolen om å gi elevene parkeringsmuligheter. - Ansvaret er jo egentlig hos eleven da det er nok av skyss muligheter som kan benyttes, men jeg forstår jo at elever med spesielle behov kanskje må kjøre egen bil, og det har vi prøvd å legge opp til. I rektorens øyne blir saken et stort dilemma da han tror at dersom det blir flere parkeringer, vil enda flere kjøre til skolen. - Det er jo litt vanskelig også, da jeg er ganske sikker på at hvis det blir flere parkeringsplasser, så vil jo enda flere kjøre til skolen, og vi vil jo aldri få nok eiendom til å legge opp parkering til absolutt alle, forteller Haus. Utbygging for ansatte Vennesla videregående skole eier ikke mer enn 36 mål jord, men har i løpet av våren 2013 fått muligheten til å forhandle seg frem til litt mer jord av naboen. I følge av dette har skolen fått tilgang til et nytt parkeringstilbud for ansatte. Dette tror rektoren vil være positivt for elevene også. - Elevene har lenge vært frustrert over at parkeringsområdet for ansatte ikke har vært helt fylt opp, men nå skal vi snart åpne bommen inn dit slik at elevene kan utnytte dem. Jeg ønsker å ha i fokus at alle plassene skal benyttes, og ikke at noen står tomme, sier Haus optimistisk. Ikke førsteprioritet Rektor Haus forteller at selv om han prøver å gjøre sitt beste i forhold til parkeringsmulighetene så er det ikke førsteprioritet. Derimot synes Haus det er et problem dersom elevene ser på det som et problem. - Det stilles jo ingen krav til skolen om å ha parkeringsmuligheter, dessuten er jeg ganske TENKER POSITIVT: Rektor ved Vennesla videregående skole, Thorkild Odd Haus (57), får årlige klager angående parkeringsmulighetene elevene har, men ser ikke negativt på saken av den grunn. Haus tror nå at det vil bli bedre etter utvidet parkeringsplass for ansatte. - Jeg ønsker å ha i fokus at alle plassene benyttes, fortelles Haus optimistisk imens han viser frem det nye parkeringsområde. sikker på at ingen vil sprenge veldig billig, og det vil dermed være andre problemer å bruke pengene på. Ikke nok med at økonomien kan være et lite hinder, så er skolen plassert i nabolag hvor en del andre mennesker har noe å si i forhold til saken. Ved utvidelse av parkeringsplasser vil utsikten og en sikker skolevei bli ødelagt. - Det er nok en del naboer som ville klaget, men det er så mye å tenke på dersom vi skulle utvidet parkeringsområdet. Vi må også huske på rekrutteringsmulighetene. Jeg ønsker derimot å få satt opp en gang- og sykkelsti slik at barnas vei til skolen vil være mer sikker når ungdommene parkerer langs skoleveien. Mange av elevene har utnyttet skolegården som parkeringsplass noe som kan ende med bot, hjullås eller i verste fall borttauing. Grunnen til at skolegården ikke vil bli brukt som parkeringsplass er fordi det skal være muligheter for rekruttering og taxi. Ansvaret faller da på vaktmesterene som først blir nødt til å gi advarsel og be dem flytte bilen, dette bekrefter vaktmester Arve Olsen (41). Derimot har ikke vaktmesterene ansvaret langs skoleveien, da det er parkeringsvakter som tar seg av dette. Utnytter ungdomsskolen Tidligere har det vært mulighet for å parkere i ungdomsskolens område. Både fotballbane og slåballbane er brukt for at videregående elevene skal kunne parkere Jeg vil kjempe for det lille vi har igjen av aktivitetsområde. bilene. Rektor ved Vennesla ungdomsskole, Eivind Tellefsen (56), vil gjerne kjempe for det lille de har å gå på. - Elevene ved ungdomsskolen har allerede et begrenset aktivitetsområde på grunn av utbyggelse av skolen og svømmehallen, derfor vil jeg kjempe for det lille vi har igjen, forteller en målbevisst Tellefsen. Rektor Tellefsen er usikker på hvilke tiltak som kan gjøres for å få et svar på problemet, men vet at et eller annet må skje og det fortest mulig. Tellefsen er allerede meget fortvilet over at skolen hans ikke har noe å tilby elevene i friminuttene, og forteller at det ender som regel opp med at de sitter på en benk i skolegården, eller at gangene fylles opp. - Det er jo så klart et stort problem at alt området vi har skal brukes til parkeringsplasser. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi kunne tilbudt en skaterampe eller en fotballbane, sier rektoren i håp om at noe snart skal skje. Tellefsen sloss for at elevenes område ikke skal bli parkeringsplasser. Vil stenge Skolevegen Tellefsen tror at ved å stenge deler av Skolevegen vil det være mulighet for å gjøre området om til parkeringsplasser. Tellefsen, sammen med Haus er enig om at parkeringstema er et stort problem. Det parkeres biler langs veien, og vil dermed bli meget trangt for trafikken, samt skolebarna som går langs veiene. Dette mener rektorene at vil øke sjansen for at noe kan skje med elevene. - Både meg og Haus ser på det som et problem, men vi kan ikke gjøre så veldig mye på grunn av det begrensede området vi er fått tildelt på hver skole. Tross alle konfliktene har vi et godt forhold og prøver å samarbeide best mulig. BØR VÆRE FØRSTEPRIORITET: Trine Grosås Honnemyr (18) fra Vennesla videregående skole synes parkeringsplasser absolutt bør være skolens førsteprioritet. Vennesla videregående skole har elever fra blant annet Kristiansand, Vennesla, Øvrebø og Iveland. Trine Grosås Honnemyr (18) er en av elevene som tar bilen til skolen omtrent daglig. Våren er en ekstrem tid hvor enda flere får billappen, og flere begynner å kjøre til skolen. Parkeringer vil derfor ofte bli et enda større problem på denne tiden av året. Honnemyr er bare en av mange som kjører til skolen daglig, og har allerede fått store problemer med det lille parkeringstilbudet Vennesla videregående skole har å tilby. Må være tidlig ute Eleven mener at parkeringstilbudet er altfor lite, da hun må beregne å være ute i god tid for å få seg en parkeringsplass som er i nærheten av skolens område. - Jeg må kjøre ganske tidlig hjemmefra for å få en grei parkering. Av og til er jeg sent ute og må parkere ganske langt borte fra skolen på grunn av at alle parkeringene er fylt opp, forteller en oppgitt Honnemyr. Som en følge av å måtte parkere langt borte i fra skolen, har det flere ganger endt opp med at Honnemyr har kommet for sent til timene. - Jeg kommer ofte for sent til timen når jeg ikke har funnet plass i nærheten av skolen. Da må jeg først finne en annen parkering som ofte er litt lenger borte, for så å gå opp til skolen. Som regel har timen allerede begynt når jeg endelig har funnet en parkering, sier Honnemyr. Jeg kommer for sent på grunn av at alle parkeringene er fylt opp. Skolens ansvar I motsetning til rektor Haus, mener Honnemyr at ansvaret ligger på skolen, og at det absolutt bør være deres prioritet. - Det bør absolutt være en sak som blir tatt opp med kommunen i samarbeid med skolen. Det er jo åpenbart et problem for alle når folk begynner å komme for sent. Dessuten har jeg fått bot for å parkere feil. Som et argument for feil parkering, hevder Honnemyr at det er slikt som må gjøres når alle andre plasser er okkupert. Hun forteller også at det ikke bare er hun som parkerte der, men at hun daglig ser at andres biler står på samme sted. Er parkeringsplassene et problem? Kristina Grosås (18) Ja, det er et problem, fordi det er så lite plasser. Jeg må parkere langt unna, hvor man ofte kan få bot, men hva annet kan jeg gjøre? Thom Andre Nygård (18) Hvis jeg kommer mellom 07:50 og 08:00, så er ikke parkeringer noe problem, men etter det, ender det som regel med at jeg må løpe for å rekke timen.
Benytter seg av jobbtilbudet Våren har kommet og sommeren nærmer seg. En hel haug av ungdommer har søkt etter sommerjobb. Mange av dem har benyttet seg av tilbudet Vennesla kommune tilbyr av sommerjobber. Av Heidi Honoré Langeid Nå som sommeren er rett rundt hjørnet er det bra å se at så mange ungdommer prioriterer sommerjobb. Om det er for pengenes skyld eller for moro skyld, det vet vi ikke. Tidligere har ungdommen fått mye kritikk fordi det menes at dagens ungdom sitter for mye inne på rompa med datamaskinen på fanget. Et godt tilbud Kommunen tilbyr sommerjobb til ungdommer fra 10. klasse og oppover. Tilbudet kommunen gir er for å gi flest mulig ungdommer muligheten til å jobbe og tjene litt penger om sommeren. Det blir tatt inn rundt 50 ungdommer som jobber i en liten periode på to uker. - I år hadde vi rundt 195 søkere. Av alle søkerne var det rett rundt 50 av dem som fikk jobb hos oss i sommer. Vi har jo tre forskjellige avdelinger; bygg, teknisk og park som trenger folk, forteller Jan Jortveit. Fornøyd med arbeidet I tillegg til at kommunen ønsker å gi et tilbud om sommerjobb er de også litt avhengige av at noen søker og ønsker å jobbe. Om sommeren er det ikke bare ungdommer som ønsker litt fri, men også de som jobber i kommunen ønsker seg litt sommerferie og da er det fint at ungdommer som ønsker sommerjobb kan ta over arbeidet og tjene litt penger. - Vi er veldig fornøyde med ungdommene og jobben de gjør her i kommunen, det er viktig å få frem. De gjør en kjempejobb, sier en blid og fornøyd Jortveit. Har du sommerjobb i år? Janny Elise Landsverk (18) - I år skal jeg ha sommerjobb på deltidsjobben min, Fru Moseid. Tidligere har jeg hatt sommerjobb i kommunen, der jeg malte. Hadde jeg hatt tid hadde jeg jobbet begge steder i år, men det er jo viktig med litt ferie også. NOEN ER I GANG med sommerjobben allerede, andre begynner jobbingen i sommer. Det kan bli litt hagearbeid og klipping av gress på de som har fått sommerjobb i kommunen. Astrid Haugland (16) - Nei, men jeg er på et vis veldig glad for at jeg ikke fikk sommerjobb i kommunen, for da får jeg veldig mye fri, tid til å slappe av og kose meg. Men samtidig så hadde det jo vært greit med sommerjobb for få tjent litt penger. Gunn Reinertsen (16) - Har fått sommerjobb i Dyreparken. Jeg har allerede begynt å jobbe der litt og jeg stortrives. Det er første året jeg har en ordentlig sommerjobb, tidligere har jeg bare hjulpet til hjemme når det har vært behov. Vedlikeholdsarbeid - Jobbene går stort sett ut og på å klippe gress, male fotgjengerfelt, male på skoler og andre kommunale bygg og annet vedlikeholdsarbeid. Vi trekker ut sommerjobbene ved hjelp av loddtrekning. Det er selvfølgelig noen ganger vi prioriterer om de har sertifikat, slik at de har muligheten til å komme seg rundt, ellers er det jo loddtrekningen som gjelder, forteller Jortveit. Robert Haukaas (17) - Jeg har fått sommerjobb i kommunen. To uker, helt i begynnelsen av ferien. Det blir nok litt vedlikeholdsarbeid og slikt, fint å tjene litt penger til resten av sommerferien. Litt ferie må til Det er bare å håpe at de som har fått sommerjobb blir fornøyde med jobben og at kommunen blir strålende fornøyd med arbeidet de gjør i sommer. Og ikke minst at alle får tatt seg en liten sommerferie! Merete Urdal Gundersen (17) - Ja, jeg har sommerjobb. Jeg skal jobbe på Huntonit igjen, hadde sommerjobb der i fjor også, det var kjempegreit. I år skal jeg jobbe sammen med min bror som skal jobbe der for første gang, det blir spennende. Sommerjobb og dine rettigheter - Grunnen til at det er viktig å kunne sine rettigheter på sommerjobben er for å unngå konflikt mellom arbeider og arbeidsgiver. Som kolonialsjef ved ICA vet jeg hva som skal til for å få sommerjobb og hvorfor det er lurt å kunne dine rettigheter, forteller, Kjell Håland. Av Eivind Hjort Har du tenkt å få deg sommerjobb? Det er mange ting som kanskje er viktig å tenke på før man hopper rett i det, som rettighetene og hva man bør gjøre for å forsikre seg at man får stillingen. Det er veldig ofte mye frustrasjon mellom arbeideren og arbeidsgiveren på arbeidsplassen. Dette skjer som oftest fordi arbeideren ikke kan sine rettigheter, enten det er sommerjobb eller fulltidsjobb. Det er rettigheter på alt fra lønn til sykefravær. - Kan man ikke rettighetene sine kan det oppstå konflikter med det meste, hvor mye lønn man skal ha, om man får UB-tillegg, hvor mange timer man har krav på å jobbe eller hvor mange dager man får lønn ved sykefravær, sier Håland. Sommerjobben For å få en sommerjobb og beholde den er det ikke bare å møte opp til riktig tid som er nødvendig. Håland sier at om du leverer CV og søknad personlig er sjansen mye større for at du får jobben, viser du initiativ, stå på vilje og godt humør har arbeidsgiver ingen grunn til å ikke hyre deg. - Som kolonialsjef ved ICA anbefaler jeg butikkmedarbeider som sommerjobb på det sterkeste. Det er noe absolutt alle får til. I tillegg er det utrolig variert og veldig gøy. Om man blir ryddegutt eller kasserer er det alltid noe nytt å lære, forteller Håland. Håland forteller at selv om hans sommerjobb som kolonialsjef er veldig variert, er det ikke sikkert at jobben som kasserer, ryddegutt eller ryddejente vil være like varierende som hans. Han har stort ansvar for mange forskjellige avdelinger og må kunne det meste om alt. Det er ikke veldig hardt eller fysisk krevende arbeid. Men det er veldig tidkrevende og ofte i store mengder. Men arbeide er alltid gøy og holder deg opptatt til dagen ut. KJELL HÅLAND: Hardtarbeidende ungdom. Rettigheter - Her på ICA Dvergsnes har vi en perm på pauserommet der alle rettighetene til alle og enhver står svart på hvitt, det er obligatorisk for alle nye ansatte å lese disse. Denne permen er tilgjengelig til alle tider. Rettighetene dine når det kommer til sommerjobb er mer eller mindre de samme som til en vanlig jobb, det kommer an på hvor gammel du er hvor mye du kan jobbe og hvor høy lønn du har krav på osv. Det er viktig å kunne disse rettighetene så sjefen din ikke setter deg til å jobbe for mye, eller gir deg for lav lønn. Du har også krav på pauser og lønn ved sykefravær om det skulle hende at du ble syk. Kan du ikke rettighetene dine har du fort for å bli lurt til å skrive under på en avtale der du enten får underbetalt eller blir svindlet på en eller annen måte. - På ICA går vi igjennom regler og rettigheter før arbeidssøker skriver under på kontrakten, forteller Håland. Tips til dere som søker sommerjobb og vil beholde den. - Besøk arbeidsplassen personlig med CV og søknad. - Det er også lurt å ikke ha mye ferie når du søker jobb. - Vær positiv og i godt humør når du blir intervjuet. - Kom absolutt alltid på tiden. Om du ikke kan komme på tiden så si ifra. - Jobb så godt du kan og vis stå på vilje. STORKOSER SEG PÅ JOBB: Kjell Håland storkoser seg mens han rydder chipsen i hyllen på ICA Dvergsnes. RETTFERDIGHET: Sjekk opp i dine rettigheter før du søker sommerjobb. Enkle rettigheter - Jobber du mer enn 40 timer i uken har du rett på overtidsbetaling. - I Norge er det ingen fastsatt minstelønn, men butikker og arbeidsplasser har som regel en tarifflønn som blir fulgt. - Du har krav på feriepenger uansett hvor mye du tjener. Feriepengene skal være minst 10,2 prosent av den totale inntekten. - Er du 13 år kan du jobbe opptil 35 timer i uken. Kilde: Arbeidstilsynet
Nye busstilbud mellom Kristiansand og Evje Intervju med to faste busskunder Kristina Grosås forteller at hun er glad de har prioritert å sette opp nye busstider, men hun mener at det kunne gått flere busser senere på kvelden. Hun tar ofte buss selv, både til skolen og til byen. Hun tar også bussen av og til på kveldene og mener at det er vrange tider de har lagt opp på kveldene som dermed går over til at hun må heller bli kjørt. Vi har selv valgt å bo på et usentralt sted. - Man kan ikke forvente så mye mer heller, vi har valgt selv å bosette oss på et usentralt sted så jeg syns det er bra at de har klart å få så mange busser som det allerede er, sier Grosås. - Det som kan være en ulempe med Setesdal Bilrute er at rutene som kommer fra Hovden som oftest kan være forsinket og om vinteren er dette spesielt irriterende, forteller Elin Fjæren. Om sommeren legger de opp sommerruter og det går færre busser. Dette kan være et problem for flere, spesielt med tanke på sommerjobb. Kristina Grosås forteller at hun hadde problemer med bussene da hun hadde sommerjobb i Dyreparken i fjor sommer. - Jeg jobbet på litt forskjellige tider så det var veldig vanskelig med bussene, måtte ofte vente i byen en stund og slikt for å rekke å komme til tide, sier Grosås. Det hadde vært et godt tilbud med litt flere busser på sommeren, det er fortsatt mange som trenger framkomstmiddel på sommer til sommerjobber og slikt, forteller Fjæren. Grosås forteller også at de har ofte de samme sjåførene som kjører og du får på en måte et forhold til dem, det kan også skape trygghet for noen. - Dessuten har de noen av de beste bussene jeg har vært i, de har komfortable seter og de ser mye mer luksuriøse ut. Du får en mye mer trivelig busstur bare av det, sier Fjæren. Begge sier seg også enige i at det kan være lurt å eie et busskort når du tar bussen en del i måneden. - Det svir godt i lommeboka de gangene man faktisk tar buss, sier Grosås. PASSASJERER: Elin Fjæren og Kristina Grosås er to flittige kunder av Setesdal Bilruter. Foto: Mari Godtfredsen Barnekort 4-15 år Gjelder barn fra 4 til og med 15 år. De reiser 50 % fra ordinær pris. Gjelder i hele Agder. RUTEBILEN: En av bussene til firmaet på Kristiansand rutebilstasjon. Foto: Mari Godtfredsen Setesdal Bilruter har endret og fått flere busser mellom Kristiansand og Evje om morgenene og ettermiddagene. Passasjerene er svært fornøyde, men sier at bussene kanskje kunne fått flere avganger på kveldene. Av Mari Godtfredsen & Miriam Aurebekk Vi har pratet med forskjellige passasjerer som tar Setesdal Bilruter omtrent hver dag til jobb og skole. Alle vi har pratet med forteller at de er fornøyd med flere busstider, og fornøyd med at ventetiden har minket. Før kunne det gå et par timer før neste buss gikk, om de ikke rakk den første og dette er de svært fornøyde med. Alf Reidar Birkeland som er driftssjef for Setesdal Bilruter forteller at det de prøver å oppnå med de nye busstidene er å få flere kunder og for å gi oss bedre busstilbud. I tillegg er det på disse tidspunktene kundene trenger framkomstmiddel til og fra jobb og skole for eksempel. Flere av kundene klager derimot på bussprisene og mener dette har mye å si for å beholde kundene de har. Men dette svarer Birkeland med at det er ikke buss selskapet som bestemmer prisene. Birkeland forteller da at kundene har andre billige muligheter som for eksempel med å skaffe seg busskort. Dette er kort for alle aldre som du betaler en pris for og dermed varer i 30 dager. Det kan være en billig mulighet om du tar bussen regelmessig. Vil ha flere busser om kvelden Flere av passasjerene er ikke fornøyd med busstilbudet på kveldstid. Dette gjelder spesielt i helgene. De forteller at svært lite folk tar buss om kvelden på grunn av dårlig tilbud. De forteller at dette kan føre til flere ulovlige sjåfører og at det også øker andelen til promillekjøring i og med at folk ikke kommer seg hjem. De nevner også at nattbussen går alt for tidlig, og at folk som er på byen ikke får tilgang til buss hjem senere på kvelden/natten. Setesdal Bilruter sier at de ikke skal få flere busser på kveldstid i og med at nesten ingen utnytter tilbudene de har. De forteller også at de ikke har planer om å endre dette i nærmeste fremtid. Dette mener passasjerene er dumt. Antall ulykker I 22 % av ulykkene i 2007 var minst en av førerne ruspåvirket. Forskning viser også at tallet på hvor mange som er blandet inn i personskadeulykker stiger veldig jo mer promille føreren i bilen har. Førere i 18-24 år er mest utsatt (kilde: deathtrip.no). Kilder sier også at promillekjøring er blitt mer vanlig blant ungdom i innlandet som bor mindre sentralt og hvor busstilbudene er dårlige. Samtidig forteller en kilde at vi burde være fornøyde med det busstilbudet vi har i og med at strekningen mellom Kristiansand og Evje ikke er de mest sentrale stedene å bo. Fakta Setesdal Automobilrutor, eller L/L Setesdal Bilruter som det heter i dag, har eksistert siden 1920. I starten kjørte selskapet mellom Ose og Bykle i Setesdal. I dag er L/L Setesdal Bilruter et selskap i vekst med over 86 kjøretøy og 100 ansatte, samt 15 undertransportører. Faktisk det nest største rutebilselskapet i Aust-Agder. I 2003 kunne selskapet flytte inn i nye store lokaler på Evje og endelig få nok plass. Deres tidligere verksted som lå på Byglandsfjord var for lengst blitt for lite. Kilde: setesdal-bilruter.no Ungdomskort 16-19 år Gjelder for ungdom fra 16 år til og med 19 år. Kortet er gyldig i 30 dager fra førstegangsbruk på bussen. Gyldig i alle soner og alle ordinære busser i hele Agder. Ung voksenkort 20-29 år Gjelder for unge fra 20 år til og med 29 år. Kortet er gyldig i 30 dager fra førstegangsbruk på bussen. Gyldig i alle soner og alle ordinære busser i hele Agder. Ung voksenkortet erstatter tidligere studentkort for denne aldersgruppen. Voksenkort 30-66 år Gyldig i de soner det er utstedt for i 30 dager fra førstegangsbruk på bussen. I Vest-Agder kan du også kjøpe kortet for 180 dager (halvt år), som gir deg én måned gratis reise. Pris er avhengig av reisestrekning. Kortet er gyldig i 30 dager. Honnørkort +67 år Gjelder for personer over 67 år eller med honnørkort fra NAV. Kortet er gyldig i 30 dager fra førstegangsbruk på bussen. Gyldig i alle soner og alle ordinære busser i hele Agder. Kilde: busskort.no
Fra rekordvarme til rekordkulde - Spre det indre budskap ut - Inside:Out er en plass der ungdommen samles for å høre om Jesus og ha det koselig med venner, sier Roy Egil Myre (27). Han og hans kone Angela Lopez Myre (25) er ungdomsledere for Inside:Out som er ungdomsklubben i OKS Venneslakirken. Av Maren Sivertsen SOMMERVÆR: Spørsmålet folk stiller nå er hvordan årets sommervær kommer til å bli (bilde fra Kristiansand - Mai 2012). I Norge har vi de siste årene gått fra rekordvarme i februar 2012, til rekordkulde i mars 2013. Dette viser at vi har hatt store temperaturforskjeller og svingninger i været de siste årene. Vi har også gått fra våte somre, til hetebølger sommeren etter. Spørsmålet folk stiller nå er hvordan årets sommervær vil vise seg å bli? Og hva kan statistikkene og meteorologene si oss om hva vi kan forvente? Av Kaja Honnemyr I følge yr.no målte det i februar i fjor hele 2 grader over normaltemperaturen i store deler av landet, med varmest i Landvik i Aust-Agder med tilnærmet hele 17 grader celsius. Dette var ny varmerekord for februar i Norge, ettersom den gamle var 14,9 grader på Kjevik i Vest-Agder i 1993. I år derimot målte det om lag 20 grader kaldere i store deler av landet, hele én måned senere. Kaldest i Vest-Agder i mars i år ble målt -12,7 grader, mens kaldest i hele landet ble målt tilnærmet 38 minusgrader i Finnmark. Det er ikke satt ny kulderekord, men årets marskulde regnes allikevel som den aller verste siden 1978. Det er fortsatt lov å håpe på en varm sommer Disse temperatursvingningene kan få folk til å tvile på hvordan de kommende temperaturer vil bli, og da særlig for øyeblikket sommervarmen. Ettersom det er typisk norsk å hvert år å håpe på en bedre sommer enn fjorårets. Bra for dette er det at statsmeteorolog for Meteorologisk institutt Terje Alsvik Walløe (43) sier at sommervarmen og sommerværet ikke nødvendigvis trenger å ha en sammenheng med hvordan været og temperaturene har vært tidligere på året. - Det er fortsatt lov å håpe på en varm sommer, selv om våren har vært kjølig. Han tror at variasjonene vi har sett de siste årene skyldes naturlige svingninger. Grunnen til de store temperaturforskjellene de siste årene skyldes hvordan høytrykkene og lavtrykkene er plassert og hvor luften kommer fra. I fjor fikk vi mild luft fra Atlanterhavet tidlig på året, mens vi i år har fått mest kald luft fra nord. Dette betyr allikevel ikke at vi trenger å få en kald sommer. Selv om en kald vår kanskje kan gi litt større muligheter for en litt kjøligere sommer, er det ikke noe som viser at vårens og sommerens temperaturer har noen klar sammenheng. Umulig å spå - Det kan godt bli en varm sommer etter en kald vår, eller en kald sommer etter en varm vår. Man kan ikke bruke vårens vær til å si noe om hvordan sommeren kommer til å bli, sier Walløe. Han sier også at det er svært vanskelig å spå været på forhånd. Det legges ofte ut sesongvarsler for hva man kan forvente av sommervarme og vær hvert år; disse viser seg derimot å være veldig lite treffsikre. Walløe sier etter dette at man i praksis ikke kan ha noen klare indikasjoner på hvordan sommeren vil bli så tidlig som nå. Gjenstår å se Sommerens vær og temperaturer kan altså ikke spås så tidlig som nå. Vi må derfor bare se, og håpe på det beste. 12. MARS 2012: Snøen er på vei til å forsvinne på Erkleiv i Vest-Agder.(Foto: Maren Sivertsen) 15. MARS 2013: Snø og uvær på Erkleiv i Vest-Agder. (Foto: Maren Sivertsen) STATISTIKK: Kart på hvordan gjennomsnittstemperaturen har steget globalt det siste århundret. Inside:Out er ungdomstilbudet som OKS Venneslakirken har i kjelleren på Moonlight hver fredag klokka 20:00 og utover. Det er rundt 40-50 ungdommer som går der fast. Det er et positivt og inkluderende felleskap med fokus på Jesus, hvem han er og hva han har gjort for oss. Det begynner med lovsang og en liten lek og så en liten andakt på toppen etterfulgt av mer lovsang. Etter møtet så har de i samarbeid med Moonlight en kafè oppe i 1. etasje, der ungdommen kan høre på musikk, kjøpe noe snacks i kafeen, spille biljard, Nintendo Wii eller bare mingle og snakke med venner. Drivkraft Roy Egil Myre fra Vennesla og Angela Lopez Myre fra California møttes på en bibelskole i Australia kalt «Hillsong» og de er i dag gift og er begge ungdomsledere på ungdomsgruppen Inside:Out. - Kan dere forteller litt om drivkraften dere har for å være her hver fredag med ungdommen? - Ja, drivkraften vår er jo selvfølgelig tanken på å tjene Gud og føre mennesker til ham, og vise hans kjærlighet igjennom oss, men også det å se ungdom komme til Jesus og møte den Fantastisk budskap, herlig lovsang, mennesker og god stemning! ROY EGIL & ANGELA MYRE fra Vennesla er begge ungdomsledere på ungdomsgruppa Inside:Out. LOVSANG: Ungdommen spiller, synger, danser og har det kjempegøy på scenen! kjærligheten Gud har for oss, forteller Roy Egil. - Det er jo i ungdomstiden at vi tar noen av våre største valg om fremtiden osv Man går igjennom veldig mange faser og jeg vil si at det er mye lettere å gå igjennom med en venn som Jesus ved vår side. Ungdomstiden er en viktig tid i livet og da er det viktig at de har noen de kan komme til, og gå det vi mener at er den rette veien; Jesus. Spre budskapet, sier Angela og smiler. - Det å gjøre en forskjell og bety å være en forskjell for ungdommen, vise ungdom at det er mer enn bare en religion man lærer om på skolen; Gud elsker oss og vil ha relasjon med oss. Vise dem hvilken ubetinget kjærlighet han har for oss. Vise dem at med Jesus i hjerte kan de senke skuldrene og legge all bekymring på ham, for han vil ordne det for oss. Det er derfor vi er her, sier Roy Egil. Lifegroups - Treffes dere bare på fredager eller møter dere ungdommen i hverdagen på andre måter? - Jo, vi har også noe som vi kaller for lifegroups, som er jente- og guttegrupper som samles med en leder i samme kjønn og prater om hverdagslige ting og alt mulig. Det er åpent for spørsmål som lederen er der for å svare på, ellers er det bare for å kose seg og ha samtaler og diskusjoner om alt mulig i ett positivt felleskap, men selvsagt også med fokus på Jesus, forteller Roy og Angela. OKS Venneslakirken OKS Venneslakirken ble startet høsten 2002 av pastorparet Per Inge (48) og Wanda (49) Førde. De har storsamling i Kulturhuset på søndager klokka 11:00 for hele familien og smågrupper i hjemmene annenhver uke. De har varierte og ukentlige tilbud for barn og ungdom, som Inside:Outsamling på Moonlight hver fredag for ungdom fra 8. klasse og oppover, og Gøyklubb hver søndag for barn fra 0 til 12 år. «Vi ønsker å være en familievennlig og inkluderende kirke for folk flest, hvor Guds ord og hans nåde står i sentrum for alt vi gjør», står det på Venneslakirkens Facebookside. Bakgrunn Høsten 2001 reiste Per Inge og Wanda Førde til Oslo for å gå på OKS Bibelskole. Der ble de kjent med Åge Åleskjærs undervisning. Dette fikk stor betydning for dem, og de kjente at livet ble forandret i løpet av dette året. «Vi kjente en sterk trang etter å dele dette budskapet videre, og vi opplevde også en Gud-gitt relasjon i Åge og de andre lederne på OKS», skriver Per Inge og Wanda på Venneslakirkens nettside. Etter endt bibelskoleår reiste de til Vennesla og begynte å holde møter, og startet byggingen av det som i dag er OKS Venneslakirken. «Vi har en drøm om en menighet som kan være med på å formidle et godt liv til stadig flere mennesker. En menighet der alle mennesker kan trives og kjenne seg hjemme, uansett hvilken bakgrunn de har.» Per Inge og Wanda Førde