av tøigmetaffler i J i ilifce

Utredning for DN Nr. 1997 3 av tøigmetaffler i J i ilifce : 3 ti.?,* "*"& Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning, i

Program for terrestrisk naturovervåking Program for terrestrisk naturovervåking rettes mot effekter av langtransporterte forurensninger og skal følge bestands og miljøgiftutvikling i dyr og planter. Integrerte studier av nedbør, jord, vegetasjon og fauna, samt landsomfattende representative registreringer inngår. Programmet supplerer andre overvåkingsprogram i Norge når det gjelder terrestrisk miljø. Hovedmålsettingen med overvåkingsprogrammet er at det skal gi grunnlag for bedømming av eventuelle langsiktige forandringer i naturen. Sammen med øvrige program for overvåking av luft, nedbør, vann og skog skal det gi grunnlag for å klarlegge årsakssammenhenger. Data for overvåkingsprogrammet skal bidra til å dekke forvaltningens behov med hensyn til å ta administrative avgjørelser (utslippsavtaler, mottiltak, forurensningskontroll). Det skal også gi grunnlag for vurdering av naturens tålegrenser (kritiske konsentrasjons og belastningsgrenser) for effekter av langtransporterte forurensninger i terrestriske økosystemer. Det er opprettet et fagråd for programmet. Dette organiseres av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Fagrådet skal sørge for at nødvendige faglige kontakter blir etablert, sørge for koordineringen av ulike aktiviteter, og ha en rådgivende funksjon overfor DN. Fagrådet har følgende sammensetning: Eiliv Steinnes, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Rolf Langvatn, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kjell Ivar Flatberg, NTNU Vitenskapsmuseet Kåre Venn, Norsk institutt for skogforskning (NISK) Terje Klokk, Fylkesmannen i SørTrøndelag Asbjørn Solas, Statens Forurensningstilsyn (SFT) En programkoordinator ved DN fungerer som sekretær for fagrådet. Overvåkingsprogrammet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. DN er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Resultater fra de enkelte overvåkingsprosjekter vil bli publisert i årlige rapporter. Henvendelser vedrørende programmet kan i tillegg til de aktuelle institusjoner rettes til Direktoratet for naturforvaltning, 7005 Trondheim, tlf 73 58 05 00. Refereres som: Sjøbakk, T.E. og Steinnes, E. Forekomst av tungmetaller i jordprofiler fra overvåkingsflater i ulike deler av Norge 19901993. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning 19973. Forsidetegning: Knut Kringstad

Forekomst av tungmetaller i jordprofiler fra overvakingsflater i ulike deler av Norge 19901993 Av Torill Eidhammer Sjøbakk og Eiliv Steinnes Kjemisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Trondheim Utredning for Direktoratet for naturforvaltning Program for terrestrisk naturovervåking Programrapport nr. 70

Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no Utredning for DN Nr. 19973 Tittel: Forekomst av tungmetaller i j ordprofiler fra overvåkingsflater i ulike deler av Norge, 19901993. 1 Forfatter: ' Sjøbakk, T.E. og Steinnes, E., Kjemisk institutt, Norges teknisknaturvitenskaplige universitet, Trondheim. Antall sider: ISSN 08041504 Dato: \ ISBN 8270722693 J28 TE 765 august 1997 l Emneord: Keywords: overvåking av tungmetaller i jord bly, kadmium, kopper, kvikksølv, sink monitoring of heavy metals in soil lead, cadmium, copper, mercury, zinc lekstrakt: l Denne rapporten presenterer resultater fra bestemmelser av HNO 3 løselige konsentrasjoner av kopper, sink, kadmium, kvikksølv og bly samt NH 4 NO 3 utbyttbart mangan i jordprofiler fra Lund, Solhomfjell, Møsvatn, ^Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell og Dividalen. Analysene viser bl.a. at konsentrasjonen av bly i humussjiktet er jmer enn 5 ganger høyere i de to sørligste områdene Lund og Solhomfjell enn gjennomsnittet for de øvrige "områdene, noe som skyldes et vesentlig bidrag fra atmosfærisk langtransport av bly i sør. Også for kadmium, og 4 noe mindre grad for sink, er det klar forurensning fra langtransport i de sørligste områdene. I Lund og Solhomfjell er det merkbart høyere verdier for kadmium også i lagene under humussjiktet enn i de tre nordligste områdene, noe som muligens skyldes lekkasje fra humussjiktet i forbindelse med sur nedbør. labstract: lis report presents the results from determinations of HNO 3 soluble concentrations of copper, zinc, cadmium, lercury, and lead as well as NH 4 NO 3 exchangeable manganese in soil profiles from Lund, Solhomfjell, løsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell and Dividalen. The analyses show that the concentration of lead in le humus layer is more than 5 times higher in the two southernmost sites Lund and Solhomfjell than the mean /alue for the remaining sites, which is due to pollution from long range atmospheric transport. Also for :admium, and to a somewhat lesser extent for zinc, there is a clear contribution from long range transport in the south. At Lund and Solhomfjell elevated cadmium levels are observed even in the upper mineral soil, which biay be caused by leaching from the humus layer by acid precipitation.

Forord l Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 1989 «Program for terrestrisk naturovervåking» \ (TOV). Programmet er en del av den omfattende naturovervåking DN driver, og hovedmålsettingen er å følge bestands og miljøgiftutvikling i dyr og planter. Overvåking av tungmetaller i jord inngår som en del av TOV, og er etablert i sju av de åtte l områdene som inngår i programmet. Dette gir oss muligheten til å kunne dokumentere og j identifisere endringer i innhold av tungmetaller i jord over tid. 1 > Jordprøvene som er analysert for tungmetaller er tatt i tilknytning til prøveflater for overvåking av vegetasjon. Jordsmonnets innhold av tungmetaller har betydning for vegetasjon, og dermed også for dyr som lever i området. Jordsmonnets innhold av tungmetaller kan derfor gi en indikasjon på økosystemets «helsetilstand». Trondheim, august 1997 Berit Forbord Moen avdelingsdirektør

Innhold SAMMENDRAG...^ ABSTRACT...9 INNLEDNING... 10 MATERIALE OG METODER... 10 LOKALITETER SOM INNGÅR ITOV... 11 RESULTATER OG DISKUSJON...12 Kopper... 12 Sink... 13 Kadmium... 13 Kvikksølv... 13 Bly... 14 Mangan... 14 LITTERATURLISTE... 22 RAPPORTER UTGITT INNEN PROGRAM FOR TERRESTRISK NATUROVERVÅKING (TOV)... 23

Sammendrag Som en del av Program for terrestrisk naturovervåking er HNO3løselige konsentrasjoner av kopper, sink, kadmium, kvikksølv og bly samt NH4NO3utbyttbart mangan bestemt i jordprofiler fra de sju overvåkingsområdene Lund, Solhomfjell, Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell og Dividalen. Prøver fra humussjiktet og tre forskjellige dyp i den underliggende mineraljorda ble undersøkt. Både sink, kadmium, kvikksølv og bly forekommer i høyere konsentrasjoner i humussjiktet enn i mineraljorda, mens for kopper er det liten forskjell. Konsentrasjonen av bly i humussjiktet er mer enn 5 ganger høyere i de to sørligste områdene Lund og Solhomfjell enn gjennomsnittet for de øvrige områdene, noe som skyldes et vesentlig bidrag fra atmosfærisk langtransport av bly i sør. Også for kadmium, og i noe mindre grad for sink, er det en klar forurensning fra langtransport i de sørligste områdene. Når det gjelder bly, er det sannsynligvis et betydelig bidrag fra luftforurensning i humussjiktet også i landet for øvrig. I Lund og Solhomfjell er det merkbart høyere verdier for kadmium også i lagene under humussjiktet enn i de tre nordligste områdene. Dette kan tenkes å skyldes lekkasje fra humussjiktet i forbindelse med sur nedbør, og er i samsvar med resultater fra undersøkelser av jordvann i de samme områdene. Resultatene for utbyttbart mangan viser ikke noe klart geografisk mønster, men det er grunn til å merke seg lave verdier i mineraljorda både i Lund og Solhomfjell, der jordforsuringen rna antas å være mest omfattende. Abstract As part of a national program in Norway for monitoring of terrestrial ecosystems, HNO 3 soluble concentrations of copper, zinc, cadmium, mercury, and lead were determined in soil profiles from the seven sites Lund, Solhomfjell, Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, and Dividalen. NH 4 NO 3 exchangeable manganese was also studied. Samples from the humus layer and from three different depths in the underlying mineral soil were investigated. Both zinc, cadmium, mercury and lead occur in higher concentrations in the humus layer than in the corresponding mineral soil, whereas for copper the difference is small. At Lund and Solhomfjell, the two most southernmost sites, the humus lead concentration is more than 5 times higher than the mean value for the remaining sites, which is due to pollution from long range atmospheric transport. Also for cadmium, and to a somewhat lesser extent for zinc, there is a clear contribution from long range transport in the south. As far as lead is concerned, there is probably a significant contribution from air pollution to the humus layer all over the country. At Lund and Solhomfjell elevated cadmium levels are observed even in the upper mineral soil. This may be due to leaching from the humus layer by acid precipitation and is in accordance with results from analyses of soil waters from the same sites. The results for exchangeable manganese show no clearcut geographic pattern, but it may be noted that low values are observed in Lund as well as Solhomfjell, where soil acidification probably has developed further than at the other sites.

Innledning Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) omfatter sju områder lokalisert i ulike deler av fastlandsnorge, samt ett område på Svalbard som ikke omfattes av denne rapporten. Overvåking av jordsmonn er en integrert del av dette programmet og et supplement til overvåking av vegetasjon og fauna (Løbersli 1989). Hovedansvarlig institusjon for jordsmonnovervåkingen er Norsk institutt for skogforskning (NISK), som gjennomfører alle aktiviteter i felt og dessuten står ansvarlig for storparten av de kjemiske analysene knyttet til jorddelen av programmet. Undersøkelser av tungmetaller i jord og jordvann utføres av vårt institutt, og denne rapporten omhandler konsentrasjoner av de aktuelle tungmetallene i jordprofiler fra TOVfiatene. Beliggenheten til de seks TOVfiatene er vist på kartet i fig.l. Prøvetaking av jord på de ulike flatene ble gjennomført i løpet av perioden 199093 som følger: Børgefjell i NordTrøndelag (1990), Lund i Rogaland (1991), Åmotsdalen i SørTrøndelag (1991), Solhomfjell i Aust Agder (1992), Møsvatn i Telemark (1992), Gutulia i Hedmark (1993). Det er dessuten tatt prøver i Dividalen i Troms (1993), men dette feltet er ikke fulgt opp videre i TO V med henhold til jordsmonnovervåking på grunn av økonomiske begrensninger. Resultater fra Dividalen er likevel tatt med i denne rapporten. Materiale og metoder Framgangsmåten ved prøvetaking er beskrevet av Jensen (1992), og typiske jordprofiler fra de ulike feltene er beskrevet i rapporter fra NISK (Jensen 1991, Jensen 1992, Jensen & Frogner 1993, Berg 1994). Samtlige flater har podzoljordsmonn. Jordprøver ble tatt systematisk ved hjelp av et slissebor med diameter 2,5 cm, i et rutenett som ga til sammen 121 stikk. Disse ble delt tilfeldig i 4 serier. Hver av disse seriene er analysert separat med hensyn på tungmetaller. Humussjiktet (LFH) ble delt i to: 02,5 cm og under 2,5 cm. Fra den underliggende mineraljorda ble det tatt prøver i 05, 515 og 1530 cm dyp. De tungmetallene som primært er undersøkt er kopper (Cu), sink (Zn), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og bly (Pb). For bestemmelse av Cu, Zn, Cd og Pb er prøvene behandlet over natten med varm konsentrert HNO3. Bestemmelse av Cu, Zn og Pb er utført ved atomabsorpsjonsspektrometri (AAS) i flamme utfra en 6M HNO 3 løsning. Cd er bestemt ved grafittovn AAS etter inndamping av prøven til tørrhet og oppløsning av inndampingsresten i O, l M HNO 3. Bestemmelse av Hg er utført ved AAS basert på kalddampmetoden etter oppslutning med HNO3H2SO4 (Steinnes & Andersson 1991). I tillegg er mangan bestemt i et l M NH4NO3ekstrakt ved flamme AAS. Konsentrasjonen av utbyttbart mangan kan fortelle noe om jordsmonnets forsuringsstatus (Løbersli 1991). 10

)lhomfjell Figur 1. Lokaliteter som inngår i TOV Sites included in the terrestrial monitoring program 11

Resultater og diskusjon Konsentrasjonsnivåer av metallene kopper, sink, kadmium, kvikksølv og bly i forskjellige nivåer i jordsmonnet på de 7 overvåkingsflatene er gitt i Tabell 1. De oppgitte verdiene er gjennomsnittsverdier for de 4 prøveseriene fra hver flate. En tilsvarende oversikt for utbyttbart mangan er gitt i Tabell 2.1 Fig. 2 er resultatene for kopper i jord fra de ulike overvåkingsflater og nivåer i jorda framstilt i samme diagram. Tilsvarende diagram finnes for sink (Fig. 3), kadmium (Fig. 4), bly (Fig. 5) og utbyttbart mangan (Fig. 6). I det følgende er resultatene for de forskjellige metallene diskutert blant annet med hensyn på fordelinger i jordprofilet, geografiske forskjeller og mulig påvirkning av forurensning fra atmosfærisk langtransport. Dataene for humussjiktet vil særlig bli sammenliknet med resultatene fra en undersøkelse av Allen & Steinnes (1980), basert på humusprøver innsamlet i 1977 fra 500 lokaliteter fordelt over hele landet. Allen & Steinnes inndelte landet i 12 regioner etter topografiske og meteorologiske kriterier, og rapporterte gjennomsnittsverdier bl.a. for kopper, sink, kadmium og bly for disse regionene. En hovedtendens i deres resultater var at den sørligste regionen (en 60km brei kyststripe fra Stavanger til svenskegrensen, i det følgende benevnt "Sørlandet") viste varierende grad av anrikning av metallene i forhold til landet for øvrig, noe som ble tilskrevet nedfall av disse metallene fra atmosfærisk langtransport. Av overvåkingsflatene i TOV ligger Lund og Solhomfjell i denne regionen. De regionene som er vesentlig mindre påvirket av langtransport enn kystområdene i sør, i det følgende benevnt "restnorge" (Regionene 4, 7, 8, 9, 10, 11 og 12 i Allen & Steinnes) viste relativt liten variasjon i gjennomsnittsverdier for de aktuelle metallene. De øvrige overvåkingsflatene i TOV ligger innenfor "restnorge". Senere undersøkelser (Bølviken & Steinnes 1987, Steinnes & Njåstad 1995) basert på et tilsvarende prøvenett har vist at konsentrasjonsnivået for disse metallene i de sørligste regionene av Norge ikke avviker systematisk fra landet forøvrig, noe som ytterligere styrker hypotesen om at overskudd i humussjiktet i sør skyldes tilførsel fra atmosfærisk langtransport. Kopper Konsentrasjonen i mineraljorda (1530 cm) varierer relativt lite mellom områdene (3,37,5 ppm). Konsentrasjonen i humussjiktet ligger på samme nivå og viser liten geografisk variasjon, med unntak av de to sørligste områdene Lund og Solhomfjell der nivået er omlag 10 ppm mot ca. 6 ppm i landet forøvrig. Dette kan tyde på et visst luftforurensningsbidrag i sør, sannsynligvis fra atmosfærisk langtransport. Til sammenlikning kan nevnes at Allen & Steinnes (1980) rapporterte 10,3 ppm som gjennomsnitt for "Sørlandet" og 7,3 ppm for "rest Norge". 12

Sink Nivåene av sink i mineraljorda varierer svært lite (1627 ppm) mellom flatene. Nivåene i humussjiktet er gjennomgående ca. dobbelt så høye som i mineraljorda. Dette skyldes sannsynligvis at sink er mer,mobilt enn f.eks. kopper i jorda, og derfor i større grad tas opp av plantene. Etter hvert gir dette en relativ anrikning i humussjiktet. I Lund og Solhomfjell er nivået i humussjiktet ca. 75 ppm, en anrikning på mer enn en faktor på 3 frå mineraljorda, som åpenbart har med atmosfærisk langtransport å gjøre. Dette bekrefter tendenser fra tidligere undersøkelser (Allen & Steinnes 1980, Steinnes et al. 1989). Allen & Steinnes rapportete gjennomsnittsverdier på 77 ppm og 43 ppm for henholdsvis "Sørlandet og "Rest Norge". Kadmium Nivået av kadmium i mineraljorda er meget lavt, størrelsesorden 0,05 ppm. Bortsett fra Lund og Solhomfjell som ligger på ca. 0,8 ppm i gjennomsnitt, er nivået av kadmium i humussjiktet i området 0,3 ppm. Som for sink skjer det en transport opp fra mineraljorda via opptak i planter, men konsentrasjonsfaktoren i humus relativt til mineraljord er her tilsynelatende ca. 3 ganger større enn for sink, noe som kan tyde på at kadmium er mer mobilt enn sink i jordsmonnet. Muligens er det et lite bidrag fra atmosfærisk langtransport i tillegg. Lund og Solhomfjell har et gjennomsnitt på ca. 0,8 ppm, noe som hovedsakelig skyldes atmosfærisk langtransport. Allen & Steinnes (1980) fant gjennomsnittsverdier på henholdsvis 1,07 ppm og 0,25 ppm for henholdsvis "Sørlandet" og "restnorge". Det kan være grunn til å merke seg at Lund og Solhomfjell, og delvis Møsvatn og Gutulia, har høyere verdier for kadmium også i lagene under humussjiktet enn de tre nordligste feltene. Dette kunne tenkes å skyldes lekkasje fra humussjiktet i forbindelse med sur nedbør, og er i samsvar med det faktum at det også er påvist lekkasje av kadmium ned til 40 cm i jordvannsundersøkelsene innenfor TOV i Lund og tildels i Solhomfjell (T. E. Sjøbakk & E. Steinnes, resultater under bearbeidelse). Kvikksølv Resultatene for kvikksølv er basert på stikkprøver i det samlede materialet og er derfor av mer sporadisk karakter enn de øvrige dataene. Nivået i mineraljorda er av størrelsesorden 0,05 ppm eller lavere, noe som stemmer med den internasjonale litteraturen (Steinnes 1994). I humussjiktet er nivået gjennomsnittlig 0,18 ppm, og viser ikke noe klart regionalt mønster. Dette stemmer bra med tidligere påviste verdier for Hg i humus (Steinnes et al. 1995). Det markert høyere nivået i humus enn i mineraljord har også i dette tilfelle å gjøre med Hg avsatt fra atmosfæren. I dette tilfelle dreier det seg imidlertid sannsynligvis i stor grad om bidrag fra naturlige prosesser. Hg i elementær form avgis kontinuerlig fra mineralmateriale i jordskorpa 13

som damp. Det vil derfor alltid finnes en målbar konsentrasjon av Hg i atmosfæren. Noe av dette kvikksølvet vil kunne avsettes på jordoverflata ved tørrdeposisjon og dermed medvirke til en naturlig anrikning av Hg i humussjiktet. I tillegg til dette kommer kvikksølv frå luftforurensning. Bly Bly er det metallet der Lund og Solhomfjell skiller seg sterkest fra de andre områdene når det gjelder anrikning i humussjiktet. Konsentrasjonen i mineralsjiktet er gjennonmsnittlig 14 ppm med noe variasjon mellom flatene som rimeligvis skyldes forskjeller i berggrunnens sammensetning. I humussjiktet har de to sørligste områdene et gjennomsnitt på 110 ppm, mens gjennomsnittet for de øvrige ligger på 23 ppm. Allen & Steinnes rapporterte 107 ppm for "Sørlandet" og 17 ppm for "restnorge". Det er sannsynliggjort at luftforurensning, særlig fra atmosfærisk langtransport er ansvarlig ikke bare for mesteparten av det "overskudds"bly som er akkumulert i humussjiktet på Sørlandet, men også for en betydelig andel i landet for øvrig (Steinnes & Njåstad 1995). Ettersom plantene ikke tar opp merkbart med bly gjennom rotsystemet, er det vanskelig å forestille seg at rotopptak, som tilsynelatende er så viktig for å "pumpe" sink og kadmium opp fra mineraljorda, skulle være noen mekanisme av betydning for bly. Mangan Grunnen til at dette elementet ble tatt med i TOV, er at mangan i naturlig jord har vist seg å være svært følsomt for forsuring (Løbersli 1991). Ved tiltakende forsuring av et på forhånd relativt næringsfattig jordsmonn vil utvaskingen øke. På steder der det allerede har skjedd en sterk jordforsuring, vil dette kunne resultere i vesentlig lavere tilgjengelighet av mangan for opptak i planter, sannsynligvis fordi forrådet av utbyttbart mangan i jordsmonnet er blitt sterkt redusert på grunn av utvasking (Løbersli & Steinnes 1988). Det er derfor ikke usannsynlig at utbyttbart mangan i jorda vil være en god indikator på jordsmonnets forsuringsstatus. Resultatene for utbyttbart mangan i Tabell 2 viser ikke noe klart geografisk mønster. Det er imidlertid grunn til å merke seg de lave verdiene i mineraljorda i Lund og Solhomfjell, der jordforsuringen må antas å være mest omfattende. Likeledes kan man observere høye verdier i mineraljorda i Møsvatn og Gurulia, som ligger i områder der tålegrensene for forsuring av overflatevann er i ferd med å bli overskredet (Henriksen et al. 1996). De lave verdiene i Børgefjell, en lokalitet der tidligere overvåkingsdata (Jensen 1991) ikke viser spesielle tegn på jordforsuring, har muligens sammenheng med et naturlig lavt manganinnhold i jorda. 14

Tabell 1. Konsentrasjon av kopper, sink, kadmium, kvikksølv, og bly i jord fra TOVflatene (ppm). Concentration of copper, zinc, cadmium, mercury, and lead in soil from the monitoring sites (ppm). Nivå (cm) Humus 0 2,5 cm 2,5 cm > 05 cm Mineraljord 5 15 cm 15 30 cm Cu Lund Solomfjell Møsvatn Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen 12,8 9,6 4,5 7,1 6,1 8,5 8,5 8,5 10,9 5,6 5,2 5,8 4,2 2,8 1,5 6,3 2.0 0,3 2,4 3,8 4,2 1,9 3,9 3,6 1,8 3,3 3,5 5,5 4,5 3,3 7,5 5,1 4,3 Zn Lund Solomfjell Møsvatn Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen 70 97 50 30 20 61 69 48 58 63 34 32 10 14 18 13 6 4 10 15 25 22 27 6 11 15 22 23 27 26 14 22 27 Cd Lund Solomfjell Møsvatn Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen 0,53 1,14 0,31 0,48 0,14 0,29 0,34 0,75 1,10 0,18 0,23 0,49 0,12 0,19 0,11 0,15 0,03 0,02 0,05 0,08 0,10 0,09 0,06 0,01 0,02 0,03 0,08 0,08 0,07 0,03 0,02 0,04 0,04 Hg Lund Solomfjell Møsvatn Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen 0,20 0,23 0,10 0,15 0,15 0,18 0,17 0,23 0,10 0,31 0,18 0,18 0,12 0,03 <0,06 0,03 <0,06 0,05 <0,06 <0,06 0,03 <0,06 0,08 <0,06 0,03 Pb Lund Solomfjell Møsvatn Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen 138 108 26 31 9 41 13 114 81 12 28 11 23 19 19 31 6 10 6 16 21 11 32 5 15 6 12 18 10 26 7 16 7 15

Tabell 2. Utbyttbart mangan i jord fra TOVflatene (ppm). Exchangeable manganese in soil from the monitoring sites (ppm). Nivå (cm) 0 2,5 cm Humus 2,5 cm > 05 cm Mineraljord 5 15 cm 1530 cm Lund Solomfjell Møsvatn Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen 58 211 375 168 400 63 241 16 49 103 10 43 1,9 2,2 27 13,2 5,4 <0,8 5,7 <0,8 < 1,0 12,5 4,5 4,0 < 0,8 1,2 2,9 5,7 0,8 < 0,8 < 0,8 0,7 1,8 16

0,0 Lund Solhomfjell Møsvatn Fig. 2. Konsentrasjon av Cu i jord frå TOV flatene (ppm). Concentration of Cu in soil from the monitoring sites (ppm). Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen

oo Lund Solhomfjell Møsvatn Fig, 3. Konsentrasjon av Zn i jord frå TOVflatene (ppm ). Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen Concentration of Zn in soil from the monitoring sites (ppm).

BH 02,5 B H 2,5 > D M 05 H M 515 HM 1530 0,40 0,20,0,00 Lund Solhomfjell Møsvatn Gutulia Fig. 4. Konsentrasjon av Cd i jord frå TOVflatene ( ppm). Åmotsdalen Børgefjell Dividalen Concentration of Cd in soil from the monitoring sites (ppm).

H 02,5 H 2,5> M 05 M 515 M 1530 to o O Lund Solhomfjell Møsvatn Fig. 5. Konsentrasjon av Pb i jord frå TOVflatene (ppm). Concentration of Pb in soil from the monitoring sites (ppm). Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen

ppm 400 j 350 300 H 02,5 H 2,5> M 05 M 515 M 1530 250 200 150 100 50 inni \ O Lund Solhomfjell Møsvatn Fig. 6. Utbyttbart Mn i jord frå TOVflatene (ppm). Gutulia Åmotsdalen Børgefjell Dividalen Exchangeable Mn in soil from the monitoring sites (ppm).

Litteraturliste Allen, R. O. & Steinnes, E. 1980. Contribution from longrange atmospheric transport to the heavy metal pollution of surface soil. I D. Drabløs & A. Tollan (red.) Ecological Impact of Acid Precipitation, s. 102103. SNSFprosj ektet, Oslo Ås. Berg, I. A. 1995. Program for terrestrisk naturovevåking. overvåking av jord og jordvann 1994. Rapp. Skogforsk 8/95.16 s. Bølviken, B. & Steinnes, E. 1987. Heavy metal contamination of natural surface soils in Norway from longrange atmospheric transport. I Lindberg, S. E. & Hutchinson, T. C. (red.) Heavy Metals in the Environment, Vol. I, s. 291293. CEP Consultants, Edinburgh. Henriksen, A., Hesthagen, T. & Fjeld, E. 1996. Overskridelser av tålegrenser for l overflatevann og skader på fiskebestander. NIVA rapport LNR 356596. 27 s. j Jensen, A. 1991. Terrestrisk naturovervåking (TOV). Jordovervåking i Solhomfjell og Børgefjell 1990. Rapport fra Norsk institutt for skogforskning. 17 s. l Jensen, A. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jord og jordvann 1991. Rapp.! Skogforsk 9/92. 26 s. ; Jensen, A. & Frogner, T. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jord og jordvann ; 1992. Rapp. Skogforsk 12/93. 24 s. l Løbersli, E. M. 1989. Terrestrisk naturovervåking i Norge. Direktoratet for naturforvaltning, * Rapport nr 81989. 98 s. 1 2 Løbersli, E. M. 1991. Soil acidification and metal uptake in plants. Dr. scient, avhandling, Universitetet i Trondheim AVH. \ Steinnes, E. 1994. Mercury. I Alloway, B. J. (red.) Heavy Metals in Soils, 2. utgave, s. 245 I 259. John Wiley & Sons, New York. \ Steinnes, E. & Andersson, E. M. 1991. Atmospheric deposition of mercury in Norway: \ Temporal and spatial trends. Water, Air and Soil Pollution 56: 391404. j Steinnes, E. & Njåstad, O. 1995. Enrichment of metals in the organic surface layer of natural soils: Identification of contribution from different sources. Analyst 120: 14791483. Steinnes, E., Solberg, W., Petersen, H. M. & Wren, C. D. 1989. Heavy metal pollution by long range transport in natural soils of Southern Norway. Water, Air, Soil Pollut. 45: 207218. 22

Rapporter utgitt innen Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) * Løbersli, E.M. 1989. Terrestrisk naturovervåking i Norge. DNrapport 81989: 198. 1. Fremstad, E. (red.). 1989. Terrestrisk naturovervåking. Rapport fra nordisk fagmøte 13. 14.11. 1989. NINA Notat 2: 198. 2. Holten, J.I., Kalas, J.A. & Skogland, T. 1990. Terrestrisk naturovervåking. Forslag til overvåking av vegetasjon og fauna. NINA Oppdragsmelding 24: 149. 3. Heggberget, T. M. & Langvatn, R. 1990. Terrestrisk naturovervåking. Bruk av fallvilt i miljøprøvebank. NINA Oppdragsmelding nr. 28: 121. 4. Alterskjær, K., Flatberg, K.I., Fremstad, E., Kvam, T. & Solem, J.O. 1990. Terrestrisk naturovervåking. Etablering og drift av en miljøprøvebank. NINA Oppdragsmelding 25: 131. 5. Sandvik, J. & Axelsen, T. 1992. Bestandsovervåking av trekkfugl ved fangst og trekktellinger. Belyst ved materiale innsamlet ved Jomfruland Fuglestasjon og Mølen Ornitologiske Stasjon. Naturundersøkelser A.S., (stensil): 1168. 6. Nygård, T. 1990. Rovfugl som indikatorer på forurensning i Norge. Et forslag til landsomfattende overvåking. NINA Utredning 21: 134. 7. Kalas, J.A., Fiske, P. & Pedersen, H.C. 1990. Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattende kartlegging av miljøgiftbelastninger i dyr. NINA Oppdragsmelding 37: 115. 8. Hilmo, O. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Børgefjell 1990. DNnotat!9914:l38. 9. Nybø, S. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Tungmetaller og aluminium i pattedyr og fugl. DNnotat 1991 9: 162. 10. Hilmo, O. & Wang, R. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Solhomfjell 1990. DNnotat 1991 6: 150. 11. Johnsen, P. 1991. Maur i skogovervåking: Økologi og metoder. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, (stensil): 114. 23

12. Bruteig, LE. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattande lavkartlegging på turu 1990. DNnotat 19918: 135. 13. Frogner, T. 1991. Terrestrisk naturovervåking (TOV). Jordforsuringsstatus 1990. Norsk Institutt for Skogforskning (stensil): l28. 14. Jensen, A. 1991. Terrestrisk naturovervåking (TOV). Jordovervåking i Solhomfjell og Børgefjell 1990. Norsk institutt for skogforskning (stensil): 120. 15. Brattbakk, L, Høyland, K., Halvorsen Økland, R., Wilmann, B. & Engen, S. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking 1990 i Børgefjell og Solhomfjell. NINA Oppdragsmelding 91: 190. 16. Frisvoll, A. A. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Nitrogen i mose frå Agder og Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 80: 119. 17. Strand, O. & Skogland, T. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Metodeutvikling for overvaking av fjellrev, (stensil). 18. Spidsø, T.K. & Pedersen, H.C. 1991. Bestands og reproduksjonsovervåking av hare. NINA Oppdragsmelding 62: 115. 19. Bruteig, LE. 1990. Landsomfattande kartlegging av epifyttisk lav på furu, Manual. Universitetet i Trondheim, AVH, Botanisk institutt, (stensil): 117. 20. Kalas, J.A., Framstad, E., Fiske, P., Nygard, T. & Pedersen, H.C. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Smågnagere og fugl i Børgefjell og Solhomfjell, 1990. NINA Oppdragsmelding 85: 141. 21. Løken, A. 1990. Terrestrisk naturovervåking. Moser en kjemisk analyse. Universitetet i Trondheim, inst. for org. kjemi, NTH og botanisk avd. Vitenskapsmuseet, (stensil). 22. Joranger, E. & Røyset, O. 1991. Program for terrestrisk naturovervåking. Overvåking av nedbør og nedbørkjemi i referanseområder Børgefjell og Solhomfjell 1990. Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 31/91: 121. 23. Kvamme, H. 1991. Rapport for forprosjekt "Undersøkelse av stammelav på fjellbjørk". Norsk institutt for jord og skogkartlegging, (stensil). 24. Kalas, J.A., Framstad, E., Fiske, P., Nygard, T. & Pedersen, H.C. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Metodemanual, smågnagere og fugl. NINA Oppdragsmelding 75: 136. 25. Fremstad, E. 1990. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking 1990. NINA Oppdragsmelding 42: 135. 26. Fremstad, E. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking 1991. NINA Oppdragsmelding 83: 126. 24

27. Økland, R.H. & Eilertsen, 0.1993. Vegetationenvironment relationships of boreal coniferous forest in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. Sommerfeltia, 16: l 254. Oslo. 28. Skaare, J.U. & Føreid, S. 1991. Terrestrisk naturovervåking. Organiske miljøgifter i hare og orrfugl. Fellesavdelingen for farmakologi og toksikologi, Veterinærinstituttet/Norges veterinærhøgskole, (stensil):l10. 29*. Nybø, S. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Organiske miljøgifter i hare og orrfugl. Fellesavdelingen for farmakologi og toksikologi, Veterinærinstituttet/Norges Veterinærhøgskole, (stensil): 110 29. Jensen, A. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Overvaking av jord og jordvann 1991. Rapp. Skogforsk 9/92: 125. 30. Joranger, E. & Røyset, O. 1992. Program for terrestrisk naturovervåking. Overvåking av nedbørkjemi i Børgefjell, Solhomfjell, Lund og Åmotsdalen 199091. Norsk institutt for luftforskning, NILU OR: 58/92: 154. 31. Hilmo, O. & Wang, R. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Åmotsdalen og Lund 1991. DNnotat 19923: 173. 32. Kalas, J.A., Framstad, E., Nygard, T. & Pedersen, H.C. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Smågnagere og fugl i Børgefjell, Åmotsdalen, Solhomfjell og Lund, 199 I.NINA Oppdragsmelding 132: 138. 33. Brattbakk, L, Gaare, E., Fremstad Hansen, K. & Wilmann, B. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking i Åmotsdalen og Lund 1991. NINA Oppdragsmelding 131: 166. 34. Bruteig, LE. & Øien, DI. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattende kartlegging av epifyttisk lav på fjellbjørk. Manual. ALLFORSK, Universitetet i Trondheim, (stensil): 127. 35. Wegener, C., Hansen, M. & Bryhn Jacobsen, L. 1992. Vegetasjonsovervåking på Svalbard 1991. Effekter av reinbeite ved Kongsfj orden, Svalbard. Norsk Polarinstitutt. Meddelelser nr. 121: 154. 36. Kalas, J. A. & Lierhagen, S. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Metallbelastninger i lever fra hare, orrfugl og lirype i Norge. NINA Oppdragsmelding 137: 172. 37. Fremstad, E. 1992. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking 1992. NINA Oppdragsmelding 148: 123. 38. Hilmo, O., Bruteig, LE. & Wang, R. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i MøsvamAustfjell 1992. ALLFORSK, AVH: 150. 25

39. Brattbakk, 1.1993. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking i Møsvatn Austfjell. NINA Oppdragsmelding 209: 133. 40. Kalas, J.A. & Framstad, E. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Smågnagere, fugl og næringskjedestudier i Børgefjell, Åmotsdalen, MøsvatnAustfjell, Lund og Solhomfjell, 1992. NINA Oppdragsmelding 221: 138. 41. Nygård, T., Jordhøy, P. & Skaare, J.U. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattende kartlegging av miljøgifter i dvergfalk. NINA Oppdragsmelding 232: 124. 42. Tørseth, K. & Røyset, 0.1993. Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av nedbørkjemi i Ualand, Solhomfjell, Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, 1992. Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 13/93:164. 43. Jensen, A. & Frogner, T. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jord og jordvann 1992. Rapp. Skogforsk 12/93: 121. 44. Gaare, E. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Radiocesiummålinger i planter, vegetasjon og rein'fra Børgefjell, DovreRondane og MøsvatnAustfjell 1992. NINA Oppdragsmelding 230: 45. Hannisdal, A. & Myklebust, 1.1994. Terrestrisk naturovervåking. Sammendrag av resultater fra 1990 1992. DNrapport 1994 6: 176. 46. Bruteig, LE. 1993. Terrestrisk naturovervåking. Epifyttisk lav på bjørk landsomfattande kartlegging 1992. ALLFORSK, Universitetet i Trondheim: 142. 47. Kalas, J.A. & Myklebust, 1.1994. Akkumulering av metaller i hjortedyr. NINA Utredning 58: 145. 48. Økland, R.H. 1994. Reanalyse av permanente prøveflater i granskog i referanseområdet Solhomfjell, 1993. DNutredning 19945: 142. 49. Tørseth, K. & Røstad, A. 1994. Overvåking av nedbørkjemi i tilknytning til feltforskmngsområdene, 1993. Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 25/94: 178. 50. Nygård, T., Jordhøy, P. & Skaare, J.U. 1994. Terrestrisk naturovervåking. Miljøgifter i dvergfalk i Norge. NINA Forskningsrapport 56:133. 51. Eilertsen, O. & Often, A. 1994. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal bjørkeskog i Gutulia nasjonalpark. NINA Oppdragsmelding 285: 169. 52. Eilertsen, O. & Brattbakk, 1.1994. Terrestrisk naturovervåking.vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal bjørkeskog i Øvre Diyidal nasjonalpark. NINA Oppdragsmelding 286: 182. 26

53. Kalas, J.A., Framstad, E., Pedersen, H.C. & Strand, O. 1994. Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere, fugl og næringskjedestudier i TOVområdene, 1993. NINA Oppdragsmelding 296: 147. 54. Wang, R. & Bruteig, LE. 1994. Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Gutulia og Dividal. ALLFORSK Rapport 1:151. 55. Gaare, E. 1994. Overvaking av 137 Cs i TOVområdene Dividal, Børgefjell, Dovre/Rondane, Gutulia og Solhomfjell sommeren 1993. NINA Oppdragsmelding 300: 129. 56. Berg, LA. 1994. Terrestrisk naturovervåking. Overvaking av jord og jordvann 1993. Rapp. Skogforsk 17/94: 117. 57. Jacobsen, L.B. 1994. Reanalyse av permanente prøveflater i overvåkingsområdet ved Kongsfjorden, Svalbard 1994. Norsk Polarinstitutt. Rapport nr 87: 129. 58. Tørseth, K. & Johnsrud.M. 1994. Program for terrestrisk naturovervåking. Tilførsler til Gutulia og Dividalen og representativitet av nærliggende NILU stasjoner. Norsk institutt for luftforskning, NILU TR 17/94: 138. 59. Strand, O., Espelien, I.E.& Skogland, T. 1995. Metaller og radioaktivitet i villrein frå Rondane. NINA fagrapport 05: 140. 60. Berg, LA. 1995. Program for terrestrisk naturovervåking. Overvaking av jordvann 1994. Rapp. Skogforsk 8/95: 112. 61. Tørseth, K. & Hermansen, 0.1995. Overvaking av nedbørkjemi i tilknytning til feltforskningsområdene, 1994. Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 33/95: 153. 62. Kalas, J.A., Framstad, E., Pedersen, H.C. & Strand, O. 1995. Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere, fugl og næringskjedestudier i TOVområdene, 1994. NINA Oppdragsmelding 367: 152. 63. Nygard, T. 1995. Tungmetaller i fj ær fra dvergfalk i Norge. NINA Oppdragsmelding 373: 118. 64. Espelien. I. 1996. Undersøkelse av metaller i reinsdyr frå Troms og Nordland. NINA Oppdragsmelding 442: 113. 65. Bruteig, LE. 1996. Terrestrisk naturovervåking. Gjenkartlegging av epifyttisk lav i Solhomfjell og Børgefjell 1995. ALLFORSK Rapport 7: 142. 66. Eilertsen, O. & Stabbetorp, O. 1997. Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal bjørkeskog i Børgefjell nasjonalpark. NINA Oppdragsmending 408. / trykk. 27

67. Tørseth, K. 1996. Overvaking av langtransporten forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel 1995. SFT rapport nr. 663/96: 1189. 68. Berg, LA. 1996. Program for terrestrisk naturovervåking. Overvaking av jordvannl995. Rapp. Skogforsk 12/96: 123. 69. Kalas, J.A.(red).1996. Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere, fugl og næringskjedestudier i TOV områdene, 1995. NINA Oppdragsmelding 429: 136. 70. Sjøbakk, T.E. & Steinnes, E. 1997. Forekomst av tungmetaller i jordprofiler fra overvåkingsflater i ulike deler av Norge. 71. Strand, O., Severinsen, T. & Espelien, 1.1997. Metaller og radioaktivitet i fjellrev. NINA Oppdragsmelding (under utarbeiding). \ 72. Direktoratet for naturforvaltning. 1997. Natur i endring. Program for terrestrisk naturovervåking 199095. DN Rapport. / trykk. l \ 73. Kalas, J.A.(red). 1997. Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere og fugl i \ TOV områdene, 1996. NINA Oppdragsmelding. / trykk. ] 74. Berg, LA. & Aamlid, D. 1996. Program for terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jordvann Årsrapport 1996. Rapp. Skogforsk. I trykk. 5.. 75. Tørseth, K., Manø, S. & Pacyna, J.M. 1997. Overvaking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel 1996. SFT rapport. / trykk. i 76. Bruteig, LE. & Øien, D.I. 1997. Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattande gjenkartlegging av epifyttisk lav på bjørk 1997. Manual. ALLFORSK Rapport. / trykk. Brosjyrer/foldere * Terrestrisk naturovervåking i Norge. Rapportsammendrag, Direktoratet for naturforvaltning, (DN), 1989. * Vi holder øye med naturen (Bokmål/Engelsk), DN, 1991. * Vi holder øye med Børgefjell. Resultater 1990, DN, 1992. * Vi holder øye med Solhomfjell. Resultater 1990 og 1991, DN, 1992. * Naturovervåking. Helsesjekk i naturen, DN, 1993, (omhandler flere o vervåkingsprogrammer). Henvendelser vedrørende rapportene rettes til utførende institusjoner. 28

Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale fagorganet for naturforvaltning i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Utover lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. DNs publikasjonsserier Direktoratet for naturforvaltning utgir fire publikasjonsserier: DNrapport er resultatet av et utredningsarbeid som er gjennomført av DN, og gir uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. DNnotat er enklere oversikter, sammenstillinger, referater o.l. DNhåndbok gir veiledning, konkrete råd og eventuelt direktiver i spørsmål om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltningsorganer. Utredning for DN er utarbeidet av andre på oppdrag fra DN. Innholdet har karakter av råd til DN, og vil være med på å danne grunnlaget for at DN seinere kan innta standpunkter eller treffe beslutninger.

Oversikt over utredninger for DN 1995 19951: Salinitetstoleransen til Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957: Spredningspotensiale og sikringssoner...50, 19952: Forslag til handlingsplan for tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 19951999... 50, 19953: Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge. Tilrådnmg fra rådgivende utvalg... 50, 19954: Videreutvikling av fangststatistikken for anadrome laksefisk. Del 1. Generell fangststatistikk...utgått 19955: For tidlig kan være for sent. Økologiske faremomenter ved anvendelse av nakent DNA som biologisk verktøy innen forskning, produksjon og terapi... 50, 19956: Kalking i Norge. Invertebrater... 50, 19957: Gytebestander av laks og sjøaure... 50, 19958: Effects of air pollutants on terrestrial ecosystems in the border area between Norway and Russia... 50, 19961: Forvaltningsplan for sjøørret langs Skagerakkysten og Oslofjorden... 50, 19962: Sammenfatning av kunnskapsstatus vedrørende Gyrodactylus salaris og laks biologi og økologi...50, 19963: Bruk av kanamycinresistensgener som markørgener i genmodifiserte plantersikkerhet for miljø og helse... 50, 19964: Evaluering av Aksjon Vannmiljø... 50, 19965: Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag innhold og omfang... 50, 19966: Videreutvikling av fangststatistikken for anadrome laksefisk. Del 2. Fangstrapportering og fangststatistikk... 50, 19971: Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition...50, 19972: Forslag til forvaltningsplan for storørret... 50, 19973: Forekomst av tungmetaller i jordprofiler fra overvåkingsflater i ulike deler av Norge... 50, 1996 1997

Pris: kr 50, DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Tungasletta 2,7005 Trondheim. Tlf. 73 58 05 00, Faks 73 91 54 33 TE 765 ISBN 8270722693 ISSN 08041504