Bilag B3. Beskrivelse av Telenors samtrafikktilbud i Norge



Like dokumenter
Bilag B1 Beskrivelse av tilknytningsprinsippene

Bilag P2 Beskrivelse av samtrafikktjenester og tilknytningstjenester

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Bilag B4 Bestilling og drift

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Telenor Norge AS TILBYDER

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

SS A. Tilbyders nummerforhold og kontaktpersonell

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Bredbånd i Norge 2014

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Oppsummering av kontrollaksjonen:

BILAG 5. Sikkerhetsvedlegg

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Nummerplan: E.164. Navn: Norsk nummerplan for telefon m.m. Sist oppdatert: :00:00. Serier: Nummerserier:

Fartstest mellom mobiloperatører

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

BILAG 2 PRODUKTER OG TJENESTER

Ordførertilfredshet Norge 2014

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

FEILMARGINER VED FORDELINGER

Resultater NNUQ Altinn

Supplerende tildelingsbrev

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Bruksvilkår for Difis felleskomponenter

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Bredbånd i Norge 2015

Avsluttede saker i 3-årsperioden Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Høgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV:

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Om tabellene. April 2014

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

3. Infrastruktur. Håkon Rød

Skytjenester. Forside og Databehandleravtale. Telenor Norge

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Om tabellene. Juni 2016

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Stortings- og sametingsvalget 2013 Om anskaffelse av valgkort, skanning av stemmesedler og løsning for autentisering i EVA

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

HR - undersøkelsen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2017

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005

Om tabellene. Desember 2015

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV

Brukerveiledning Styrt nummervisning

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

Verdiene fortsetter å gå oppover. Antall aksjonærer synker, som det har gjort tidligere.

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Søknad om midler fra NIF Flyktningefond høsten 2016

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Bilag B2 Beskrivelse av samtrafikktjenester og tilknytningstjenester

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2018

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Læringsnettverk for kommuner. 1 nasjonalt, 11 regionale + Tønsberg. Totalt 81 LN

Erfaringer og resultater. arbeidsgruppene. Trondheim, jan 2009

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start Avsluttet

Transkript:

Bilag B3 Beskrivelse av Telenors samtrafikktilbud i Norge Tilknytning og trafikkdirigering Dimensjonering Prognoser Signalering Testgjennomføring Utgave 2012.02

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TILKNYTNING OG TRAFIKKDIRIGERING 3 1.1 GENERELT 3 1.2 TRAFIKKDIRIGERING FRA TELENORS FASTNETT 4 1.3 TRAFIKKDIRIGERING FRA TELENORS MOBILNETT 4 1.4 MASSEANROP 5 2 DIMENSJONERING 5 2.1 GATEWAYBUNTER MOT MOBILNETTET 5 2.2 SIGNALERINGSLINKER MOT TELENORS FASTNETT 6 2.3 SIGNALERINGSLINKER MOT TELENORS MOBILNETT 6 2.4 GATEWAYBUNTER OG TRAFIKKAPASITET MOT TELENORS FASTNETT 7 2.5 GATEWAYBUNTER OG TRAFIKKAPASITET MOT TELENORS MOBILNETT 7 3 SIGNALERINGSTEKNISKE FORHOLD 7 3.1 MESSAGE TRANSFER PART (MTP) 7 3.2 SIGNALLING CONNECTION CONTROL PART (SCCP) 7 3.3 ISDN USER PART (ISUP) 8 3.4 COMPLIANCE STATEMENT 8 3.5 TEKNISKE KRAV 8 3.6 KOMPETANSEKRAV 9 3.7 SIKKERHETSKRAV 9 4 PROGNOSER OG KAPASITETSBEHOV 11 4.1 FORUTSETNINGER 11 4.2 PROGNOSER FOR SAMTRAFIKKOMRÅDER OG TRAFIKKAPASITET MOT TELENOR 11 5 TEST AV SIGNALERINGSLINKSETT OG TRAFIKKAPASITET 11 Utgave 2012.02 Side 2 av 11

1 Tilknytning og trafikkdirigering 1.1 Generelt Fra juni 2012 består Telenors fastnett av 4 samtrafikkområder (SO). Tilbyder kan velge mellom to tilknytningsmåter: A: Fysisk tilknytning bare i Oslo Dette krever at tilknytningsvariant TKP4 (se Bilag 2). Ved denne tilknytningsmåten frakter Telenor all trafikk (inkl. transitt fra andre) til Oslo. Tilbyder kan dirigere all trafikk til Telenor i Oslo med enkel nummeranalyse og Telenor vil dirigere trafikken videre til riktig destinasjon. B: Fysisk tilknytning i SO utenfor i Oslo Dette krever at Tilbyder kjøper tilknytningsvariant TKP1, TKP2 eller TKP3 (se Bilag 2). Denne tilknytningsmåten krever en mer omfattende nummeranalyse av begge parter enn variant A over. Telenor vil, hvis ikke annet er avtalt, bare levere geografisk termineringstrafikk som tilhører tilbyder i aktuelt SO i henhold til Post- og teletilsynet fylkesvise nummerplan. Trafikk som origineres i Telenors POTS-nett med 15xx-prefiks (produktet Originering), vil leveres tilbyder kun i det SO trafikken oppstår. Ved tilknytningsmåte B må tilbyder dirigere eksakt riktig slik at kun trafikk som tilhører aktuelt SO blir dirigert til Telenor i dette samtrafikkområdet. Telenor frakter ikke trafikk mellom SO eller mellom tilbydere, hvis ikke annet er avtalt, ved tilknytningsmåte B. Avvik fra disse tilknytnings- og trafikkdirigeringsmåtene må avtales spesielt. Utgave 2012.02 Side 3 av 11

1.2 Trafikkdirigering fra Telenors fastnett SO (*) Oslo Tønsberg Bergen Trondheim Nummertype Spes Spes Geo Geo Geo Geo Mobil ** Nummer 01-09 1, 8 2,6,79 3 50-57 70-78 4,58-59,9 Tilknytning Alle SO - TKP1 Oslo Oslo Oslo Tønsberg Bergen Trondheim Nærmeste POI Bare Oslo - TKP4 Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Annet - TKP2/TKP3 (***) Oslo Oslo Oslo Avtales Avtales Avtales Nærmeste POI Merknader: * SO = Samtrafikkområder Oslo = Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Østfold, Svalbard. Tønsberg = Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder. Bergen = Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Trondheim = Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark. ** GSM, MBB, M2M *** betyr at tilbyder er tilknyttet også i SO utenfor Oslo, men ikke i alle. 1.3 Trafikkdirigering fra TELENORs mobilnett Telenors mobilnett vil normalt dirigere mobiltrafikk (4, 58-59, 9) direkte til s mobilnett. Telenors mobilnett dirigerer som hovedregel alle andre trafikktyper via Telenors fastnett. Utgave 2012.02 Side 4 av 11

1.4 Masseanrop Masseanrop defineres som innringing som følge av annonsering i media, som må forventes å ha stor publikumsinteresse. Stor interesse i denne sammenheng tilsvarer en anropsintensitet på mer enn 10 anropsforsøk per sekund, eller 10.000 anropsforsøk i løpet av en time. Masseanrop skal primært foregå på nummerserier i 8xx-serien forbeholdt masseanrop. Andre nummer kan også benyttes til masseanrop etter avtale med TELENOR. Geografiske nummer skal under ingen omstendighet benyttes til masseanrop. Hvis benytter masseanrop på nummerserier som ikke er avtalt brukt til dette formålet, kan TELENOR sperre disse. Trafikk til masseanrop leveres normalt i samme samtrafikkområde som samtalen er generert, hvis er tilknyttet der. Hvis ikke er tilknyttet i det samtrafikkområdet som masseanropet genereres, leveres trafikken alltid over tilknytningene i Oslo samtrafikkområde. TELENOR kan legge inn anropsbegrensning for masseanrop til, hvis dette bestilles spesielt. 2 Dimensjonering Dimensjonering av kapasiteten mellom og TELENORs fast- eller mobilnett skal basere seg på at det ved normalt trafikkpåtrykk ikke skal være mer enn 10% sperr selv om ¼-del av kapasiteten faller ut. Dimensjoneringen skal ta utgangspunkt i travleste time over døgnets 24 timer for toveistrafikken. Dimensjonerende trafikk beregnes som middel av et de N høyeste trafikkverdiene i en representativ høytrafikkperiode. Det anbefales N=3 ved en ukes måling, N=5 ved 2 ukers måling og N=30 ved årsmåling. Gatewaybunter mot fastnettet Det skal minimum etableres 4 gatewaybunter mellom og TELENORs fastnett i hvert samtrafikkområde er tilknyttet og minimumskapasiteten pr gatewaybunt er 1 TKP (Trafikkapasitet). Gatewaybuntene skal ha mest mulig lik kapasitet, men det aksepteres et avvik på 1 TKP. 2.1 Gatewaybunter mot mobilnettet Partene avtaler antallet gatewaybunter mellom og TELENORs mobilnett. Maksimal utnytting av en gatewaybunt er 0,8 definert som dimensjonerende tovegstrafikk i Erlang i travel time delt på antall 64 kbit/skanaler i gatewaybunten. Hvis det er gatewaybunter med svært lav utnyttingsgrad, kan TELENOR kreve at reduserer kapasiteten, dog ikke så mye at kravet til minimumskapasitet (2 TKP) ikke overholdes. Utgave 2012.02 Side 5 av 11

2.2 Signaleringslinker mot Telenors fastnett Det skal være 3 signaleringslinksett mellom og TELENOR. Hvert linksett skal ha minimum 1 signaleringslink. Signaleringslinkene skal realiseres i tidsluke 16 i den første 2Mbit/s i henholdsvis rød, grønn og blå gatewaybunt mellom og TELENOR. Ved behov for flere linker enn 3 skal signaleringslink 4, 5 og 6 realiseres i tidsluke 16 i den andre 2Mbit/s i henholdsvis rød, grønn og blå gatewaybunt mellom og TELENOR. Som hovedregel skal SS7-linkene etableres i Oslo samtrafikkområde. Skal SS7-linker etableres på bunter utenfor Oslo samtrafikkområde, må dette avtales spesielt. Belastningen på hver signaleringslink skal ikke overstige 0,2 Erlang for hver signaleringsretning målt etter det prinsipp som er beskrevet i første avsnitt i dette kapitlet (Dimensjonering). Hvis det er flere linker i et signaleringslinksett, er det trafikkbelastningen på hver enkel link i linksettet som skal måles og legges til grunn ved vurdering av signaleringskapasiteten mellom og TELENOR. Hvis det er signaleringslinker med svært lav utnyttingsgrad, kan TELENOR kreve at reduserer antall linker, dog ikke så mye at kravet til minimumskapasiteten på 3 signaleringslinker mellom og TELENOR ikke overholdes. 2.3 Signaleringslinker mot Telenors mobilnett Det skal minimum være 2 signaleringslinksett mellom og TELENORs mobilnett. Hvert linksett skal ha minimum 1 signaleringslink. Signaleringslink 1 og 2 skal realiseres i tidsluke 16 i den første 2Mbit/s i hver sin gatewaybunt mot to ulike POI. Ved behov for flere linker enn 2 skal signaleringslink 3 og 4 realiseres i tidsluke 16 i den andre 2Mbit/s i gatewaybunten. Belastningen på hver signaleringslink skal ikke overstige 0,2 Erlang for hver signaleringsretning målt etter det prinsipp som er beskrevet i første avsnitt i dette kapitlet. Hvis det er flere linker i et signaleringslinksett, er det trafikkbelastningen på hver enkel link i linksettet som skal måles og legges til grunn ved vurdering av signaleringskapasiteten mellom og TELENOR. Hvis det er signaleringslinker med svært lav utnyttingsgrad, kan TELENOR kreve at reduserer antall linker, dog ikke så mye at kravet til minimumskapasiteten på 2 signaleringslinker mellom og TELENOR ikke overholdes. Utgave 2012.02 Side 6 av 11

2.4 Gatewaybunter og Trafikkapasitet mot Telenors fastnett Det må opprettes minimum fire gatewaybunter mot TELENOR i alle samtrafikkområder hvor ønsker tilknytning. Hvis flere sentraler hos tilknyttes et samtrafikkområde, må det opprettes fire gatewaybunter for hver sentral. For ethvert samtrafikkområde skal trafikkapasiteten fordeles på de fire gatewaybuntene slik at forskjellen mellom kapasitetene ikke overstiger én trafikkapasitet (TKP). Hvis det er behov for flere gatewaybunter enn fire pr samtrafikkområde avtales dirigeringen spesielt. Avvik må avtales med TELENOR på forhånd. 2.5 Gatewaybunter og Trafikkapasitet mot Telenors mobilnett Det må opprettes minimum to gatewaybunter mot TELENORs mobilnett. Trafikkapasiteten fordeles likt på de to gatewaybuntene slik at forskjellen mellom kapasitetene ikke overstiger én trafikkapasitet (TKP). Hvis det er behov for flere enn to gatewaybunter, avtales dirigeringen spesielt. Avvik må generelt avtales med TELENOR på forhånd. 3 Signaleringstekniske forhold 3.1 Message Transfer Part (MTP) MTP skal implementeres i henhold til ETSI spesifikasjoner. Både ITU-T Hvit bok og Blå bok baserte versjoner kan benyttes. Når signaleringsnettet skal benyttes til nasjonal samtrafikk, skal nettindikator 11 (binært) reserved for national use (NI=3 desimalt) benyttes, se kapittel 2/kapittel 4. Dersom det inngås avtale om transitt av internasjonal signaleringstrafikk, kan det etableres linker med nettindikator 00 (binært) international network (NI=0) for dette formålet. Som overføringsmedium skal en 64 kbit/s transparent tidsluke (TS16 i en 2048 kbit/s G.704 ramme om ikke annet er avtalt). MTP prioritet er ikke støttet, og MTP message priority indication skal være kodet 00 (binært). 3.2 Signalling Connection Control Part (SCCP) SCCP (connectionless) kreves for støtte av CCBS. Håndtering av SCCP (connectionless) i Telenors nett vil også kreves dersom det gjøres avtale om Global Title translation for GSM roaming. ETSI spesifikasjoner for SCCP skal benyttes. Både ITU-T Hvit bok og Blå bok baserte versjoner kan benyttes. Utgave 2012.02 Side 7 av 11

3.3 ISDN User Part (ISUP) Signaleringsprotokoll (ISUP) skal tilknyttes for terminering i TELENORs PSTN/ISDN sentraler av de aktuelle TKP for avvikling av PSTN/ISDN trafikk og tilleggstjenester. Det skal benyttes ISDN User Part (ISUP) i henhold til TELENOR spesifikasjon for nasjonal samtrafikk-isup versjon 1 eller 2, avhengig av hva som er avtalt. Koding av B-nummer i Called party number i ISUP over tilknytningspunktet skal være i henhold til kapittel 3 i spesifikasjonen for nasjonal samtrafikk-isup. Merknad: Prosesseringskapasiteten i TELENORs termineringer i samtrafikkpunktet er dimensjonert for å kunne klare 1.3 anrop per sekund per TKP. 3.4 Compliance statement Før inngåelse av samtrafikkavtale skal levere til TELENOR et Compliance statement som skal beskrive egenskaper ved s protokollimplementasjon. Compliance statement skal skrives som et deltadokument til TELENORs grensesnittspesifikasjon. Hensikten er å identifisere mulige problemer eller unntak som kan ha betydning for grensesnittprotokollen eller de signaleringstester som skal utføres, samt å forebygge misforståelser rundt disse forholdene. Skjema for compliance statement som vist på www.telenorwholesale.no skal benyttes, eventuelt med ytterligere beskrivelser når det er hensiktsmessig. 3.5 Tekniske krav Partene skal etablere et nasjonalt signaleringsnett som er logisk adskilt fra TELENORs nasjonale signaleringsnett, og dette realiseres ved å benytte nasjonal nettindikator 3. Alle sentralene/telefoniserverne som benyttes som samtrafikkpunkter skal befinne seg innenfor Norges grenser. Partenes system dvs. teknisk utstyr med tilhørende programvare, skal normalt ha dokumentert signifikant operativ driftstid med SS7 i nasjonale eller internasjonale telenett. Kvalitetssikringssystem ved oppgradering/installasjon av nytt utstyr og/eller programvare skal dokumenteres. Partene skal bekrefte at kvalitetssikringssystemene benyttes i den daglige drift. Dersom partene implementerer utstyr/programvare uten dokumentert driftstid, skal kvalitetssystem for installasjon, oppgradering, idriftsetting og test dokumenteres. Partene skal bekrefte at kvalitetssikringssystemene benyttes i den daglige drift. Dersom en av partene etter dette krever utvidet test, skal dette avtales særskilt. Ved implementering av utstyr/programvare uten dokumentert driftstid, kan partene kreve særskilt avtalt utprøving. Resultatet skal dokumenteres og aksepteres av partene før idriftsetting foretas. Partene skal kunne gjennomføre og fullbyrde testprosedyre på SS7 i henhold til de prosedyrer som er beskrevet i testdokument. Gjennomføring av testprosedyre gjelder også ved oppdatering/installasjon av nytt utstyr og/eller programvare Utgave 2012.02 Side 8 av 11

ved endringer som kan få vesentlige konsekvenser for den annen parts nett og/eller tjenester. Partene skal etablere og vedlikeholde system for overvåkning og sporing av signaleringsinformasjon, for å forhindre feiloperasjoner og misbruk. Ved eventuelle endringer i signaleringssystemets standarder plikter partene for egen kostnad å oppgradere sitt system. 3.6 Kompetansekrav 3.6.1 Generelt Partene skal til enhver tid ha tilknyttet minst en person med dokumentert kompetanse på SS7 som hovedansvarlig på området. Med dokumentert kompetanse menes beskrivelse av formell kompetanse, samt minst et års dokumentert erfaring fra arbeid med SS7 de siste to år. Partene skal ha et døgnkontinuerlig fungerende driftssenter. Partene skal ha tilgang til SS7 kompetanse 24 timer i døgnet. Dersom drift av SS7 bygger på bruk av underleverandører, skal det framlegges dokumentasjon på at den aktuelle underleverandør tilfredsstiller de krav som framgår av disse vilkårene. Dersom partene oppfyller krav om døgnkontinuerlig driftsenter og 24 timers tilgang til kompetanse med bruk av ressurser utenfor Norges grenser, eksempelvis ved fjerndrift, skal partene dokumentere hvordan de øvrige krav som er definert i denne Avtale oppfylles, herunder sikkerhetsrutiner og tiltak både fysisk, logisk og personalsikkerhet. 3.6.2 Klarering av personale Partene skal ha en sikkerhetsansvarlig i egen organisasjon som rapporterer direkte til bedriftens ledelse i sikkerhetssaker. Sikkerhetsansvarlig eller Partenes personell med operativ tilgang til SS7 kan ikke være straffedømt for lovovertredelser som anses å ha relevans i den sikkerhetsvurdering som fortas av den annen part. Det skal foreligge en liste over sikkerhetsansvarlig samt partenes personell som har operativ tilgang til SS7 og som oppfyller de krav som Avtalen fastsetter. Listen skal holdes løpende oppdatert, og oppbevares på hensiktsmessig måte. 3.7 Sikkerhetskrav 3.7.1 Fysisk sikring Partenes bygg som inneholder nettelementer hvor det er mulighet for pålogging til driftsfunksjoner for SS7 skal sikres i henhold følgende minimumskrav: Utgave 2012.02 Side 9 av 11

Ytterdører skal være produsert i henhold til NS 3170 klasse 2. Dører skal være utstyrt med minst en godkjent låseanordning. Teleteknisk utstyr skal plasseres i vindusløse rom. Dersom vinduer av spesielle grunner ikke er til å unngå, skal glasset være av minimum klasse B1/C1 i h t NS 3217, eller vinduene utstyres med vinduslemmer i stål minimum 5 mm tykt. Vinduer i fasade skal ha minst to punkts lukkeanordning og minimum 2 lags isolerglass. Bygget skal utstyres med godkjent AIA (Automatisk innbruddsalarm). Spesielt utsatte bygg (for eksempel bygg som erfaringsmessig er utsatt for innbrudd) eller deler av bygg skal utstyres med adgangskontroll og/eller ITV. Dersom forskjellige forhold gjør at bygget som helhet ikke kan sikres i henhold til dette kravet, må kravet tilfredsstilles for rom der utstyr og driftsterminaler er plassert. 3.7.2 Taushetserklæring Partene skal ha et internt system for å innhente taushetserklæring fra eget personale som kommer i kontakt med andre operatørers nett. Taushetsløftet skal være signert og skal oppbevares på betryggende måte. Erklæringen skal forhindre at beskyttelsesverdig informasjon kommer uvedkommende i hende eller blir misbrukt. 3.7.3 Dokumentsikkerhet Informasjon fra partene og dokumentasjon knyttet til SS7 vedrørende samtrafikk, skal oppbevares på tilfredsstillende vis, minimum i henhold til retningslinjer utarbeidet av TELENOR (Policy og retningslinjer for dokumentsikkerhet). Kapittel 3.7.4 nedenfor kommer tilsvarende til anvendelse. 3.7.4 IT sikkerhet Partene skal utvikle og etablere standarder og prosedyrer for IT-sikkerhet, inkludert prosedyrer for vedlikehold av brukerrettigheter. Det kreves sterk autentisering av brukere, og/eller kryptering av forbindelsen dersom man skal ha tilgang til SS7 fra annen lokasjon enn sentralen f.eks. ved fjerndrift. For sterk autentisering benyttes ofte engangspassordssystemer. Ved fjernpålogging er andre alternativer RLN (Remote LAN Node), eller TTP og smartkort med digital signatur mulig å benytte for sterk autentisering. 3.7.5 Databehandling av personopplysninger Gjennomføring av Avtalen krever at Partene må overføre til den andre part en del informasjon om sine sluttkunder, som er personopplysninger i personopplysningslovens forstand og hvor avgivende part derfor vil anses som behandlingsansvarlig og mottakende part som databehandler, slik disse begrepene er definert i personopplysningsloven. Utgave 2012.02 Side 10 av 11

Partene forplikter seg til å behandle de mottatte data på samme ansvarlige måte som man behandler egne kunders tilsvarende personopplysninger og aksepterer at de ikke kan behandles på en måte som står i strid med behandlingsansvarligs ønske eller som ikke er i overensstemmelse med formålet med overføringen. Partene forplikter seg til å gjennomføre nødvendige sikringstiltak, slik som fastsatt i personopplysningslovens 13 og for øvrig behandle de mottatte data i overensstemmelse med den til enhver tid gjeldende personvernlovgivning. Partene er kjent med - og aksepterer - at det, kan bli aktuelt for databehandler å la andre behandle de mottatte personopplysninger, for å oppnå en god og rasjonell gjennomføring av avtalen. Partene aksepterer også en eventuell eksport av dataene til databehandlere som befinner seg i stater som ikke tilfredsstiller de krav som stilles i personopplysningslovens 29. Forutsetningen er at databehandler sørger for den nødvendige tillatelse fra Datatilsynet i henhold til personopplysningslovens 30, annet ledd. For det tilfelle at det blir aktuelt med overføring av personopplysninger til slike land som er omtalt i avsnittet over, gir behandlingsansvarlig med dette databehandler fullmakt til på sine vegne å inngå avtale med databehandler i slike land for å sikre det tilstrekkelige vern for rettighetene til behandlingsansvarligs sluttkunder. Partene plikter å holde hverandre orientert om inngåelse av slike avtaler. Før databehandler eventuelt overfører personopplysninger, skal det gjennomføres en risikoanalyse. Denne skal behandlingsansvarlig på forespørsel kunne få innsyn i. 4 Prognoser og kapasitetsbehov 4.1 Forutsetninger For at TELENOR skal kunne sikre tilstrekkelig kapasitet i sitt nett og sine nettkomponenter, er TELENOR avhengig av å få tilsendt informasjon om hvilke planer og behov har. 4.2 Prognoser for samtrafikkområder og trafikkapasitet mot TELENOR Hvis en planlegger å gjøre en endring på mer enn 25 Trafikkapasiteter i ett enkelt punkt i ett kvartal, skal dette meldes skriftlig til TELENOR 3 måneder før. 5 Test av signaleringslinksett og trafikkapasitet Test og testforløp avtales mellom partene. Se tekniske spesifikasjoner på www.telenorwholesale.no. Utgave 2012.02 Side 11 av 11