TELEFONUNDERSØKELSE KVINNELIGE ETABLERERE 15.-22. JULI 1999 Rapport utarbeidet for Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet av Erik Dalen 30. juli 1999 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian Krohgs gate 1 Telefon: 22 95 47 00, faks: 22 95 47 01 E-post: firmapost@mmi.no http://www.mmi.no
Innhold INNLEDNING............................................... 1 KOMMENTARER TIL RESULTATENE........................... 3 UTVALGSSAMMENSETNING (Tabell 1, 10-12)...................... 3 GRUNNER TIL Å STARTE EGEN BEDRIFT / VIRKSOMHET (Tabell 2).... 3 DELTATT I ORGANISERT ETABLEREROPPLÆRING (Tabell 3-4)........ 5 ERFARINGER FRA OPPSTART AV EGEN BEDRIFT / VIRKSOMHET (Tabell 5)........................................................ 6 BETYDNING AV MYNDIGHETENES BIDRAG (Tabell 6).............. 8 BEHOV FOR VIDERE OPPLÆRING OG MER KUNNSKAP (Tabell 7).... 10 OPPLEVELSER VED OPPSTART AV EGEN BEDRIFT / VIRKSOMHET (Tabell 8).................................................... 12 ANSEELSE SOM SERIØS OG PROFESJONELL NÆRINGSDRIVENDE (Tabell 9)....................................................... 14 TABELLER................................................ 16 Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg............................... 17 Innhold ii
INNLEDNING På oppdrag fra Landbruksdepartementet (LD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) MMI 4 Fakta A/S gjennomført denne undersøkelsen for å måle hvordan kvinnelige etablerere, dvs. kvinner som har startet og driver egen bedrift i Norge oppfatter sin status og arbeidssituasjon. Spørsmålene som er stilt fremgår av spørreskjemaet bak i denne rapporten. Undersøkelsen er gjennomført i den perioden som fremgår av forsiden av denne rapporten. Dataene er samlet inn ved telefonintervju med et landsrepresentativt utvalg bestående av netto 200 kvinnelige etablerere som er trukket dels blant mottagere av SND-midler i SNDs registre og dels blant mottagere av BU-midler i registre hos Statens landbruksbank. Utvalget er trukket slik at det er representativt for ovennevnte målgrupper, men disproporsjonalt fordi det er trukket omtrent like mange navn fra hvert fylke. Dessuten er det noen fylker som ikke fikk foretatt trekking innenfor den oppsatte tidsfrist. Ved datainnsamlingen er dette naturlig blitt justert ved at uttrukne etablerere har vært tilgjengelige i varierende grad, ikke minst pga. ferietid. Av utvalgsbeskrivelsen vil man se at det er oppstått skjevheter i forhold til geografi. Utvalgsbeskrivelse med hensyn på alder, utdanning, bedriftsstørrelse og bosted fremgår av tabellene 10-13 i tabelldelen av denne rapporten. Ved resultatberegningene er det ikke foretatt noen form for veiing av resultatene, all den stund vi ikke har noe veiegrunnlag. Dette skal man være spesielt oppmerksom på ifm. at utvalget er disproporsjonalt i geografisk henseende. Vi har imidlertid ikke tilgang til populasjonens geografiske fordeling, og har derfor ikke noe adekvat veiegrunnlag. Dersom lesere av denne rapporten mener at svar fra visse grupper av kvinnelige etrablerere burde veie tyngre eller lettere enn de gjør i totalutvalget, bør man studere svarfordelingene i undergruppene for å trekke ønskelige konklusjoner. Så lenge dette er en utvalgsundersøkelse, er resultatene beheftet med usikkerhet. Bakerst i rapporten finnes derfor en tabell over feilmarginer ved forskjellige utvalgsstørrelser og observasjonsnivåer. Som man vil se her, er feilmarginene størst ved observasjoner rundt 50%, for så å bli mindre nærmere 0% eller 100%. Som en tommelfingerregel, kan vi regne med feilmarginer på +/- 4-5 prosentpoeng i totalkolonnen, og +/- 8-9% innen undergruppene som er analysert. I tabellverket til denne rapporten finnes svarfordelingen på samtlige spørsmål i den rekkefølge spørsmålene er stilt. Hver tabell viser svarfordelingen totalt og etter alder, INNLEDNING 1
utdanning, antall ansatte, ansiennitet, deltagelse i etablereropplæring og bosted etter landsdel. Over kolonnene i hver tabell vises netto antall intervju som er gjennomført totalt og innen de ulike undergrupper i linjen for "Antall intervju". Det foreligger en tabell for hvert spørsmål. Kontaktperson i LD har gjennom planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet vært Lisbeth Udland Hansen og i KRD Guri Drottning Aarnes. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i MMI 4 Fakta er direktør Erik Dalen. INNLEDNING 2
KOMMENTARER TIL RESULTATENE I det følgende skal vi kort kommentere resultatene fra undersøkelsen, slik at man kan tilegne seg resultatene uten å gå til tabellene. Vi vil legge vekt på å presentere alle hovedtall av interesse med grafikk og trekke hovedkonklusjoner. Tabellvedlegget er velegnet for mer inngående studier av de enkelte spørsmål, og bør selvfølgelig studeres for dypere analyser av f.eks. forskjeller i svar mellom undergrupper av spurte. UTVALGSSAMMENSETNING (Tabell 1, 10-12) I forbindelse med undersøkelser som dette registreres vanligvis endel bakgrunnsopplysninger eller kjennetegn ved de spurte. Slike registreringer har ofte to hensikter. For det første ønsker vi å måle hvor utbredt ulike kjennetegn faktisk er i målgruppen. For det andre bruker vi svarene på slike spørsmålet til å dele totalutvalget inn i undergrupper som er viktige å analysere separat. Det disproporsjonale utvalget som vi har intervjuet, og som trolig er representativt for kvinnelige etablerere i Norge, kan beskrives slik: Drøyt 1/5 av utvalget besluttet å starte egen bedrift for mer enn 10 år siden. 1/4 av de spurte har drevet mindre enn 3 år, mens den siste halvparten ser ut til å fordele seg jevnt på 3-5 år og 6-10 år. 14% er under 35 år, 59% i alderen 35-49 år og 26% 50 år eller eldre. 14% har utdanning på grunnskolenivå, 41% på vdg. / gymnasnivå og 44% på universitets- / høyskolenivå. I gjennomsnitt er altså utdanningsnivået høyt. 57% oppgir at de driver en virksomhet med kun seg selv som ansatt. 28% har 1-4 ansatte, mens 5% har 5 eller flere ansatte. Vi har altså å gjøre med ganske små virksomheter. GRUNNER TIL Å STARTE EGEN BEDRIFT / VIRKSOMHET (Tabell 2) Det er to grunner som skiller seg ut som viktige for ganske mange av de spurte i denne undersøkelsen. 28% oppgir at de ønsket en fri og selvstendig arbeidssituasjon, mens KOMMENTARER TIL RESULTATENE 3
23% ville skape noe eget. Sett i forhold til observasjonsnivået, er det ingen hovedgrunner som betyr mye for svært mange, men i forhold til andelene som svarer de øvrige grunnene, skiller disse to grunnene seg klart ut. I nedenstående diagram ser vi svarfordelingen på spørsmålet. Vi gjør oppmerksom på at svaralternativene var forhåndsoppsatt, slik at intevjuerne selv måtte henføre svar til de oppsatte kategorier. Ved tvilstilfeller, hadde intervjuerne instruks om å be om en utdyping av svarene. Dersom denne ikke var klargjørende, skulle svarene registreres som annet. Hvilke var de viktigste grunnene til at du valgte å starte egen bedrift / virksomhet? Ønsket fri og selvstendig arbeidssituasjon 28% Ville skape noe eget 23% Ønsket å ha ekstra inntekt (f.eks. i tillegg til gårdsdrift) 13% Ønsket å ha arbeidsplass nær bosted / i tilknytning til gård 10% Ingen / få aktuelle jobbmuligheter her jeg bor 8% Så et marked for mine varer / tjenester 7% Ønsket å kombinere arbeid og andre forpliktelser 7% Ønske om å tjene penger på hobby / fritidsbeskjeftigelse 6% Ønsket mer fleksibel arbeidsdag / jobbsituasjon 4% Så behov for denne type bedrift i lokalmiljøet 3% Ble oppfordret av andre 3% Ønsket å slippe arbeidsgiver / sjef 2% Annet (uspesifisert) 38% Det er bare små forskjeller i svarfordelingene mellom de undergruppene vi har analysert. Vi legger forøvrig merke til at ganske mange har avgitt svar som ikke har latt seg rubrisere under de forhåndsoppsatte kategoriene. Vanligvis betyr dette at det er gitt svar som hver for seg ikke samler store grupper, men som i sum fremstår som en KOMMENTARER TIL RESULTATENE 4
stor svargruppe. Vi har ikke registrert andre svar og kan ikke gi nærmere beskrivelse av hvilke svartyper det dreier seg om. DELTATT I ORGANISERT ETABLEREROPPLÆRING (Tabell 3-4) Det synes klart at mange kvinnelige etablerere har deltatt i organisert etablereropplæring i forbindelse med at de startet egen bedrift / virksomhet. Ialt 64% bekrefter det, slik vi ser i nedenstående diagram. Har du deltatt på organisert etablereropplæring i forbindelse med at du startet egen bedrift / virksomhet? 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 64% Ja 36% Nei 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Det er ikke store forskjeller mellom undergruppene som er analysert, men vi legger merke til at det er den gruppen som startet bedriften for 3-10 år siden som i størst grad har deltatt (74%), mens de som nylig har startet eller som har startet for mer enn 10 år siden i mindre utstrekning (drøye 50%) har deltatt. Dette kan tyde på at det enten er en tendens i målgruppen til at man søker slik opplæring etter at man har forsøkt seg og møtt tildels store problemer, eller at tilbudet av organisert etablereropplæring har variert over tid. Utbyttet av den organiserte etablereropplæringen varierer. Blant de som har deltatt, er det et flertall som har hatt stor nytte, men en ikke ubetydelig minoritet som er noe betenkt. Det ser vi av nedenstående diagram. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 5
Hadde du meget stor, ganske stor, litt eller ingen nytte av etablereropplæringen i forbindelse med at du startet egen bedrift / virksomhet? Meget stor nytte 37% Ganske stor nytte 36% Litt nytte 25% Ingen nytte 2% Dersom vi studerer svarene fra undergruppene, synes det som om etablerere over 40 år har hatt større nytte enn etablerere under 40 år. Nytten synes også størst blant de som har holdt på lengst. ERFARINGER FRA OPPSTART AV EGEN BEDRIFT / VIRKSOMHET (Tabell 5) Det finnes sikkert en rekke hypoteser om at kvinner kan oppleve litt av hvert når de starter egen bedrift / virksomhet sammenlignet med hva menn gjør. Noen av hypotesene og mytene bygger sikkert på oppfatninger om at eier- og lederskap i næringslivet passer best for menn. På denne bakgrunn ønsket vi å teste noen slike hypoteser. Vi leste opp endel forhold som vi antok er av betydning for kvinnelige etablerere sin opplevelse av egen situasjon, og spurte om hvor fornøyd eller misfornøyd de spurte var med disse i forbindelse med oppstart av egen bedrift / virksomhet. Svarene skulle avgis i henhold til en skala med følgende svaralternativ: Meget fornøyd = 1 Ganske fornøyd = 2 Hverken fornøyd eller misfornøyd = 3 Litt misfornøyd = 4 Meget misfornøyd = 5 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som er meget eller ganske fornøyd med de enkelte forhold. Dessuten har vi rangert forholdene etter hvor stor andel som er fornøyd. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 6
Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende forhold i forbindelse med at du startet egen bedrift / virksomhet? Støtte og oppmuntring fra venner og familie? 79% Muligheter for å få tak i egnede lokaler / arealer? 74% Saksbehandling hos myndigheter på fylkesnivå? 72% Tilgang til økonomiske støtteordninger? 69% Støtte og oppmuntring fra veiledningsapparatet? 61% Tilgang til veiledning? 59% Saksbehandling hos lokale / kommunale myndigheter? 58% Meget fornøyd Ganske fornøyd Etter vår mening er det flere ting som er iøyenfallende i ovenstående diagram. For det første er det utbredt tilfredshet med alle de forholdene vi har spurt om. Selv når det gjelder saksbehandling hos lokale / kommunale myndigheter som færrest er fornøyde med, er det så mange som 58% som er fornøyde. Her kan vi anføre at 18% er misfornøyde med den lokale saksbehandlingen. Det er ingen tvil om at det er de "nære" forhold, slike som støtte og oppmuntring fra venner og familie og muligheter for å få tak i egnede lokaler / arealer som flest er fornøyde med (over 3/4 av de spurte), men rundt 70% er også fornøyde med saksbehandling hos myndigheter på fylkesnivå og tilgang til økonomiske støtteordninger. Det andre vi vil bemerke som iøyenfallende, er at andelene som er fornøyde med offentlig saksbehandling er høyere når det gjelder saksbehandling på fylkesnivå enn på kommunenivå. Dette kan selvsagt skyldes at saksbehandlingen på de ulike nivåene dreier seg om ulike saker som gir ulikt potensiale for å bli misfornøyd, men det er allikevel et funn vi legger merke til. Det tredje vi synes er iøyenfallende må vi ha et nytt diagram for å se. Det er at det på enkelte forhold er substansielle andeler som er mifornøyde. I nedenstående diagram viser vi andelene som er meget og litt misfornøyd. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 7
Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende forhold i forbindelse med at du startet egen bedrift / virksomhet? Tilgang til veiledning? 22% Saksbehandling hos lokale / kommunale myndigheter? 18% Støtte og oppmuntring fra veiledningsapparatet? 14% Tilgang til økonomiske støtteordninger? 13% Saksbehandling hos myndigheter på fylkesnivå? 10% Støtte og oppmuntring fra venner og familie? 5% Muligheter for å få tak i egnede lokaler / arealer? 4% Meget misfornøyd Litt misfornøyd Spesielt når det gjelder tilgang til veiledning og saksbehandling hos lokale / kommunale myndigheter synes vi at andelene som er misfornøyd er ganske høye, selv om flertallet er fornøyde. At man kan være misfornøyd med tilgang til veiledning kan selvsagt ha sammenheng med at man selv ikke helt har lykkes med virksomheten og at det ikke nødvendigvis er noe galt med det formelle veiledningsapparatet. BETYDNING AV MYNDIGHETENES BIDRAG (Tabell 6) I forrige kapittel kunne vi konstatere at et flertall av de spurte var fornøyde med myndighetenes bidrag da de startet egen bedrift. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvilken betydning de spurte tillegger ulike bidrag, slik at man kanskje for fremtiden kan prioritere bidrag utifra kjennskap til hvilke bidrag som det settes størst pris på. Som i det foregående spørsmålet leste vi opp ulike bidrag og ba om svar i henhold til en skala som fremgår nedenfor med følgende svaralternativ: KOMMENTARER TIL RESULTATENE 8
Meget stor betydning = 1 Ganske stor betydning = 2 Litt betydning = 3 Ingen betydning = 4 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som tillegger hvert bidrag meget eller ganske stor betydning og rangert etter hvor stor andel som svarer stor betydning. i det hele tatt. Hvor stor betydning har myndighetenes bidrag innen næringsutvikling og entreprenørskap hatt på følgende områder i forbindelse med at du har startet og driver egen bedrift / virksomhet? Økonomisk støtte? 66% Moralsk støtte og oppmuntring? 42% Faglig veiledning? 26% Organisering av samarbeidsprosjekter, slike som Norsk Gårdsmat, Norsk Bygdeturisme 23% ol. Meget stor betydning Ganske stor betydning Som vi ser, er det økonomisk støtte som flest (66%) tillegger stor betydning, men vi vil ikke unnlate å peke på at hele 42% svarer at moralsk støtte og oppmuntring fra myndighetene har hatt stor betydning da de startet bedriften sin. Når det gjelder de to siste bidragene vi spurte om, er andelene mye mindre, og vi synes det er interessant at bare 26% mener at faglig veiledning har hatt stor betydning, sett i forhold til hvor mange som vektla moralsk støtte og oppmuntring. Det kan se ut som om det kommer til uttrykk et syn som kan ha bakgrunn i god vilje hos myndighetene, men begrensede muligheter til å bidra med substansiell ressursinnsats. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 9
BEHOV FOR VIDERE OPPLÆRING OG MER KUNNSKAP (Tabell 7) Når vi i forrige kapittel kunne konstatere at faglig veiledning fra myndighetene ikke hadde hatt stor betydning for særlig mange, kan det være en indikasjon på at det eksisterer behov for kunnskap og opplæring blant de kvinnelige etablererne. Dette behovet kartlegger vi i undersøkelsen, og i dette kapitlet skal vi kommentere resultatene. Målingen ble foretatt ved at vi leste opp endel fagområder som vi antok er av betydning for etablerere og bedriftsledere, og spurte om i hvilken grad de spurte følte behov for videre opplæring og mer kunnskap på de enkelte områdene. Svarene skulle avgis i henhold til en skala med følgende svaralternativ: I meget stor grad = 1 I ganske stor grad = 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som føler behov for videre opplæring og mer kunnskap i meget eller ganske stor grad. Dessuten har vi rangert tingene etter hvor stor andel som svarer i meget + ganske stor grad. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 10
I hvor stor grad føler du at du har behov for videre opplæring og mer kunnskap på følgende områder i forbindelse med at du driver egen bedrift / virksomhet? Salg / Markedsføring? 49% Kunnskap om ditt / dine markeder? 46% Økonomistyring? 39% Produktutvikling? 36% Nettverksbygging? 33% Produksjon og drift? 31% Ledelse / personaladministrasjon? 25% Etablereropplæring / hvordan man starter egen bedrift? 10% Meget stor grad Ganske stor grad Etter vår mening er det flere ting som er iøyenfallende i ovenstående diagram. For det første er det at behovet for videre opplæring i markedsføring og markedskunnskap er de som rangeres høyest av flest. Hhv. 49% og 46% svarer at de i stor grad har behov for videre opplæring og mer kunnskap i salg / markedsføring og kunnskap om ditt / dine markeder. Vi synes det er naturlig at disse kommer høyt opp all den stund nettopp jakten på kunder og størst mulig salg må være det som først og fremst opptar eiere og ledere av bedrifter. Det andre vi vil bemerke som iøyenfallende, er at andelene som rapporterer behov for videre opplæring og mer kunnskap i meget eller ganske stor grad er forholdsvis lave. Vi tror ikke at dette skyldes at kunnskapsnivået gjennomgående er så høyt at det er lite å lære andre steder, men snarere manglende bevissthet om opplæringsbehov. Dette kan bla. skyldes at virksomheten går ganske bra og at man derfor ikke ser at ting kan gjøres enda bedre. Det tredje vi vil bemerke er at så få er opptatt av etablereropplæring / hvordan man starter egen bedrift. Dette er neppe noen sensasjon, all den stund vi spør folk som i beste fall ville føle at slik opplæring kom alt for sent. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 11
En gjennomgang av svarfordelingene innen de undergruppene vi har analysert, viser bemerkelsesverdig små forskjeller i synet på behovet for videreutdanning og mer kunnskap mellom gruppene. OPPLEVELSER VED OPPSTART AV EGEN BEDRIFT / VIRKSOMHET (Tabell 8) Det finnes sikkert en rekke hypoteser om at kvinner kan oppleve litt av hvert når de starter egen bedrift, sammenlignet med hva menn gjør. Noen av hypotesene og mytene bygger sikkert på oppfatninger om at å eie og drive bedrifter er noe som passer best for menn av ulike årsaker. På denne bakgrunn ønsket vi å teste noen slike hypoteser. Vi leste opp enkelte ting, både positive og negative, som vi antok er av betydning for hvordan en etablerer opplever sin egen situasjon, og spurte om i hvilken grad de spurte hadde opplevd disse i forbindelse med oppstart og drift av egen bedrift / virksomhet. Svarene skulle avgis i henhold til en skala med følgende svaralternativ: I meget stor grad = 1 I ganske stor grad = 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som har opplevd de ulike tingene i meget eller ganske stor grad. Dessuten har vi rangert tingene etter hvor stor andel som har opplevd tingene i meget + ganske stor grad. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 12
I hvor stor grad har du opplevd følgende ting i forbindelse med at du har startet og driver egen bedrift / virksomhet? Støtte og oppmuntring fra venner og familie? Anerkjennelse og beundring i lokalmiljøet? Sunn motstand og kritikk som du 28% har vokst på? Baksnakking og motarbeidelse i 19% lokalmiljøet? Janteloven, dvs. at du skal ikke 16% tro at du er noe? Holdningen: "Du skal helst ikke 14% lykkes?" Skepsis fordi du er kvinne? 12% 54% 78% Meget stor grad Ganske stor grad Etter vår mening er det flere ting som er iøyenfallende i ovenstående diagram. For det første er det positive opplevelser som rangerer høyest. 78% har opplevd støtte og oppmuntring fra venner og familie i forbindelse med oppstart og drift av egen bedrift. Denne opplevelsen skiller seg forholdsvis klart ut som mest opplevd, og i gruppen som oppgir at de har holdt på i under 3 år, er andelen aller høyest. På den neste plassen kommer de 54% som har opplevd anerkjennelse og beundring i lokalmiljøet. Det andre vi synes er iøyenfallende, er at så få oppgir at de har opplevd de negative tingene vi spurte om. Selv om rundt 20% har opplevd hver av dem, noe som viser at det finnes negative krefter blant folk, er ikke andelen høyere enn at vi godt kan tenke oss at tilsvarende godt kunne vise seg hvis vi spurte mannlige etablerere. Det tredje vi vil kommentere, refererer seg til bakgrunnsmaterialet i tabellene. Ser vi på forskjeller mellom undergruppene som vi har analysert, kan det se ut til at de som etablerte virksomheten for lengst tid tilbake har et noe mer negativt syn på opplevelsene enn de som nylig har etablert egen virksomhet. Mens f.eks. bare 10% av de som nylig har etablert seg har opplevd Janteloven i stor grad, er andelen hele 26% blant de som har drevet i mer enn 10 år. Tilsvarende mønster finner vi på de andre negative faktorene. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 13
ANSEELSE SOM SERIØS OG PROFESJONELL NÆRINGSDRIVENDE (Tabell 9) I forrige kapittel kunne vi konstatere at ca. 1/5 av de kvinnelige etablererne hadde negative opplevelser ifm. oppstart og drift av egen virksomhet. En ting er imidlertid konkrete negative erfaringer og opplevelser, noe annet er å bli ansett som en seriøs og profesjonell næringsdrivende. Når vi spør om i hvor stor grad man føler ulike personer og instanser ser på en som en seriøs og profesjonell næringsdrivende, leste vi som i det foregående spørsmålet opp ulike hold og spurte om i hvilken grad de spurte mente disse hadde en slik holdning. Svarene skulle avgis i henhold til den samme skalaen som i forrige spørsmål med følgende svaralternativ: I meget stor grad = 1 I ganske stor grad = 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som svarer i meget stor + ganske stor grad og rangert etter hvor stor andel som ser på de spurte som seriøse og profesjonelle næringsdrivende. I hvor stor grad mener du at følgende personer og instanser ser på deg som en seriøs og profesjonell næringsdrivende? Kunder? 91% Familie, venner og kjente? 88% Leverandører? 74% Lokalmiljøet der du holder til? 74% Det offentlige veiledningsapparatet? 71% Andre næringsdrivende? 71% Banker og andre finansinstitusjoner? 64% Meget stor grad Ganske stor grad KOMMENTARER TIL RESULTATENE 14
Som vi ser, er det minst 70% som føler at de blir anerkjent som seriøse og profesjonelle næringsdrivende av de ulike personer og instanser vi har spurt om. Sett i sammenheng med at bare 5-6% føler total mangel på anerkjennelse, vil vi mene at disse resultatene avkrefter eventuelle myter om at mange kvinnelige etablerere føler seg uglesett i dette mannsdominerte yrket. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 15
TABELLER TABELLER 16
Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Antall observasjoner Prosentresultat 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 40/60 50/50 25 8.6 12.0 14.2 16.0 17.4 18.3 19.6 20.0 50 6.2 8.5 10.1 11.3 12.2 13.0 13.9 14.1 75 5.0 6.9 8.2 9.2 10.0 10.6 11.3 11.5 100 4.4 6.0 7.1 8.0 8.7 9.2 9.8 10.0 150 3.6 4.9 5.8 6.5 7.1 7.5 8.0 8.2 200 3.1 4.2 5.0 5.7 6.1 6.5 6.9 7.1 250 2.8 3.8 4.5 5.1 5.5 5.8 6.2 6.3 300 2.5 3.5 4.1 4.6 5.0 5.3 5.7 5.8 400 2.2 3.0 3.6 4.0 4.3 4.6 4.9 5.0 500 1.9 2.7 3.2 3.6 3.9 4.1 4.4 4.5 600 1.8 2.5 2.9 3.3 3.5 3.7 4.0 4.1 700 1.6 2.3 2.7 3.0 3.3 3.5 3.7 3.8 800 1.5 2.1 2.5 2.8 3.1 3.2 3.5 3.5 900 1.5 2.0 2.4 2.7 2.9 3.1 3.3 3.3 1000 1.4 1.9 2.3 2.5 2.7 2.9 3.1 3.2 1200 1.3 1.7 2.1 2.3 2.5 2.6 2.8 2.9 1400 1.2 1.6 1.9 2.1 2.3 2.4 2.6 2.7 1600 1.1 1.5 1.8 2.0 2.2 2.3 2.4 2.5 2000 1.0 1.3 1.6 1.8 1.9 2.0 2.2 2.2 3000 0.8 1.1 1.3 1.5 1.6 1.7 1.8 1.8 Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. TABELLER 17