Forslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av fler muligheter. Hovedområdet omfatter elevøvelser og forsøk, og det vil være naturlig å knytte de enkelte forsøkene til aktuelle læreplanmål under de andre hovedområdene. Årsplanen er vedlagt som tekstfil og pdf. Du kan lagre, endre og skrive ut din egen versjon. Uke Md. Tema Kompetansemål 34 aug. Generelle læreplanmål muntlige ferdigheter, skrive, lese og regne i naturfag digitale ferdigheter naturvitenskapenes særpreg, historie og metoder naturvitenskapelig språk og sjangere 35 aug. Åpent forsøk 36 sep. Bærekraftig utvikling Ekskursjon (suksesjon) undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem 37 sep. Bærekraftig utvikling Økosystemene i endring undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem 38 sep. Bærekraftig utvikling Økosystemene i endring undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem 39 sep. Naturfaglige
problemstillinger drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder 40 okt. Naturfaglige problemstillinger drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder 41 okt. Høstferie Tidspunktet for høstferie vil være forskjellig i ulike deler av landet. 42 okt. Redoksreaksjoner 43 okt. Undersøkelser/forsøk Redoksreaksjoner 44 okt. Undersøkelser/forsøk Redoksreaksjoner 45 nov. Batterier og brenselceller beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller 46 nov.
Batterier og brenselceller beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller 47 nov. Energikilder og energibærere gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden 48 nov. Energikilder og energibærere gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden 49 des. Oppsummering energi beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden 50 des. Elektromagnetisk stråling, nordlys beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet 51 des. Ozon i atmosfæren forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola 51/1 des./jan. Juleferie 2 jan. Drivhuseffekt forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren 3 jan.
4 jan. Drivhuseffekt og klima Konsekvenser av økt oppvarming gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak 5 jan. Radioaktivitet og ioniserende stråling gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger 6 feb. Radioaktivitet og ioniserende stråling gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger 7 feb. 8 feb. Vinterferie Stråling og radioaktivitet Teknisk og medisinsk bruk av ioniserende stråling beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk Tidspunktet for vinterferie vil være forskjellig i ulike deler av landet. 9 feb. Stråling fra verdensrommet forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet 10 mars 11 mars Oppsummering stråling og radioaktivitet forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen
fra sola forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet 12 mars Gener og proteiner forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller 13 mars Gener og proteiner forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller 14 mars/apr. Krysning og genmodifisering forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr 15 apr. Medisinsk bruk av bioteknologi gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk 16 apr. Påskeferie 17 apr. sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske
etikk og fag problemstillinger knyttet til disse 18 apr./mai etikk og fag sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse 19 mai Oppsummering bioteknologi forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse 20 mai Oppsummering oppsummering av sentrale sammenhenger i faget 21/25 mai/juni Repetisjon Timeplanen i denne perioden blir ofte endret av prøver, tentamener, arrangementer og fridager. Mai/juni er godt egnet til elevforedrag, ekstraforsøk, prosjekt, faglig debatt, feltarbeid, repetisjon og trening til muntlig eksamen (den valgte eksamensmodellen).