www.telemarksforsking.no Livsstilsbrukarane Kven er dei, og kva kan dei tilføre bygdesamfunna? Nordre Land, 27. april 2006 Solveig Svardal Globalisering > Vi vert meir og meir like på tvers av landegrenser > Standardisering > Arbeidsplassar blir flagga ut frå høgkostland til lågkostland Individualisering > Sjølvrealisering > Einskildmenneskas særskilte behov står i sentrum > Aukande konsum for å tilfredsstille særskilte behov > Leit etter det spesielle og unike > Jakt på opplevingar og eksklusivitet 1
Globalisering Opplevingsøkonomien Individualisering Vi må skape lengslar etter og rom for draumane Draumesamfunnet > Draumesamfunnet avløyser informasjonssamfunnet > Før var det om å gjere å ha det beste produktet, no er det om å gjere å ha den beste historia > Dess meir spesiell og unik ein stad er dess meir interessant som reisemål (Rolf Jensen, The Dream Society) Frå hjerne til hjarte > Draumar og levande historier er det berre menneska som kan formidle, dei kan ikkje automatiserast bort, eller flaggast ut > Erstatt brain-storm med heart-storm 2
Nye trendar > 2-delt matmarknad > Gammaldags mat > Prestasjonsmat > Verdsmat > Helsemat > Politisk mat > Tradisjonsmat > Nisjemat > Velstandsmat > Aktiv ferie > Opplevingsferie > Mat, kultur, natur i lagbygging og leiarutvikling (Mat- og måltidsforsker Annechen Bahr Bugge, SIFO) (Trendforskar Jakob Søndergaard, pejgruppen DK) Matprisane er ikkje for høge > Aftenposten mars 2005 Kneipbrød til 1,95 er UT 3
200.000 nordmenn ønsker seg småbruk > Bulyst blir viktigare flyttefaktor (MMI februar 2005) Humankapital Landbrukseigedomane (180.000) Dei støtteverdige (50.000) Dei som lever av det (10.000) Dei profesjonelle (2-300?) Pengar Kva er Telemark?. ein kulturgeografisk region > Bygdekultur > Folklore > Skisport > Landskap > Typiske bygdekulturelle trekk knytt til Vest- og Midt-Telemark 4
Kva er erfaringa frå Vest-Telemark > Vest-Telemark Næringsutvikling > Prosjektperiode 1999-2002 > 9 kommunar > 640 eigarar av ledige bruk > 205 interessentar > Tilflytting til 100 bruk Draumen om det gode liv > gode oppvekstvilkår for barn og vaksne > nærheit til natur > landskap og byggjeskikk > hobbybruk >... og kanskje litt meir > små oversiktlege lokalsamfunn (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Kven er desse nye småbrukarane? > barnerike, unge familiar frå byen > høg inntekt > høg utdanning > driv delvis eiga næring, tar med seg jobb > interessert i å ta del i bygdelivet (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) 5
Mange vil ha, få vil selje > 92,2 % bur utanom kommunen > knapt femteparten av eigarane er villige til å leige ut til busetting eller selje bruket > om lag 10 % er i villreie om kva dei skal gjere med bruket > majoriteten av eigarane, ca 70 %, seier nei til sal eller utleige > nyttar eigedomen til eige fritidsbruk > nyttar eigedommen i eiga næring > ynskjer ikkje å selje odelseigedomen ut av slekta (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Eigarforma påverkar > 80 % eineeige > 17 % sameige > 3 % dødsbu, ikkje skifta > Større andel eineeigarar blant dei som vil selje / leige ut > Større andel eineeigarar blant dei som ikkje vil selje / leige ut > Størrre andel sameige blant dei som er i tvil (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) Mange kjensler > Bruket høyrer slekta til, vanskeleg å vere den som skal bryte slektsbanda > Mange ventar på barnebarn når barn ikkje melder interesse > Mange snakkar ikkje om eigedomsoverdraging > På 30 bruk var det slektningar som melde interesse då bruket vart lagt ut for sal > For enkelte er bruket eit åk > Prisregulering kan verke hemmande (Telemarksforsking-Bø/ Henry Mæland, 2005) 6
Minst 3 partar > eigarane > småbrukssøkarane > bygdesamfunna / kommunane > mange og sterke kjensler gjer det til eit utfordrande, men viktig prosjekt Bygdesamfunnet > skape busetting og aktivitet > få fleire ledige bruk på sal > få flest mogleg tilflyttarar med bakgrunn (alder, kjønn, utdanning, yrke) som sikrar ein variert samansetnad av befolkninga > finne andre alternative buformer som verkar attraktive på potensielle tilflyttarar Eigarane > ta vare på slektsband og slektsgard, vidareføre odelsretten > kunne utvikle ferieplass eller mulig næringsverksemd, på heile eller delar av bruket, ha muligheit for å splitte opp til ulike føremål > få minst mogleg forstyrring av prosessen og best mogleg betalt ved evt sal 7
Småbrukssøkarane > skape ein god bustad og eit godt bumiljø > kombinere livet på småbruket med eiga næringsverksemd eller tilgang på attraktivt arbeid i nærmiljøet > kunne delta i bygdeaktivitetar og sosialt liv i eit lite og oversiktleg samfunn Kven er desse innflyttarane? > Barn > Alder > Næring, yrke > Inntekter > Flyttemotiv? > Likar dei seg? Kven er desse innflyttarane? > 2 av 3 har fått draumane innfridd, vil ikkje flytte > Tiltrekt av Vest-Telemark, slekt og vener > Halvparten har starta / skal starte eiga næring > Gjennomsnittlege inntekter > Nærheit til natur og trygge oppvekstvilkår > Mykje arbeid med bygningar, gardsvegar > Gode barnehagetilbod viktig for flytting > Delvis leit etter meir interessant arbeid > Godt mottekne i lokalsamfunna 8
Tilflytting skapar optimisme > Tilflyttarane ser bygda med nye auge > Tilflyttarane ser perlene > Bygda er attraktiv > MMI 2006: 500.000 ønsker å flytte til bygda > MMI 2005: 200.000 ønsker seg småbruk > Vi må finne alternative småbruksmodellar Vi må finne løysing til beste for alle Eigarane Bygda Meklarrolla blir avgjerande! Prosjekt Registrering Kontakt eigarar Dialog eigarar Kommunens behov Annonsering /møteplass Mekling Småbrukarane Småbrukssøkjarar 9
Prosjektroller Registrering Kontakt eigarar Dialog eigarar Kommunens behov Annonsering /møteplass Mekling Småbrukssøkjarar Prosjektplan Eigardialogkurs Meklingskompetanse Småbrukar kurs fagområde natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Deltakande forsking for utvikling 10