Miljødirektoratets regulering av kjemikalier Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen
Overordnede rammer Sterkt nasjonalt lovverk: forurensning er forbudt og krever med noen unntak egen tillatelse etter forurensningsloven Sterkt internasjonalt regelverk gjennom REACH Spesifikke reguleringer av kjemikalier i petroleumsvirksomheten bygger på omforente OSPARbestemmelser felles for Nordsjøen
Overordnede rammer Nasjonale mål Nasjonalt regelverk Internasjonale forpliktelser Forurensningsloven Produktkontrolloven HMS-forskriftene (Mdirs myndighetsområde) Tillatelse til forurensende virksomhet REACH-forskrifta, CLP-forskrifta, biocidforskrifta
Reguleringen har utgangspunkt i helhetlige vurderinger F-loven 2: Loven skal nyttes for å oppnå en miljøkvalitet som er tilfredsstillende ut fra en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljøet, kostnader forbundet med tiltakene og økonomiske forhold. F-loven 11: Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Operatørene har mye ansvar
Nullutslippsmålene for petroleum Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen svart kategori og rød kategori Ingen utslipp, eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade, av: Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) Stoffer innen gul og grønn kategori Borekaks Andre stoffer som kan føre til miljøskade Utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen 2020
Regulering basert på iboende egenskaper «Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier i svart kategori og rød kategori» AF 62 Iboende økotoksikologiske egenskaper skal være kjent AF 63 - Kjemikaliene skal få fargekategori ut i fra de iboende egenskapene AF 64 Det skal gjøres helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensiale for miljøskade AF 65 - Kjemikalier med minst potensial for miljøskade skal velges Tillatelse Angitte mengder bruk og utslipp lovliggjøres 66 Noe bruk og utslipp lovliggjøres Svart, rød, ++ - Helhetlige vurderinger skal gjøres oftere - De skal kun velges dersom det er teknisk eller sikkerhetsmessig nødvendig, eller det kan dokumenteres at det er miljømessig bedre - Man må ha spesifikke planer for å bytte dem ut.
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fokus på «verstingstoffene» 200000 150000 100000 50000 0 Stoff i grønn kategori 20000 15000 10000 5000 0 Stoff i gul kategori Sluppet ut (tonn) Sluppet ut (tonn) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Stoff i rød kategori 50 40 30 20 10 0 Stoff i svart kategori Sluppet ut (tonn) Sluppet ut (tonn)
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fokus på «verstingstoffene» 8 7 6 5 4 3 2 1 Utslipp av svart stoff i brannskum I 2012 ble operatørene bedt om å rapportere sine utslipp av brannskum Fra 2014 var brannskum ikke lenger unntatt krav om testing og kategorisering 0 Utslipp (tonn)
Rigid regelverk som ikke fremmer gode HMS-løsninger? Valg av kjemikalier for minst miljøskade etter helhetlig vurdering ( 65) Svart og rød skal velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i særlige tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade ( 65) Bruk og utslipp av beredskapskjemikalier er lovlig ( 66) Det gis tillatelse til bruk og utslipp også i «styggere» kategorier
En mer risikobasert regulering av kjemikalier i PW «Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade» ~1997-2012 Utvikling av verktøy for risikoreduksjon (EIF) Risikoreduserende arbeid ifm nullutslippsmålet OSPAR Rec. 2012/5 2012 Presiserte krav til risikoreduserende arbeid Økt oppfølging fra Miljødirektoratet
Krav til risikohåndtering i AF 60 Miljørettede risikovurderinger av utslipp av PW utføres, og gjentas ved vesentlige endringer eller hvert femte år Renseanlegg utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen blir minst mulig Beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget finnes Tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen vurderes jevnlig «Vesentlige endringer» er f.eks: innføring av reinjeksjon, kjemikaliesubstitusjon eller nye rensetiltak endret injeksjonsgrad innfasing eller utfasing av brønnstrømmer X % endring i mengde olje til sjø, oljekonsentrasjon eller kjemikalier med vesentlig bidrag til risiko Detaljeringsgrad av teknologivurderinger avhengig av størrelsen på risikobidraget
Hva er EIF? Beregning av vannvolumet rundt et utslipp der forventet konsentrasjon av ulike stoff er høyere enn konsentrasjonen som ikke forventes å gi biologiske effekter (PEC>PNEC) 1 EIF = (100*100*10 m 3 vann med PEC>PNEC) Bidraget fra ulike utslippskomponenter kan beregnes Illustrasjon: Henrik Rye, Sintef
Hva er «høy miljørisiko»? Contracting parties should define a threshold for acceptable risk A distance from the installation or A volume of water surrounding the installation Above the threshold value, measures should be implemented Norsk grenseverdi: EIF=10
Hva er bidragsyterne?
Hva er bidragsyterne?
Vår oppfølging av risikoreduksjon Pålegg om tiltaksvurderinger til installasjoner med EIF større enn 100 Operatøren skal utrede tiltakspakker med potensiale til å redusere beregnet EIF med 15, 25 og 75% risiko For hver tiltakspakke skal følgende rapporteres Potensialet for EIF-reduksjon Kostnader Tidsrammer Vurderingene skal være basis for installasjonsspesifikke mål for risikoreduksjon
Risikobasert regulering EIF har begrensninger som verktøy for risikobasert regulering Er det noe å hente på risikobasert regulering av andre kjemikalieutslipp?
Hva dette kan bety i praksis Eliminering, substitusjon eller reduksjon av kjemikalier med stygg fargekategori eller stort bidrag til risiko Forbedret dosering Overvåking av behov Automatisering av dosering Substitusjon Valg av løsninger Materialvalg Oppsett av prosessanlegg og renseanlegg Subsea hydraulikk Brønndesign/-komplettering?
Hva dette kan bety i praksis Mulige dilemmaer Olje i vann eller Bruk av vannrensekjemikalier (flokkulant) Sandblåsing Brannskum Mindre mengder røde/svarte eller Større mengder gule
Oppsummering Vår regulering tar utgangspunkt i helhetlige vurderinger og avveining av ulike hensyn Operatørene har stort ansvar for slike vurderinger Legger vår regulering godt nok til rette for at de gode HMS-løsningene velges?