FRYDENHAUG SKOLE
Interkommunal skole. «Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske.» Læringsløp Drammen Pr. i dag 124 ansatte- tverrfaglig Pr. i dag 83 elever 1-10.trinn SFO tilbud til alle elever Vedtak- sakkyndig vurdering IOP- verktøyunderveisvurdering Læreplanverket Opplæringsloven
Vi skal snakke om: Vansker/Utfordringer med kommunikasjon hos utviklingshemmede. Gjennomgå «stressmodellen» for å bevisstgjøre vår rolle som samhandlings- og kommunikasjonspartner. ASK Tanker rundt overganger
Kommunikasjon-Mitt livs ABC Mitt livs ABC er forankret i Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming. Stortingsmeldingen hadde som formål: gå gjennom og evaluere status for levekårene for mennesker med utviklingshemming - samt vurdere hvor langt man var kommet i å gjennomføre ansvarsreformens mål. Formålet med ansvarsreformen: - bedre levekårene for personer med utviklingshemming, og gi de en likestilt tilværelse på lik linje med den øvrige befolkningen. - På lik linje med andre skulle personer med utviklingshemming i størst mulig grad få anledning til å styre eget liv, delta i samfunn og lokalmiljø.
Kommunikasjon-Mitt livs ABC Det å kunne påvirke sine omgivelser og i størst mulig grad være med på og styre sitt eget liv forutsetter at vi som skole tar opplæringen om kommunikasjon på alvor. Vi må se på kommunikasjon som en livsmestringskompetanse.
Kommunikasjon- Hva er utfordringer hos mennesker med utviklingshemming Kan ha vansker med å: - uttrykke seg selv og forstå hva andre sier/mener - formidle egne behov og egne meninger - forstå sammenhenger - oppfatte og forstå andres uttrykk; tale og kroppsspråk - forstå uskrevne regler og sosiale samvær - oppfatte og bruke humor og ironi - håndtere og regulere følelser og opplevelse av kaos Mange av disse vanskene kommer til uttrykk som IOP mål ved Frydenhaug skole og jobbes med daglig
Stressmodellen KAOS S T R E S S N I V Å Finner ikke bilnøkler Sovet dårlig, krangla TID «SPILLEROM» Løper til bussen Tålegrense Faregrense
Stressmodellen ved utviklingsforstyrrelser KAOS Melt-down S T R E S S N I V Å Tom for saft Taxi for sen UFORUTSIGBARHET SENSORISKE VANSKER TILLEGGSVANSKER TID Finner ikke dagsplan Bråk i garderobe Tålegrense Faregrense Spillerommet
Stressmodellen ved utviklingsforstyrrelser Målsettingen for oss som samhandling og kommunikasjonspartner: - Endre opplæringsmiljøet slik at elevens «spillerom» (handlingsrommet) blir større og avstanden til tålegrensen og kaos øker; det blir færre «lyn fra klar himmel»-episoder. - Å takle meltdown/ras hos eleven med mest mulig ro og minst mulig «styr». - Å ha denne modellen i bakhodet kan hjelpe oss med nettopp dette.
ASK Hva er ASK? Lovverket rundt ASK Hjelpemidler Hvordan være en god kommunikasjonspartner? Overganger
Hva er ASK? «Tidlig start» STATPED «Hva er ASK?» Isaac
ASK Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale. Supplerende (augmentativ) kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon. Tetzchner 2004
UN Convention on the rights of persons with disabilities Article 21: Freedom of expression and opinion, and access to information States Parties shall take all appropriate measures to ensure that persons with disabilities can exercise the right to freedom of expression and opinion ( ) (b) Accepting and facilitating the use of sign languages, Braille, augmentative and alternative communication, and all other accessible means, modes and formats of communication of their choice by persons with disabilities in official interactions.
Opplæringsloven «2-16.Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. 0 Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582).» TILPASSET ELEVEN (også læremateriell)
Barnehageloven «19 i.barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen. Spesialpedagogisk hjelp etter 19 a inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon.»
ASK veilederen til Udir Understreker viktigheten av å ta seg tid også i direkte kommunikasjon med eleven. Fastslår at skolen må ha kompetanse på undervisning og tilrettelegging av opplæring fra dag 1 (i elevens ASK metode, ikke skolens metode) Barnet har rett til opplæring i å bruke kommunikasjonsformen sin BÅDE i faglige og i sosiale sammenheng (helhetlig tenkning) Understreker at overganger må bli nøye og tidlig (opptil 2 år) planlagt og at dette må skje i samarbeid med foreldrene.
Bilder funnet på google images Papp-tech/ no-tech
Eksempel på dagtavler Bildet til venstre: Bildet nedenfor: Dagtavle med grafiske symboler (pcs). Dagtavle med taktile symboler.
Eksempel på øyepekebok
Eksempel på stor PODD bok
Bilder fra google images Low-tech
High-tech Bilder fra google images
Grafiske symboler Bilder fra google images
Eksempel på PODD forside Bildet fra google images
Minspeak tastaturet Bildet fra google images
Kommunikasjonspartnerens rolle Med EN gang det er en mistanke om forsinket språkutvikling eller det opptrer skader som for eksempel slag, skal det settes i gang med ASK Dette må det legges til rette for: Det skal være morsomt og nyttig å bruke ASK (Janice Light) Lære hele spektre av språkfunksjoner (sosial, behov etc.) (Gayle Porter)
Språkfunksjoner Brukeren må lære hele spektre ikke bare hvordan de skal uttrykke sine behov. Begynn også med sosiale funksjoner! Mulige funksjoner: Fortelle MaseVelge Krangle Spørre gi uttrykk for følelser Behov Late som Bestemme osv. Legg til rette for at kommunikasjonen blir toveis!
http://www.lburkhart.com/atia_algs_handout_1_10.pdf
http://www.lburkhart.com/atia_algs_handout_1_10.pdf
https://www.speakforyourself.org/aac-modeling-implementation-intentions/looking-for-
Hvilke ferdigheter har du som god kommunikasjonspartner? Kjenner og bruker hjelpemidlet i kommunikasjon. Tålmodighet (ikke avbryt eller fullfør setning for brukeren), motivert og interessert Har positive forventninger til brukeren og vis respekt! Snakk MED og ikke om brukeren! Still åpne spørsmål istedenfor ja/nei spørsmål Hjelper til å utvide setninger
Prøver å tolke signaler og gester Er fortrolig med stillhet Følger brukerens initiativ Innrømmer hvis du ikke forstår brukeren. Snakk aldersadekvat (med tilpasninger i setningslengde og ordvalg, ikke høy eller lys stemme). Statped har en nettressurs «God ASK» som gir opplæring i å være en god kommunikasjonspartner.
Overganger Hva legger vi i begrepet overganger? - Overganger gjennom selve skoledagen, fra en aktivitet til en annen og fra skole SFO, hjem-skole, avlastning-skole - Overganger mellom livsfaser som bhg skole, grunnskole videregående og videregående arbeidsliv, bo hjemme-bo i egen leilighet Overganger med tanke på kommunikasjonsverktøy Hva kan konsekvensene være for en elev å ikke ha tilgang til sitt verktøy hele dagen og i alle overganger.
Mulige konsekvenser: - Mer utfordrende atferd - Passivitet-det nytter ikke - Dårligere fremgang enn hvis det alltid var tilgjengelig - Kan oppleves som straff; «nå får jeg tape over munnen» - Fratatt muligheten til å kommunisere-mistet stemmen MEN selv om ASK verktøy mangler i noen situasjoner eller arenaer MÅ vi ikke tenke at det er bortkastet. - kan sammenligne med det å miste et bein og få protese, ingen som tar fra den personen protesen.
Ikke ta fra meg muligheten til å påvirke!!!
HVA ER PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING? Anne M. Well Psykologspesialist i Habiliteringspsykologi Habiliteringssenteret Drammen sykehus, VVHF 17.01.2019
Å leve med psykisk utviklingshemming vil gjøre verden mer vanskelig å forstå og håndtere, noe som vil gi en sårbarhet for overbelastning de trenger at vi forstår det de selv ikke klarer å formidle 17.01.2019
Psykisk utviklingshemming Hva er det? Hvordan forstår vi det? Hva betyr det å ha reduserte kognitive funksjoner? 17.01.2019
«Stagnert eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som særlig kjennetegnes av svekkede ferdigheter som viser seg i løpet av utviklingsperioden» (ICD-10) 17.01.2019
Hva er sentralt når diagnose skal stilles? Evner måles med evnetester (intelligenstester) Funksjonsnivå måles ved å intervjue foreldre, andre nærpersoner, lærere eller andre om dagliglivsferdigheter Kognitiv og adaptiv funksjonsnedsettelse skal ha vært tilstede i ung alder, før 18 år 17.01.2019
IQ tilsvarende alder lett 50-69 9-12 år moderat 35-49 6-9 år alvorlig 20-34 3-6 år dyp < 20 < 3 år 17.01.2019
Mental alder Anvendelsesområder: Anvendes både i normene til for eksempel evnetester (intelligenstester) og i diagnostisk manual (ICD-10); Ingen nøyaktig beskrivelse av kognitiv funksjon, men angir at testpersonen vil stoppe opp på et lavere nivå; Nyttig til å kunne kommunisere / forklare utfordringene til testpersonen; 17.01.2019
Årsaker Forekomst 1 2 % Diagnosen sier ikke noe om årsaken Kan være uendelig mange årsaker Undergrupper kan ha felles kjennetegn (F.eks. Down syndrom) Hos ca 50% finnes det ingen kjent sykdom eller skade 17.01.2019
Lett grad av psykisk utviklingshemming Tilegner seg språk noe sent, men de fleste mestrer dagligtale og kan delta i samtaler De fleste oppnår selvstendighet når det gjelder egenomsorg og praktiske ferdigheter, selv om utviklingen går langsommere enn normalt Kan fungere i egnet jobb som krever praktiske fremfor teoretiske evner Forskjell til normalpopulasjonen blir tydeligst i situasjoner som er nye, uoversiktelige 17.01.2019
Moderat grad av psykisk utviklingshemming Kan utvikle noen grad av uavhengighet i det å sørge for seg selv, men vil trenge varierende grad av støtte for å kunne leve og arbeide ute i samfunnet. Kan snakke / lære å kommunisere, men utvikles langsomt. Vanskeligheter med å overføre kunnskap og ta den i bruk Mange forholder seg konkret til verden og forstår verden ut fra egne erfaringer og konkrete opplevelser. Tid kan være vanskelig å forstå. 17.01.2019
Alvorlig grad av psykisk utviklingshemming Kontinuerlig omsorgsbehov. Personen kan forstå enkel kommunikasjon gjennom tegn og mimikk, men har begrenset evne til å uttrykke seg selv gjennom språk. Uten hjelp så dør man 17.01.2019
Dyp grad av psykisk utviklingshemming Alvorlige begrensninger av egenomsorg, kommunikasjon og bevegelighet. 17.01.2019
Hjernen utvikler seg ikke som planlagt Utviklingen stopper opp Det er derfor man blir utviklingshemmet Evnen til å forstå alt det kognitive er redusert 17.01.2019
Hva er kognisjon? Kognisjon er alt vi tar inn og som kommer ut Hjernens evne til å bearbeide og tolke alle sanseinntrykk og erfaring Heldigvis gjør hjernen dette for oss «Hjernens løsning» Men, hjernens evne til å ta til seg ting og bruke det er ulikt 17.01.2019
Kognitiv funksjon: Hjernens informasjonsbearbeidingssystem Persepsjon Oppmerksomhet Hukommelse (korttids-, langtidsminne, Arbeidshukommelse) Eksekutive funksjoner / Reguleringsfunksjoner Nonverbal funksjon (rom, retning) Språklig funksjon (konkret, abstrakt) Påvirker sosial, emosjonell og adaptiv funksjon. 17.01.2019
Generelt om psykisk utviklingshemming Kognitiv funksjoner hos utviklingshemmede er generelt nedsatt, men noen funksjoner mer enn andre. De kognitive funksjonsnedsettelsene er aldri uten betydning uansett grad! 17.01.2019
Særlig vansker i forhold til; Kognitiv eksekutiv fungering Arbeidsminne Prosesseringshastighet (tempo) Abstrakt forståelse 17.01.2019
Området for strategi- «Hjernens direktør» Eksekutive funksjoner Gjør at vi kan «oppføre oss som folk» og tilpasse atferd til aksepterte normer; Vurdere konsekvenser være fleksible og tilpasningsdyktige Innebærer bl.a. impulskontroll, planleggingsevne, problemløsningsevne Knyttet til hjernens fremre del - pannelappen - utvikles ikke fullt ut før 25 år 17.01.2019
Når trenger vi dette overordnede eksekutive systemet? Når impulser skal stoppes, Når vi trenger å overvåke det vi holder på med tidligere erfaringer skal reguleres, og ut ifra dette kloke valg skal gjøres. Hva er mest effektivt å gjøre i denne situasjonen? 17.01.2019
Emosjonsregulering Man velger noe man vil gjøre ut fra den følelsen man har Hvilke strategier har personen for å håndtere sine følelser? Ikke alltid like lett å sørge for sitt eget beste 17.01.2019
Å identifisere at noe er vanskelig. Hva gjør man med det? 09.03.2017 Psykologspesialist Anne E. M. Well 21
Når følelsene løper løpsk. trenger man noen ganger hjelp til å finne alternativer til hva som er lurt!! 17.01.2019
17.01.2019 Vi er alle best om vi har flere strategier å velge mellom
Arbeidsminne Del av hukommelsessystemet; For å huske noe må vi sortere informasjonen Evnen til å fokusere på / «sile ut» relevant informasjon; Brukes når hjernen bearbeider informasjon når man utfører mentale oppgaver (f.eks. hoderegning) 17.01.2019
Svikt av arbeidsminne kan innebære. Rask distrahering, fare for å la seg overstyre av overlærte og automatiserte handlinger; Vurderinger ikke tilpasset situasjonen; Gjør det samme om igjen, selv om det tidligere fikk konsekvenser 09.03.2017 Psykologspesialist Anne E. M. Well 25
Evnen til å forstå det konkrete, men ha utfordringer med det abstrakte Tid. Kan lære klokka, men hvor lenge er egentlig en times tid? Hvor lang tid tar det å lage middag? I løpet av kvelden? Halv tre er ok., men hva med fem på tre?? Lese. Noen lærer å lese, men det kan være vanskelig å forstå hva man leser. Regne. Mange får til å telle, noen å løse enkle regnestykker, med det kan være vanskelig å bruke kunnskapene funksjonelt, f.eks. lage budsjett, finne ut hvor mye man skal ha igjen på butikken osv. 17.01.2019
Man kan fikse mange, konkrete gjøremål, men mange sliter med helheten.. Lære det tekniske ved bilkjøring, men har vansker med å vurdere når. helsen tilsier at bilen bør stå. Daglivareinnkjøp vs. holde styr på regnskap og sørge for at pengene strekker til. Kan skifte bleie som assistent i barnehagen, men ikke diskutere med foreldre grunner til et barns atferdsendring. 17.01.2019
Svikt I kognitive funksjoner betyr Vedvarende mangel på oversikt og kontroll som gir behov for vedvarende hjelp til visse typer oppgaver selv om personene «kan» det og har gjort det hundre ganger før Blir fort sliten når kravene overstiger evnene; sårbare for tilleggsvansker 17.01.2019
Oppsummering Kognitiv funksjon Sentralt i forståelsen av Muligheter og begrensninger; Hvordan svikt her kan føre til overbelastning og psykiske helseproblemer 17.01.2019
Å leve med psykisk utviklingshemming Løsninger oppstår ikke av seg selv Generaliseringsvansker Det meste går for fort Lett å glemme viktige moment i det man er i ferd med å gjøre- fordi man blir lett distrahert (svakt arbeidsminne) Alt dette øker sjansen for å ta feil, ting tar tid, og man blir lei seg for å ikke leve opp til sine eller andres forventninger 17.01.2019
= mentalt krevende Det kan tippe over den ene eller andre veien 17.01.2019
Kognitiv overbelastning Beskrivelse Uttrykk for at hjernen er sliten; Høy belastning over tid; Overstrekk / høye forventninger; Belaster kognitive funksjoner; Påvirke funksjon. Konsekvenser Stress, uro, frustrasjon Psykiske helseplager; Forsterkede problemer med regulering av emosjonelle reaksjoner 17.01.2019
Tilpasse krav, gi nok hjelp Høye og konstante krav over tid kan bidra til overbelastning, stress og psykisk lidelse. Ingen krav eller forventinger kan også bli uforutsigbart, vi trenger å være gode Krav og forventinger må tilpasses dagsform, situasjon m.m. Søvn, om jeg spist, hva annet jeg har gjort i dag, om jeg er sliten, medisner, m.m. vil kunne påvirke hva som er passe å forvente av meg. 17.01.2019
Å ta andres perspektiv Det er vanskelig å vite hva en annen person skjønner, tenker og føler Vi tilpasser oss automatisk personen vi snakker med avhengig av alder og størrelse (baby, barn, voksen) Utfordringen blir når vi snakker til en ungdom/voksen som forstår som et yngre barn 17.01.2019
et Ungdomslivet Større gap mellom fysisk funksjon og psykisk/kognitiv funksjon. Jevnaldrende begynner å få et avansert språk, både verbalt og nonverbalt, vanskeligere å forstå for de med utviklingshemming Hormonene er der for fullt! Drømmene er der for fullt! 17.01.2019
Vær oppmerksomme på at mennesker med psykisk utviklingshemming Trenger at vi er tålmodige Har store forståelsesvansker og trenger mange påminnelser At de har voksne behov, ønsker og drømmer selv om den mental alderen er lavere Har behov for kommunikasjon med omverden Vær oppmerksomme på betydningen av å dele for å kunne hente opp en opplevelse- glede seg over et minne 17.01.2019
Anne M. Well Tlf.: 32 24 57 70 E-post: annwel@vestreviken.no
Introduksjon til Mitt livs ABC, Drammen 17 januar 2019
Introduksjon 09.00 09.05 09.05 09.45 10.00 10.45 11.00-11.30 11.30-12.15 Fagtema 12.15-13.00 13.15-14.00 14.15-15.00 Velkommen Presentasjon av Mitt livs ABC Introduksjon til studieopplegg og nettløsninger Gruppearbeid Lunsj Hva er utviklingshemming? V/Anne Elisabeth Well Utviklingshemming og sårbarhetsfaktorer, v/elisabeth Wigaard Utviklingshemming og kommunikasjon v/ Marianne Aschim
Stortingsmelding 45 (2012 2013) Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemning. s. 21: Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vil etablere «Mitt livs ABC» som en del av Kompetanseløftet 2015 og etter modell av Demensomsorgens ABC. Formålet med tiltaket er å styrke kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemning, særlig hos ufaglærte.
Et nasjonalt kompetansetiltak Helsedirektoratet eier prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse utvikler materiell og har oppgaven med implementering og drift i samarbeid med kommunene, utviklingssentra og spesialisthelsetjenesten. Aldring og helse rapporterer til Helsedirektoratet
ABC modellen ABC modellen er en helhetlig læringspakke Er for alle yrkesgrupper i tjenesteyting til personer med utviklingshemming Også tilpasset dem som ikke har helsefaglig-, sosialfaglig- eller pedagogisk utdanning
Å bidra til at personer med utviklingshemming får: bedre livskvalitet bedre tjenester bedre rettsikkerhet
https://abc.aldringoghelse.no/ 25.01.2019 7
ABC modellen Fagstoff ABC-grupper Seminarer
«Dette må jeg kunne - gode tjenester til personer med utviklingshemming» ABC-opplæringen: Perm 1 inneholder 10 hefter Perm 2 inneholder 10 hefter Alt som finnes på papir finnes også på www.mittlivsabc.no På www.mittlivsabc.no finnes også filmklipp, nyttige lenker, tips til videre lesing.
Dette må jeg kunne - gode tjenester til personer med utviklingshemning Hefte med basiskunnskap -hva er utviklingshemming -lover og retningslinjer -forutsetninger for gode tjenester - vanlige helseutfordringer Vil også finnes elektronisk og som lydfil på www.mittlivsabc.no Bestilles på post@aldringoghelse.no pris: kr 80.- PP-presentasjoner laste gratis ned fra aldringoghelse.no
Perm 1 inneholder 10 hefter MHefte 1: Introduksjon Hefte 2: Om utviklingshemming Hefte 3: Etikk Hefte 4: Kommunikasjon Hefte 5: Miljøarbeid Hefte 6: Helse og helseutfordringer Hefte 7: Opplæring, dagtilbud og arbeid Hefte 8: Trivsel og sosialt nettverk Hefte 9: Aktive liv muligheter og utfordringer Hefte 10: Tvang og makt
Hefte 1: Alternativ og supplerende kommunikasjon Hefte 2: Helhetlig tjenestetilbud Hefte 3: Autismespekterforstyrrelser Hefte 4: Nedsatt fysisk funksjonsevne Hefte 5: Psykisk helsearbeid og psykiske sykdommer Hefte 6: Å bruke teknologiske løsninger i tjenestene Hefte 7: Aldring og aldringsprosesser Hefte 8: Helseoppfølging Hefte 9: Miljøarbeid - fordypning Hefte 10: Utfordrende atferd Ferdigstilles april 2019 (Vi tar forbehold om at det kan komme noen endringer i titler og rekkefølge.)
Praksisnært fagspråk Mange illustrasjoner Fagstoff belyses med case «Tenk over»-oppgaver underveis i lesingen Refleksjonsoppgaver til ABC-gruppene, første oppgave knyttet til et kort filmklipp Alt skriftlig materiell vil også finnes som lydfiler
Fagstoffet er skrevet av forskjellige fagpersoner med videreutdanning og lang klinisk erfaring innen sine områder. vernepleiere spesialpedagog sykepleiere psykolog Fagstoffet er godkjent av Helsedirektoratet
Rekruttere og registrere studiedeltakere elektronisk Sende inn deltageroversikt til Aldring og helse Bestille studiepermer Dialog med deltagere, fagansvarlig kompetansemiljø (USHT Buskerud) komme med forslag til temaer i seminar Informere om seminarer til deltagere i sin kommune
Når ABC-kontakten har registrert deltakerne, vil Aldring og helse sende hver enkelt deltaker en personlig innloggingskode til «Min side». http://www.aldringoghelse.no/startside/registreringssystem/elektron isk-registreringssystem Hver deltaker fortsetter selv registrering av sine opplysninger. Disse opplysningene kreves for å gjennomføre opplæringen. 25.01.2019 16
er helst tverrfaglig sammensatte Vi anbefaler 6 8 deltakere pr gruppe er selvdrevne, men må ha en ordstyrer har kontrakt for samhandling og er bevisste på taushetsplikt en deltager har ansvar for å registrere oppmøte, og være gruppas medlems kontakt ved fravær etc. DIALOGEN og gruppeprosessen er viktig!
https://abc.aldringoghelse.no/oppbygging/ 25.01.2019 18
kan gjøre det enklere å organisere studiegruppene kan øke forståelsen for hverandres arbeidssituasjon kan gi mulighet for bedre samarbeid kan gi bredere grunnlag for diskusjoner perspektiver fra opplæring, arbeid, dagtilbud og botilbud kan trekkes inn i refleksjonen
Det er viktig å: eie sitt eget studiemateriale møte forberedt være positiv oppleve støtte i arbeidsmiljøet huske at alle har noe viktig å bidra med legge vekt på at alle blir sett, hørt og bekreftet få anerkjennelse fra ledelsen
gir rom for faglig vekst gjennom: dialog med andre deling av erfaringer å gi rom for undring tid til å stoppe opp og tenke over praksis å stille spørsmål repetere det som er leste Gruppeprosessen er drivkraften i opplæring
deltakere som er motivert tydelige avtaler i gruppekontrakten ABC- kontakt i kommunen som følger opp ledere som følger med og etterspør kunnskaper gruppekontakt som registrere og evt. finner nye tidspunkter rettferdig fordeling arbeidstid/fritid, at det er likt for alle gruppene i kommunen
Gruppekontakt - En av deltakerne på gruppa - Registrerer oppmøte elektronisk. - Skal ha beskjed dersom en ikke kan komme. Kommunens ABC-kontakt - Minst en person i hver kommune. - Melder deltakere på ABCopplæringen (og bestiller permer). - Deler inn i grupper (ofte i samarbeid med leder). - Informerer om seminarene og melder på deltakere. Samarbeidspartnere - USHT, Habiliteringstjeneste eller andre fagmiljøer. - Samarbeider med Aldring og helse og kommunene. - Organisering av og rekruttering til ABCopplæringen. - Arrangerer seminarer. - Har ansvar for det faglige innholdet på seminarene.
ABC modellen To fagseminarer til hver studieperm Introduksjon til modellen Faglig påfyll Erfaringsutveksling Treffe kollegaer, danne nettverk Motivering for videre arbeid Undervisning fra fagpersoner i spesialisthelsetjenesten og kommunene
Arrangerer og koordinerer fagseminar (ramme og innhold) innenfor USHT Registrerer oppmøte eller delegerer dette til ABC kontakt (hvis de selv har undervisning) på seminar USHT Buskerud har opprettet en egen arbeidsgruppe for underleverandør som har ansvar for oversikt, koordinering, invitasjon med innhold og program Består av: Hege Kylland, Evelyn Skalstad, Siw Renee Eikrehagen og Rita Johnsen 25.01.2019 25
Deltakerbevis gis på grunnlag av den enkelte deltakers fremmøte Fremmøte føres elektronisk av gruppekontakten Lengde per gruppesamling til faglig innhold skal være minimum halvannen time Antall gruppesamlinger skal være minimum en samling per hefte Kommunens ABC-kontakt kontrollerer og videresender skjemaet Deltakerbevis sendes samlet tilbake til kommunens ABCkontaktperson for distribusjon til deltakerne 80% fremmøte for å få deltakerbevis
Bedre tjenester til den enkelte Økt faglig trygghet med tanke på å veilede elever, studenter og nyansatte Realkompetansevurdering for opptak til høyskoler Helsefagarbeiderutdanning; med ABC til fagbrev Fint å ha på CV n
For informasjon om påmelding og registrering se: www.aldringoghelse.no «Med ABC til fagbrev» Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-NC-ND 25.01.2019 28
Arbeide med sammensetning av gruppene for å sikre at det blir minst mulig sårbart for avdelingene / virksomhetene Reflektere over hvordan ny kunnskap skal bli til kompetanse sammen med sine medarbeidere/deltakere Positivt med tverrfaglighet og med deltakere fra flere enheter i hver gruppe Seminarene er obligatoriske, leder tilrettelegger for deltagelse Legge til rette for deltagelse i gruppesamlingene ABC bør være en del av kommunens kompetanseplan Kontakt med Fylkesmann vedr. søknader
Kommunene søker fylkesmannen om støtte til ABC Søknadene via kommunenes Kompetanseplaner beskriver planer for ABC satsingen antall deltakere Kommunene rapporterer på ABC kompetanseutvikling til Fylkesmannen Helsedirektoratet støtter satsningen ved å finansiere utviklingen av materialet og gi støtte til gjennomføring av seminarer
Gruppekontakten ABC Kontakten Support for registrering: ABC@aldringoghelse.no www.aldringoghelse.no www.mittlivsabc.no 25.01.2019 31
Helsebiblioteket: https://vimeo.com/230748968 NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø for mennesker med utviklingshemming) https://naku.no/kunnskapsbanken/e-læring-mitt-hjem-minarbeidsplass SOR kartleggingsbank http://www.samordningsradet.no/kartleggingsbank.cfm
Utviklingshemming og sårbarhetsfaktorer Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Seksjon utviklingshemming og autisme, SUA Psykiatrisk avdeling Blakstad, VVHF
Sårbarhetsfaktorer? Her: sårbarhet for å utvikle dårlig psykisk helse
Hva vet vi om sårbarhetsfaktorer? Grunnregel at det som gjelder alle, gjelder alle Gener Belastninger (hendelser, sykdom) Ensomhet Personlighetstrekk Spesielt for personer med utviklingshemming? Livshendelser Skam
Kort om livshendelser Kriser Daglige stressorer Ulike studier finner at både små og store livshendelser gir økt sårbarhet for psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming Økt sjanse for faktisk å oppleve negative livshendelser? Tomt for sjokoladepulver?
OM Å BLI VELDIG SLITEN I HODET Alle folk og dyr kan bli veldig slitne i hodet. Når man har utviklingshemming er det mange grunner til å bli sliten. Det er faktisk noen ekstra gode grunner for den som har utviklingshemming. Her kommer noen grunner til å bli veldig sliten: Noen ganger virker alt like godt, like vondt eller like viktig. Da kan det være veldig vanskelig å bestemme seg og det kan ta så lang tid at folk blir sure. Begge deler er slitsomt.
Hvis man ikke tror at man kommer til å klare det folk vil at man skal klare, kan det bli slitsomt i lengden. Ofte er det vanskelig for en med utviklingshemming å vite hva som skal skje. Vanskelig å vite hva andre forventer og vil at man skal gjøre og klare, hva som gjør dem sinna eller glad. Det kan man også bli sliten av i lengden.
Noen ganger er det bare for mye liksom, og så stopper det helt opp. Da hjelper det ikke at man kan det og vil det. Det hjelper heller ikke at folk maser, eller sier enda en gang at det er lurt å få gjort det. Eller sier nok en gang hvor dumt det blir hvis man ikke gjør det. Det vet man, det har man gjerne fått med seg første gangen. Masing gjør det bare vanskeligere og minner alle på hvor dum man er som ikke klarer det man egentlig kan.
Hva vil det si å leve med utviklingshemming? Må ofte prestere på sitt beste ( bruk ordene dine! hva heter du Daniel? du kan knyte ) Må ofte prestere helt likt, samme hvordan formen er (forutsigbarhet er jo viktig her ) Men! Når man er sliten og/ eller det er vanskelig varierer funksjonsnivået; noen ganger går det bra andre ganger ikke Svigerfar på yogamatta: Han kan ikke hver gang selv om han (VELDIG GJERNE)vil
Noe å tenke på.. Forståelse for trøbbel med dagligdagse situasjoner? situasjoner der personer uten utviklingshemming har nødvendig hjelp av alle funksjonene som effektivt «løser» situasjoner som igjen betyr at vi kan streve med å forstå at det «lette» kan være skikkelig vanskelig og slitsomt Og da kan helt vanlige, automatiske tanker og utsagn bli en kilde til usikkerhet, opplevd mobbing skam og selvkritiskhet («dette går så bra så» «dette klarte du fint forrige gang» «dette klarer alle»)
«hvis jeg hadde møtt på meg selv hadde jeg ikke likt det jeg så for å si det sånn»
Adults with intellectual disabilities experience shame that leads to psychological distress and mental illness that requires assessment and treatment Michael Brown, Lynne Marsh School of Nursing and Midwifery, Queen s University Belfast, Belfast, UK Evid Based Nurs: first published as 10.1136/eb-2018-102874 on 15 May 2018. Downloaded from http://ebn.bmj.com/ on 25 June 2018 by guest. Protected by copyright
Opplevd skam Veldig kort artikkel = kort oppsummering Personer med utviklingshemming rapporterte hyppig sosial avvisning, ydmykelser, fordommer og diskriminering her kalt «ytre skam». I tillegg hyppig forekommende «indre skam» der en opplever å komme dårlig ut i sammenligning med andre og økt grad av selv-kritiskhet Mye fokus på internal critisism tro på denne og dermed ytterligere opplevelse av egen skyld og enda flere negative hendelser
Opplevd skam Fant sammenheng mellom skamfulle erfaringer og økt risiko for mentale helseproblemer hos voksne med utviklingshemming Høy grad av sammenheng med psykiske lidelser generelt Selv-kritikk (og det som følger med) ble funnet å være den viktigste risikofaktor for utvikling av depresjon
Per 20 år med Down syndrom Innlagt behandlingsavd/sua fordi han brukte flere timer på å stå opp, bli ferdig på do og komme i seng. I tillegg mye tid på legge ting «riktig», gjøre ting «ferdig». Konklusjon: F 42.8 Andre spesifiserte obsessive kompulsive lidelser «just-right» OCD Vurdering og differensialdiagnostikk: autisme, FRU/katatoni, angst og depresjon. Sannsynligvis først og fremst sensorisk drevet, ikke angst, ikke for å avverge annen krise/katastrofe. En følelse av ubehag, som lettes når det kjennes «riktig» eller er «ferdig». Når (og om) noe blir «riktig» og/eller «ferdig» følger ikke observerbar logikk eller fornuft. «Ikke-helt-riktig» opplevelsene (som fører til tvangshandlingene) regnes som en sentral del av OCD-lidelsen Opplevelser/ følelsen av at noe ikke er komplett, er ofte trekk ved personen som er relativt stabile.
Diagnosevurdering For personer med Down syndrom er tilsvarende klinisk bilde som hos Per beskrevet med betegnelsen «obsessiv slowness» ved DS, og knyttet til en alvorlig variant av OCD uten angst. I tillegg til trekk ved personen (som nødvendigvis ikke er noe man skal eller kan endre/gjøre noe med) er det i studier funnet sammenheng med skyld/skam følelse, følelse av at en selv eller det en gjør (får til), ikke er bra nok. Kan gi retning for behandling
Om å sammenligne seg med andre Sosial sammenligning er en aktiv prosess som vi (mennesker i sosiale systemer) i utgangspunktet er motiverte for å drive med. Negativ informasjon fra denne sammenligningen er ikke bra for bildet (oppfatningen) av seg selv Sosial sammenligning har særlig relevans for psykisk helse hos personer med utviklingshemming mener Dagnan & Sandhu (2001) i en artikkel som finner høyt samsvar med det å komme dårlig ut i sammenligning og depresjon
Om å sammenligne seg med andre Hvorfor en særlig relevans her? Dagnan og Sandhu refererer til både gammel og ny kunnskap om psykisk helse/ generell psykologi når de påpeker at det som beskytter oss mot negativ sosial sammenligning er muligheten til å skjønne og definere hva som faktisk er viktig for oss + skjønne, definere og ta forskjellige roller i det sosiale systemet vi opplever å være en del av.
Om å sammenligne seg med andre Hvordan løser dere «problemet» med at naboen har så mye finere og større hus, flere turer til «New York», rødere roser og kortere gress, er tynnere/sprekere, tjener dobbelt så mye, kommer med hjemmebakst og (korrekte) meninger på foreldremøter, alltid husker hjelm og refleks, aldri har synlige hybelkaniner, spiser samlet fiskemiddag 3 dager i uka, klarer å holde fast på «begrensa skjermbruk» hos barna/ungdommene, ringer mora si flere ganger i uka, faktisk gjennomfører «godteri er på lørdag» hele året rundt?
Om å sammenligne seg med andre De kognitive funksjonene vi bruker for å løse denne vanskelige oppgaven livet gir oss, er reduserte hos personer med utviklingshemming Vanskelig å utvikle flere mulige roller en kan ta, vanskelig å vite hva som er viktig for meg (som ikke nødvendigvis er viktig for de som hjelper meg) (og at det er greit og vanlig), vanskelig å sette en positiv verdi på egenskapene en har (spesielt hvis det en er god til ikke har særlig verdi eller funksjon i hverdagen blant de folka en er med)
Noe vi kan gjøre med skamproblemet? En anbefalt tilnærming er compassion focused therapy (CFT) Opprinnelig anvendt på voksne med vansker karakterisert ved høy grad av skam og selvkritiskhet CFT kan være til nytte for voksne med utviklingshemming fordi den eksplisitt målretter utviklingen av tilknyttede følelser hjelper til med å regulere vanskelige følelser som skam og toner opp positive følelser som trygghet, tilfredshet og velvære.
Tre retninger å trene i Mot andre Medfølelse Fra andre Med seg selv
selvmedfølelse Hva kan det være? å ha en «snill», balansert, støttende holdning til seg selv, uten å ha et urealistisk positivt eller urealistisk negativt syn og at man kan kjenne at man er en del av menneskeheten Altså IKKE synes synd på seg selv, ikke være for selvopptatt, for selvgod Hvorfor skal vi tenke på det? Kan visstnok, i følge forskning,hjelpe mot angst, depresjon, grubling, bekymring, unngåelse, stress, utbrenthet, selvkritikk OG hjelpe for velvære, stabil følelse av verdi, positiv helseatferd og enda mere til
Litt mer om selvmedfølelse Blir forstyrra (som i litt ødelagt) av å oppleve kritikk, avvisning, opplevelse av å bli straffet for følelser («dette er ikke noe å gråte for» «du kan ikke bli sint nå») Økt sjanse for forstyrrelse av/ ødeleggelse av selvmedfølelsen til personer med utviklingshemming?
Om å bli devaluert for det man faktisk føler.
Litt mer fra hverdagen atferd og utsagn som det er fort gjort å devaluere.. «jeg liker å lese dødsannonser, og det er ofte jeg ler» «jeg er en and» «det er veldig lett å skifte mening rett ut av det blå» «hvis jeg skal velge mellom tåfis og promp (som begge er veldig morsomt) velger jeg tåfis» Og kanskje når du liker best å snakke om stinkbomber, si «kukk» høyt, når du er så glad i Soletti saltstenger at du frivillig går til onkelen som gjentar seksuelle overgrep, når du blir rasende for at noen spør om du er blakk, når du spruter ned noen med høytrykkspyler for å sjekke hvor høyt det trykket er, når du blir frekk og spydig fordi noen sier «dette klarer du fint selv»
Noen tips Øve på / snakke med noen om: Hvordan vet vi at noe kjennes bra ut? Legge merke til forskjellige reaksjoner som pust, varme i brystet /magen, «kiling» i magen, «gåsehud» Flere??? Hva er du flink til? Hva er dine verdier hva er egentlig viktig for deg? Hvor selvkritisk er du? Hvor vennlig er du? Hva får deg til å smile og le? Tenke på (forestille / visualisere) En gang du fikk til noe, ble stolt, gjorde noen glad En gang du «missa» - trøsta deg selv, eller tenke ut hvordan kunne du ha trøsta deg selv?
Om trøst og støtte til seg selv og bra ting med Lise Hvordan kjennes det ut når noe er bra? Når hadde du sist en bra stund? (hva skjedde, hva sa du, hva tenkte du, hvordan var det inni deg) Hva er viktig hva er aller best når er det best å være deg? (må det være likt som for andre? hva er best for mamma/pappa for Donald? For Dolly? For en andunge?)
Noe å gjøre? Anerkjennelse, ikke kritikk av følelser Er helt ufarlig! Behøver ikke bekrefte og anerkjenne det som er feil, usant eller halvsant følelsen er alltid sann og kan bekreftes
Hva er best, når? -er det best å smøre med klister?? Min måte eller den besparende, smarte måten er kanskje ikke alltid den smarte likevel?
Sørge for aktivitet, deltagelse og mestring! - Kan være lurt med et raust forhold til hva som «går an» - Hva er viktig for hvem, når? - Hva er egentlig rart, for hvem, når? - Hva er egentlig attraktivt (og trygt) for hvem, når?
Om å foreslå noe uhørt En gang stod Kardemomme dagen i fare for å bli avlyst pga eselet som stod bom fast midt på trikkeskinna. Mange forsøkte å hjelpe, med å dytte, lokke med mat, kjefte og mase. Alle blei veldig stressa og spesielt trikkefører Syversen holdt på å tørne. Men eselet stod bom fast, samme hva de gjorde. De måtte spørre Tobias i tårnet om råd. Tobias kom, og kikka og sa «i dag skal eselet sitte i vogna og du Silius skal trekke». Dette ble alle forskrekka over og alle ble veldig redde for at eselet skulle bli bortskjemt og aldri ville trekke vogn igjen. Men se hvor glade alle unntatt Silius blir, spesielt eselet! Kardemommedagen ble noe av. Og senere trakk eselet vogna igjen. Hva lærte de av Tobias denne dagen? Hva lærte de stressa folka? Hva lærte eselet mon tro?