Sluttrapport, Oslo den 13. november 2015. Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer

Sluttrapport, Oslo den 13. november 2015 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet 03 Risikoprofil 04 Beste praksis 05 Benchmarking 06 Vedlegg

00 Innledning Bakgrunn, formål og forutsetninger BAKGRUNN På oppdrag fra Rørentreprenørene Norge ønskes gjennomført en nøkkeltalls- og risikoanalyse for organisasjonens medlemsbedrifter. I tillegg ønsker en at det gjøres sammenligninger av medlemsbedriftenes nøkkeltall og utvikling versus VVS bransjen totalt, tilknyttede bransjeområder og de ulike leddene i verdikjeden. Analysene bygger i all hovedsak på tidligere års oppsett og nøkkeltall. FORMÅL Gi innsikt og kunnskap om hvordan regnskapene, nøkkeltallene og risikobildet så ut for medlemsbedriftene for regnskapsåret 2014, og hvordan utviklingen har vært de siste 5 årene FORUTSETNINGER, METODE OG AVGRENSNINGER Analysene baserer seg på Rørentreprenørenes medlemsliste per september 2015, basert på medlemmene en hadde per utgående 2014 ~97 % av NRLs medlemsbedrifter hadde innlevert og godkjente regnskap da analysene ble gjennomført, og er tilnærmet likt som i 2013 Analysene og nøkkeltallene for Rørentreprenørenes medlemmer bakover i tid baserer seg på siste års medlemsliste. Tallene i analysene er således ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra rapporten i fjor, ettersom medlemsmassen har endret seg litt fra 2013 Analysene er gjort for medlemsbedriftenes morselskap, med unntak av Bravida og Caverion (tidligere YIT) da deres størrelse er vesentlig avvikende fra gjennomsnittet blant Rørentreprenørens medlemmer, samtidig med at deres hovedvirksomhet skjer i andre bransjer enn VVSbransjen Analysene bygger på regnskapstall og kvalitative data fra bedrifter med unike organisasjonsnumre. Disse avviker fra Rørentreprenørenes medlemslister fordi flere av dem har avdelinger med samme organisasjonsnummer men ulike adresser. Hver av disse er registrert som et medlem, men flertallet har ikke regnskapsplikt og inngår således i et morselskap med ett regnskap Data uttrekk og analyser av tall skjer med basis i: Datagrunnlaget for nøkkeltall og risikoanalysene er hentet fra ULTIMA basen etter uttrekk fra Bisnode 26.10.2015 For bedrifter med avvikende regnskapsår benyttes tilgjengelige tall fra siste regnskapsår Onninen ble reklassifisert i 2013 og tatt med i Elektrogrossisttallene i analysene også for 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 3

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet. 03 Risikoprofil 04 Beste praksis 05 Benchmarking 06 Vedlegg

01 Sammendrag Rørentreprenørenes medlemsbedrifter hadde samlet sett en moderat vekst sammenlignet med bransjen i 2014, men oppnådde bedre lønnsomhet og utvikling enn bransjen Omsetningsutvikling og lønnsomhet for Rørentreprenørenes medlemsbedrifter Rørentreprenørenes medlemsbedrifter har samlet sett hatt en langt svakere vekst enn snittet i bransjen i 2014, med unntak av de mellomstore bedriftene som vokser mer enn snittet. Gjennomsnittlig omsetningsvekst for medlemsbedriftene fra 2010 til 2014 har vært på 7,4 % per år, mot bransjesnittet på 8 %. svært mye lavere enn bransjesnittet fra 2013-2014. Lønnsomheten for Rørentreprenørene er samlet sett kraftig opp fra 2013 og endte på 5,6 % i 2014 målt i driftsmargin. Sammenlignet med bransjesnittet er lønnsomhetsnivået og utviklingen bedre for Rørentreprenørenes medlemsbedriftene. Utviklingen for øvrig er avvikende fra hva vi så i analysene fra 2014 og 2013: De store bedriftene vokser mindre enn snittet blant medlemmene, men oppnådde et solid hopp i lønnsomheten sammenlignet med de fire foregående årene, og endte på 4,9 % i driftsmargin De mellomstore bedriftene vokser fortsatt mest, og tjener mest med en driftsmargin på 6,2 % De små bedriftene hadde omsetningsnedgang fra 2013, men leverer stabilt god lønnsomhet med 5,3 %, tilnærmet som i 2013 Rørentreprenørene på Øst- og Sørlandet har best relativ forbedring i lønnsomheten fra 2013 til 2014 Bedriftene i Midt-Norge ble igjen best på lønnsomhet som i 2013 og 2012 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 5

01 Sammendrag Rørentreprenørene leverte bedre balansetall enn VVS bransjen ellers i 2014, mens bedriftene innenfor Elektroinstallasjon tjente mest. Grossistene med lavere DM i 2014 Nøkkeltallsutvikling for Rørentreprenørenes medlemsbedrifter, fortsettelse Som i 2013 følger utviklingen og nivået for Rørentreprenørenes kredittrating (risiko) og nøkkeltall for likviditetsgrad, soliditet, gjeldsgrad, rentedekningsgrad og totalrentabilitet i all hovedsak samme mønster, men. Rørentreprenørene med høyere soliditet og lavere gjeldsgrad enn VVS bransjen ellers Store variasjoner i balansenøkkeltallene mellom bedriftene etter landsdel Økt antall betalingsanmerkninger for Rørentreprenørenes bedrifter i alle størrelseskategorier Medlemsbedriftene på Østlandet har flest betalingsanmerkninger i 2014, og fordeler seg på bedrifter i alle størrelseskategorier Nøkkeltall for bedrifter i tilliggende bransjer samt i ulike ledd av verdikjeden Bedriftene innenfor VVS bransjen vokser mer enn bedriftene innenfor Elektroinstallasjon samlet sett, men.. Lønnsomheten er bedre for bedriftene innenfor Elektroinstallasjon både i 2014 og i perioden 2010-2014. Driftsmarginen samlet var på 6,7 % i 2014 mot 5,9 % i 2013. Soliditeten og gjeldsgraden er også bedre innenfor Elektroinstallasjon enn i VVS bransjen Bedriftene innenfor VVS og elektroinstallasjon oppnådde bedre lønnsomhet enn grossistene i bransjene, også bedre enn bygg entreprenørene samlet sett i 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 6

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet A 03 Risikoprofil B 04 Beste praksis C Omsetning og lønnsomhet overordnet Omsetning og lønnsomhet etter størrelse Omsetning og lønnsomhet etter landsdel 05 Benchmarking 06 Vedlegg

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Rørentreprenørene med solid vekst fra 2010 til 2013, men utflating i 2014. Men den positive marginutviklingen fortsetter og er opp hele 2,3 %-poeng siden 2011 OMSETNING OG DRIFTSMARGINUTVIKLING I 2014 omsatte Rørentreprenørenes medlemsbedrifter for i overkant av 16 mrd. NOK, opp 2,7% fra 2013. Utviklingen har vært god fra 2010, i snitt opp litt over 7% hvert år. Driftsmarginen for Rørentreprenørenes medlemsbedrifter endte på 5,6% samlet, opp fra 4,2% i 2013. Medlemmene har levert stadig bedre driftsmargin siden bunnen i 2011. Medlemmene leverer samlet nå et tilfredsstillende resultat. Omsetning (MNOK) 12 147 13 418 +7,4% 14 374 15 739 16 162 2010 2011 2012 2013 2014 Driftsmargin 4,2 8,5 % 3,36,8 % % 3,7 5,2 % % 4,2 % 4,0 % 5,6 % 2,9 % Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 8

02 Lønnsomhet 2014 26% av medlemsbedriftene oppnådde en driftsmargin på 10% eller mer. Tilsvarende oppnådde 16% av medlemmene fra 0 til store underskudd i 2014 mot 20 % i 2013 DRIFTSMARGIN 2014 RØRENTREPRENØRENES MEDLEMSBEDRIFTER Andel i hver lønnsomhetskategori. Tallene i parentes er andelen i 2013 Driftsmargin 40% 26% (26 %) 29 % (24 %) 29 % (30 %) 16 % (20 %) 30% 20% 10% 0% 4,0 % -10% -20% -30% Bedrifter med > 10% Driftsmargin Bedrifter med mellom < 10% og >5% Driftsmargin Bedrifter med mellom < 5% og > 0% Driftsmargin Bedrifter med < 0% Driftsmargin Note: Bedrifter med driftsmargin over +40% eller under -40% er fjernet da det er sannsynlig at regnskapet er ufullstendig eller foreligger eo forhold i 2014.. 4% gjennomsnittlig driftsmargin for medlemmene i Rørentreprenørene Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 9

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Åtte av de ti mest lønnsomme bedriftene blant Rørentreprenørene har hatt en vekst høyere enn gjennomsnittet blant alle medlemmene VEKST SISTE TRE ÅR VERSUS DRIFTSMARGIN I 2014 Driftsmargin 14 6,4 % Navn på topp 10-ti Rørentreprenør medlemsbedrifter vs. resterende bedrifter: 1. City Rør AS 2. Oslo Vann & Varme AS 3. P S Håland Rør AS 4. Rørmester Omlid AS 5. Bodø Rørservice AS 6. Østlandske VVS AS 7. Rørlegger Andersen & Andersen AS 8. Røros VVS AS 9. Miljø VVS AS 10. Rørleggerfirma VVS-Proffen AS 36% 34% 32% 30% 28% 26% 24% 22% 20% 18% 1 8 5 7 6 4 3 10 2 9 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Resterende 5,6 % 0% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Gjennomsnittlig omsetningsvekst (11-14) Note: Kilde: City Rør med høyere relative kostnadsreduksjoner enn fallet i omsetning i perioden Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 10

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Stor variasjon i lønnsomhet blant de raskest voksende medlemsbedriftene VEKST SISTE TRE ÅR VERSUS DRIFTSMARGIN I 2013 Driftsmargin 14 6,4 % Navn på topp 10-ti Rørentreprenør medlemsbedrifter vs. resterende bedrifter: 1. Miljø VVS AS 2. Johansen V.V.S AS 3. Total VVS AS 4. Norsk Teknisk Installasjon AS 5. Arnesen Rør AS 6. Ebbe Rørservice AS 7. Stjørdal Rør AS 8. Snersrud & Pedersen AS 9. Kristiansen Rørservice AS 10. Rørleggermester Bringsli AS 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 9 8 4 3 1 8% 6% 10 5,6 % 4% 2% 0% 7 5 2-2% -4% 6-6% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Gjennomsnittlig omsetningsvekst (11-14) Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 11

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet ENDRING I MEDLEMSSTRUKTUR Det har vært en svak nedgang i antall medlemmer siden 2013. Reduksjonen skyldes i at antallet små bedrifter har gått ned. I kategoriene mellomstore og store har det vært en økning i antall medlemmer. Hvilket har bidratt til en omsetningsøkning for Rørentreprenørene samlet sett Det har vært en økning i andelen av medlemmer med omsetning både over 100 og mellom 10 og 100 MNOK samtidig som andelen små bedrifter har gått ned Fordeling av medlemmer 2013 Fordeling av medlemmer 2014 100% = 552 bedrifter* 100% = 545 bedrifter* Små Mellomstore 39,9% Små 36,0% 56,9% 59,8% Store 3,3% Store 4,2% Mellomstore Gruppe: Store medlemmer Mellomstore medlemmer Små medlemmer Omsetning: Over 100 MNOK 10-100 MNOK Under 10 MNOK Note: Kilde: Antall medlemmer med innleverte regnskap som er inkludert i analysene Ultima 2015, Rørentreprenørene, Varde Hartmark Analyse Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 13

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet ENDRING I OMSETNINGSSTRUKTUR Økning i antall store bedrifter bidrar til at andelen omsetning som kommer fra små og mellomstore bedrifter har gått ned Kraftig økning av andelen omsetning som kommer fra de store medlemmene både de små og mellomstore har fått redusert sin andel Fordeling av omsetning 2013 Fordeling av omsetning 2014 Små 7,6% Mellomstore Store Små 6,0% Store 35,8% 56,6% 41,8% 52,2% Mellomstore Gruppe: Store medlemmer Mellomstore medlemmer Små medlemmer Omsetning: Over 100 MNOK 10-100 MNOK Under 10 MNOK Kilde: Ultima 2015, Rørentreprenørene, Varde Hartmark Analyse Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 14

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet De store og mellomstore medlemmene i Rørentreprenørene står for 94% av omsetningen, men utgjør kun 64% av medlemsmassen MEDLEMS- OG OMSETNINGSSTRUKTUR 2014 95,8% av Rørentreprenørenes medlemsbedrifter er representert av bedrifter med en omsetning på 100 MNOK eller mindre, mens 4,2% av medlemsbedriften, de store står for en omsetningsandel på 42 %. De mellomstore bedriftene blant Rørentreprenørene er den dominerende gruppen av bedrifter og står for 60 % av medlemsmassen og 52 % av omsetningen. Fordeling av medlemmer Små 36,0% Mellomstore Fordeling av omsetning Små 6,0% Store 59,8% 41,8% 52,2% Store 4,2% Mellomstore Gruppe: Store medlemmer Mellomstore medlemmer Små medlemmer Omsetning: Over 100 MNOK 10-100 MNOK Under 10 MNOK Kilde: Ultima 2015, Rørentreprenørene, Varde Hartmark Analyse Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 15

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Både de store og de små medlemsbedriftene har opplevd tilbakegang i omsetningen fra 2013 til 2014. De mellomstore har hatt en vekst på om lag 10% i 2014 OMSETNINGSUTVIKLING 2010-2014 De store medlemsbedriftene har hatt en stødig vekst fra 2010 til 2013, men opplevde et tilbakeslag i 2014, hvor omsetningen falt med om lag 200 MNOK Store bedrifter Over 100 MNOK 5.487 6.043 +5% 6.301 6.951 6.762 Antall 2014: 23 medlemmer Samlet omsetning De mellomstore bedriftene har hatt en vekst på 10% siden 2010 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig omsetning 2014: 294 MNOK De minste medlemmene har hatt omtrent uendret omsetning i perioden, men en fallende utvikling det siste året. Omsetningen øker med 2% for hele perioden. Dette synligjør at små medlemsbedriftene har behov for å være en del av en større konstellasjon som støtter og tilrettelegger for vekst, for å muliggjøre at denne medlemsgruppen nærmer seg snittveksten i markedet ellers. Mellomstore bedrifter 10-100 MNOK +10% 8.431 7.739 7.067 5.774 6.419 2010 2011 2012 2013 2014 Antall 2014: 326 medlemmer Samlet omsetning Gjennomsnittlig omsetning 2014: 26 MNOK Små bedrifter Antall 2014: 196 medlemmer Under 10 MNOK 885 956 +2% 1.005 1.049 969 Samlet omsetning 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig omsetning 2014: 4,9 MNOK Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 16

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Positiv marginutvikling for store og mellomstore Rørentreprenørene-bedrifter i 2014, de store bedriftene har opplevd en kraftig resultatforbedring i 2014 UTVIKLING DRIFTSMARGIN ETTER STØRRELSE De små og mellomstore av Rørentreprenørenes medlemsbedrifter har hatt stabil driftsmarginutvikling i perioden. De store medlemsbedriftene har hatt en kraftig forbedring av driftsresultatet siste året fra 2% til nesten 5% i 2014. Store bedrifter Over 100 MNOK Driftsmargin 2.8 % 0.6 % 2010 2011 1.3 % 2.0 % 4.9 % 2012 2013 2014 Antall 2014: 23 medlemmer Bedrifter med omsetning over 100 MNOK opplevde et kraftig fall i driftsmarginen i 2011 og har siden hentet tilbake mer enn det tapte. De mellomstore bedriftene viser at de i mye større grad enn de små og store bedriftene er i stand til å ha stabil vekst i omsetningen og stabil forbedring av lønnsomheten. Mellomstore bedrifter 10-100 MNOK Driftsmargin 5,5 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % 6,2 % Antall 2014: 326 medlemmer De små bedriftene hadde en topp i lønnsomheten i 2011 og har hatt resultatnedgang hvert år siden den gang. Når perioden ses under ett har de små bedriftene bedret driftsmarginen med 0,4%-poeng Små bedrifter Under 10 MNOK 2010 2011 Driftsmargin 6,0 % 4,9 % 2012 5,8 % 2013 5,4 % 2014 5,3 % Antall 2014: 196 medlemmer 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 17

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet En økende andel av omsetningen kommer fra Region Vestlandet, region Østlandet og Sørlandet har en mindre andel enn de hadde i 2013 Vestlandet øker sin andel av den samlede omsetningen for medlemsbedriftene på bekostning av Østlandet og Sørlandet Fordeling av omsetning 2013 Fordeling av omsetning 2014 11,5% 11,6% 6,5% 45,8% 8,1% 44,3% 6,6% 6,4% 28,1% 31,1% Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet Vestlandet Østlandet Landsdel: Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet Fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark, og Oppland Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal, Sør- og Nord Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark Aust- og Vest-Agder og Telemark Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 19

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Rørentreprenørene har god geografisk spredning på sine medlemmer, men tyngdepunktet er på Øst- og Vestlandet Rørentreprenørene er overrepresentert av middels til større medlemmer fra Østlandet, som gir seg utslag i at disse samlet stod for 44% av totalomsetningen i 2014. God geografisk spredning for Rørentreprenørenes medlemsbedrifter ellers, men lavere snittomsetning for bedriftene i Midt- Norge, Nord-Norge og Sørlandet enn landet for øvrig. Fordeling av medlemmer 2014 Fordeling av omsetning 2014 16,5% 11,6% 38,4% 10,5% 44,3% 6,6% 6,4% 9,6% 31,1% 25,0% Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet Vestlandet Østlandet Landsdel: Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet Fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark, og Oppland Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal, Sør- og Nord Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark Aust- og Vest-Agder og Telemark Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 20

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Positiv omsetningsutvikling for medlemsbedrifter over hele landet meget sterk vekst på Vestlandet og i Nord-Norge OMSETNINGSUTVIKLING PER LANDSDEL Stor variasjon i medlemsbedriftenes omsetningsutvikling etter geografisk fordeling Østlandet Omsetning (MNOK) 5.510 6.068 +6,7% 6.590 7.377 7.153 Bedriftene på Sørlandet med lavest omsetningsutvikling siden 2010 Generell god omsetningsutvikling i alle de andre landsdelene med økning på 7-9% årlig Vestlandet 3.532 +9,2% 4.061 4.281 4.735 5.022 Bedriftene på Vestlandet og i Nord-Norge med kraftigst vekst. Dette er regioner med høy oljeaktivitet, noe som kan være en driver for den høye veksten Midt-Norge 1.420 1.479 +7,1% 1.604 1.747 1.868 Nord-Norge +9,2% 744 782 827 877 1 058 +2,4% Sørlandet 942 1 028 1 071 1 002 1 034 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 21

Utvikling omsetning 02 og lønnsomhet Jevn fordeling av driftsmarginer over hele landet. Meget god forbedring av driftsmarginene på Østlandet og på Sørlandet UTVIKLING DRIFTSMARGIN PER LANDSDEL Driftsmargin Rørentreprenørenes medlemsbedrifter i Midt- Norge har prestert best lønnsomhetsmessig gjennom hele perioden, og har levert stabilt på rundt 7% i nesten hele perioden Østlandet 5,0% 3,3% 2,6% 3,2% 5,6% Medlemsbedriftene på Østlandet har nesten doblet driftsmarginen siden 2013 fra 3,2% til 5,6%. Vestlandet 2,7% 2,5% 4,3% 5,0% 5,3% Bedriftene på Sørlandet har hatt en kraftig forbedring av resultatene fra 1,5% i 2013 til 3,7% i 2014. Lønnsomheten har svingt kraftig i perioden Midt-Norge 6,0% 7,0% 7,3% 6,9% 7,2% Nord-Norge 5,6% 4,6% 4,5% 5,4% 6,0% Sørlandet 1,3% 0,6% 2,4% 1,5% 3,7% 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 22

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet 03 Risikoprofil A Overordnet 04 Beste praksis B Etter størrelse 05 Benchmarking C Etter landsdel 06 Vedlegg

03 Risikoprofil Over 80% av omsetningen i bransjen er i bedrifter med god til svært god kredittrating. Disse er også relativt sunt finansiert RATING OG GJELDSGRAD RØRETREPRENØRENE I 2014 Rating Antall foretak Omsetning (MNOK) Gjeldsgrad Flertallet blant Rørentreprenørenes medlemsbedrifter driver godt, har god til svært god kredittrating og en god balanse mellom gjeld og egenkapital. Sannsynligheten for konkurs eller problemer med kreditt ved tøffere tider er svært lav AAA AA 176 249 4.990 8.044 1,17 1,94 Mindretallet har middels til ingen kredittrating og har en sterk ubalanse mellom andel gjeld og egenkapital. Flere av disse bedriftene vil med stor sannsynlighet måtte refinansieres, eller være utsatt for konkurs om lønnsomheten ikke forbedres dramatisk på kort sikt A 60 2.466 5,38 B 42 432-12,55 C 14 129-7,33 Ingen rating 2 46-1,63 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 24

03 Risikoprofil Medlemsbedriftene har forbedret totalkapitalrentabiliteten med nesten 2%-poeng siden i fjor For Rørentreprenørens medlemsbedrifter har likviditetsgraden, soliditeten og gjeldsgraden tilnærmet stått stille de siste årene på 1,5. Stillstanden kan forklares ved at flertallet av Rørentreprenørenes bedriftene har en sunn finansiering og en god balanse mellom gjeld og egenkapital. Rentedekningsgraden for Rørentreprenørenes medlemsbedrifter har i snitt svekket seg de siste årene, men fått et betydelig løft det siste året grunnet en forbedring av resultater og økte finansinntekter. Nøkkeltall Likviditetsgrad Soliditet 2010 2011 2012 2013 2014 1,48 1,51 1,49 1,46 1,44 34 % 36 % 34 % 35 % 34 % Totalrentabiliteten har gått dramatisk ned på linje med utviklingen i driftsmargin frem til 2013, men har fått et løft det siste året. Gjeldsgrad 1,98 1,74 1,95 1,88 1,94 Rentedekningsgrad 17,6 13,1 9,4 9,8 13,0 Totalkapital rentabilitet 17,0 % 11,9 % 8,6 % 8,4 % 10,2 % Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 25

03 Risikoprofil De store medlemsbedriftene har høy gjeldsgrad og leverer meget høy avkastning på egenkapitalen RISIKOPROFIL ETTER STØRRELSE 2014 De store medlemsbedriftene har betydelig høyere gjeldsgrad enn de mindre medlemmene. De store medlemsbedriftene er profesjonaliserte systemer som har god tilgang på finansiering De mellomstore medlemsbedriftene oppnår høyere avkastning på totalkapitalen, men aksjonærene har en større andel av kapitalen i selskapet og får dermed ikke like stor avkastning på egenkapitalen som aksjonærene i de store medlemsbedriftene Det er to årsaker til at de små medlemsbedriftene har lavere gjeldsgrad enn de større: De små medlemsbedriftene har i større grad mer konsentrert eierskap en de store medlemsbedriftene. Bedriftene er i større grad eiet av gründere som har en større andel av sin formue investert i egen bedrift. De ønsker ikke å eksponere seg for mer risiko enn nødvendig. De små medlemsbedriftene er ikke i stand til å finansiere seg med gjeld like lett som de større medlemsbedriftene Gjeldsgrad 2,39 Store Totalkapitalrentabilitet 15,1% 1,71 11,5% 1,41 Store Mellomstore Mellomstore Små Egenkapitalrentabilitet før skatt 42, 0% 39, 0% 25, 0% 11,7% Små Note: Store, Mellomstore og Små bedrifter, basert på omsetningsklassifisering i Vedlegg. Store Mellomstore Små Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 26

03 Risikoprofil De små medlemsbedriftene i Rørentreprenørene Norge er best finansiert de mellomstore har best avkastning og lønnsomhet i 2014 Medlemsbedriftene i Rørentreprenørene er overordnet fornuftig finansiert og leverer tilfredsstillende lønnsomhet og avkastning på totalkapitalen De små og mellomstore medlemsbedriftene er gjennomgående bedre finansiert enn de store medlemsbedriftene. De har også bedre evne til å betjene de kortsiktige forpliktelsene. Hvor begge gruppene har likviditetsgrad på 1,6 mot de stores likviditetsgrad på 1,4 Soliditet Likviditetsgrad Rørentreprenørene 34,1% 1,5 Fordeling etter størrelse på bedriften Store Mellomstore Små 41,6% 36,9% 29,5% 1,6 1,6 1,4 Gjeldsgrad 1,9 2,4 1,7 1,4 Totalkapitalrentabilitet 13,4% 11,5% 15,1% 11,7% Driftsmargin 5,6% 4,9% 6,2% 5,3% Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 28

03 Risikoprofil Det er en kraftig økning av bedrifter med betalingsanmerkninger i kategoriene AAA, AA og C fra 2013 Antall bedrifter med anmerkninger Fra 2013 til 2014 er antallet bedrifter med god til svært god kredittrating med betalingsanmerkninger steget fra 17 til 29 i 2014, en oppgang på mer enn 70% Rating AAA 2013 6 2014 10 Antallet medlemsbedrifter med C-rating har økt med 75% til 14. De midtre kategoriene er tilnærmet uendret, men en nedgang på 2 bedrifter i A- kategorien AA 11 19 A 7 5 B 5 5 C 8 14 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 29

03 Risikoprofil Det er typisk mellomstore bedrifter som får betalingsanmerkninger. Er det overgangen fra liten og oversiktlig til større og uoversiktlig hvor det ikke er tilstrekkelig styring som er årsaken? Det er svært få store medlemsbedrifter som pådrar seg betalingsanmerkninger, noe som sannsynligvis kan forklares med at de har generelt gode systemer for å motta og følge opp fakturaer Antall bedrifter Fordeling etter størrelse på bedriften Rating med anmerkninger Store Mellomstore Små AAA 10 8 1 1 De små bedriftene er typisk såpass oversiktlige og med et moderat antall fakturaer og kundeforhold at det er enklere å holde oversikt. Med mindre bedriften faktisk er i økonomiske vanskeligheter, som i C-kategorien, slik at den ikke kan gjøre opp for seg AA 19 4 12 4 3 Vår erfaring er at mellomstore bedrifter ofte ikke er tilstrekkelig profesjonalisert i alle ledd. Hurtig vekst medfører ofte at man prioriterer å levere solgte prosjekter, uten at det parallelt blir bygget opp gode stabs- og støttefunksjoner. Konsekvensen av dette kan være det ikke er kontroll med økonomistyring og betalinger av utestående fakturaer A B 5 5 0 0 4 1 1 10 C 14 4 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 30

03 Risikoprofil Flest betalingsanmerkninger for bedriftene på Østlandet i 2014 antallet anmerkninger for store bedrifter på Østlandet skyldes i hovedsak enkeltbedrifter Det høye antallet bedrifter og aktivitetsnivå på Østlandet medfører naturligvis et høyere antall anmerkninger i absolutte termer. En stor andel av anmerkningene er en følge av enkeltbedrifters problemer Antall Fordeling etter størrelse på bedriften Landsdel anmerkninger Store Mellomstore Små Østlandet 65 27 19 19 Vestlandet 20 4 7 9 Midt-Norge 16 0 9 7 Nord- Norge 15 0 9 6 Sørlandet 2 0 1 1 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 32

03 Risikoprofil Best totalrentabilitet og driftsmargin for Rørentreprenørenes bedrifter i Midt-Norge samlet sett for tredje året på rad Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge leverer gjennomgående solide nøkkeltall for 2014 Medlemsbedriftene på Sørlandet leverer dårlige resultatmarginer, men det kan synes som om at de er relativt sunt finansiert Soliditet Østlandet 29,6% Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet 46,8% 34,7% 36,7% 40,0% Likviditetsgrad 1,3 1,4 1,5 1,8 1,6 Gjeldsgrad 2,4 1,9 1,7 1,1 1,5 Totalkapitalrentabilitet 7,3% 13,4% 15,1% 13,3% 4,1% Driftsmargin 2,7% 5,5% 6,7% 6,1% 1,5% Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 33

03 Risikoprofil- Østlandet Hovedtyngden av medlemsbedriftene på Østlandet har relativt god kredittrating, med rating på AAA eller AA Medlemsbedriftene i de tre dårligste kredittkategoriene er marginale bedrifter da de samlet sett omsetter for om lag 200 MNOK. Alle tre kategoriene har også negativ gjeldsgrad og er dermed svært utsatt for konkurs eller restrukturering Medlemsbedriftene med svært høy eller negativ gjeldsgrad omsetter for om lag 2 mrd. NOK samlet, hvilket er nesten 30% av omsetningen på Østlandet Rating Antall foretak Omsetning (MNOK) Gjeldsgrad AAA AA 63 89 2.455 2.660 1,28 2,25 A 30 1.706 6,27 B 17 196-7,19 C 7 65-8,94 Ingen rating 2 46-1,63 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 34

03 Risikoprofil Vestlandet På Vestlandet er den vesentligste andelen av omsetningen i bedrifter med AA-rating. Disse har moderat gjeldsgrad og anses som relativt robuste. Endring i konkursrisikoen vil i stor grad avhenge av eksponeringen mot en oljebransje som er preget av lavere aktivitetsnivå på grunn av lav oljepris i inneværende år Det er et mindre antall med en mindre andel av omsetningen i tre dårligste kategoriene. 10 av bedriftene i B- og C- kategorien er meget utsatt for konkurs Gruppen med B og C i rating har meget høy negativ egenkapital det er stor fare for konkurser eller behov for restruktureringer i denne gruppen Rating Antall foretak Omsetning (MNOK) Gjeldsgrad AAA AA A 11 46 68 434 949 3.496 1,23 2,04 4,73 B 9 108-13,28 C 1 6-37,00 Ingen rating 0 0 0,00 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 35

03 Risikoprofil- Midt-Norge Medlemsbedriftene med A-, B- eller C-rating har alle meget høy eller negativ gjeldsgrad I Midt-Norge er også brorparten av omsetningen i bedrifter med God til Meget god kredittrating Her er forskjellen fra de foregående regionene at gruppen med B-rating ennå ikke har negativ gjeldsgrad samlet sett Rating Antall foretak Omsetning (MNOK) Gjeldsgrad AAA 32 993 1,03 AA 41 694 1,81 A 7 88 6,35 B 7 66 11,91 C 3 28-5,55 Ingen rating 0 0 0,00 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 36

03 Risikoprofil- Nord-Norge Hovedtyngden av medlemsbedriftene i Nord-Norge har god til svært god kredittrating De to beste rating kategoriene inneholder bedrifter som stor for brorparten av landsdelens omsetning, disse har også svært lav gjeldsgrad Rating AAA Antall foretak 19 Omsetning (MNOK) Gjeldsgrad 366 0,99 De mest utsatte bedriftene omsetter i snitt for om lag 13 MNOK i snitt og har meget høy eller negativ gjeldsgrad AA 30 594 1,32 A 3 30 3,58 B 3 41 17,24 C 2 27-6,13 Ingen rating 0 0 0,00 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 37

03 Risikoprofil- Sør-Norge Bedriftene i AAA- og AA-kategoriene på Sørlandet har de laveste gjeldsgradene sammenliknet med tilsvarende kredittkategorier i resten av landet 7 medlemsbedrifter på Sørlandet er svært konkursutsatt på grunn av negativ gjeldsgrad, og de har svært lav omsetning i gjennomsnitt Rating Antall foretak Omsetning (MNOK) Gjeldsgrad AAA 16 227 0,87 De 7 medlemsbedriftene i de laveste kategoriene er svært utsatt for konkurs, men det er til gjengjeld svært små hva gjelder omsetning. Konkurser i disse bedriftene vil ha minimal innvirkning på bransjestrukturen på Sørlandet AA 21 601 1,30 A 8 182 3,46 B 6 21-4,02 C 1 3-4,60 Ingen rating 0 0 0,00 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 38

03 Risikoprofil Store bedrifter Rørentreprenørene i Midt- og Nord Norge er mest solvente, mens bedriftene i landet ellers ligger rundt 25%. Midt Norge også med best totalrentabilitet De store medlemsbedriftene på Østlandet leverer moderate lønnsomhetstall. Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet Vestlandsbedriftene er avhengig å forbedre driftsmarginen sin fra 4,1%, da det ikke vil være bærekraftig å fortsette på det nivået Soliditet 27,2% 29,1% 47,6% 52,6% 25,0% Solide nøkkeltall for store Rørentreprenørenbedrifter fra Midt-Norge samlet sett i 2014, men utvalget av bedrifter er begrenset Svak lønnsomhet for store medlemsbedrifter i Nord-Norge og Sørlandet, men også her er det svært få bedrifter i utvalget. Likviditetsgrad 1,4 1,3 1,9 1,9 1,2 Gjeldsgrad 2,7 2,4 1,1 0,9 3,0 Totalkapitalrentabilitet 14,7% 8,6% 17,3% 2,2% Note: Kilde: Det er begrenset antall bedrifter region Midt-Norge (2 bedrifter), Nord-Norge (1 bedrift) og Sørlandet (2 bedrifter) Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse Driftsmargin 5,6% -9,0% 7,5% 4,1% 1,0% -2,6% Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 39

03 Risikoprofil Mellomstore bedrifter De mellomstore medlemsbedriftene på Sørlandet er de med best soliditet, men har de svakeste lønnsomhetstallene I gruppen med mellomstore medlemsbedrifter leverer bedriftene i fire av fem regioner tilfredsstillende driftsmarginer Region Sørlandet har resultater fra driften som ligger på et nivå som ikke er bærekraftig i det lange løp. De er til gjengjeld sunt finansiert og har god likviditet til å håndtere kortsiktige forpliktelser Soliditet Likviditetsgrad Østlandet 32,6% 1,5 Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet 37,8% 38,7% 42,2% 44,2% 1,6 1,6 1,7 1,8 Gjeldsgrad 2,1 1,6 1,6 1,4 1,3 Totalkapitalrentabilitet 14,6% 15,3% 17,1% 16,6% 11,2% Driftsmargin 5,8% 6,3% 7,3% 7,1% 4,4% Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 40

03 Risikoprofil Små bedrifter De små medlemsbedriftene på Vestlandet og i Nord-Norge leverer gode driftsmarginer, men er også de med høyest gjeldsgrad Små medlemsbedrifter på Vestlandet leverer meget god driftsmarginer, men har høyest gjeldsgrad og dårligst likviditet. Denne gruppen må være årvåkne for å opprettholde omsetningsnivåene Soliditet Østlandet 41,2% Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet 49,2% 42,4% 37,0% 38,4% Småbedriftene i medlemsmassen med tilhold på Østlandet leverer ikke tilfredsstillende marginer fra driften. Det bør derfor iverksettes tiltak for å redusere kostnadsnivåene Likviditetsgrad 1,6 1,6 1,6 1,7 1,9 Gjeldsgrad 1,4 1,7 1,4 1,6 1,0 Totalkapitalrentabilitet 14,8 % 16,7 % 11,8 % 9,6 % 10,0 % Driftsmargin 3,9 % 8,0 % 5,3 % 6,6 % 5,2 % Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 41

04 Beste praksis Bedriftene blant topp ti for kombinasjonen AAA rating og høyest driftsmargin i 2014 omsetter typisk for mellom 10 og 30 MNOK, og har gjennomgående meget høy avkastning på totalkapitalen Bedrift Omsetning (MNOK) Driftsmargin (%) Gjeldsgrad Totalkapital- Rentabilitet (%) City Rør AS 18.9 35,1% 1,0 36,7% Oslo Vann & Varme AS 7.0 26,2% 6,6 56,6% P S Håland Rør AS 28.2 25,6% 11,2 65,2% Bodø Rørservice AS 16.6 24,8% 2,5 44,6% Østlandske VVS AS 29.1 24,3% 4,5 46,9% Røros VVS AS 12.8 23,9% 0,6 27,9% Rørleggerfirma VVS-Proffen AS 11.5 23,0% 0,7 53,6% Lunder & Aas AS 29.8 23,0% 0,8 36,3% Harald Melgård AS 6.9 22,0% 0,3 14,5% Rør på Røros AS 11.4 22,0% 0,9 24,3% Note: Topp 10 bedrifter sortert på driftsmargin, med krav om AAA i rating. Kjeder under 5 MNOK i omsetning er fjernet.. Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 43

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet 03 Risikoprofil 04 Beste praksis 05 Benchmarking A Rørentreprenørene Norges medlemmer mot VVS totalt 06 Vedlegg B VVS mot tilknyttende bransjer C Bedrifter: ulike ledd verdikjeden

05 Benchmarking Rørentreprenørenes medlemmer med litt svakere omsetningsutvikling enn de øvrige aktørene i bransjen de siste fem årene. Rørentreprenørene Norges medlemsbedrifter vokste spesielt mye fra 2010 til 2011 sammenlignet med VVS markedet samlet. For de øvrige årene var forskjellene mindre. VVS samlet, omsetning MNOK 27.754 30.843 +8,0% 33.457 35.581 37.735 Perioden sett under ett viser at medlemsbedriftene har tapt markedsandeler samlet sett til bedrifter utenfor Rørentreprenørene Norge, da ikkemedlemsbedrifter har vokst med 1%-poeng mer enn medlemmene i perioden 2010 til 2014 Rørentreprenørene, omsetning MNOK 13 418 12 147 +7,4% 14 374 15 739 16 162 Utenfor Rørentreprenørene, omsetning MNOK 17 424 15 607 +8,4% 19 082 19 842 21 572 Kilde: SSB (VVS Samlet),Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 45

05 Benchmarking Rørentreprenørenes medlemmer fortsetter trenden med resultatforbedring. Resten av bransjen leverer dårligere resultater i forhold til fjoråret. Til forskjell fra omsetningsutviklingen har resultatforbedringen vært svært mye bedre for medlemsbedriftene enn for ikke-medlemmene, hvor medlemmene er 0,8%-poeng bedre enn ikke-medlemmer. VVS samlet, driftsmargin MNOK 3,8 % 3,5 % 4,0 % 4,8 % 5,0 % Rørentreprenørene, driftsmargin MNOK 5,6 % 4,2 % 3,3 % 3,7 % 4,2 % Utenfor Rørentreprenørene, driftsmargin 5,2 % MNOK 4,8 % 4,2 % 3,6 % 3,7 % Kilde: SSB (VVS Samlet),Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 46

05 Benchmarking Det har vært en kraftig økning i VVS-bransjens gjeldsgrad, Rørentreprenørenes medlemmer har kun en marginal økning i gjeldsgrad VVS-bedrifter som ikke er medlem i Rørentreprenørene har et dramatisk mye høyere gjeldsnivå enn medlemsbedriftene Ikke-medlemmenes gjeldsgrad har gått fra 2,5 i 2010 til 3,2 i 2014. Likviditetsgraden er tilnærmet lik i begge gruppene og har holdt seg relativt stabil i perioden VVS, samlet Soliditet Likviditetsgrad Gjeldsgrad Rørentreprenørene Soliditet 30,9% 30,5% 1,47 2,24 1,49 2,27 31,3% 1,42 2,19 30,2% 26,7% 2010 2011 2012 2013 2014 36,0% 34,2% 35,2% 34,5% 34,1% 1,41 2,32 1,47 2,75 Likviditetsgrad 1,52 1,49 1,48 1,46 1,48 Gjeldsgrad 1,78 1,92 1,84 1,90 1,93 VVS, uten Rørentreprenørene Soliditet 2010 2011 2012 2013 2014 28,3% 28,8% 29,4% 28,1% 23,7% Likviditetsgrad 1,45 1,48 1,39 1,39 1,46 Gjeldsgrad 2,54 2,48 2,40 2,56 3,23 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 47

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet 03 Risikoprofil 04 Beste praksis 05 Benchmarking A Rørentreprenørene Norges medlemmer mot VVS totalt 06 Vedlegg B VVS mot tilknyttende bransjer C Bedrifter: ulike ledd verdikjeden

05 Benchmarking VVS-bransjen har nesten dobbelt så høy vekst som elektroinstallatørene. Elektroinstallasjon samlet har hatt best forbedring i lønnsomheten siden 2012 VVS-bransjen har tatt innpå elektrobransjen målt i samlet omsetning i bransjen, da veksten i perioden har vært nesten dobbelt så høy i VVS-bransjen VVS samlet MNOK 27.754 30.843 +8,0% 33.457 35.581 37.735 Samtidig leverer elektroinstallatører vesentlig mye bedre driftsmarginer enn VVS-bransjen Omsetning Driftsmargin Driftsmargin 3,8 % 3,5 % 4,0 % 4,8 % 5,0 % 2010 Elektroinstallasjon samlet MNOK 36.131 2011 37.578 2012 2013 2014 +4,4% 40.608 41.031 42.913 Omsetning Driftsmargin Driftsmargin 5,8 % 5,6 % 4,2 % 5,9 % 6,7 % Kilde: SSB, Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 49

05 Benchmarking Bedriftene i VVS-bransjen samlet har en kraftig økning i gjeldsgraden og svekkelse av soliditeten mens elektroinstallatørene har positiv utvikling begge steder siste året. Soliditeten i VVS-bransjen har forverret seg betydelig siden 2012, hvor nivåene i begge bransjene var tilnærmet like. VVS samlet Soliditet 30,9% 30,5% 31,3% 30,2% 26,7% Elektroinstallasjon har holdt seg på samme nivå i hele perioden Likviditetsgraden er derimot vesentlig høyere i VVS-bransjen enn innenfor elektroinstallasjon Likviditetsgrad 1,47 2,24 1,49 2,27 1,42 2,19 1,41 2,32 1,47 2,75 Gjeldsgrad 2010 2011 2012 2013 2014 Elektroinstallasjon Soliditet 32,6% 29,8% 30,5% 29,9% 31,7% Likviditetsgrad 1,45 1,33 1,28 1,24 1,32 2,07 2,35 2,28 2,35 2,16 Gjeldsgrad 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 50

05 Benchmarking Det er en uforholdsmessig stor andel av medlemmene til Rørentreprenørene som har en veldig dårlig kredittrating men tilsvarende få medlemmer som har A eller B rating Rating Rørentreprenørene VVS Elektroinstallasjon Byggentreprenør AAA 29% 20% 24% 6% AA 22% 36% 40% 27% A 8% 25% 24% 35% B 7% 13% 10% 24% C 35% 5% 2% 7% Ingen rating 0% 1% 0% 0% Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 51

05 Benchmarking Medlemmene til Rørentreprenørene har høyest avkastning på totalkapitalen samtidig som de har lavest gjeldsgrad sammenlignet med bransjen ellers og tilknyttende bransjer Nøkkeltall Soliditet Totalkapitalrentabilitet Driftsmargin Likviditetsgrad Gjeldsgrad Rørentreprenørene 34,1% 13,4% 5,6% 1,48 1,93 VVS samlet 26,7% 11,4% 5,0% 1,47 2,75 Elektroinstallatører 31,7% 13,2% 6,7% 1,32 2,16 Byggentreprenører 28,8% 7,3% 3,5% 1,31 2,47 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 52

Innholdsfortegnelse 00 Innledning 01 Sammendrag 02 Utvikling omsetning og lønnsomhet 03 Risikoprofil 04 Beste praksis 05 Benchmarking A NRL mot VVS 06 Vedlegg B VVS mot tilknyttende bransjer C Bedrifter: ulike ledd verdikjeden

05 Benchmarking Rør- og elektroinstallatører har bedre lønnsomhet enn grossistene og bygg-entreprenørene. Historisk har vært det grossistene som hadde best lønnsomhet Bransjene for rør- og elektroinstallatører driver mer lønnsomt enn grossist- og bygg entreprenørleddet, men ingen av leddene leverer tilfredsstillende driftsmarginer Alle tall fra 2014 Grossister* Rør- og elektroinstallatører Byggentreprenører Rør- og elektroinstallatørene har vesentlig lavere gjeldsgrad enn de to andre leddene i verdikjeden Omsetning (MNOK) 25.746 54.740 140.917 Driftsmargin 3,7% 4,8% 3,9% Gjeldsgrad 2,2 1,8 2,4 Totalkapitalrentabilitet 9,6% 8,2% 7,9% Note: Grossister utgjøres av de bedrifter i bransjene for VVS og Elektroinstallasjon. Bravida og Caverion er inkludert blant Rør- og elektroinstallatører og utgjør 6,3 mrd NOK av omsetningen. Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 54

05 Benchmarking Hverken grossistene innenfor VVS- eller elektrobransjen leverer tilfredsstillende driftsmarginer og byggevaregrossistene leverer/lever på svært svake driftsmarginer Grossistenes filosofi og forretningsmodeller varierer fra bransje til bransje, og går fra å være tradisjonelle «fullsortiment» og tjenesteytende grossister til «slanke og supereffektive» logistikkpartnere/distributører. Alle tall fra 2014 VVS Elektro Byggevare Elektrogrossistene leverer noe bedre på driftsmargin enn VVS-grossistene, mens bygge varegrossistene har uforsvarlig lav driftsmargin. 38.430 Bransjenes modenhet og grad av konkurranse påvirker etterspørselen og betalingsvilligheten hos grossistenes kunder. Omsetning (MNOK) 12.675 17.533 VVS Elektro Byggevare 4,2% 3,3% Driftsmargin 0,6% VVS Elektro Byggevare Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 55

05 Benchmarking Grossister innen byggevare opererer med lavere dekningsgrad og en mer effektiv forretningsmodell enn i de andre bransjene, men lønnsomheten er mager Bransje Omsetning (MrdNOK) DM DG Kostnads-% Lønns-% VVS 12,7 3,3% 28,0% 24,8% 12,6% Elektro 17,5 4,5% 30,4% 23,7% 14,5% Byggevare 38,4 0,6% 11,0% 10,4% 4,5% Kilde: SSB, Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 56

05 Benchmarking Store variasjoner i nøkkeltallene blant grossistene innenfor VVS. Brødrene Dahl og Heidenreich er best i klassen når det gjelder dekningsgrad, mens Brødrene Dahl oppnådde best lønnsomhet som i 2013. Heidenreich driver dyrt, og hadde negativ driftsmargin i 2014 Selskap Omsetning (MNOK) Dekningsgrad Driftsmargin Totalkapitalrentabilitet Brødrene Dahl 5.715 32% 7% 15% AHLSELL 4.520 27% 1% 5% Onninen 2.248 26% 3% 12% HEIDENREICH 1.195 31% -3% -4% Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 57

05 Benchmarking Brødrene Dahl fortsetter forbedringen av sin DG, men opplever allikevel reduserte driftsmarginer. Ahlsell opplever både en reduksjon i DG og økning av lønnskostnader og ADK Brødrene Dahl DG 29,4% 30,0% 30,6% 31,3% 31,6% Kostnadsprosent 21,4% 22,2% 22,8% 23,5% 24,4% Lønnsprosent 10,8% 11,2% 11,6% 11,8% 12,3% Andre driftskostnader 10,6% 11,0% 11,2% 11,7% 12,1% 2010 2011 2012 2013 2014 Ahlsell DG 28,9% 29,8% 29,7% 27,6% 26,7% Kostnadsprosent 28,9% 29,2% 26,0% 26,8% 23,6% Lønnsprosent 12,7% 13,0% 12,3% 13,3% 14,0% Andre driftskostnader 16,1% 16,1% 14,5% 10,4% 12,0% 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 58

05 Benchmarking Onninen driver kostnadseffektivt og tar ut de laveste bruttomarginene blant grossistene. Heidenreich driver dyrest og har 9% poeng lavere kostnadseffektivt enn BD Onninen tar ut bedre bruttomarginer men lever på de laveste bruttomarginene blant grossistene. Den kraftige kostnadsøkningen kan bli en utfordring både for dem og konkurrentene. Kostnadsutviklingen er også svært negativ for disse to aktørene, og økningen fra 2013 til 2014 er spesielt bekymringsfull. Onninen DG Kostnadsprosent Lønnsprosent 22,4% 22,4% 9,5% 22,7% 22,7% 9,2% 22,8% 22,8% 8,8% 24,4% 24,4% 9,3% 25,7% 25,7% 9,9% Andre driftskostnader 15,8% 14,6% 13,2% 12,8% 13,0% 2010 2011 2012 2013 2014 Heidenreich DG 26,8% 28,9% 27,8% 29,9% 30,9% Kostnadsprosent 31,6% 27,7% 31,3% 30,9% 33,7% Lønnsprosent 12,6% 13,0% 14,4% 15,4% 16,5% Andre driftskostnader 18,9% 14,7% 16,9% 15,5% 17,2% 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 59

05 Benchmarking Både VVS- og elektrogrossistene opplever reduksjon i dekningsgraden, elektro er ned med over 1%-poeng. VVSgrossistene fortsetter trenden med økte lønnskostnader Nøkkeltallsutviklingen for grossistene på bransjenivå er mer stabil enn hva en ser er tilfelle for enkelt aktørene som det er gjort sammenligninger på. Dette kan tyde på at konkurransen er høy, og at det er en rekke utfordrere til de etablerte eller tradisjonelle aktørene Totalt for VVS Dekningsgrad Kostnadsprosent 27,9% 24,4% 29,3% 25,1% 29,3% 24,8% 28,3% 23,2% 28,0% 24,8% Lønnsprosent 11,3% 11,9% 11,8% 12,0% 12,6% Andre driftskostnader 13,2% 13,3% 12,9% 11,2% 12,1% 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt for Elektroinstallasjon Dekningsgrad 27,1% 28,4% 27,7% 28,9% 27,8% 23,8% 23,4% 23,6% 24,0% 23,7% Kostnadsprosent Lønnsprosent 12,7% 12,8% 13,0% 13,4% 13,1% Andre driftskostnader 11,1% 10,6% 10,6% 10,6% 10,6% 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 60

05 Benchmarking Omsetningen for en grosbedriftene innenfor byggevarer øker med nesten 10% fra 2013 til 2014, men den negative lønnsomhetstrenden fortsetter for grossistene i utvalget. Engroshandel med byggevarer Nøkkeltall grossister Byggevarebransjen Bransjen kjennetegnes ved at det er en stor bransje med store verdier og til dels stort volum. Marginene er presset og kravet til effektivitet er betydelig for å kunne oppnå en forsvarlig driftsmargin. Omsetning i Milliarder (bransjen) 30,8 33,8 36,2 35,4 38,4 Det er gjort et representativt uttrekk som representerer utvalget av bedrifter innen engroshandel med byggevarer. Deres nøkkeltallsutvikling er lagt til grunn for sammenstillingen på dette bildet. Bakgrunnen for uttrekket er at et stort flertall av bedriftene i bransjen er kombinasjonsbedrifter så de er ikke tatt med i utvalget Omsetning i Milliarder (utvalg) Driftsmargin Dekningsgrad 10,1 0,9% 10,2% 10,8 1,1% 9,6% 10,5 2,0% 11,3% 9,2 1,2% 11,6% 9,5 0,6% 11,0% Kostnadsprosent 9,3% 8,5% 9,2% 10,4% 10,4% Lønnsprosent 3,6% 3,4% 3,7% 4,3% 4,5% Andre driftskostnader 5,7% 5,2% 5,5% 6,1% 5,9% Kilde: SSB, Ultima 2015, Varde Hartmark Analyse 2010 2011 2012 2013 2014 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 61

06 Vedlegg Hvordan vurdere nøkkeltall. Nøkkeltall Meget bra Middels Svakt Driftsmargin > 10% 5-10% < 5% Likviditetsgrad > 1,5 1,0-1,5 < 1,0 Soliditet >35% 10-30% < 10% Gjeldsgrad < 2,0 2,0-5,0 > 5,0 Totalkapitalrentabilitet > 15% 5-15% < 5% Rentedekningsgrad > 3,0 1,5-3,0 < 1,5 Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 63

06 Vedlegg Formler for nøkkeltall benyttet i rapporten (1/2) NETTO OMSETNING ELLER DRIFTSINNTEKTER Med netto omsetning eller driftsinntekter forstås omsetning ekskl. merverdiavgift. (Omsetning driftskostnader) Omsetning DRIFTSMARGIN Driftsmarginen defineres som omsetning, fratrukket sum driftskostnader inklusive varekostnader, i prosent av omsetningen. Dette nøkkeltallet gir oss informasjon om lønnsomheten knyttet til driften. (Driftsresultat + finanskostnader) Gjennomsnittelig totalkapital Totalkapitalrentabilitet Dette er kanskje det mest sentrale nøkkeltallet. Totalkapitalrentabiliteten viser bedriftens avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten er altså en bedømmelse av samlet godtgjørelse til kapitalyterne. Totalrentabiliteten sier mye om hvordan ledelsen og de ansatte forvalter de midlene som blir betrodd av kapitalyterne. Gjeld Sum egenkapital Sum egenskapital Sum eiendeler Gjeldsgrad Gjeldsgraden viser forholdet mellom hvor stor gjelden er i forhold til egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at bedriften har like stor gjeld som egenkapital. Man kan si at jo mindre dette forholdstallet er jo mer solid er bedriften. Soliditet Dette nøkkeltallet er et utrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og dermed hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad Dette er et veldig sentralt nøkkeltall som sier noe om foretakets evne til å betjene kortsiktig gjeld. En likviditetsgrad fra 1-1,5 sees på som tilfredsstillende, men som alle andre nøkkeltall må det sees i sammenheng med de andre forholdstallene og situasjonen for øvrig. Historisk sett har likviditetsgraden typisk ligget mellom 1 og 1,3 for aksjeselskaper på Fastlands-Norge. Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 64

06 Vedlegg Formler for nøkkeltall benyttet i rapporten (2/2) (Ord. resultat før skatt + finanskostnader) Finanskostnader Ord. resultat før skatt Gjennomsnittlig sum egenkapital Lønnskostnad Sum driftsinntekter Rentedekningsgrad Viser selskapets evne til å betale renter. Rentedekningsgraden forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å betale sine finanskostnader samt til å forutsi noe om hvor mye gjeld bedriften er i stand til å oppta de nærmeste årene. Rentedekningsgraden bør være større enn 2. Egenkapitalrentabilitet før skatt Er et uttrykk for hvor stor avkastning vi har hatt på egenkapitalen, og bør være minst lik den renten man kan oppnå i banken. I lys av at det er før skatt innebærer dette at tallet er før ekstraordinære poster og skatt. Lønnsprosent Uttrykker andel av omsetning som går til å betale lønn til egne ansatte. Sum driftskostnader varekostnad Sum driftsinntekter Kostnadsprosent Et uttrykk for hvor stor andel av omsetningen lønnskostnad, av- og nedskrivninger og andre driftskostnader utgjør. Nøkkeltallsanalyse av Rørentreprenørenes medlemmer og nære bransjer side 65