Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1-2 Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 28.01.2019 Tidspunkt: 09:00 09:25 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Lars Fullu Jon Brun Jorun Skriudalen May-Britt Bølviken Nils Helge Tufto Grete-Marit Trulsen Magnhild Blaavarp Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ronny Andersen Følgende varamedlemmer møtte: Morten Sommer Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Rune Antonsen, leder for sentral stab Berit Rustberggard Merknader: Saksrekkefølgen ble foreslått byttet om, dvs at sak 2 ble behandlet før sak 1, dette fordi arbeidstakernes tillitsvalgte kun var innkalt til sak 2. Administrasjonsutvalget var enige i dette. Morten Sommer (Frp) møtte som vara for Ronny Andersen. Han møtte ikke tidsnok til å delta på behandlingen av sak 2, så denne ble behandlet med 8 av 9 representanter. Det vises til behandlingen. Protokollen godkjent 28.01.19: Eli Hovd Prestegården ordfører Berit Rustberggard leder for sentral stab
Saksliste: PS 01/19 Debatthefte fra KS tariffoppgjør 2019 PS 02/19 Revisjon av tilsettingsreglementet PS 01/19 Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune gir følgende innspill til tariffoppgjøret i KS-området 2019: Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliserings- området? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? Kommunene i Kongsbergregionen ønsker derfor at KS styrker sin rolle som utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet. Dette bør særlig gjøres gjennom å: være en sterkere premissgiver for leverandørmarkedet for å få til helhetlige digitale løsninger som snakker sammen. Dette kan gjøres gjennom utarbeidelse av felles arkitekturmålbilder som ivaretar krav til åpne standarder. Selv om vi setter krav til bruk av åpne standarder opplever vi fortsatt at store deler av leverandørmarkedet ikke ønsker å imøtekomme våre krav om dette og fortsatt leverer «siloløsninger» som krever egne tilpasninger for informasjonsdeling med andre systemer. Det bør også vurderes å utarbeide flere nasjonale produktspesifikasjoner koordinert av KS. inngå avtaler med leverandører på vegne av kommuner der dette er hensiktsmessig. Et eksempel er moderniseringen av folkeregisteret. For å sikre at kommunene utnytter de muligheter som et modernisert folkeregister tilbyr, er det uhensiktsmessig at den enkelte kommune selv må finne ut og søke om hvilke datasett man må ha tilgang til for alle sine lovpålagte oppgaver. Dette bør KS kunne gjøre på vegne av kommunesektoren. Da vil man også sikre at kommuner utnytter optimalt de muligheter som ligger i et modernisert folkeregister. vurdere om det er områder hvor det er hensiktsmessig at KS også kan inngå rammeavtaler for andre digitale løsninger/tjenester som kommuner kan gjøre avrop på. bidra til å etablere flere fellesløsninger og tilby disse gjennom felles kommunal plattform (FIKS). Dette vil bidra til at den enkelte kommune gjennom fokus på gjenbruk av slike løsninger vil ha mulighet til å øke digitaliseringsfarten. Dersom slike fellesløsninger også vil kreve at kommuner må anskaffe lokale
komponenter som kan kommunisere med fellesløsninger bør det også vurderes om KS bør inngå rammeavtale med leverandører av slike komponenter. Dette for å sikre forutsigbare og hensiktsmessige priser. komme med tydelige anbefalinger til kommunene. Vi opplevde at KS var tydelig i sin anbefaling til kommuner om å ta i bruk KS Svar ut for noen år siden. Dette gjorde det enklere for oss å tørre å satse på løsningen. Vi mener også at dette er noe av grunnen til at KS Svar ut har fått så stor utbredelse og nytteverdi i norske kommuner. sikre koordinering av kommunale initiativ for å øke gjenbruk av løsninger og kompetanse som finnes/utvikles ute i kommunene. I dag finnes ingen felles oversikt over digitaliseringsprosjekter/tiltak som pågår ute i kommunene. Selv om vi har god dialog med mange kommuner/kommunesamarbeid er det litt tilfeldig hva vi er kjent med pågår ute i andre kommuner. Ofte kan dette være tiltak som omhandler mye av det samme våre kommuner jobber med. Da er det hensiktsmessig å kunne samarbeide/hente kompetanse. det er ofte krevende for kommunenes folkevalgte å holde seg informert og forstå hvilke muligheter, utfordringer og gevinster som er knyttet til digitalisering i kommunal sektor. KS bes bistå med tilrettelegging av opplegg og materiale som kan benyttes i fremtidig folkevalgtopplæring. fortsatt ha en aktiv rolle i koordineringen mot statlig nivå. Det bør også vurderes om KS kan tilby veiledningstjenester til kommuner som har behov for bistand for å få fart på digitaliseringen i egen kommune. Vi er kjent med at det i disse dager etableres en del nye digitaliseringssamarbeid i forbindelse med regionreformen. Disse kommer i tillegg til allerede etablerte digitaliseringssamarbeid mellom kommuner. Det blir viktig at KS etablerer et hensiktsmessig samarbeid med disse regionsamarbeidene (også benevnt som «klynger»). Det blir særlig viktig med en tydelig avklaring og fordeling av roller og ansvar. Det blir også viktig at digitaliseringsarbeidet som pågår i KS er synlig og inneholder oppdatert og relevant informasjon for medlemmene. Selv om KS har/vil ha god dialog med mange digitaliseringssamarbeid, vil det være avgjørende at KS også har god dialog direkte med kommunene. Dette vil sikre at KS får nødvendig innsikt i og forståelse av den kommunale hverdagen, herunder rammer og ressurser. Det oppleves noen ganger at denne forståelsen kunne vært bedre når det gjelder mindre kommuner. God kjennskap til den kommunale hverdagen i både store og små kommuner er derfor viktig for at KS skal kunne ivareta og forhåpentligvis styrke sin rolle som utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres. Nore og Uvdal kommune ser at lokale forhandlinger vil være mest treffsikkert i forhold til de rekrutteringsutfordringene vi står overfor. Nore og Uvdal kommune ønsker likevel at mest mulig ar potten fordeles sentralt og at det fortsatt jobbes med ubekvemstilleggene for å stimulere til økt helgejobbing, for dermed å bidra til flere hele stillinger. Nore og Uvdal kommune ønsker også en solid sentral satsning på fagarbeidernivået fordi kommunen har store utfordringer med å rekruttere til helsefag i årene som kommer, men ser også utfordring knyttet til andre yrkesgrupper med fagbrev. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Nore og Uvdal kommune mener at Hovedavtalen fungerer godt og ikke krever stor revisjon.
Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? Fortsatt satsing gjennom «Aldring og helse» på utdanning av fagarbeidere kan stimulere lokal arbeidskraft til kompetanseheving. Dette forutsetter at ordningen fortsatt er organisert på en måte som er gjennomførbar i tillegg til jobb, og der det også er økonomisk gjennomførbart for den enkelte. Det må settes mer trykk på arbeidet med å øke antall heltidsstillinger. Det er krevende å drifte kompetansearbeidsplasser og drive systematisk kompetanseutvikling og læring med mange deltidsansatte. Læringsnettverk i regi av KS kan hjelpe den enkelte kommune med å starte gode prosesser i prioriterte fokusområder. På den annen side er disse nettverkene ofte såpass arbeidskrevende for små kommuner at det blir en belastning å delta. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/ fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Nore og Uvdal kommune mener at KS bør være varsom med å akseptere nye forslag til bemanningsnormer eller kompetansekrav da dette rokker ved prinsippene om lokalt folkestyre, sjølråderett og at de som er nærmeste tjenestene har beste forutsetninger for å fordele tilgjengelige ressurser mellom ulike tjenesteområder med sikte på optimal ressursutnyttelse og velferdsvirkning. Nore og Uvdal kommune mener at de nasjonale hensyn som ligger bak forslagene kan innfris på andre måter, eksempelvis gjennom læreplaner og mål i skolen eller kvalitetskrav og krav til forsvarlige tjenester. Behandling i administrasjonsutvalget: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med 7 av 9 representanter, dvs uten de ansattes tillitsvalgte. Vedtak 28.01.19: Som innstilling. PS 02/19 Revisjon av tilsettingsreglementet. Rådmannens forslag til vedtak: Det reviderte forslaget til tilsettingsreglement for Nore og Uvdal kommune vedtas. Behandling i administrasjonsutvalget: Det fremkom ønske om at endringene ble skrevet med uthevet skrift, for bedre oversikt.
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt, med 8 av 9 representanter, da representanten fra Frp ikke møtte tidsnok til behandlingen. Vedtak 28.01.2019; Samme som innstillingen.