Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at de ikke fanget opp all faglig studieaktivitet. NOKUT endret skjemaet i 2014, de to viktigste endringene var: Vi presiserte i skjemaet at også praksis skal inngå i studentenes anslag. Vi spurte annerledes, ved at studentene i 2014 skrev inn et timetall ved hjelp av tastaturet, mens de i 2013 valgte et tall fra en rullegardin. Derfor er ikke fjorårets tall direkte sammenlignbare med årets, og den forbedrete spørsmålsstillingen er trolig hovedårsaken til de høyere verdiene for tidsbruk i år. I tillegg kan fjorårets mediefokus på «slappe studenter» gjort at noen studenter rapporterte en høyere studieinnsats i 2014. Totalt oppgir norske heltidsstudenter at de studerer 34,7 timer i uka 1. (Tilsvarende tall i 2013 var 29 timer per uke). Utdanningstyper med høyest samlet faglig tidsbruk per uke Organiserte læringsaktiviteter Ikke- organiserte læringsaktiviteter Samlet studieinnsats* ARKITEKTUR 17,4 28,4 45,8 ODONTOLOGI 27,8 16,9 44,7 MEDISIN 23,8 19,2 43,0 KUNST 19,6 23,5 43,1 FARMASI 19,6 21,5 41,1 POLITI 31,9 9,2 41,1 SIVING 16,2 24,6 40,8 ING-KJEMI 20,9 19,6 40,5 SYKEPLEIE 25,7 14,7 40,4 GEOLOGI 15,4 24,3 39,7 * Total faglig tidsbruk er beregnet ved å summere de to andre verdiene i tabellene. 1 I 2014 undersøkelsen inkluderte vi også et spørsmål om «total faglig tidsbruk». I analysene som gjøres her benytter vi ikke denne, men summen av organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Kategorien «Total faglig tidsbruk» er lavere enn summen av organiserte læringsaktiviteter og egenstudier, hhv. 33,8 timer mot 34,7 timer. (I tillegg har vi også spørsmål om hvor mye tid de bruker på «Betalt arbeid», «Ubetalt arbeid i tilknytning til studier» (tillitsvalgtarbeid, foreningsarbeid, studentmedier e.l.) og «Annet ubetalt arbeid» (ideelle organisasjoner e.l.) 1
Utdanningstyper med lavest samlet faglig tidsbruk per uke Organiserte læringsaktivitet er Ikke- organiserte læringsaktiviteter Samlet studieinnsats* STATSVITENSKAP 9,4 20,8 30,2 GRUNNSKOLE-5 ÅRIG 12,8 17,3 30,1 SOSIALFAG 16,7 13,5 30,2 MEDIE-INF 14,3 15,3 29,6 SAMF-ANDRE 8,9 20,8 29,7 HIST-FIL 9,8 19,1 28,9 IDRETT 13,7 14,9 28,6 SPRÅK 10,6 17,8 28,4 PEDAGOGIKK 10,8 17,5 28,3 SOSIOLOGI 8,5 18,3 26,8 * Total faglig tidsbruk er beregnet ved å summere de to andre verdiene i tabellene. Utdanningstypene som skiller seg ut med høyest samlet tidsbruk scorer også høyt på oppfølging og veiledning (kunst og arkitektur) og på å være faglig utfordrende (medisin og odontologi). Disse faktorene kan bidra til at studentene bruker mer tid på studiene enn øvrige studenter, og jobber jevnt gjennom studieåret. Av de fem utdanningstypene med høyest samlet tidsbruk (organisert læringsaktivitet og egenstudier) er to av disse på topplisten over timer brukt på egenstudier (kunst og arkitektur). Medisin og odontologi har høy total tidsbruk fordi de er på topplisten over antall timer organiserte læringsaktiviteter, jf. Figurer under. Tidsbruk på organiserte læringsaktiviteter per uke fordelt etter utdanningstyper med hhv. lavest og høyest tidsbruk (heltid) 35 30 25 20 15 10 5 0 organisert læringsaktiviteter per uke 2
Tidsbruk på egenstudier per uke fordelt etter utdanningstyper med hhv. lavest og høyest tidsbruk (heltid) 35 30 25 20 15 10 5 0 egenstudier per uke Politi- og barnehagelærerutdanning er blant studiene med mest organisert læringsaktivitet, samtidig som utdanningstypene har klart færrest timer egenstudier per uke. Mens politistudentene alt i alt er de absolutt mest fornøyde studentene, så er barnehagelærerstudentene blant de minst tilfredse. Det er derimot flere av utdanningene med lav tidsbruk (total, organisert læringsaktivitet og egenstudier) som scorer særskilt lavt på enkelte av indeksene i undersøkelsen. Eksempelvis har geografi og sosiologi svært få timer organisert læringsaktivitet per uke, og utdanningstypene blir også vurdert av studentene til å ha minst relevans i undersøkelsen. Barnehage og grunnskoleutdanning har få timer egenstudier per uke og vurderes til å være blant de minst faglig utfordrende studiene av studentene. Idrett har svært lav total tidsbruk, og vurderes av studentene som lite yrkesrelevant og faglig utfordrende. Rapportering av tidsbruk i 2013 versus 2014 Det er til dels store endringer i studentens rapportering av tidsbruk sammenliknet med i 2013. Arkitekturstudentene rapporterer om 4,3 timer mindre organisert læringsaktivitet per uke, samtidig antall timer egenstudier har økt med 6,4 timer. Totalt sett øker studieinnsatsen noe, og antall timer i betalt arbeid synker marginalt. Det samme gjelder for mat-nat. For de øvrige utdanningstypene rapporteres det en økning i antall timer organisert læringsaktivitet og i egenstudier, slik at den samlede studieinnsatsen øker. Endringene er store for enkelte utdanningstyper. Dette skyldes trolig at studenter vurderer praksis inn i tidsbruken på en ny måte (barnehage, lektor, sykepleie, yrkesfaglærer). Det kan også skyldes omlegging i enkelte studieprogram. For barnehage og sykepleier øker både antall timer organisert undervisning og egenstudier per uke. For barnehagelærerutdanningen øker studieinnsatsen fra 23,6 timer til 30,8 timer I gjennomsnitt bruker den norske heltidsstudenten 34,7 timer på studiene sine i uka, de oppgir 16,3 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,4 timer i uka på egenstudier. Studentene oppgir at de bruker 8 timer hver uke til betalt arbeid og 3,5 timer til ubetalt arbeid. 3
Mastergradsstudentene har en langt høyere egeninnsats enn bachelorgradsstudentene, mens de organiserte læringsaktivitetene er høyere på bachelorstudiene. Oppdelingen i heltid og deltid er basert på informasjon om studieprogrammet. De aller fleste studieprogrammer er organisert som heltidsstudier, tallene på heltidsstudier ligger derfor tett opp til totaltallene. Samlet oversikt over all rapportert tidsbruk Alle Heltid Deltid Bachelor heltid Master heltid 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 Samlet studieinnsats* 28,4 34,1 29,0 34,7 19,0 22,2 27,3 Læringsaktiviteter organisert av institusjonen 13,4 16,0 13,7 16,3 9,5 11,5 14,0 Egenstudier 15,0 18,1 15,3 18,4 9,5 10,7 13,3 Betalt arbeid 7,9 8,0 6,9 7,1 21,8 25,4 6,7 Ubetalt arbeid i tilknytning til studier - 2,0-2,0-1,8 - Annet ubetalt arbeid - 1,5-1,4-1,5-33,8 17,8 16,0 7,0 32,0 13,2 18,8 7,3 36,4 13,4 23,0 7,5 1,8 2,4 * Total faglig tidsbruk er beregnet ved å summere organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. 1,4-1,6 Tidsbruk i 2014 per høgskole/universitetet og institusjonsstørrelse (bare heltid programmer) Høgskole Høgskole/Universitetet Vitenskapelig høgskole Universitet (trad.) Universitet (nye) Institusjonsstørrelse < 350 < 950 < 2000 < 7000 Total faglig tidsbruk* 34,7 33,5 35,6 32,3 36,4 35,1 34,5 34,5 Læringsaktiviteter, organisert 18,9 14,2 13,7 15,1 17,4 19,5 17,7 14,3 Egenstudier 15,8 19,3 21,9 17,2 19,0 15,6 16,8 20,2 Betalt arbeid 7,3 8,0 6,5 8,2 7,7 6,9 6,8 7,3 Ubetalt arbeid (knyttet til studier) 1,7 2,5 2,4 1,6 1,4 2,1 2,0 2,1 Annet ubetalt arbeid (ideell) 1,3 1,3 1,7 1,5 1,5 1,2 1,3 1,6 * Total faglig tidsbruk er beregnet ved å summere organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Studenter ved de tradisjonelle universitetene oppgir at de bruker noe mer tid totalt på utdanning (35,6 timer), hvorav en større andel brukes på egenstudier (21,9 timer), sammenliknet med de øvrige institusjonstypene. De største institusjonene har vesentlig mindre organisert læringsaktivitet (14,3 timer), enn mindre institusjoner, og studentene bruker mer tid på egenstudier. Høyskolestudentene har høyest tidsbruk på organiserte læringsaktiviteter (18,9 timer) og lavest tidsbruk på egenstudier (15,8 t). Den laveste totale tidsbruken er ved de nye universitetene. Studentenes tidsbruk knyttet til arbeid, både betalt og ubetalt, er relativt lik ved de ulike institusjonstypene, uavhengig av institusjonenes størrelse. 4
Utdanningstyper og tidsbruk, timer per uke Utdanningstype Samlet studieinnsats Organisert læringsaktivitet Egenstudier ARKITEKTUR 45,8 17,4 28,4 BARNEHAGE 33,7 22,3 11,4 BIOLOGI 36,9 16,0 20,9 DATA-IT 33 13,9 19,1 FARMASI 41,1 19,6 21,5 FYSIKK 37,5 15,7 21,8 GEOGRAFI 30,9 8,3 22,6 GEOLOGI 39,7 15,4 24,3 GRUNNSKOLE 31,2 17,9 13,3 GRUNNSKOLE-5 ÅRIG 30,1 12,8 17,3 HELSE OG SOSIAL ANDRE 35,1 20,1 15,0 HIST-FIL 28,9 9,8 19,1 IDRETT 28,6 13,7 14,9 ING-ANDRE 35,9 16,4 19,5 ING-BYGG 37,9 18,1 19,8 ING-DATA 34,5 16,9 17,6 ING-ELEKTRO 36,5 19,5 17,0 ING-KJEMI 40,5 20,9 19,6 ING-MASKIN 38,3 17,7 20,6 KJEMI 37,6 16,7 20,9 KUNST 43,1 19,6 23,5 LEKTOR 32,6 13,3 19,3 LOG-SIKK 33,6 15,8 17,8 MAT-STAT 34,4 11,2 23,2 MEDIE-INF 29,6 14,3 15,3 MEDISIN 43,0 23,8 19,2 ODONTOLOGI 44,7 27,8 16,9 PEDAGOGIKK 28,3 10,8 17,5 POLITI 41,1 31,9 9,2 PRIMÆRNÆR 34,3 16,9 17,4 PSYKOLOGI 32,3 10,8 21,5 RETTSVIT 35,1 8,7 26,4 SAMF-ANDRE 29,7 8,9 20,8 SAMFØK 34,8 12,6 22,2 SIVING 40,8 16,2 24,6 SOSIALFAG 30,2 16,7 13,5 SOSIOLOGI 26,8 8,5 18,3 SPRÅK 28,4 10,6 17,8 STATSVIT 30,2 9,4 20,8 SYKEPLEIE 40,3 25,7 14,6 SYKEPLEIE-MA 32,3 16,5 15,8 TEKN-FAG 36,6 16,9 19,7 YRKESFAGLÆRER 31,1 18,3 12,8 ØKADM 31,7 13,7 18,0 Total 34,7 16,3 18,4 5
Institusjoner og tidsbruk, timer per uke Institusjonsnavn Samlet studieinnsats Organisert læringsaktivitet Egenstudier Musikkteaterhøyskolen 54,7 40,2 14,5 Kunst- og designhøgskolen i Bergen 50,1 21,3 28,8 Kunsthøgskolen i Oslo 50,0 21,3 28,6 Høgskolen Betanien 49,9 27,4 22,5 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 48,8 15,3 33,5 Norges dansehøyskole 45,8 30,2 15,6 Norges musikkhøgskole 44,7 13,5 31,2 Barratt Due musikkinstitutt 43,8 23,2 20,7 Politihøgskolen 41,2 31,9 9,2 Norges Handelshøyskole 39,7 15,0 24,7 Høyskolen Diakonova 39,7 26,0 13,7 Lovisenberg diakonale høgskole 39,6 26,5 13,1 Sami allaskuvla/samisk høgskole 38,2 13,7 24,5 Westerdals Høyskole - Oslo School of Arts, 38,1 19,0 19,1 Communication and Technology Høgskolen i Narvik 37,8 18,7 19,2 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 37,7 14,6 23,1 Høgskolen Stord/Haugesund 36,5 20,5 16,0 Høgskolen i Ålesund 35,8 19,6 16,2 Høgskolen i Bergen 35,5 19,2 16,3 Haraldsplass diakonale høgskole 35,3 22,3 13,1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35,2 16,9 18,3 UiT Norges arktiske universitet 34,8 15,1 19,7 Atlantis Medisinske Høgskole 34,7 9,0 25,7 Høyskolen for Ledelse og Teologi 34,6 18,8 15,8 Høgskolen i Telemark 34,6 17,8 16,7 Høgskolen i Østfold 34,4 19,7 14,7 Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk 34,1 16,8 17,3 Norges Helsehøyskole 33,8 19,2 14,7 Høgskolen i Lillehammer 33,8 15,4 18,5 Høgskolen i Sør-Trøndelag 33,6 18,1 15,5 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 33,5 17,9 15,6 Universitetet i Oslo 33,4 11,6 21,8 Høgskolen i Nord-Trøndelag 33,4 19,9 13,5 Universitetet i Bergen 33,3 12,0 21,3 Høgskolen i Harstad 33,2 18,2 14,9 Høgskolen i Oslo og Akershus 32,7 17,7 15,1 Høgskolen i Gjøvik 32,7 16,4 16,4 Universitetet i Stavanger 32,1 14,6 17,5 Høgskulen i Sogn og Fjordane 32,0 17,9 14,1 Høgskulen i Volda 31,8 16,6 15,2 Universitetet i Agder 31,5 14,8 16,7 Handelshøyskolen BI 31,1 13,8 17,4 Norges Kreative Høyskole 30,9 12,4 18,6 Universitetet i Nordland 30,3 15,1 15,2 Høgskolen i Hedmark 30,1 16,1 13,9 Fjellhaug Internasjonale Høgskole 29,9 7,5 22,3 Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning 29,8 19,6 10,2 6
Rudolf Steinerhøyskolen 29,7 20,1 9,7 Norges idrettshøgskole 29,3 12,3 17,1 Markedshøyskolen 29,2 12,2 17,0 Ansgar Teologiske Høgskole 28,3 11,3 17,0 Det teologiske Menighetsfakultet 28,2 13,1 15,1 Diakonhjemmet høgskole 27,6 15,3 12,3 Bjørknes Høyskole 27,5 12,9 14,6 NLA Høgskolen 26,8 14,8 12,0 Høgskolen i Nesna 23,2 13,1 10,1 Misjonshøgskolen 21,8 8,4 13,5 Kun institusjoner som har verdier som vises i studiebarometeret inngår i oversikten. 7