Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Manuelt bekreftet av saksbehandler. Innsendt av: Roald Grønås Innsenders e-post: hakkebakkeskogenbghvormedal@outlook.com Innsendt dato: 6/11/2015 Hva heter barnehagen?: Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal SA Barnehage (Privat) Stilling: Daglig Leder
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Det sies at "virkeligheten er en subjektiv opplevelse" slik at våre svar er basert på den virkelighet akkurat vi har opplevd dagens modell, og vi ser at vi må få endret finansieringsordningen radikalt ut fra følgende hensyn: 1. Dagens ordning har siden 2011 i Karmøy Kommune vært preget av en tenkning i Karmøy Kommune om at en krone spart i kommunal barnehage, er kr. 3,70 spart i utbetaling til private barnehager, og at det foruten beslutninger om nedleggelser av mindre kommunale enheter virker å ha preget med både manglende bemanningstilgang og etter det vi forstår minimal bruk av vikar. Kostratallene viser at Karmøy Kommune ligger meget lavt på bemanningstall 2. Det har blitt utviklet slik vi forstår en utbredt praksis å beregne to-åringen som stor allerede fra 1. januar, ved at det tas inn flere barn da. Finansieringen til private barnehager har siden 2011 gått fra å få småbarnfinansiering hele året barnet ble 3 år, til å bli finansiert som småbarn inntil 15. august, og deretter finansiert som stort barn. 3. Det tredje punktet som skulle vært et godt virkemiddel for utvikling av en god barnehage, var at samarbeidet mellom de kommunalt og de private barnehageansatte, har blitt redusert i perioden, ved at vi private ser at de kommunalt ansatte blir presset på budsjetter, og er slik sett årsak til at vi får mindre gunstig finansiering, og at vi derfor ikke har et godt nok utgangspunkt for samarbeide om også barnehage-"politiske" kvalitetsmessig samarbeid. For at barnehagene i fremtiden skal få en felles front om kvalitet i barnehagen, må det gjenopprettes det samarbeidet ihvertfall vi opplevde å ha som bedre før 2011. Vi mener at finansieringsordning siden 2011 har vært en direkte årsak til de tre punktene. (foruten at det for enkelte barnehager har vært en direkte urettferdig finansieringsordning, eksempelvis for oss som måtte starte på laveste sats kontra de som hadde et gunstig oppstartsår og hatt 100% finansiering i hele perioden, og vi som lå langs en kommunegrense hvor vi på tross av samme arbeidsmarked og samme utgiftsnivå bomessig for våre ansatte, kom ugunstig ut i forhold nabokommune i umiddelbar nærhet) Vi ser også at det har vært umulig å følge ordinære regnskapsprinsipp som i at inntektene skal føres i det året utgiftene er da opplever etter klage å få etterbetalt fra 3 år tilbake, og sitter også med risikoen å måtte betale tilbake. Dette påvirker de ansatte og barn vi har i barnehagen i dag; og ved å hatt en praksis ikke vite hva vi har hatt i tilskudd, eller sent i året få rmelding om at tilskudd er redusert, gitt oss store budsjettmessige utfordringer. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Vi må få en så enkel ordning som mulig, og vil støtte alle foreslag som kan unngå klager. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter?
Vi må få en så enkel ordning som mulig, og vil støtte alle foreslag som kan unngå klager. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vi har kun hatt erfaring med bruk av nasjonal sats, og ser at vi som både oppgradert og utvidet barnehage gjennom den nasjonale satsen gjennom disse årene ikke har fått dekket våre utgifter nå tidlig etter låneopptak. Vi støtter derfor forslaget sammen med en gradering av tilskudd ut fra årsklasse. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Alt som skaper forutsigbarhet støtter vi, og om kriteriene er klare så er et treårsperspektiv godt nok for oss. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Vi mener at godkjenningsår må være det mest rettferdige. Selv er vi en barnehage som ble startet i 1994, og som hadde en stor oppgradering og utvidelse i 2011, hvor vi gjorde barnehagen tidsriktig både for barn og ansatte. Vi fikk en ny beregning av lekeareal med en radikal endring, og mener at det absolutt må legges til grunn 2011 og ikke 1994 i beregning av vårt kapitaltilskudd. Om ikke hadde vi opplevd å bli straffet i at vi investerer i en eksisterende barnehage kontra den barnehagen vi kunne få som konkurrent i nabolaget. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Angår ikke oss, og velger å svare "vet ikke". 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Angår ikke oss, og velger å svare "vet ikke".
3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Vet ikke Vi har ikke opplevd noen problemstillinger med dagens ordning, og ser ikke dermed noen utfordringer i at den skal fortsette. Velger imidlertid svare "vet ikke" da vi ikke er sikker på hvordan Karmøy Kommune opplever problematikken. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Vi har i så mange år vært forespeilet et siste trinn som skulle gå mot 100% som minimumsats, og støtter forslag hvor en går bort fra alle andre alternativ enn 100%. Forslaget er derfor meget legitimt. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Vet ikke
Vi har selv ikke opplevd at Karmøy Kommune har praktisert dette, men ønsker ikke å svare om dette kan være aktuelt for andre barnehager i Norge. Vi ser problemstillingen i at en kommune bør kunne lage en forsterket barnehage for barn med omfattende hjelpebehov uten at dette skal utløse ressurser. Vi håper ved en ny finansiering i alle tilfeller at dette ikke trenger være en problemstilling, ved at i et alternativt forslag vil være en uaktuell problemstilling?! 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Igjen; alt som kan skape mer forutsigbarhet støttes, og denne dato er er stort fremskritt i forhold til dagens ordning. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse?
4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Vi har erfaring med kontinuerlig telling, og har gode erfaringer med dette. Vi har slik sett intet fastsatt rapporteringstidspunkt, og støtter forslaget ut fra dette. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vi har erfaring med kontinuerlig telling, og har gode erfaringer med dette. Vi har slik sett intet fastsatt rapporteringstidspunkt, og støtter forslaget ut fra dette. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Nei Vi har erfaring med kontinuerlig telling, og har gode erfaringer med dette. Vi har slik sett intet fastsatt rapporteringstidspunkt, og ser ikke to årsmeldinger som nødvendig. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Vi har i alle år vært inneforstått med at rapportering av barn pr. 15.12 er og har vært avgjørende. Et innarbeidet opplegg. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Vi vil absolutt også støtte at et barn regnes som småbarn om det er rapportert i barnehagen i løpet av våren. Dette hadde løst et av våre mest kritiske punkt til hvordan ny finansieringsordning har gått ut over et spesielt årskull.
Om kommunal eller noen private aktører vil opprettholde praksis med å flytte barn til stor avdeling 01.01, så vl det faktisk skape et konkurransefortrinn for oss som velger annerledes, og dermed et godt valg for barnet. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Ingen kommentar fra høringsinstans 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Dagens ordning har vist at den har vært ødeleggende for sektoren, og kan og må dermed ikke flikkes på. (jfr. vårt første punkt; se under) Det sies at "virkeligheten er en subjektiv opplevelse" slik at våre svar er basert på den virkelighet akkurat vi har opplevd dagens modell, og vi ser at vi må få endret finansieringsordningen radikalt ut fra følgende hensyn: 1. Dagens ordning har siden 2011 i Karmøy Kommune vært preget av en tenkning i Karmøy Kommune om at en krone spart i kommunal barnehage, er kr. 3,70 spart i utbetaling til private barnehager, og at det foruten beslutninger om nedleggelser av mindre kommunale enheter virker å ha preget med både manglende bemanningstilgang og etter det vi forstår minimal bruk av vikar. Kostratallene viser at Karmøy Kommune ligger meget lavt på bemanningstall 2. Det har blitt utviklet slik vi forstår en utbredt praksis å beregne to-åringen som stor allerede fra 1. januar, ved at det tas inn flere barn da. Finansieringen til private barnehager har siden 2011 gått fra å få småbarnfinansiering hele året barnet ble 3 år, til å bli finansiert som småbarn inntil 15. august, og deretter finansiert som stort barn. 3. Det tredje punktet som skulle vært et godt virkemiddel for utvikling av en god barnehage, var at samarbeidet mellom de kommunalt og de private barnehageansatte, har blitt redusert i perioden, ved at vi private ser at de kommunalt ansatte blir presset på budsjetter, og er slik sett årsak til at vi får mindre gunstig finansiering, og at vi derfor ikke har et godt nok utgangspunkt for samarbeide om også barnehage-"politiske" kvalitetsmessig samarbeid.
For at barnehagene i fremtiden skal få en felles front om kvalitet i barnehagen, må det gjenopprettes det samarbeidet ihvertfall vi opplevde å ha som bedre før 2011. Vi mener at finansieringsordning siden 2011 har vært en direkte årsak til de tre punktene. (foruten at det for enkelte barnehager har vært en direkte urettferdig finansieringsordning, eksempelvis for oss som måtte starte på laveste sats kontra de som hadde et gunstig oppstartsår og hatt 100% finansiering i hele perioden, og vi som lå langs en kommunegrense hvor vi på tross av samme arbeidsmarked og samme utgiftsnivå bomessig for våre ansatte, kom ugunstig ut i forhold nabokommune i umiddelbar nærhet) Vi ser også at det har vært umulig å følge ordinære regnskapsprinsipp som i at inntektene skal føres i det året utgiftene er da opplever etter klage å få etterbetalt fra 3 år tilbake, og sitter også med risikoen å måtte betale tilbake. Dette påvirker de ansatte og barn vi har i barnehagen i dag; og ved å hatt en praksis ikke vite hva vi har hatt i tilskudd, eller sent i året få rmelding om at tilskudd er redusert, gitt oss store budsjettmessige utfordringer. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Nei Ved å følge Utdanningsdirektoratets argumentasjon, følger vi anbefaling om ikke ha egen sats i Oslo. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Vi støtter ordningen da den virker enkelt og forutsigbarhet, og vi håper også på gode politiske diskusjoner om kvalitet basert på hvilken kvantitet og kvalitet det skal være på barnehageansatte lokalt. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Forslaget virker godt og enkelt, og ivaretar også en økt satsing på barnehagebarnet som blir tre år som vi anser som svært viktig. 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Vi vurderer også Forvaltningsloven som tilstrekkelig, og har sett problemstillinger gjennom siste årene, som har synliggjort viktigheten av dette. Vi tenker da spesielt i utforming av de Lokale retningslinjene for likeverdig behandling av private barnehager, hvor det er gitt forsøk som kommer i strid med Forvaltningsloven.
5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Jo, vi støtter forslaget, selv om vi i utgangspunktet ønsker en finansieringsmodell som gjør klaging mindre aktuelt. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Vet ikke Dette er en problemstilling vi mener ikke har vært borti, og ønsker derfor ikke å mene noe om det. 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Alle forhold som skaper forutsigbarhet støttes, og telletidspunkt 15.12 er godt innarbeidet. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Ved å følge direktoratets argumentasjon, støttes forslaget. 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Fra å være i en kommune som kommer svært lavt på tilskudd, møter vi jevnlig de som har svært mye høyere. Vi i vår egen barnehage er svært fornøyd at vi på tross av lave satser, etter vår mening, har vært i stand til å bygge opp omdømme i barnehage. Vi ser slik sett ikke det som problematisk at noen andre må gå ned i tilskudd, selv om dette i utgangspunktet kan virke ilkollegialt. Ordningen i dag oppleves som svært urettferdig, og setter dessverre kommunalt ansatte i en meget utsatt situasjon. Jeg klarer ikke se at de lokalt her har kunne jobbe positivt med barnehagens omdømme, for de blir både en løsning og et problem i dagens finansieringsordning. En løsning for lokal admninstrasjon og politikere å spare, og dermed et problem for å få en kvalitetsmessig felles front om hva en god barnehage skal inneholde. Vår fulle fokus fremover vil nettopp være dette; mer bruk av tid på barnehagens innhold, og mindre fokus på å passe på vedtak og kommunal praksis. Derfor må vi få på plass en ny finansieringsordning.
6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Ingen kommentar fra høringsinstans 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Ingen kommentar fra høringsinstans Generell kommentar Ingen generell kommentar fra høringsinstans