GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018 Omforent
INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 4 2.2.1 GEODATALOVEN... 5 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 5 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 5 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 6 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 6 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 6 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I NORD-TRØNDELAG.... 6 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I NORD-TRØNDELAG.... 7 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I NORD-TRØNDELAG... 8 2.5.4 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 9 2.6 GEODATASAMARBEID... 11 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 11 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I NORD-TRØNDELAG... 11 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 11 3.1 BRUK AV GEODATA... 11 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 11 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 12 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 13 3.5 METADATA... 13 4 GEODATAGRUNNLAGET... 13 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 13 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 13 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 13 4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 14 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 14 4.3 BASIS GEODATA... 15 4.3.1 GEOVEKST... 15 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 15 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 17 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 18 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 19 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 19 4.3.2 OMLØPSFOTO... 20 4.3.3 MATRIKKELEN... 21 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 21 4.3.3.2 Adresser... 23 4.3.3.3 Bygning... 24 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 25 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 25 4.3.5 KRETSGRENSER... 26
4.3.6 STEDSNAVN... 26 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 28 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 28 4.3.8 KYSTKONTUR... 28 4.3.9 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 29 4.4 PLANDATA... 29 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 30 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 32 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 32 4.5 TEMADATA... 34 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 34 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 35 FDV-AVTALENE... 35 5.1 VEDLIKEHOLD... 35 6 KOMPETANSE... 37 7 HANDLINGSPLAN... 38 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 38 7.2 PDF-DOKUMENT... 38
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Etablering og vedlikehold av felles kartdatabase for alle kommuner Fullføre vegadressering i alle kommuner i løpet av 2016 Kvalitetsheving av matrikkeldata Alle parter må ivareta sitt oppdateringsansvar av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i henhold til inngåtte avtaler Forbedre kvaliteten på plandata Forbedring av datagrunnlaget i kystsonen Øke bruken av geodata gjennom - interkommunalt samarbeid - forbedret flyt av geodata mellom fylkespartene og kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Nord-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på http://www.kartverket.no/geonorge/ 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.
2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m.
For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Nord-Trøndelag. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter, betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Nord-Trøndelag fylke 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 til 5 kommunerepresentanter (flest mulige regioner bør være representert) Representanter fra de øvrige Geovekst-partene.
Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Geodatautvalgets sammensetning pr. september 2014: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Alf Roksvåg Innherred samkommune NTE Renate Nilsen Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Konsulent Statens vegvesen Anne Tryggestad Statens vegvesen, Region Midt Region Midt Statens vegvesen Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Region Midt vararepr. Senioringeniør Landbruket i Nord- Paul Arne Tilset (leder) Fylkesmannen i NT, Landbruksavd. Trøndelag Nord-Trøndelag Sissel Holien NT fylkeskommune fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Per Arne Stavnås Fylkesmannen i NT Trøndelag Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Nord- Eirik Bøe Sletten Fylkesmannen i NT Trøndelag vararep. Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Magny Grindvik Blikø Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, avd. Rørvik Jernbaneverket Håvard Moe Jernbaneverket Undervisning Torgrim Sund HINT Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Fylkeskartsjef Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer Senioringeniør Kartverket Berit Nordtug (sekretær) Senioringeniør Kartverket Steinkjer FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Nord-Trøndelag. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Mandat Behandle saker vedr etablering, forvaltning og vedlikehold av basis geodata Levere innspill til geodataplanen
Forberede vedlikeholdsårsmøte/årlig geodatamøte Foreslå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Alf Petter Reitan Verran kommune Statens vegvesen Turid Finstad Region Midt Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energibransjen Renate Nilsen NTE Landbruket Paul Arne Tilset Fylkesmannens landbruksavd. Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Nord-Trøndelag Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.) Mandat Oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av plan- og temadata Foreslå aktuelle prosjekter Levere innspill til geodataplan Forberede årlig geodatamøte Forelå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Lars Magnus Billdal Steinkjer kommune Statens vegvesen Jens Kveli Region Midt Fylkeskommunen Sissel Holien Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Fiskeridirektoratet Magny Grindvik Blikø Region Trøndelag, avd. Rørvik NGU Gisle Bakkeli NGU Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Berit Nordtug Kartverket Steinkjer Rapportering skjer i henhold til retningslinjer fra Norge Digitalt. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer.
2.5.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget i oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget.
November Geodataplan for neste år ferdig Prosjektmøter. Innhenting av vedlikeholdsdata. Februar/Mars ND vedlikeholdsårsmøter lokalt Innhenting av vedlikeholdsdata Oktober Møte i Geodatautvalget Behandling. av Geodataplan for neste periode Innhenting av vedlikeholdsdata Mai Møte i Geodatautvalget. Invitasjon til neste års prosjekter Innhenting av vedlikeholdsdata September Høstens geodatamøte Utkast til geodataplan Innhenting av vedlikeholdsdata August. Frist for levering av forslag til nye prosjekt Innhenting av vedlikeholdsdata Figur: Årsplan for geodataplanarbeidet i Nord-Trøndelag I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november.
2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDVavtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime, inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag er det flere regionråd. Noen har samarbeid som omfatter geodata: Ytre Namdal regionråd (Vikna, Nærøy og Leka) Midtre Namdal regionråd (Namsos, Flatanger, Fosnes, Overhalla og Namdalseid) Indre Namdal regionråd (Snåsa, Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik) Fosen regionråd (Leksvik + kommuner i Sør-Trøndelag) Værnesregionen (Meråker, Stjørdal og Frosta + kommuner i Sør-Trøndelag) I tillegg kjenner vi til interkommunale samarbeidskonstellasjoner som INVEST-samarbeidet (Inderøy, Verran, Steinkjer), Innherred samkommune (Levanger/Verdal) og Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes) samkommunene opphører ved utgangen av 2014. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se http://www.kartverket.no/geonorge/. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene
registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har tidligere vært innskrenket til bare å gjelde grunnkart. Gjennom innføring av ny plan og bygningslov med den tilhørende kart- og planforskriften, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel 2.2.2. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: Hvilke tema som inngår i DOK Tekniske krav knyttet til dataene Etaters ansvar Kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging KMD har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget:
Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av FDV-avtaler (Forvaltning, Drift og Vedlikehold-avtaler). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverket har etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHNT41. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Om kartbilder: Status vises i metadatakatalogen her: http://www.kartverket.no/metadata/ 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400
ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Pr. september 2014 har samtlige 23 kommuner i Nord-Trøndelag foretatt overgang til NN2000 som vertikalt datum. Mål Oppfordre aktører som bruker geodata til å benytte NN2000 Alle data som utveksles skal merkes med vertikaldatum Informasjon ut mot brukere Data som ikke har opplysning om vertikaldatum godtas ikke 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status CPOS-tjenesten har elleve operative stasjoner i N-T. Nettet er knyttet til SWEPOS sine stasjoner på svensk side av riksgrensen. Nye CPOS stasjoner ble i løpet av 2013/2014 etablert i Leksvik, Namsos og Steinkjer (Mære).
Mål Etablere flere nye permanente CPOS-stasjoner i nærheten av de tettest befolkede områdene Etablere ny stasjon i Namsskogan i 2015 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter Status FKB-ABC data har full dekning i fylket det menes i denne sammenheng areal med fullstendig etablerte datasett jfr. FKBproduktspesifikasjonen. Fordeling mellom FKB-standardene: FKB-A: 0% FKB-B: 21% FKB-C: 53% FKB-D: 26%
Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjeneste, se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen på http://www.geonorge.no. Det er også mulig å se på oppdatert informasjon om FKB-datasettene og prosjektene i Kartverkets metadatainnsyn, se http://159.162.103.4/metadata/ Mål Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kvalitetsheving i FKB-C områder vha omløpsbilder Forbedringsprosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større sammenhengende områder Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Grundig kvalitetskontroll av tjenestekjøp i minst ett prosjekt pr år Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Gjennomføre prosjekter (fotogrammetriske etablerings- og ajourføringsprosjekter) i henhold til handlingsplanen, se detaljer i tabeller og kartoversikter under Kvalitetsheve traktorveger og stier i eget FKB-datasett Kurs/informasjon innen FKB produktspesifikasjon Tabell: Plan for nye prosjekter Nye prosjekter i 2015, overslag pr. 30/10-2014: Bruk av ND-midler er ikke lagt inn i overslagene pr. september 2014. Eventuell bruk av NDmidler legges inn i begynnelsen av 2015. I prosjekt med flere involverte kommuner, skal kostnaden på K-parten fordeles på de ulike kommunene. Planlagt aktivitet i 2015: Det planlegges skanning med punkttetthet 5/6 pr m 2 i deler av Stjørdal og Levanger Flyfotografering, FKB-ajourføring og ortofotoproduksjon i deler av Stjørdal og Levanger Ajourføring av FKB basert på omløpsfoto fra 2014 i Meråker, Stjørdal, Levanger og Verdal, kanskje også Frosta Forbedring av kystkontur basert på omløpsfoto fra 2013 i et mindre testområde i Vikna Andre gangs periodisk ajourføring av AR5 i Meråker basert på omløpsbilder fra 2014 Side 16 av 38
Foreløpig planlagt aktivitet videre i fireårsperioden: Asphaugen-Vegset, flyfotografering og laserskanning langs E6 i 2016 Grong Nordland grense, flyfotografering og laserskanning langs E6 i 2016 Steinkjer Gråmyra, flyfotografering og laserskanning langs E6 i 2017 Tabell: Plan for periodisk fotografering i den enkelte kommune Aktivitet i perioden 2015-2018: Tabellen viser plan for systematisk nyfotografering og tilhørende ajourføring av FKB i utvalgte dvs. tettbebygde områder i den enkelte kommune. Tallet i kolonne med overskrift RI viser hvor mange år det foreslås å være mellom fotograferingene. Resterende arealer dekkes av omløpsfotograferingen. Aktiviteten skal så langt det er praktisk mulig samordnes med laserskanning og omløpsfotografering, justeringer må påregnes. 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status AR5 er etablert, dvs. konvertert fra DMK, for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Første gangs periodisk ajourføring er utført i samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Se info på http://www.skogoglandskap.no/temaer/gardskartprosessen AR5 er oppgradert til versjon 4.5 av FKB produktspesifikasjon i løpet av 2014. Alle kommuner i Nord-Trøndelag har oppdateringsansvar AR5 i sin kommune. Mål FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. FKB-AR5 ajourføres Side 17 av 38
periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Andre gangs periodisk ajourhold av dyrket mark er planlagt gjennomført i 2 kommuner i Nord-Trøndelag i 2015 Status finnes på http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 Den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 Kurs i gårdskart (AR5) for kommunene Tabell som viser status og planlagt periodisk ajourføring av AR5: 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Flybildegrunnlag fra omløpsfotografering gir nye muligheter med tanke på å få innholdet i VBASE til å stemme med terrenget. Kartkontorene framskaffer vedlikeholdsdata til VBASE som en del av samarbeidet med kommunene. Endringsdata fra kommunene går via kartkontorene til samferdselsseksjonen på Hønefoss som legger endringsdata inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Side 18 av 38
Mål NVDB skal være ajour raskest mulig etter at endringsdata er mottatt Fullstendig adressekoding på stikkveger Levere vedlikeholdsdata til vegdatabanken Ajourføre vegnett fra omløpsbilder 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm bakkeoppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet i utgangspunktet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er foretatt omfattende fotografering med 10 cm bakkeoppløsning i Nord-Trøndelag de siste ti årene. Det er laget ortofoto av alle bildeopptak foretatt etter år 2000 i tillegg til at bildematerialet er brukt til forbedring av FKB. IR-ortofoto er produsert i en del mindre områder med finansiering fra Fylkeskommunen. Fra og med 2013 er det foretatt skanning og etablering av ortofoto av en del oppgaver med historiske flybilder. Eldste bildeopptak over byer og tettsteder ble prioritert først. I 2014 ble det startet opp tilsvarende arbeid med noen få av de eldste flyoppgavene fra førstegangsetableringen av økonomisk kartverk (ØK). Mål Etablere ortofoto fra alle bildeopptak i Geovekst-regi Forbedring av høydegrunnlag slik at det kan etableres terrengmodeller med tilfredsstillende nøyaktighet for framstilling av ortofoto Gi innspill til planlagt omløpsfotografering slik at denne blir samkjørt med Geovekstfotograferingen Etablere ortofoto med grunnlag i historiske bilder dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Side 19 av 38
Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er stort behov for dette og Kartverket har, i samarbeid med de største brukerne, startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Dette prosjektet er imidlertid satt på vent fordi finansieringen ikke er endelig avklart. Status Laserskanningsprosjekter etter 2007 har ført til at den opprinnelige terrengformbeskrivelsen forbedres i vesentlig grad. Alle jernbanetraseer og europaveger var etter 2010-sesongen dekket med laserdata. Laserdatagrunnlaget for terrengform er tilpasset nytt nasjonalt høydegrunnlag. Fullstendig oversikt over hvilke områder som har blitt laserskannet finnes på metadatakatalogen: http://159.162.103.4/metadata/georef.jsp?komm=0000 Her finnes også oversikt over planlagte og ønskede prosjekter de kommende årene. Mål Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks. SVV, Landbruk, NTE og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering Gjennomføre laserskanningsprosjekter der partene er villig til å finansiere dette I 2015 er det planlagt laserskanning i Stjørdal og Levanger. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for å gi bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Omløpsrunde basert på bilder med 25 cm bakkeoppløsning ble startet i 2013 og er planlagt fullført i 2016. Ytre Namdal ble fotografert i 2013 og er planlagt fotografert på nytt i 2017. Leka ble fotografert i 2014 i stedet for 2015 som opprinnelig planlagt. Mål Felles datainnsamling av vektordata etter avtale med N50-miljøet Gjennomføre omløpsfotografering jfr. nasjonal plan Side 20 av 38
Omløpsetapper i 2014 og perioden 2015-2018. 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. 4.3.3.1 Matrikkelenheter Oppgaver - Fullføring av midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser skal følges opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Side 21 av 38
Status Kartverket og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte høsten 2014 kommunebesøk med tema rundt prosessen og sammenhengen mellom plan- og bygningslov og matrikkellov. Midlertidige forretninger etter delingsloven: Kommune Antall pr. 8/10-2013 Antall pr. 24/10-2014 Sum 118 64 1711 MERÅKER 1 1 1714 STJØRDAL 1 1 1717 FROSTA 49 19 1718 LEKSVIK 1 1 1725 NAMDALSEID 8 5 1738 LIERNE 1 1 1740 NAMSSKOGAN 4 4 1742 GRONG 20 10 1743 HØYLANDET 6 6 1748 FOSNES 3 2 1749 FLATANGER 19 9 1750 VIKNA 1 1 1751 NÆRØY 4 4 Ikke fullførte oppmålingsforretninger, frist for fullføring gått ut: Kommune Antall pr. 1/10 2013 Antall pr. 24/10-2014 Sum 93 231 1702 STEINKJER 3 20 1703 NAMSOS 2 2 1711 MERÅKER 1 1714 STJØRDAL 33 41 1717 FROSTA 14 47 1718 LEKSVIK 4 4 1719 LEVANGER 8 1724 VERRAN 2 1725 NAMDALSEID 6 2 1738 LIERNE 6 5 1739 RØYRVIK 2 1740 NAMSSKOGAN 1 1742 GRONG 10 16 1743 HØYLANDET 3 5 1744 OVERHALLA 1 1748 FOSNES 1 1749 FLATANGER 5 26 1750 VIKNA 5 8 1756 INDERØY 2 39 Mål Føring av matrikkelen skal skje i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Alle eiendomsgrenser skal være registrert i matrikkelen Side 22 av 38
Kartkontoret/Fylkesmannen følger opp aktuelle kommuner mht til fullføring av forretninger. Kartkontoret kontakter kommuner med midlertidige forretninger / ikke fullførte forretninger med spørsmål om hvorfor disse ikke er gjennomført. Kartkontoret i samarbeid med Fylkesmannen lager forslag om hvordan disse kan fullføres. Forslaget sendes rådmannen i aktuell kommune Kartkontoret bidrar med råd og veiledning vedr føring av matrikkelen, bla gjennom kommunebesøk Følge opp / gi råd til kommunene med tanke på samordnet praktisering av PBL og matrikkelloven Følge opp kommunene når det gjelder dokumentasjon av oppmålingsforretninger. I samarbeid med Geoforum arrangeres lokalt kurs I samarbeid med Jordskifteretten følge opp kommunene mht føring av jordskiftesaker 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status adressering pr. 24/10-2014 Oppdatert status finnes her: http://www.kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/adresser/vegadresse/fylkesoversikt/ Nasjonal målsetting var at offentlige vegadresser skulle være innført for 90 % av landets adresseobjekter i løpet av 2014. Side 23 av 38
Mål Alle kommuner i Nord-Trøndelag skal ha veg- og områdeadresser i hele kommunen i løpet av 2016 Sette fokus på vedlikehold av vegadresser Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Kommuner som ikke har satt i gang med vegadressering, besøkes Temadag om vedlikehold av vegadresser, eventuelt med innspill fra nødetater / transportnæring Samarbeid på tvers av kommuner Arrangere arbeidsmøter og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket 4.3.3.3 Bygning Status Mange bygninger mangler ferdigattest på grunn av manglende rapportering fra tiltakshaver. En del bygninger mangler bygningspunkt, og mange bygningspunkt har feil plassering. En del bygninger mangler fullstendige egenskapsopplysninger. Tabell: Etterslep registreringer innenfor 5-dagersfrist 2014 pr. 24/10-2014. Tabell: Antall bygg og bygningsendringer for FDV-avtaler 2014 for perioden oktober 2013 til september 2014. Side 24 av 38
Totalt er det en økning på 288 bygg og bygningsendringer i forhold til forrige periode. Mål Kvalitet på bygningsdata må heves til tilfredsstillende nivå Fortsette med feilretting vedrørende plassering av bygnings- og adressepunkter Aktivt jobbe med å forbedre og holde vedlike bygningstypekodingen i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene må ha i krisesituasjoner. Skoler, barnehager og eldreinstitusjoner er eksempel på slike bygninger. Følge opp komunene mht at obligatoriske bygningsopplysninger blir ført Følge opp femdagersfristen for føring av bygningsopplysninger 4.3.3.4 Kvalitetsheving Innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og GEOVEKST-prosjekter bidrar til heving av kvaliteten på matrikkelinformasjon. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. Side 25 av 38
Status Det er ikke alltid den korrekte administrative grensen som er registrert i matrikkelen. Dette gjelder særlig i høgfjellet, vann og vassdrag. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte Kommunene skal utføre endringer i tråd med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense. Kartverket skal legge inn nødvendige skjæringspunkter i riksgrensa før kommunene kan utføre forretninger som berører denne Rette opp feil i dagens administrative grenser, og unngå at det oppstår nye Følge rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Det er stor grad av overlapp på kommunegrensene og dobbeltregistrering pga historikk med kommunevis etablering. Internt i kommunene har det blitt gjort kontinuerlig oppdatering og foretatt sammenpassing mot eiendomsgrenser. Mål Alle offisielle adresser skal være oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Ikke overlapp og gap i grenseforløp Det skal i hovedsak være samsvar mellom kretsgrenser og eiendomsgrenser Kartverket skal utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet. Side 26 av 38
Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Nord-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall, ajour pr. 15/9-2014, fra SSR: Nord-Trøndelag fylke Endring siste 12 mnd Antall navn (navneenheter) 61 453 653 Antall skrivemåter totalt 73 614 726 - hvorav godkjent 1 46 006 299 - hvorav vedtatt 2 13 913 294 - hvorav forslag 3 4 566 32 Mål God og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR En effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og å reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig Høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn (http://www.sestedsnavn.no). Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få disse registrert i SSR, og dermed gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 27 av 38
4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nord-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.statkart.no/nor/statens_kartverk_sjo/om_statens_kartverk_sjo/ Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: http://www.vannstand.no/ Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. 4.3.8 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Felles kystkontur for hele Nord-Trøndelag ble etablert og lagt inn i primærdata kystkontur i 2010. Eksisterende kystkontur er av noe varierende kvalitet, spesielt i deler av Ytre Namdal. Mål Ajourføre og forbedre primærdata kystkontur i nye GEOVEKST-prosjekter etter overgang til NN2000. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour, periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Nykonstruksjon av kystkontur fra vertikalbilder eller ved laserskanning der det skannes på tidspunkter rundt fjære sjø Side 28 av 38
4.3.9 Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Digitalisering av historiske flybilder, skråbilder spesielt i kystsonen, bruk av satellittbilder og arbeid med utmarksbase. Status Arbeid med å digitalisere historiske flybilder startet med et mindre prosjekt i 2013. En eldre utgave av skråbilder over kystsonen foreligger, se www.gint.no. Satellittbilder har ikke blitt tatt i bruk i GEOVEKST-regi så langt. Det har allerede blitt utført en del arbeid med utmarkstema i forbindelse med det såkalte kystskogprosjektet. Mål Digitalisere eldste utgaver av historiske flybilder Heve kvaliteten på sti/traktorvegdata Øke framdriften i kartlegging av kystsonen slik at oppdaterte og pålitelige data kan danne grunnlag for framtidig forvaltning Digitalisering av historiske flybilder gjennomføres i den grad partene er villige til å finansiere det, men uten at det skal gå på bekostning av GEOVEKST- prosjekter Bruke omløpsbilder og laserdata til å heve kvaliteten på sti/traktorvegdata 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriftsiden. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområde - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner rakest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Side 29 av 38
Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbar nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Status Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Nord-Trøndelag pr. 1/7-2014. Side 30 av 38
Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Mål Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonale standard i alle kommuner i Nord-Trøndelag i løpet av 2018. Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o kartdelen o dokumentdelen o dokumenter som skal georefereres Etablere planregister Sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning - Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen, og å få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. etter opplæring fra Kartverket. Forberede etablering av høringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. Dette forutsetter samarbeidsavtale mellom NTFK, FMNT og Kartverket. Side 31 av 38
4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter ønske fra plandataforum er kommuneplan satt opp som 1. prioritet, se kap. 4.4. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 21 av 23 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen pr. 30.10.14. o For 13 kommuner er kommuneplan/-delplaner kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). Denne formen for tilgjengeliggjøring kan være spesielt aktuelt for kommuner som har mange kommunedelplaner, og ikke en samlende kommuneplan. o For noen kommuner vil fullstendig kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorform med tilhørende dokumenter i løpet av 2014. Mål I løpet av 2016 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig med planområder fra alle kommuner i Nord-Trøndelag i nasjonal planportal (seplan.no). I løpet av 2018 skal de fleste kommuneplan/-delplaner i Nord-Trøndelag være tilgjengelig på vektorform i nasjonal planportal. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under kap. 5. Tabellen gir en oversikt over leveransenivå og leveransedatoer for gjeldende kommune(-del)planer i kommunene. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå med årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil Side 32 av 38
planområder være prioritert. Mengden reguleringsplaner med komplett planinnhold i Norge Digitalt vil øke fram til 2018. Status Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Innkjøp av plandata i FDV-avtaler. I Nord-Trøndelag foretok alle partene innkjøpet i løpet av 2014 18 kommuner er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o For 5 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). o For 13 kommuner er reguleringsplaner tilgjengelig i vektorisert form med tilhørende dokumenter. Mål I løpet av 2018 skal de fleste reguleringsplaner med planområder være tilgjengelig Innen 2020 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabell under kap. 5. Tabellen gir en oversikt over leveransenivå og leveransedatoer for gjeldende reguleringsplaner i kommunene. Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister Inkludere reguleringsplandata fra kommunale planregistre i leveranse til Norge digitalt Følgende vil gjelde: o Kommunene får kompensasjon fra FDV-partene med et årlig FDV-beløp for vedlikehold og publisering av sine plandata til Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekst-modell være et alternativ for å heve plandataene til påkrevd nivå for levering av plandata til Norge digitalt. Side 33 av 38
4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Nord- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser bedre tilgangen til at viktige lokale tematiske datasett blir systematisert, etablert og forvaltet supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser etablere datasett for tur- og friluftsruter i Nord-Trøndelag 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringer i veilederen er knyttet til DOK. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene. 1. januar 2015 vil departementet publisere det offisielle innholdet i DOK. Det vil si de dataene som oppfyller kravene til DOK. Først da kan kommunene ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være kommunens definerte DOK. Denne listen vil være et utvalg temadatasett som inngår i DOK for Nord-Trøndelag. Til hjelp i dette arbeidet, vil Kartverket utarbeide oversikter over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket slik at man kan komme opp med en avkrysningsliste for hele fylket. Typiske aktiviteter i kommunene vil være innspill til liste med DOK-datasett. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden (2015-2018). Dersom kommunene eller de øvrige partene i fylket har forslag til aktivitet som omhandler DOK vil Kartverket gjerne bistå. Dette vil være særlig aktuelt med hensyn på lokalt kartlagte data som gjelder samfunnssikkerhet og miljø, blant annet skred, flom og rassikring. Fra 1. januar 2015 skal nasjonale fagetater ha laget et forslag til forvaltningsregime for datasett som de har forvaltningsansvar for. Side 34 av 38
Mål økt bruk av temadata generelt, og samfunnssikkerhetsdata spesielt (DOK) komplettere nasjonale DOK-datasett, med mer detaljerte og nyere data fra kommunene etablere tur- og friluftsruter 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status GEOVEKST-partene har inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Vedleggene revideres hvert år. Plandata er fra og med 2013 tatt inn i avtalene for alle kommuner i fylket. 5.1 Vedlikehold Status pr 9/10-2014: Side 35 av 38
Mål sbase skal leveres fra alle kommuner som en del av kontinuerlig ajourhold Etablert planregister skal vedlikeholdes Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kontinuerlig vedlikehold av plan- og temadata Kvalitetsheve innhold i nasjonal traktorveg/sti-base etablert september 2014 Informasjon/kurs i praktisk vedlikehold av FKB/plandata Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. NTE leverer ledningsdatasett fire ganger pr. år. Side 36 av 38
Tabellen angir forventede leveransenivåer ved innlevering i 2015. 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Status I Nord-Trøndelag arrangeres det jevnlig fagdager, og ofte i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Holde vedlike og bedre kompetansen innen fagområdet I 2015 er følgende kurs og fagdager planlagt: Norge Digitalt årsmøte FDV årsmøte Arbeidsmøter vedrørende vegadressering ved behov Side 37 av 38