Den 5. konferansen om tvang i psykisk k hl helsevern TEMA JUSS Advokat Tore Roald Riedl Høst 2012
På programmet Forholdet mellom foreldresamtykke og tvang overfor barn og unge under 16 år (20 min) Tvang i rusomsorgen (10 min) Menneskerettighetenes stilling i hl helseretten og profesjonsetikken (20 min)..litt av hvert i tilfeldig ldi rekkefølge.
Menneskerettighetene i norsk lovgivning Menneskerettighetsloven (1999) EMK ØSK (økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter) SP (sivilie og politiske rettigheter) BK (Barnekonvensjonen 2003) (inkl tilleggsprotokoller) Inkorporert dvs gjelder jld som norsk lov ved motstrid har konvensjonene forrang
Betydning i enkeltsaker Departementet legger til grunn at domstolene vil vise tilbakeholdenhet med å sette til side lovbestemmelser eller vedtak, så lenge disse bygger på en forsvarlig tolkning av konvensjonen. Dette gjelder særlig hvis den aktuelle konvensjonsbestemmelsen er vag eller formålspreget og den norske lovbestemmelsen gir uttrykk for verdiprioriteringer.
Barnekonvensjonen Håndheves ikke gjennom individklager (som EMK). Ulike oppfatninger om hvordan enkeltbestemmelser skal forstås norske myndigheter har et spillerom så lenge fortolkningen har en juridisk faglig god argumentasjon (Rt 2005 s. 33 og Rt 2005 s. 1567)
Menneskerettigheter rettssikkerhetsgarantier To ulike perspektiver Positiv Negativ Tildeling av goder (rettigheter) Fravær av krenkelser, tvang og lignende
Kollisjon mellom ulike hensyn De samfunnsfeltene som har hjemmel for bruk av integritetskrenkende tiltak og tvang skal også yte omsorg og gi behandling. Et skråblikk på to problemstillinger: Utviklingen i rusomsorgen Rettssikkerhet for barn under 16 år i det psykiske helsevernet
RUSOMSORGEN
Spørsmål om konvensjonsbrudd ØSK Art. 12 «Retten til den høyest oppnåelige helsestandard er en av de grunnleggende rettigheter for hvert menneske uten forskjell på grunn av rase, religion, politisk overbevisning, økonomisk keller sosial posisjon» FN Komitèen også forbud mot å gå i motsatt retning.
Ikke i motsatt retning General comment No 3 9 og NO 14 48 Staten kan ikke forringe (allerede etablerte) helseforpliktelsene lik l ved ny lovgivning, i omprioritering av ressurser, omorganisering, innføring av nye finansieringsordninger eller eksperimentering.
Rusomsorgen som del av spesialisthelsetjenesten Foretaksmodellen annbudstyraniet t Terskelproblematikk sml. Helse og omsorgstjenesteloven (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) vs. barnevernloven de tvangsfrie årene. Bruk av tvang hvis ikke rusmisbrukeren er for vanskelig. Fravær av døgnplasser særlig til avrusning. Se mer om art 12 Kritisk Juss nr 4 2010 side 294 advokat Knut Rognlien
DET PSYKISKE HELSEVERNET Integritetskrenkende tiltak og bruk av tvang
Retten til å bli hørt står sentralt BK art 12 rett til å bli hørt i saker som berører barnet Setter ingen aldersgrense Intern rett: bl bvl. 6 3 7 år eller yngre dersom det kan danne seg egne synspunkter (talsperson) bl. 31 7 år (dommer/sakkyndig snakker med barnet) pasbrl. 4 4 12 år (men suppleres av bk)
Hensyn bak rettssikkerhetsgarantier for barn og unge i det psykiske helsevernet Ot. prp. Nr. 65 (2005 2006) Sikre at barnet blir hørt Overprøvingsmuligheter når barnet selv ikke er enig i tiltaket (også om det foreligger foreldresamtykke)
Avgrensning Tar bare opp rettstilstanden knyttet til barn og unge under helserettslig myndighetsalder (16 år), jf. pasbrrl. 4 3. Når barnet når helserettslig myndighetsalder Når barnet når helserettslig myndighetsalder vil det være de samme regler som for voksne.
Utviklingstrekk Antallet døgnplasser går ned Antallet polikliniske konsultasjoner går opp Mellom disse to typene av psykisk helsevern utvikler det seg stadigmeravansert mellomløsninger ambulante og arenafleksible enheter (de barna som tidligere kanskje fikk døgnplass fordi man ikke kom noen vei med poliklinisk behandling)
Arenafleksibilitet Helhetlig li tilnærming i der det er barnets/familiens behov som styrer hvor man setter inn tiltak, uavhengig av om dette er på skolen, i hjemmet, under fritidsaktiviteter eller i døgninstitusjon. Personalet jobber på samme måte (miljøterapeutisk) som man tradisjonelt har gjort i døgninstitusjoner.
Behandlingskjeden i spesialisthelsetjenesten Døgn Ambulante og arenafleksible team 2. Linjen (poliklinikkene)
Eksempel på tiltak utenfor institusjon Personalet er hjemme hos familien fra barnet kommer hjem frabarnehage/skole frem til barnet har lagt seg arbeider miljøterapeutisk i hjemmet og håndterer de situasjonene som måtte oppstå.
Eksempel på tiltak utenfor institusjon Personalet drar hjem til familien og henter barnet til skolen (teppe episoden). Personalet er med barnet på fotballtrening/kino/fritidsklubb og håndtererde de situasjonene som måtte oppstå. Personalet er tilstedepåt barnets hjemskole og håndterer de situasjonene som måtte oppstå og lærer også opp utdanningspersonellet i å håndtere utageringer osv.
Regelverk/hjemmelsgrunnlag Integritetskrenkende tiltak I døgninstitusjon På andre arenaer Lovens kapittel 4 Foreldresamtykke/nødrett
Etableringen Psykisk helsevernloven 2 1 Samtykke fra de med foreldreansvar, jf. Pasbrrl. 4 4. 4 Gjelder både ved poliklinisk utredning/ j p g/ behandling og innleggelse i døgninstitusjon
Overprøvingsmulighet Psykisk khl helsevernloven l 2 1 Ved undersøkelse eller behandling med opphold i institusjon for barn som har fylt 12 år og ikke selv er enig i tiltaket, skal spørsmålet om etablering av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen. Begrenset til èn gruppe av alle de barna som møter det psykiske py helsevernet de som innlegges I døgninstitusjon og er mellom 12 15 år en stadig mindre gruppe mao.
Problemstillinger etablering 11 åringer som innlegges til døgnopphold og som selv ikke vil det eksisterer ingen overprøvingsmuligheter (og dermed ikke noen mekanisme som sikrer at barnet blir hørt (BK art 12?)). Hvis barnet ikke skal, eller bare skal overnatte èn natt ved en døgninstitusjonen en gang i blant (hovedvekten av personalets jobbing skjer på andre arenaer) kvalifiserer det til klagerett til kontrollkommisjonen, jf. lovens formulering oppholdi institusjon? Hvis personalet bare skal jobbe aktivt ute på barnets ulike arenaer (mer enn polkilinisk oppfølging) kvalifiserer det til klagerett til kontrollkommisjonen, jf. lovens formulering opphold i institusjon?
Gjennomføringen Det samme regelsettet gjelder for barn og voksne, men noen unntak for barn: Beltelegging og isolasjon er ikke tillatt ( 4 8). Regelsettet er utarbeidet bid med tanke på situasjoner som kan oppstå i døgninstitusjoner følger dels direkte av lovtekst og dels forutsetningsvis for de enkelte bestemmelsene.
Materielle regler Lovens kapittel l4 4 2 vern om personlig integritet 4 3 skjerming 4 4 tvangsbehandling/sondeernæring (over 16 år) 4 5 kommunikasjon m/omverden 4 6 ransaking 4 7 beslag 4 7 a) urinprøvekontroll 4 8 tvangsmidler (kortvarig fastholdning)
Tvangsmiddel vs grensesetting Grensesetting Motstand Intensitet tidsbruk Kortvarig fastholdning 4 8
Vedtaks og dokumentasjonskrav kapittel 4 Det skal treffes vedtak. Det skal føres protokoll ved gjennomføring av skjerming, bruk av tvangsmidler og behandling uten samtykke. (Gjelder ikke beslutninger som ikke er hjemlet i kapittel 4 foreldresamtykke/nødrettsbetraktninger.)
Kvalifikasjonskrav institusjoner kapittel 4 Kontrollkommisjonsforskriften 24 Tvangsmidler som nevnt i psykisk helsevernloven 4 8, kan bare anvendes i institusjon som er godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk khl helsevern med døgnopphold.
Unntaksregel 24 I akutte situasjoner kan likevell tvangsmidler anvendes overfor pasienter som er under psykisk helsevern i andre institusjoner enn de som er nevnt I første ledd. Det skal I slike situasjoner straks vurderes om pasienten bør ha opphold i godkjent institusjon. Viser det seg nødvendig å bruke tvangsmidler gjentatte ganger, skal den som har ansvaret for vernet snarest mulig søke om overføring eller innleggelse av pasienten ved en institusjon der tilstanden kan vurderes og behandles mer effektivt og om mulig uten tvangsmidler. MERK: Direktoratet har uttalt at det ikke er anledning å bruke belter utenfor institusjon.
Personell kompetanse kapittel 4 Kun den fagligansvarlige for vedtak, jf. Lovens 1 4 kan treffe vedtak om tiltakene etter lovens kapittel l4. Skal være særskilt utpekt og må være spesialist (dispordning), jf. Psykisk helsevernforskriften 5. (Gjelder ikke beslutninger om tiltak som ikke er hjemlet i kapittel 4 foreldresamtykke/nødrett.) Institusjoner som ikke er godkjent for bruk av tvang (kap. 3) trenger ikke utpeke faglig ansvarlig for vedtak.
Kontroll Kontrollkommisjonen skal besøke institusjoner som er godjent for bruk av tvang minst 12 ganger i året, jf. psykisk helsevernforskriften 62. I praksis må disse enhetene besøkes hver 14. dag fordi klager bør bh behandles innen 14 dager. Andre institusjoner/enheter skal besøkes minst 4 ganger i året, jf. forskriften 62.
Eksempel Senter Barneavdeling Ungdomsavdeling Enhet A Enhet B Akutt Intermediær Døgnenhet Ikke døgnenhet Døgnenhet Døgnenhet 4 besøk 4 besøk 12 besøk i 4 besøk praksis 24
Klagerett kapittel 4 Vedtak om tiltak etter kapittel 4 kan påklages til kontrollkommisjonen. Gjelder ikke beslutninger om tiltak som ikke er hjemlet i kapittel 4 foreldresamtykke/nødrett (BK art 12?).
Oppsummering døgninstitusjon Klagerett ved etablering (hvismellom 12 15 år). Lovens kapittel 4 regulerer tiltak. Krav til personell kompetanse kvalifikasjonskrav for institusjonen. Saksbehandlingsregler (protokoll, vedtak og klagerett). Kontrollkommisjonens rolle og kompetanse er angitt i loven.
Lovgivers uløste problemstillinger ved døgninstitusjoner Hvordan sikre at pasienter under 12 år blir hørt (ingen klagerett ved etablering)? Hvordan sikre at døgninstitusjoner for barn blir besøkt oftere enn 4 ganger I året? Tvangsbehandling/sondeernæring g g av pasienter under 15 år skjer på grunnlag av foreldresamtykke (ingen materielle regler, saksbehandlingsregler eller klageregler). Institusjoner som bare legger inn pasienter på foreldresamtykke trengerikke godkjenning g for bruk av tvang, men må bruke tiltakene i kapittel 4 likevel (faglig ansvarlig).
Lovgivers uløste problemstillinger Utenfor døgninstitusjon Ingen klagerett ved etablering. Ingen materielle lovregler man overlates til å resonnere rundt foreldresamtykke ognødrett som hjemmelsgrunnlag for evt integritetskrenkende tiltak. Ingen krav til personell kompetanse ingen kvalifikasjonskrav til institusjonen Ingen saksbehandlingsregler (protokoll, vedtak og klagerett) Kontrollkommisjonens rolle og kompetanse er ikke regulert i loven utover velferdskontroll 4 ganger i året.
Rettssikkerhetsanalyse Døgn BK art 12?? Ambulante og arenafleksible team 2. Linjen (poliklinikkene)