lngenl0ren SOM MISJONRR 0" GUNNAR SPILLING Etterkrigsirenes utenrikspolitiske utvikling ined koininunisme~~s fremmarsj i Det fjerne esten har hrakt inisjonsarheidet inn i en vanskelig fase, soin erkjennes av de fleste rnisjonsledere. Etter hvert son1 man har inittet oppgi gamle misjonsfelter, has selskapene med kontant besluttsomhet forsokt i overfere sin virkson~heti1 nye strek. Samtidig har inan gitt sine arheidsnietoder kritisk etter i sommene og spurt seg selv om inisjonsstrategien har vmt feil. Dette problem liar vzrt behandlet i dette tidsskrifts spalter i en rekke artikler og i sannhet gitt stoff ti1 ettertanke. I>e svake pnnkter som fremtredende misjonsledere selv har pekt pi, sscrlig med bakgrunn i utviklingen i China, er i korthet f0lgende: 1. Man har ikke i tilstrekkelig grad realisert effektive selvhjelpsplaner ined tilsvarende selvstendiggjerelse av de innfodte menigheter. 2. Alisjonen har ikke i tilstrekkelig grad forstitt i tilpasse seg vedkoinmende lands kultur, f. eks. pi arkitekturens omride, og dermed for tydelig demonstrert samliorigheten me11 Vestens imperialistiske politikk. 3. blisjonens kirkebyggende arheid har vmt for svakt, og hjeinmearheidets skisma melloin organisasjon og den offisielle kirke har avslort et svakt punkt. 4. Misjonens sosiale innsats has rscrt for svak, slik at selv innfedte kristne nil vender seg mot ltommiinismen. Denne flokete situasjon har inedfort at misjonen ma ta sine metoder og sin strategi opp ti1 alvorlig revisjon, ss man i hwrt fall ikke trekker med sine gamle feil ti1 de nye feller. BI. a. her sporsmilet om misjonaxenes utdannelse reist seg, og det er uttalt tvil om i fortsette med en utdannelse som i det alt vesentlige tar sikte pi selve forkynnergjerningen. Under Det internasjonale
nlisjonsrhds mete i Willingen sommeren 1052 hie frenllioldt Ixtydningen av R sende ut leke inisjonarer som kan ta misjonsgjerningen opp i forbindelse riled sitt yrke der de kommer. Det I~lendog uttalt at denne arbeidsform knnskje ville hli den eneste ~nnlige mange steder i fremtiden. Det kan i denne forhindelse yare interessant B trekke en parallell med den diskusjon soin i de siste par Br has foreghtt pr den hjemlige arena i forbindelse nled det leke innslag i indre- ~nisjonsarbeidet. Fra flere hold er det pekt pi det uheldige i en utvikling som mer og mer hasercr seg pa profesjonell forkynnelse uten h ha et tilsvarende sterkt innslag av de frivillige, stedlige nrdegaver. Sarntidig har mnn droftet forkynnernes ntdannelse, og Det norske lutherske indre~nisjonsselskap has som hekjent besluttet R gi de vordende forkynnere en opplaxing i et praktisk yrke ved siden av de teologiske fag. Man has her tatt konsekvensen av de endrede forhold og forsokt tilpnsset arbeidsforn~ og utdannelse. Nhr det gjelder arbeidsmetoder, mh (let sics at misjonen med friskt initiativ hav provd h gi nye veier, hl. n. ved B ta teknikkens hjelpemidler i sin tjeneste. Her mh ferst og fremst nevnes kringkasting av nlisjonens hudskap ti1 de. fargede folk. Der misjonmene hlir landsforvist, kan tie ph eterens belger nh tilhake ti1 sin menighet ~ned det glade hdskap. Som ekse~npel kan nevnes den kristne senderen pi Filippinene soln sender 17 timer i degnet pi hele 35 forskjellige sprhk. Moody hihelinstitutt i Chicago har sin egen sender, i Sor-Amerika finnes en kristen radiosender, og f0r kon~munistenes okkupasjon fantes det ogsa cn i Shanghai. Det er ikke usannsynlig at ~i~isjonsselskal)ene vil ~b ti1 en videre uthygging av rndioforkynnelsen, fordi denne nrheidsmetode bare avhenger av at lnan hehersker visse punkter for R knnne dekke et sterre omrrde. I de fleste land vil vel ogsh mtall radioappnrater eke etter hvert, slik at flere og flere vil lytte ti1 mdioforkynnelsen. Det kan ogsr spores visse eksempler 1x3 at misjonen nyttiggjer tekniske hjelpemidler ti1 R sctte i gang industri, og ph den mhten I~hdc konsolidere okonomien og knytte befolkningen pr stedet
fastere ti1 misjonsvirksomheien. For China ble stengt, drev et misjonsselskap gjennom flere Sr en industriskole for fattige barn, hvor de serget for sitt eget underhold ved S arbeide en viss del ar dagen i et veveri som tilhmte misjonen. Dette veveri kom ctter hvert ti1 A spille en stor rolle bide ved de varer det skaffet, de faste varepriser sonl derved innarbeidet seg ti1 heste for hele hefolkningen, og den store aktelse for misjonsarbeiilet som veveriet skapte. Dessuten betydde veveriet et stort okonomisk aktivum for misjonen, wrlig da krigen avbret forbindelsen med hjemlandet. Men stnrst betydning ms likevel tillegges den rike inngang for evangeliet son1 veveriet skapte. Den ble den primserfaktoren som brakte Apningen i arbeidet ps stedet. I'ra andre felter cr det kjent at misjonen har satt i gang sagbruksvirksomliet og teglbrenning. Man har ogsb delvis sendt ut folk nled praktisk utdannelse, f. eks, i bygningsfagene. De eksempler son1 her er nevnt, viser klart at misjonsarheidet ikke er mcr tilstivnet i sine innarbeidedc nrbeidsformer enn at det prerer nye arbeidsniidler basest p!~ de tckniske fremskritt. Nbr hele nlisjonsarbeidet ns er oppe ti1 revisjon, spars det om man ikke burde overreie om det er nlulig?i kon~n~c lenger pb denne linje. Detle spersmil har vzrt inngaende dreftet av en flokk yngre, kristne ingeniorer i de nordiske land ved forskjellige sammenkomster som har vzrt arrangert i de resyektive land. SprrrsulSlet har vzrt reist ut fra den innstilling om ikke nettopp en ingenior ~ned sin praktiske utdannelse ma kunne gjere en spesiell innsats i n~isjonsarheirlet. net har vzrt pekt pa hetydningen av at den kristne ingeninr er med blant pion6rene nsr det gjelder B hjelpe inisjonslandene med i bygge opp sin industri. Det er jo nettopp den sterke industrielle ekspansjon som preger en rekke av de land soin hittil teknisk sett har ligget tilbalte, og denne industri har bruk for de kristne idker. Hvilke konkrcte muligheter ingenioren har for i gjere en misjonsinnsats 115 dette felt, hle hl. a. dreftet pi nordiske moter i Sverigc 1951, i Norge 1952 og i Finnland 1053. Under tlrdtelscne utkrystalliserte det seg folgende hovedpunkter : 3 - Xorrk Tilsskrifl for Xisjon. I.
1. Muligheter for?i yte misjonzxeue eller misjonsselskapene konsultativ teknisk hjelp. 2. Muligheter for B grunne industri pb niisjonsrnarkene nbr misjonsselskapene eller grupper av kristne personer i hjemlandet sthr som eier av slik rirksonihet. 3. Muligheter for A utare teknisk virksomhet pi inisjonsinarkene red at den kristne ingenier tar ansettelse i offentlige etater eller eksisterende privat virksomhet. Allerede 118 et meget tidlig tidspunkt stanset gruppen av norske, kristue ingeuiclrer ved tanken om B yte misjonsselskapene kons~rltatiu teknisk 11jelp red 8 phta seg planleggingen av spesielle, konkrete oppgaver av hygningsmessig, elektroteknisk, maskiuteknisk eller kjemisk art. Idcien var den at man skulle spare enten 'tid for misjouzrene ined A arheide med problemer i det tekniske plan hvor ingeniclren has starre inuligheter i kraft av sin utdannelse, eller at man skulle spare misjonsselskapene for utgiftene ved vanlig konsultasjon av tekniske instanser pi provisjonsbasis. Hasten 1946 ble det sendt en skriftlig heuvendelse ti1 Egede Instituttet. Meldingeu gikk oidere ti1 de enkelte niisjonsselskaper og Me gjengitt i de rcspektivc organer. Denned stoppet sakeu, og ingeniargruppen fikk ikke noe svar pb sin henvendelse. Forutsetningen for denne henrendelse rar at den tekniske assistanse Me ydet i hjemlandet. Siden er det gbtt en del hr, som has gjort verden niindre og avstandene kortere, og pb de nordiske ingeni@r~n!ater stoppet man ved tanken om det langt lner effektive: B la kousultasjouen foregh pi misjonsfeltet - eventuelt etter den ncldvendige forberedelse i hjemlaudet. Det er szrlig de bygnings- og sauitzrtekniske sporsmhl soin naturlig utpeker seg for en slik konsultasjon. Ved et effektivt saniarbeid niellonl de nordiske misjonsselskaper i vedkommende misjonsland matte flest niulig foreliggende tekuiske oppgaver samles opp, slik at reiseutgiftene kunne dekkes av flere lclste oppgaver. Det kan ikke vwe tvil 0111 at det pb dette felt er muligheter ti1 stede, men den praktiske utforniing kan farst finnes i samarheid med misjonens folk.
Mulighetene for B grunnlegge nye industritilfak i misjonslandene i misjonsselskapenes regi mb sies B ha avtatt sterkt slik som den utenrikspolitiske og valutamessige situasjon has utviklet seg i cle senere As. De aller fleste protestantiske misjonsselskaper vil utvilsomt ha sine betenkeligheter ved B investere i nye industrielle tiltak, desto mer p. g. a. den sterke dyrtid soln gjor det ~anskelig nok B EB endene ti1 B motes i del ordinme driftsbudsjett. A skaffe faglrert arbeldskraft vil nok ogsh mange steder hy pb problemer. Derilnot kan det vase mer realistisk politikk B drafte en utridelsc av skolevirksomheten ti1 ogsb omfatte fagskoler pb misjonsfeltene. I likhet med det nevnte eksempel i China kunne det kanskje ti1 disse skoler knyttes mindre verksteder som bade kunne nyttiggjsres i undervisningen og muligens ogsb bety en hjelp for okonomien. Sam et eksempel fra etterkrigssrene kan nernes at den finske organisasjonen Korsets Gilde har fatt kontakt med selskapet The India Industrial Mission, son1 ledes av direktm Edwin Lawrence. Selskapet driver i Calcutta et mindre verksted for fremstilling av diverse rarmobler for sykehus. Verkstedet holdes i gang for B skaffe midler ti1 misjonsarbeidet. Det beskjeftiger ikke vanlig faglart arbeidshjelp, men bare laeregutter som her fbr sin yrkesopplrering i et miljo preget av misjonens Bnd. En yngre finsk ingenior has en tid histatt Mr. Lawrence i hans arbeid. Det kan i denne forbindelse henvises ti1 hva nobelprisvinneren og urskoglegen Albert Schweitzer uttaler om de folkestammer liau arheider blant i Kongos jungel. Han hevder bestemt at det er en prinsipiell feil B begynne med B gi folket boklig laerdom. Det det trenger, er Iare arbeidets kunst. Bade for folkets og (lets kulturs skyld er det langt viktigere 5 lrere dem B brenne tegl, mure, skjaere ti1 planker og bord, behandle hammer, hovel og meisel enn 5 undervise dem i lesning og skrivning. Det er ~nulig at en liknende betraktning kan anvendes i forbindelse med andre primitive folk. Misjonen skulle da ha de beste muligheter for 5. yte en bbde evangelisk og kulturell innsats ved Q opprette fagskoler i tilknytning ti1 verksted og smbindustri, hvor
de unge innfodte ban oppdras bbde ti1 arbeidsomhet og et kristent liv. Til en slik skolevirksomhet trenges naturligvis lrererlcrefter med teknisk og praktisk dyktighet. I etterkrigsclrene er (let oppsthtt ct stort behov for teknisk ~ctdannef personell over hele rertlen, ikke minst i de underntviklede land, og srerlig for yngre ingeniorer bys en rekke ~ilnligheter ti1 A ta stilling nte i verden. Uette byr ogsa den kristne ingeninr en n~ulighet ti1 h gjsre en innsats ps misjonsmarken red B ta ansettelse : statens eller private selskapers tjeneste. Selv om myndighetene kanskje ikke er velvillig innstillet overfor tlirekte misjon, er tle interessert i B More landet lcvalifiserl arheidshjelp for B bygge ut nreringslivet ss raskt soln mulig. Sarlig har folk fra de mindre nasjoner, son1 ikke her vist imperialistiske tendenser, mulighet for B finne Bpne darer. Srerlig hvis dmene for direkte ~nisjonsvirksornhet stenges, ril det ha sin store betydning S ha kristne personer i nokkelstillinger innen naringslivet. En skal naturligvis ikke overrurdere den direkte forkynnervirksomlhet en ingenior lean yte i fritiden, men han ril kunue 1)idra ti1 5' fremme kontakten mellonl misjonsmenighet og hjemlandets menighet. Son1 et sarlig viktig arbcidsfelt for den kristne ingenisr utpeker seg dessuten lzrergjerningen ~ e tekniske d skoler i den ikke-kristne verden. Erfaringen viser at det ikke er noen lett oppgare h virke so111 lcristen ingenior i et ikke-lcristent land. Han stir foran den dobhelte oppgave bide 5. skulk forkynne evangeliet og B virkeliggjore bergprekenens ind i sitt virke. En yrigre ingenior, soln har arheidet en tid i India, nevnte under mutet i Finnland at det ikke nytter B reise ut som den hvite mann son1 skal vise primitive mennesker hvordan tingene skal gjeres (jfr. siv.ing. Odd Hoftuns kronikk i avsrt Land. 10. sept. 1953). En mb gjurc seg ti1 ett med de innfudte i deres nod og vanskeligheter. Innsatsen liib betraktes som avhetaling pel gjeld overfor disse mennesker so111 ikke liar vrert sb priviligert som en selv. Dette var i korthet de synspunlcter som has vart fremhevet i droftelsene melloln kristne ingeniorer. Flere inisjonrerer har v~rt ti1 stede ved enkclte rnoter satrlig i grnppen ar kristne
ingenierer i og omkring Oslo - og bidradd ti1 B skape en mest ~nulig realistisk bakgrunn for samtafene. Sett ba ingenierenes synspunkt synes alle de 3 horedpunkter som dreftelsene har samlet seg om, i by pi positivt brukbare idber. Det er bare sp~rsnlrl 0111 teorien i tilstrekkelig grad kan omsettes i praksis. Det er her de enkelte n~isjonsselskaper komner inn, sb det cr naxmest dem vi venter pb. Hvis idkene vekker gjenklang innen lcdernes rekke, stir det ti1 dem i viderefore saken. Det skulle \,;ere interessant i vite hvilket syu n~isjonens ledere har pb spersmblet om opprettelse av industri pi misjonsfeltene og den ercntuelle ltombinasjon med fagskolevirksomhet. Misjonsselskapene son1 mi forutsettes i ha et inngaende kjennskap ti1 rcdkommendc misjonslands industrielle forhold, n~itte pi en lettvint mite kunne holde seg B jour vedrerende aktuelle ingenierog teknikerstillinger sotn kunne tenkes besatt n~ed kristne ingeniorer fra et av de nordiske lanrl. Hvis det ferst tas opp en systcmatisk bearbeiding av sakcn, kan konltretc ~nuligheter gi den praktislte viderefwring av saken. Flokken av nyuteksaminerte, kristne ingenierer eker fra 81. ti1 Ar, og det finnes ut~ilsomt dem som ville vrcrc villige ti1 i reisc ut pi n~isjonsmarken dersorn et konkret tilbud foreligger for dc har hundet seg ti1 en stilling. AIen cn kan ikke vente at nocn rciscr ut pi lykke og fromn~e. Det hcle ini foregb som ledd i en plan, hvor f. elis. to reiser samnien og pi forhind har kontakt ~ned n~isjonens folk i vedkommende land. Hvis misjonsselskapenc viser konkret intcresse for saken og behovet for ingenierens misjonarinnsats dokumenteres, kan (let etter hvert skapes dcn rette grobunn for saken, slik at de rette folk fatter interesse for snken og griper kallet ti1 denne spesielle oppgave. I teknikkens tidsalder ville det n ~r~nest vale rart on1 iltke det verdet~somfattencle misjonsal)pamt i stadig sterre utstrekning trakk nytte av de tekniske hjelpemidler, og da ko~nmer man ikke utenonl den maun som sitter med noen av noklene ti1 teknikkens verden, nemlig ingenieren. Det er ikke usannsgnlig at frcmtidens misjonarer ikke bare vil rekrutteres av teologer, men i noen grad ogsi av teknikkens menn.