SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut-Åge Amundsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 18/4353 Saken behandles av Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Kommunestyret Saken avgjøres av Kommunestyret Videreføring av Kommunehelsesamarbeidet (KHS) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres med et avtalebasert samarbeid i perioden 2019-2022. 2. Sigdal kommune tilslutter seg avtalen slik den er presentert i saken. Vedlegg: Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde 2019-2022, Kommunehelsesamarbeidet (KHS). Utredningsdokument videreføring av Kommunehelsesamarbeidet (KHS). Saksutredning Saken i korte trekk: I denne saken legges det frem et forslag om å videreføre Kommunehelsesamarbeidet (KHS) med en avtalebasert modell mellom kommunene i Vestre Viken helseområde. KHS ble etablert i 2009, for å ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken helseforetak (HF), og bidra til utviklingen av helsetjenestene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. KHS har vært en del av Vestregionens sekretariat. Vestregionen, et strategisk regionalt samarbeidsforum for 16 av de 26 kommunene i KHS, avvikles ved årsskiftet. KHS må dermed finne en ny tilknytning og det gjøres samtidig som det foreslås en ny modell for samarbeidet.
Helse- og omsorgstjenesteloven plikter kommunene til å legge til rette for samhandling, både internt og eksternt. Samhandlingen skal bidra til at pasientene mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Kommunene og Vestre Viken HF har et felles ansvar for at befolkningen i helseområdet får riktig bistand, behandling og oppfølging på rett sted og til rett tid, og at tjenestene organiseres ut fra pasientenes behov, uavhengig av forvaltningsansvar. KHS har bidratt til at kravet om et strukturert og regulert samarbeid mellom kommunene og helseforetaket er oppfylt, samtidig som det har vært hensiktsmessig at kommunene har samordnet sine interesser overfor Vestre Viken HF. Kommunene evaluerte KHS i 2014, og besluttet å forlenge samarbeidet ut 2017. I Ordførermøtet 15. juni 2017 ble det besluttet å videreføre KHS til sommeren 2018 og at eventuell videre drift og organisering skulle besluttes i det årlige strategimøtet for administrativ og politisk ledelse i de 26 kommunene i 2018. I Ordførermøtet i KHS 14. juni 2018 ble det fattet følgende vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet videreføres frem til 2023. 2. Samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører videreføres i KHS. 3. Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (Kom-Ut) for kommunene i Vestre Viken helseområde videreføres i KHS. 4. Ny modell for Kommunehelsesamarbeidet forankres i form av ny avtale som behandles i alle deltakende kommuner. Nåværende avtale forlenges til ny avtale er på plass. 5. Utredning videre organisering av KHS: Det er behov for en grundig utredning og forankring av videre organisering av Kommunehelsesamarbeidet, herunder avklaring av et eventuelt vertskommuneansvar. Utredningen skal omfatte: - Vurdering av ulike organisasjonsformer - Avtaleform, herunder juridiske vurderinger knyttet til 27 og 28 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (og tilsvarende i ny kommunelov fra 2020). - Hvilken kommune som eventuelt skal ha et vertskommuneansvar og hva det innebærer av forpliktelser - Finansiering Bærum kommune påtar seg ansvaret for utredningsarbeidet som ferdigstilles høsten 2018. Arbeidet organiseres med Samarbeidsstyret som arbeidsutvalg, en styringsgruppe bestående av ordførere i kommuner som er representert i Samarbeidsstyret og en referansegruppe bestående av rådmenn Ulike organisasjonsformer Opptaksområdene tilsluttet de 31 helseforetakene i Norge er ulike utformet og det er store forskjeller på befolkningsgrunnlaget. Vestre Viken helseområde er et av de største helseforetakene med ca. 500 000 innbyggere og stor geografisk utstrekning, og består per i dag av 26 kommuner. Organiseringen av samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene er organisert forskjellig. En utredning foretatt av Bærum kommune peker på 4 ulike modeller for fremtidig samhandling: Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid er organisert med en vertskommune som får delegert myndighet fra samarbeidskommunene til å utføre oppgaver eller treffe avgjørelser på disses vegne. Vertskommunesamarbeid har ingen selvstendig organisatorisk overbygning men er en del av forvaltningsog tjenesteapparatet i vertskommunen og en del av dennes styringsstruktur.
Et vertskommunesamarbeid krever en avtale som inneholder bestemmelser om deltakerne og hvilken av disse som skal være vertskommune, vertskommunens oppgaver og avgjørelsesmyndighet, tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, det økonomiske oppgjøret, nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet og annet som etter lov krever avtale, jf. 28-1 i Kommuneloven. Et vertskommunesamarbeid kan være administrativt eller det kan organiseres med en felles folkevalgt nemnd. Å inngå et administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunene delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre de oppgaver og treffe avgjørelser i de type saker som inngår i samarbeidsavtalen. Dette innebærer ikke at samarbeidskommunene gir fra seg eller overfører myndigheten til vertskommunen. Samarbeidskommunene kan som utgangspunkt når som helst trekke den delegerte myndigheten tilbake og/eller utøve myndigheten selv. Dersom deltakerkommunen ønsker å delegere beslutningsmyndighet i saker av prinsipiell betydning, må kommunene oppnevne en felles folkevalgt nemnd til å ta slike avgjørelser. I motsetning til det som gjelder ved administrativt vertskommunesamarbeid, må alle deltakerkommunene delegere samme type myndighet til den felles folkevalgte nemnda, slik at nemnda skal kunne treffe vedtak i samme type saker på vegne av alle deltakerkommunene. Det må foretas særskilte delegeringsvedtak i kommunestyret i hver enkelt deltakerkommune. Nemnda kan videredelegere alle saker som ikke er av prinsipiell betydning til administrasjonen i vertskommunen. Den kommunen som blir pekt ut til å være vertskommune vil få en sterk stilling innenfor det interkommunale samarbeidet, men det finnes ulike måter å fordele vertskommuneansvaret på. Vertskommunen har alminnelige styringsrett som arbeidsgiver, og samarbeidskommunene kan ikke gi retningslinjer for organisering av arbeidet, gi instrukser eller på annen måte gripe inn på en måte som kommer i strid med dette. I et vertskommunesamarbeid skal det være en avtale som blant annet skal inneholde rutiner for hvordan deltakerne skal orienteres om de vedtak som blir fattet i vertskommune på deres vegne. Det kan også være andre forhold som er viktig at samarbeidskommunene blir orientert om, f.eks. tilsynsrapporter, forvaltningsrevisjoner og klagesaker på samarbeidsområdene. Samhandling organisert i regioner Samhandling organisert i regioner innebærer at hver region har ansvaret for samhandlingen internt og er representert i overordnede organ, med ledelsen i foretaket, sammen med de andre regionene. Det er flere helseområder som har organisert samhandlingen regionsvis, men på ulike måter. På Øvre- og Nedre Romerike og i Follo har kommunene organisert seg tre regioner med en samhandlingskoordinator i hver, som til sammen utgjør et nettverk og som samarbeider med representanter for sykehuset om sekretariatsfunksjonen for både administrativt og politisk samarbeidsutvalg. I Telemark er kommunene også organisert i tre regioner. Hver region har samhandlingskoordinator og en partssammensatt styringsgruppe, men det er ikke noe felles overordnet samarbeidsutvalg. En regionmodell i KHS kan organiseres ved at de fem områdene som i dag har et Lokalt samarbeidsutvalg (LSU), bestående av kommunaldirektører og ledelsen ved lokalsykehuset og Distriktspsykiatrisk senter (DPS), samt praksiskonsulenter/fastleger og brukerrepresentant blir en region. De fem områdene er
Hallingdal, Asker og Bærum, Drammen, Ringerike og Kongsberg. Hver region kan utpeke en samhandlingsansvarlig som inngår i et nettverk med kolleger fra de andre regionene. Ansvaret for sekretærfunksjon og samarbeid med helseforetaket kan gå på omgang. En regionmodell vil være mer lik Vestre Viken HF sin organisering enn den KHS har i dag, med en samhandlingssjef på hvert sykehus og en samhandlingssjef for foretaket. Modellen vil gjøre KHS mer robust fordi kommunene vil representeres med flere personer i det daglige arbeidet. Koordinator i KHS er et kontaktpunkt fra kommunene til Vestre Viken HF og et kontaktpunkt inn for Vestre Viken HF. Det er personavhengig og sårbart. Organiseringen med Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) og Samarbeidsstyret kan fortsette i en regionmodell. En regionmodell kan føre til at de fem regionene utvikler seg forskjellig, med ulike prioriteringer og satsningsområder. Det kan ses på som både en styrke og en svakhet. Styrken er at hver region kan samhandle om det som er mest aktuelt for området og finne lokale løsninger. Svakheten er at KHS kan fremstå som fragmentert. Vestre Viken HF har helt siden etableringen av KHS i 2009 gitt uttrykk for at de ønsker å ha ett sted de kan henvende seg til kommunene. Samhandling koordinert av Kommunens sentralforbund (KS) KS sin rolle i samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene er ulik rundt i landet. I for eksempel Innlandet og i Trøndelag har KS en tydelig rolle, men de fleste steder er ikke KS involvert i samhandlingen. KS er en organisasjon med mange oppgaver og funksjoner som kan ha innflytelse på prioriteringer og innholdet i samhandlingen med helseforetaket. KS er blant annet en pådriver for innovasjon og bruk av velferdsteknologi og skal for eksempel koordinere felles digitaliseringsprosjekter for kommunesektoren og for samhandling med staten i 2018. Hvordan KS vil organisere seg i forhold til regionsreformen er uklart. I forbindelse på utredningsarbeidet har KHS vært i dialog med KS for å diskutere en fremtidig rolle i det videre arbeidet. KS stiller seg positive til å være med å diskutere dette og at dette kan avklares i løpet av første halvdel av avtaleperioden. Avtalebasert samarbeid Et avtalebasert samarbeid uten hjemmel i kommuneloven innebærer at kommunene enes om en avtale hvor samarbeidskommunene delegerer til en av kommunene å utføre oppgaver og lede samarbeidet. Et avtalebasert samarbeid vil videreføre dagens organisering av KHS med et Samarbeidsstyre og koordinatorer og det vil svare ut Ordførermøtets vedtak om at samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører og Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (Kom-Ut) for kommunene i Vestre Viken helseområde skal videreføres i KHS. Et avtalebasert samarbeid viderefører at kommunene har én stemme i samhandlingen med Vestre Viken HF når det er formålstjenlig og det sikrer overordet politisk ledelse, ved det årlige ordfører- og rådmannsmøtet.
I et avtalebasert samarbeid vil kommunene, ved Samarbeidsstyret, fortsatt avgjøre hvilke arbeidsoppgaver koordinatorene skal ha i KHS. Erfaringene med at KHS har tatt ansvar for BPA-samarbeid og forslag til innspill på arbeidskrevende høringer, samt arrangert aktuelle temadager er gode. Det er også gode erfaringer med at koordinator har et nettverk av samhandlingsansvarlige i LSU-områdene. Det har sikret samhandling ved oppfølging av saker til/fra OSU, innsikt i hva som skjer i de andre områdene, erfaringsutveksling og at alle blir hørt, både de små og de store kommunene. Dagens arbeidsoppgaver for koordinator som sekretær for Samarbeidsstyret og OSU, ansvaret for BPA og oppgaver i henhold til årlig fastsatt handlingsplan i KHS fortsetter. Fremtidens helsetjenester må utvikles i et tett samarbeid mellom kommunene og Vestre Viken HF. God samhandling er avhengig av lederinvolvering og at den utøves på alle ledernivå. I et avtalebasert samarbeid legges det til rette for at leder møter leder, i tillegg til at fagpersoner og samhandlingskoordinatorer følger opp saker og utviklingsprosjekter i felleskap. Samarbeidsstyrets vurderinger Samarbeidsstyret mener KHS har bidratt til at kommunene har en sterk felles stemme i samhandlingen med Vestre Viken HF. Et eksempel på det er Samarbeidsstyrets engasjement i Vestre Viken HF sitt arbeid med Utviklingsplan 2035. Representanter i Samarbeidsstyret satt i styringsgruppen, referansegruppen og i arbeidsgrupper. Samarbeidsstyrets engasjement og kommunenes innspill førte blant annet til at planen har en tydelig og samlet omtale av barn og unge, et utvidet fokus på teknologi, forskning og innovasjon samt en bevisstgjøring av at kommunene og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for de pasientene som trenger mest hjelp fra begge forvaltningsnivå. Samarbeidsstyret foreslår å videreføre samarbeidet i en avtalebasert modell hvor kommunene har ansvar og plikter i det tverrkommunale samarbeidet. Samarbeidsstyret foreslår Kommunehelesamarbeidet videreføres i en avtalebasert modell i perioden 2019-2022. Bærum kommune får arbeidsgiveransvar og leder samarbeidet i perioden. Dette innebærer arbeidsgiveransvar for koordinator, og oppfølging av oppgaver knyttet til Kom-Ut, samt ledelse av Samarbeidsstyret. Samarbeidsstyret velger en nestleder, og det anbefales at nestleder representerer en mindre kommune. Kommunene skal utpeke representantene til Samarbeidsstyret, som består av syv representanter. De sy representantene representerer henholdsvis Hallingdal, Midt-Buskerud, Ringeriksregionen, Drammensområdet, Kongsbergregionen, Asker og Bærum. Representantene velges blant kommunalsjefer/ kommunaldirektører, eller representanter med tilsvarende myndighet, herav minst to fra små kommuner. Det inngås et samarbeid med KS om avklaringer rundt deres rolle, og det tas sikte på å avklare dette innen 2020. Ramme for samarbeidet: Det gjennomføres årlige møter mellom ordførere og rådmenn i alle kommuner Det gjennomføres årlige dialogmøter med styret i vestre Viken HF Kommunene skal gjennomføre nødvendige avklarings- og beslutningsprosesser i egen organisasjon knyttet til saker som er relevante for KHS.
Kommunene skal delta på de samhandlingsarenaer og -forum som er nødvendig for å følge opp det tverrkommunale samarbeidet og samarbeidet med Vestre Viken HF. Kommunene skal betale årlig medlemskontingent. Medlemskontingent for perioden 2019-2022 er på kr 3,50 pr. innbygger. Dette finansierer koordinatorstilling, driftsutgifter til kommunehelsesamarbeidet samt prosjektkostnader til aktuelle samhandlingsprosjekter md Vestre Viken HF. Det er utarbeidet ny Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde 2019-2022, Kommunehelsesamarbeidet (KHS).