Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim
Fylkesmannens rolle Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver og er klage- og tilsynsmyndighet med oppdrag fra flere departement Oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen har skole og barnehage som sine hovedområder
Bakgrunn for innlegget Overordnet mål for kunnskapsministeren at hver enkelt av de rammede ungdommene etter tragedien den 22. juli 2011 gjennomfører skole og utdanning Elevenes behov for informasjon om rettigheter og hjelpemuligheter som finnes i regelverket Elevenes behov for støtte og tilrettelegginger Individuelle hensyn, men lik praktisering av regelverkets muligheter for tilrettelegging ut fra individuelle behov
Tema for presentasjonen Rett til opplæring Tilpasset opplæring / spesialundervisning Fravær Vurdering Førstegangsvitnemål Eksamen Andre temaer
Rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. 2-1 Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring.
Rett til videregående opplæring, jf. 3-1 Hovedregel: Den treårige retten til videregående opplæring må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Unntak: Fylkeskommunen kan etter søknad gi adgang til utsetting eller avbrudd i opplæringen uten at retten opphører. Dette betyr at dersom det oppstår situasjoner der utsetting/ avbrudd er nødvendig, er det mulig å få dette til innenfor lovens rammer.
Tilpasset opplæring, oppl. 1-3 Skolen plikter å tilpasse opplæringen til evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Alle elever har krav på å få tilpasset opplæring. Skal skje innen den ordinære opplæringen og skal gjennomsyre all opplæring. Tilpasset opplæring: Ingen individuell rettighet Virkemiddel for læring. Stiller store krav til differensieringen av opplæringen. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges på en slik måte at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Tilpasset opplæring forts Kjennetegn ved tilpasset opplæring: Variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler. Variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i valg av virkemidler med sikte på å fremme den enkelte og fellesskapets læring.
Spesialundervisning, jf. Kap. 5 Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning, er en individuell rettighet. PP tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.
Fravær, 3-41 og 3-47 Hovedregel: Alt fravær skal føres på vitnemålet. Fravær skal føres i enkelttimer og dager. Enkelttimer kan ikke konverteres til dager. Unntak: For inntil 10 skoledager per skoleår kan en elev likevel kreve at fravær ikke skal føres på vitnemålet dersom nærmere bestemte grunner foreligger. En av disse grunnene er helse- og velferdsgrunner. Dokumenteres med legeerklæring.
3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a)helse- og velferdsgrunnar b)arbeid som tillitsvald c)politisk arbeid d)hjelpearbeid e)lovpålagt oppmøte f)representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset.
Fravær forts: Organisert studiearbeid 3-47 I vgo regnes ikke organisert studiearbeid etter forhåndsavtale med faglærer eller rektor, som fravær. I praksis innebærer dette at skolen i samarbeid med eleven eller foreldrene kan lage en avtale om at eleven i perioder kan arbeide for eksempel hjemmefra. Det er her viktig med tett kontakt mellom skole og elev.
Fravær forts: Permisjon fra opplæringen, jf. 2-11 I grunnskolen kan en elev etter søknad, når det er forsvarlig, få innvilget inntil 14 dager permisjon fra den pliktige opplæringen. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke for videregående skole.
Vurdering forskrift til opplæringsloven kap. 3 Kompetansen til eleven vurderes ut fra de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag. Vurderingsforskriften 3-1, rett til vurdering. Rett til underveisvurdering, sluttvurdering og rett til dokumentasjon av opplæringen. Vurderingsforskriften 3-3, grunnlaget for vurderingen. Forutsetter at eleven møter til og deltar aktivt i opplæringen slik at læreren får et grunnlag for vurdering. Dette er elevens plikt. Det finnes ingen regel som sier at eleven må være tilstede en viss prosent av skoletiden for å få karakter, fravær er ikke en del av vurderingen. Fravær kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.
Vurdering forts Vurderingsforskriften 3-3, grunnlaget for vurderingen. Læreren skal imidlertid strekke seg langt for å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. (hjemmeoppgaver, innleveringsoppgaver, muntlige tester/prøver mv) Tydelig at læreren og instruktøren skal legge forholdene til rette slik at eleven har mulighet til å delta i vurderings- og arbeidssituasjoner som gir grunnlag for vurdering. Lærerens og instruktørens plikt. Hvor omfattende plikten er vil måtte vurderes konkret i det aktuelle tilfelle.
Førstegangsvitnemål, 3-43 Den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsatt opplæringsløp i læreplanverket, har bestått vgo som generell studiekompetanse. Karakterer som er oppnådd etter normal tid ved særskilt eksamen, kan føres på førstegangsvitnemålet. (se nedenfor) Kravet om gjennomføring av vgo på normal tid kan etter søknad blir utvidet til maksimalt fem år. (Se oppl. 3-1) Rektor må vurdere om hvorvidt vilkåret er oppfylt. Skriftlig dokumentasjon for at eleven har vært fraværende fra opplæring i en lengre periode i løpet av utdanningsåret. Bokstav c, fravær på grunn av langvarig sykdom.
Eksamen
Eksamen forts. For elever som møter til ordinær eksamen
Oppfølgning Psykososialt skolemiljø, kap 9a Rådgivning, herunder Sosialped. rådgivning 9-2, forskriften kap 22 Oppfølgingst jenesten 3-6 Foreldresamarbeid 13-3d
Spørsmål Ta kontakt med din egen skole, viktig at dere har dialog med skolen. Andre som kan bistå: www.fylkesmannen.no Fylkesmannen i Oppland Juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo, 61266122 eller jks@fmop.no Seniorrådgiver Liv Maria Dalheim, 61266130 eller lmd@fmop.no