HVORDAN TENKE OM PROGRESJON? Cecilie Opsahl Fagansvarlig ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor
NÅR BRUKER VI ORDET PROGRESJON? Betydning: jevn utvikling «skride frem» Forvaringsforskriften 3: Innholdet i forvaringsstraffen skal ta utgangspunktet i forvaringsdømtes kriminalitet og tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet for å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet. Innholdet i forvaringen skal søkes tilrettelagt slik at forvaringsdømte oppnår en gradvis progresjon i gjeninnføringen mot full frihet
PRØVELØSLATELSE FRA FORVARINGSDOM «Innholdet i forvaringen skal søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår gradvis progresjon i gjennomføringen frem mot full frihet» «Domfelte skal på forhånd ha fått mulighet for en gradvis progresjon i straffegjennomføringen i fengsel»
PRØVELØSLATELSE FRA FORVARING MED VILKÅR OM OPPHOLD I INSTITUSJON ELLER KOMMUNAL BOENHET REFUSJONSORDNINGEN Kommunens utgifter til domfeltes institusjonsopphold blir dekket i sin helhet av staten
Hvordan tenker friomsorgen om progresjon Hvordan tenker dommeren om progresjon? De vurderingene som gjøres om hva som er sikkerhetsmessig forsvarlig vil kunne bli farget av den offentlige debatt/mening «Monster-debatten» - hvordan påvirker den progresjonen? Progresjon eller habilitering?
KVINNE PRØVELØSLATT SIDEN 2012 Idømt forvaring for drap i 13 år/minstetid 8 år Prøveløslatt til døgnbemannet bolig i privat foretak Vilkår satt av retten: - hun skal følges opp av Kriminalomsorgen - overholde bestemmelser om sysselsetting - følge opp ekstern behandling (fjernet i 2018) - rusforbud - ikke oppsøke eller kontakte etterlatte i saken - skal ikke ha kontakt med barn under 16 år uten at en av barnets foresatte er tilstede
1999: legemsfornærmelse og ildspåsettelse 2001: drap - dømt til forvaring 2012: prøveløslatt til døgnbemannet bolig 2016 og 2018: forvaringen forlenget med 2 år til samme tiltak Drapet blir av tingretten og lagmannsretten beskrevet som: «fullstendig meningsløst. Det hefter mange spesielle og tilsynelatende uforklarlige forhold til hendelsen, begått uten kjent foranledning.»
Lagmannsretten 2001: «A er tungt belastet gjennom en vanskelig barndom og oppvekst, og har også i voksenlivet mange traumatiske opplevelser bak seg. Hun er ansett som lett psykisk utviklingshemmet underyter, med betydelig psykososiale problemer. Hun har gjort seg bemerket og fryktet i lokalmiljøet gjennom aggressiv impulspreget og oppmerksomhetskrevende avvikende atferd. Hun har falt utenfor den naturlige voksenverden.
Domfeltes personlighet og evnenivå anses svært lite påvirkelig av behandling og tiltak, men den psykososiale fungering antas å kunne forbedres ved en rekke tiltak og stimuli, og at hun lever i et beskyttet miljø som kan ta tilstrekkelig hensyn til hennes generelle funksjonsnivå» Gjennomgående sakkyndiges uttalelser: «Domfelte har i lang tid vist seg å være svært impulsiv og sårbar for nederlag, avvisning og motgang med gjennombrudd av aggressivitet og kontrolltap»
2017: tingretten:»psykiaterne konkluderte slik ifht risikoen for nye alvorlige voldslovbrudd: «Risikoen for gjentakelse av alvorlig vold innenfor dagens rammer antas å være lav. Risikoen dersom domfelte er ute i samfunnet på egen hånd med vanlige kommunale tjenester og ytelser antas å være høy.» Kan man tenke progresjon i denne saken? I hvilken grad er det mulig med en «jevn utvikling»? Progresjon/habilitering Ved lempelser og oppmyking av rammene har det skjedd uregelmessigheter
MANN PRØVELØSLATT SIDEN 2012 Idømt forvaring for seksuallovbrudd overgrep på barn og ungdom 15 års dom, minstetid 6 år (tidligere domfelt flere ganger/sikring) Prøveløslatt til døgnbemannet bolig i privat foretak Vilkår satt av retten: - ta opphold i døgnbemannet institusjon/kommunal boenhet utover ett år - møteplikt for kriminalomsorgen - fortsette i behandling - sysselsetting - rusforbud - ikke oppsøke eller på annen måte kontakte fornærmede i forvaringssaken - ikke oppsøke eller ta kontakt med barn under 16 år - kun benytte internett/sosiale medier etter avtale med og kontroll fra personalet i boligen
Rettspsykiatrisk sakkyndige rapport: 2002: F.60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse F. 65.4 Pedofili F.70 Lett psykisk utviklingshemming 2010 og 2012: F 60.2 og F65.4. Ble ikke funnet grunnlag for å opprettholde diagnosen F.70
Retten 2017: Forlengelse av forvaringsdom i refusjonsordning: «Retten legger til grunn at X har hatt en positiv utvikling når det gjelder fungering de senere år» «X har sittet fengslet siden 1996 og har derfor av naturlige årsaker et begrenset nettverk. Sakkyndige og øvrige fagpersoner har pekt på ensomhet som en stor risikofaktor hos X.»
«Retten ser det som viktig at X gradvis gis mer frihet enn han har hatt til nå, slik at man får et bedre grunnlag for å vurdere hans fungering og utvikling under friere forhold.» «En slik oppmyking vil gjøre X i bedre stand til å håndtere overgangen fra tiltaket til et liv i frihet»
Friomsorgens tanke om progresjon: Tilrettelegge for nettverksbygging Tilrettelegge for aktivitet/sysselsetting Alenetid for å gjøre dagligdagse gjøremål, som f.eks handle, ta toget alene tur/retur friomsorgen
PROGRESJON? Etter 6 år bosatt i døgnbemannet bolig DOMFELTE: Søker om alenetid for å gå tur i nabolaget/gå til sin lokale matbutikk. Være alene hjemme uten påsatt alarm STATSADVOKATEN: «anser at det i denne saken bør varsles i lokalmiljøet ved eventuell alenetid for domfelte»
POLITIET: «ved en opprettholdelse av disse søknadene vil det bli aktuelt å gjennomføre varsling av nabolaget. Dette vil kunne bli en relativt bred varsling, som også vil kunne innebære f.eks allmøter for beboere i hele nabolaget med identifisering av domfelte, enten ved at han velger å møte personlig, eller ved fremvisning av bilde.»
DOMFELTE: trakk sine søknader om alenetid i nærheten av hjemmet som følge av dette ADVOKAT: det synes vanskelig å sikre videre progresjon som følge av politiets beslutning om varsling KRIMINALOMSORGEN: ser at en slik varslingsrutine setter klare begrensninger for videre progresjon