NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1560), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR A, (sak nr. 2010/1560), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Berit Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder straffutmåling ved voldtekter til samleie og enkelte andre forhold. Det er særlig spørsmål om forvaring. (2) Ved Oslo statsadvokatembeters beslutning 12. oktober 2009 ble A satt under tiltale ved Oslo tingrett for følgende forhold: I Straffeloven 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie. a) Onsdag 25. mars 2009 fra ca kl til ca kl i vei -- i X, presset han B ned i sengen og befølte brystene hennes. Da B begynte å skrike og gråte, presset han begge hendene over ansiktet hennes slik at hun fikk pustebesvær, hvilket medførte at B på grunn av frykt for ytterligere voldsutøvelse, oppgav all motstand. Han tok deretter av henne klærne, slikket henne på brystene,

2 2 førte en eller flere fingre og sin penis inn i hennes skjede, og gjennomførte flere vaginale samleier til sædavgang. b) Søndag 19. april 2009 fra ca. kl til ca. kl i vei -- i X, førte han sin penis inn i skjeden til C, og gjorde samleiebevegelser, til tross for at C på grunn av påvirkning av rusmidler sov. C våknet under samleiet, forsøkte å dytte ham vekk, klorte ham på brystet, begynte å gråte, sa nei gjentatte ganger og bad om å få dra fra stedet. Han nektet henne å forlate stedet, tvang henne til å røyke hasjisj, slo henne i ansiktet med hånden, slo henne på kroppen med et kosteskaft, presset en pute mot ansiktet hennes slik at hun fikk pustebesvær, rettet en kniv mot henne og uttalte blant annet at det beste ville være å drepe henne. På grunn av frykt for sitt liv, oppgav C videre motstand. Deretter førte han sin penis inn i hennes munn og skjede, og gjennomførte flere vaginale samleier til sædavgang. II Straffeloven 223 første ledd for ulovlig å ha berøvet en annen friheten Til tid og på sted som nevnt i post I b), nektet han C å forlate leiligheten ved å utøve trusler og/eller vold som beskrevet i post I b). III Straffeloven 227 første straffalternativ for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt Fredag 24. oktober 2008 ca. kl på GRY familiesenter i -----veien -- i X holdt han sin knyttede hånd foran D, og uttalte at han skulle slå inn alle tennene hennes eller lignende. IV Straffeloven 228 første ledd jf 232 for under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en annens person. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har skjedd uprovosert. a) Lørdag 27. desember 2008 ca. kl i gate 1 i X slo han E en gang i ansiktet med knyttet hånd. b) Søndag 25. januar 2009 ca. kl , i området ----gata -- og ----gata i X, slo han F en gang i ansiktet med knyttet hånd, deretter satte han kneet i skrittet til F. F pådro seg en hevelse i overleppen og et blåmerke. c) Søndag 25. januar 2009 ca. kl ved restauranten ---- i ----gata i X, slo han G en gang i ansiktet med knyttet hånd.

3 3 V Straffeloven 162 første ledd for ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, eller medvirket til dette Til tid og på sted nevnt i post I b) oppbevarte og gav han hasjisj til C. VI Legemiddelloven 31 annet ledd jf 24 første ledd for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika Til tid og på sted som nevnt i post I b), brukte han hasjisj og/eller andre narkotiske stoffer. (3) Ved tingrettens dom 8. februar 2010 ble A funnet skyldig på alle punkter. Han ble dømt til forvaring etter straffeloven 39 c, med en tidsramme på sju år og seks måneder og en minstetid på fem år. Domfelte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for postene I og II. Ved Borgarting lagmannsretts dom 30. august 2010 ble han på nytt funnet skyldig på disse punktene, og idømt forvaring i tråd med tingrettens dom. Han ble også ilagt erstatningsansvar overfor de fornærmede under tiltalens post I. I begge instansene var det dissens, ved at mindretallet ikke fant grunnlag for forvaring. (4) A har anket over straffutmålingen. Han har særlig gjort gjeldende at det ikke er grunnlag for forvaring. (5) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem. (6) Ved reaksjonsfastsettelsen er det forholdene i tiltalens post I som står i sentrum. Jeg ser først på post I a. (7) A kom i kontakt med B, som var 17 år gammel og bodde i fosterhjem utenfor Ålesund, via en pratelinje på Internett. Hun dro på eget initiativ til X, og møtte A i leiligheteten hans ved sjutiden om kvelden 25. mars Om det som da skjedde sier lagmannsretten: Når det gjelder det nærmere begivenhetsforløp har fornærmede forklart at tiltalte straks hun kom inn i leiligheten satte på en pornofilm, men at hun ba om at den ble slått av - hvilket ble etterkommet. Etter kort tid, på et tidspunkt da han sto tett bak henne, merket hun hans penis mot kroppen sin. Hun sa da at hun ikke var kommet for å ha sex og at hun hadde en kjæreste. Likevel presset han henne ned i sengen. Hun begynte å skrike, han ba henne holde munn og holdt armer og hender over ansiktet hennes slik at det var vanskelig å puste. Da hun sluttet å skrike, slapp han dette taket. Hun har forklart at hun ga opp ytterligere motstand, av frykt for sitt liv. Mens hun gråt tok han av henne bukse og undertøy, og hadde vaginalt samleie med henne. Tiltalte fikk sædavgang. Han brukte ikke kondom. Fornærmede har videre forklart at tiltalte deretter røykte hasj, før han gjennomførte et nytt vaginalt samleie, også nå med sædavgang. Dette gjentok seg i alt fire ganger. På et eller annet tidspunkt ønsket han også at hun skulle suge hans penis, og han plasserte denne i munnen hennes. Etter at hun ba om å få slippe, ble dette avbrutt. Til slutt fikk hun gå, og tiltalte viste henne hvor nærmeste T-banestasjon var. Dagen etter ble forholdet anmeldt til politiet, og politiet kjørte henne til voldtektsmottaket på legevakten.

4 4 Lagmannsretten legger fornærmedes forklaring om hendelsesforløpet til grunn. (8) Forholdet i post I b fant sted omkring tre uker senere. C møtte A tilfeldig i X sentrum natten til søndag 19. april 2009, og hun ble med ham hjem. C, som var 19 år, hadde vært på byen sammen med venninner. Hun var kraftig påvirket av ulike rusmidler. Lagmannsretten sier følgende om det straffbare forhold i denne tiltaleposten: Når det gjelder det nærmere begivenhetsforløp i leiligheten har fornærmede forklart, jf foran, at hun en gang utpå morgensiden våknet i tiltaltes seng med tiltalte over seg. Hun var da naken nedentil, og tiltalte forsøkte å ha sex med henne. Hun har forklart at hun ble vettskremt, dyttet ham vekk og klorte ham i brystet. Han ble da sint, og slo henne i ansiktet med flat hånd. Han slo henne også flere steder på kroppen med et kosteskaft. Videre presset han en pute og en jakkekrage over ansiktet hennes, for å få henne til å være stille. Det var da vanskelig å puste. Hun har forklart at hun på dette tidspunkt ga opp ytterligere motstand, av redsel for å bli drept. Tiltalte hadde deretter vaginalt samleie med henne, med sædavgang. Han brukte ikke kondom. Fornærmede har videre forklart at tiltalte i alt gjennomførte fire vaginale samleier med henne, alle med sædavgang. Mellom samleiene røykte han hasj, og sa at også hun skulle gjøre det hvilket hun følte seg tvunget til å gjøre. Hun røykte imidlertid bare en beskjeden mengde. På et tidspunkt under oppholdet i leiligheten hadde tiltalte en liten kniv fremme, og truet med å skjære av henne tungen og stikke ut øynene hennes. På et tidspunkt måtte hun også suge hans penis, dog uten at han fikk sædavgang. Han ønsket også analsex. Etter at fornærmede ba for seg, unnlot han imidlertid å gjennomføre dette. Til slutt fikk hun gå, og hun dro da til voldtektsmottaket på legevakten. Lagmannsretten legger fornærmedes forklaring om hendelsesforløpet til grunn. (9) Voldtektene skjedde overfor to unge kvinner som domfelte kom i kontakt med nokså tilfeldig. For begge er det tale om gjentatte overgrep, i form av en serie ubeskyttede vaginale samleier med sædavgang, og oralsex. Innslaget av trusler, vold og hensynsløs utnyttelse er fremtredende, især overfor C hvor det også fant sted straffbar frihetsberøvelse i forbindelse med voldtekten, jf. tiltalens post II. Overgrepene pågikk over lang tid. Det er betegnende at lagmannsretten fant grunn til å utmåle oppreisningserstatning utover den veiledende norm. C er også tilkjent erstatning for ett års tapt skolegang, på grunn av de psykiske ettervirkningene av voldtekten. (10) De straffbare forhold i vår sak fant sted før vedtakelsen av straffeloven Det kan da ikke legges selvstendig vekt på de lovgiversignalene om heving av straffenivået for seksuallovbrudd som kom i den forbindelse, jf. Høyesteretts storkammerdom i Rt side 1412 avsnitt 33. Uttalelsene i Prp. L nr. 97 ( ) om hevet straff som følge av endringer i straffeloven 1902 ved lov 25. juni 2010 nr. 46 som trådte i kraft straks må komme i samme stilling. Men det har i Høyesteretts praksis de seneste ti årene, uavhengig av de lovendringene jeg nettopp nevnte, skjedd en gradvis skjerping av straffen for alvorlige seksuallovbrudd. Det er forutsatt at denne utviklingen bør fortsette, jf. Rt side 1412 avsnitt 34, Rt side 85 avsnitt 13, Rt side 124 avsnitt 15 og Rt side 523. (11) Som utgangspunkt for straffenivået i vår sak viser jeg til Rt side 252 og Rt side 828. I begge saker ble straffen for voldtekt i form av gjentatte samleier med

5 5 betydelige innslag av vold, trusler og også frihetsberøvelse satt til fengsel i fire år. Sakene gjaldt nok noe grovere voldtekter enn i vårt tilfelle. Når det tas hensyn til dette og til glidningen i straffenivået etter disse dommene, antar jeg at straffen for voldtekten i tiltalens post I a isolert sett ville ligge i underkant av fire års fengsel, og i underkant av fem år for voldtekten i post I b. En samlet straff på fengsel i sju år for begge voldtektene er da passende, jf. prinsippet i straffeloven 62 første ledd. (12) A dømmes også for frihetsberøvelse av C i forbindelse med voldtekten, for trusler, tre legemsfornærmelser under særdeles skjerpende omstendigheter, og for oppbevaring, overdragelse og bruk av narkotika. Jeg er enig med lagmannsretten i at disse forholdene tilsier et påslag i straffen på et halvt år. (13) Jeg går da over til spørsmålet om forvaring, jf. straffeloven 39 c. (14) Forvaring er en særlig forholdsregel overfor spesielt farlige lovbrytere, med samfunnsbeskyttelsen for øye. Det fremgår av loven at forvaring bare kan benyttes ved alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller andre forbrytelser som krenker andres liv, helse eller frihet eller utsetter slike rettsgoder for fare. Det er et vilkår at det på domstidspunktet foreligger en kvalifisert og reell fare for at vedkommende vil forgå seg på ny. Og det kreves at slik fare også ville foreligge ved løslatelse etter endt soning av hele den alternative fengselsstraffen at samfunnsvernet ikke et tilstrekkelig ivaretatt ved en tidsbestemt frihetsstraff. For så vidt gjelder de ulike sider av vilkårene for forvaring, bygger jeg på det som er uttalt i tidligere praksis fra Høyesterett, blant annet i Rt side 187, Rt side 1056 og Rt side 676. (15) De tidligere retter har funnet at vilkårene for forvaring er oppfylt, og at en slik reaksjon alt i alt er riktig. Lagmannsretten flertallet på fem dommere begrunner dette slik: Etter flertallets oppfatning foreligger det pr. i dag en kvalifisert fare for at tiltalte vil begå nye voldtekter. Flertallet peker her på at ingen av de to voldtektshendelsene tiltalte domfelles for dreier seg om ett enkelt overgrep, men at begge hendelsene gjelder en rekke enkeltovergrep. Flertallet peker videre på at de to hendelsene skjedde med bare ca. tre ukers mellomrom, og at den andre hendelsen (C) fant sted til tross for at tiltalte etter den første hendelsen (B) var blitt pågrepet av politiet - og satt tre dager i politiarrest. Den kraftige advarselen som lå i pågripelsen og etterfølgende arrest var således ikke tilstrekkelig til å hindre at han kort etter forgrep seg på nytt. Etter flertallets oppfatning vitner disse omstendigheter om at tiltalte har svært få sperrer i forhold til å tvinge gjennom sine seksuelle ønsker. Tiltalte er av de rettspsykiatrisk sakkyndige diagnostisert til å ha en dyssosial personlighetsforstyrrelse, med mangel på forståelse for andres følelser og andres perspektiv. De sakkyndige har videre fremholdt at han ligger i grenseland for også å ha en paranoid personlighetsforstyrrelse, med overfølsomhet for avvisning og nederlag, samt at han dessuten ligger i et grenseland mot psykopati. Når det direkte gjelder risikoen for nye seksuelle overgrep har de sakkyndige uttalt at denne må anses som moderat pluss til høy hvis tiltalte fortsetter å leve på samme måte som før - dvs. et relativt ustrukturert liv med ikke ubetydelig bruk av rusmidler, særlig hasj. De sakkyndige har videre uttalt at ved et strukturert liv, uten bruk av rusmidler, er gjentakelsesfaren klart lavere. Lagmannsrettens flertall finner at tiltaltes personlighet i betydelig grad styrker konklusjonen om kvalifisert fare for gjentakelse. Ved siden av de direkte diagnoser m.v., jf foran, peker flertallet på at tiltalte også under ankeforhandlingen har gitt uttrykk for en svært nedlatende holdning til kvinner, herunder til de fornærmede i

6 6 nærværende sak. Han har også markante oppfatninger om at han selv er svært seksuelt attraktiv, og at kvinner generelt ønsker å ha sex med ham. Flertallet finner videre at en tidsbestemt straff ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet, slik at også grunnvilkåret for forvaring er oppfylt. Dette er et spørsmål om det fortsatt kan antas foreligge en kvalifisert gjentakelsesfare etter at den alternative fengselsstraffen er sonet fullt ut. En alternativ fengselsstraff på syv og et halvt år vil (med varetektsfradrag) være fullt sonet høsten 2016, når tiltalte er 31 år. Etter flertallets oppfatning kan gjentakelsesfaren ikke antas å være vesentlig mindre i 2016 enn i dag. Riktig nok som fremholdt av de sakkyndige, jf foran henger gjentakelsesfaren til en viss grad sammen med tiltaltes rusmisbruk, der bruk av hasj har vært det sentrale. Tiltalte har opplyst at han de siste 7-8 måneder ikke har brukt hasj i fengselet, og at han ikke vil gjenoppta hasjbruken når han igjen kommer på frifot. Isolert sett er dette selvsagt positivt, men flertallet er skeptisk til i hvilken grad det kan legges til grunn at dette faktisk vil skje. Med siktedes personlighet, jf foran, antar flertallet at det er en betydelig risiko for at tiltalte etter en løslatelse vil fortsette å leve et nokså ustrukturert liv som igjen medfører risiko for fortsatt bruk av hasj m.v. Etter flertallets syn er det videre slik at det er grenser for hvor viktig spørsmålet om eventuell fremtidig bruk av hasj m.v. er for vurderingen av gjentakelsesfaren. Flertallet peker her på at de diagnoser m.v. de sakkyndige har redegjort for, er uavhengige av hans rusmisbruk. Flertallet peker videre på at det må legges til grunn at tiltalte ikke var særlig påvirket på det tidspunkt overgrepene mot B ble innledet. Flertallet ser det således slik at gjentakelsesfaren ikke kan antas å være vesentlig mindre etter en eventuell soning av fengselsstraff enn det den er i dag, og at hensynet til samfunnsvernet derfor tilsier at tiltalte undergis forvaring. (16) Det er sparsomt med opplysninger om As utvikling etter lagmannsrettens dom. Men det er ikke tegn til endring i positiv retning. (17) Ut fra Høyesteretts dom i Rt side 791, særlig uttalelsene i avsnitt 33, kunne det vært nærliggende for lagmannsretten å gå inn på betydningen av domfeltes alder og det forhold at han ikke er dømt for lignende forbrytelser tidligere slik lagmannsrettens mindretall har gjort. Flertallet bygger sin prognose på en samlet bedømmelse av de handlinger A nå dømmes for, hans betydelige personlighetsavvik, hans holdning til kvinner, det festnete rusmiddelmisbruket og fraværet av nettverk. Jeg er enig med lagmannsretten i at disse forholdene i vår sak gir et avklart grunnlag for å konstatere at hensynet til samfunnsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved en tidsbestemt straff. Når dét er situasjonen, får ikke As alder, eller fraværet av tidligere dommer for lignende forhold, nevneverdig vekt, jf. til sammenligning Rt side 676 avsnitt 21. (18) Forvaringsdommen bør etter mitt syn derfor bli stående, og jeg er enig med lagmannsrettens flertall i en tidsramme på sju år og seks måneder og en minstetid på fem år, jf. straffeloven 39 e første og andre ledd. Det er opplyst at varetektsfradraget i dag utgjør 621 dager. (19) Jeg stemmer for denne 1. Anken forkastes. D O M: 2. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fradraget i tidsrammen og minstetiden settes til 621 sekshundreogtjueen dager.

7 7 (20) Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. (21) Dommer Øie: Likeså. (22) Dommer Webster: Likeså. (23) Justitiarius Schei: Likeså. (24) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fradraget i tidsrammen og minstetiden settes til 621 sekshundreogtjueen dager. Riktig utskrift bekreftes: