VOSS HERAD Kommuneplan 2020-2031 SENTERSTRUKTUR
Folketal og folketalsutvikling Folkemengde pr. 1.1 2018 2031 2040 Folkemengde 15576 Hovudalternativet (MMMM) Høg nasjonal vekst (HHMH) 16394 16976 16977 18251 Tabell 2: Folkemengde 2018 og fremskrevet folkemengde for Voss herad* pr. 1.1 i to alternativ. Kjelde: SSB, Befolkningsframskriving 2018.
Vest: Bolstad, Evanger. Regionsenteret: Voss sentrum Nord: Vinje Aust: Skulestadmoen, Palmafossen, Bjørgum Sør: Granvin, Oksen PLANSONER I VOSS HERAD
Einebustader/våningshus: 5650 Bustadanalyse: Bu-einingar etter type - 2018 Bustadblokker: 965 Tomannsbustader: 907 Rekkehus, kjedehus, andre småhus: 444
Bustadanalyse: Hushald 2018
Antall Endring fra 2018 Husholdninger 2018 2031 2040 Bustadanalyse: Hushaldframskrivng Par m/barn (yngste 0-17 år) 1632 24 33 Mor/far m/barn (yngste 0-17 år) 350 7 7 Flerfamiliehusholdninger 356 16 23 Enfamiliehushold. m/voksne barn 746 4 21 Par u/hjemmeboende barn 2062 183 241 Aleneboende 3021 296 471 Andre husholdninger 0 0 0 Uoppgitt 0 0 0 Totalsum 8166 531 796 Tabell 5: Framskrivning av husholdninger med trendflyttemodellen. Kilde: KOMPAS/SSB.
Antall Endring fra 2018 Delområde/plansone 2018 2031 2040 Vest 393-28 -34 Bolstad 143-13 -17 Evanger 250-15 -17 Voss sentrum 3983 470 707 Voss sentrum 3983 470 707 Bustadanalyse:Endring i hushaldningar per delområde/plansone Nord 769 5 12 Vinje 769 5 12 Aust 2418 68 89 Palmafossen 871 10 17 Skulestadmoen 1070-3 -16 Bjørgum 476 61 89 Sør 604 17 22 Granvin 552 25 34 Oksen 52-9 -12 Totalsum 8166 531 796
Voss herad sin bustadmasse er dominert av einebustader. Denne typen bustader er attraktiv for barnefamiliar som vil flytta til kommunen. Hushaldsamansettinga tyder på at mange hushald utan heimebuande born bur i einebustader og kan ynskja seg mindre bu-einingar men det er lite tilgang på dette. Bustadanalyse: Oppsummering Låg andel av andre bustadtypar enn einebustad medfører at einkildpersonar eller familiar med låg inntekt har vanskar med å skaffa seg bustad som dei kan eiga eller leiga. Voss sentrum er det einaste plansona som har eit mangfald av bustader sjølv om einebustader også er mest vanleg her. Potensialet for bustadbygging innanfor sentrumsplanen sitt område er stort.
Kommunen bør vurdera å styra bustadveksten mot andre bustadtypar enn einebustader, slik som rekkehus/kjedehus. Voss herad bør satsa på transformasjon for å få bygd leiligheiter i Voss sentrum, sidan det er her etterspurnaden er størst. Det er i sentrum det markandsmessige grunnlaget er størst. Det vil vera utfordrande å få bygd leilegheitsbygg utanfor Voss sentrum, fordi marknaden er for svak. Voss herad må undersøka med utbyggarar om det er mogleg med samarbeid gjennom tilvisingsavtalar. Det kan hjelpa til med å realisera leilegheitsbygg i lokal- og nærsentra. Når K5-utbygginga nærmar seg må Voss herad på nytt vurdera bustadbehovet i kommunen, og vurdera om utbygging på Evanger og på Bolstad vil kunna bidra til at Voss herad når måla med bustadbygginga. Bustadanalyse: Vurderingar
Senterstruktur hierarki Regionsenter Lokalsenter Nærsenter
Sentrumsutvikling og senterstruktur Nærsenter Bjørgum Nærsenter Evanger Lokalsenter Granvin Regionsenter Vossevangen Lokalsenter Palmafossen Nærsenter Vinje Lokalsenter Skulestadmoen Nærsenter Bolstad Nærsenter Myrkdalen
Senterstruktur i Voss herad
Bolstad nærsenter
Evanger - nærsenter
Vinjenærsenter
Bjørgumnærsenter
Myrkdalen - nærsenter
Skulestadmoen - lokalsenter
Palmafossen - lokalsenter
Granvin - lokalsenter
Voss sentrum (regionsenteret)
Sentrumsplanen definerer den indre sentrumskjerna i Voss sentrum. Arealplanen fastset dei ytre grensene for Voss sentrum. Den ytre grensa for Voss sentrum (jf.kart) bør vera grensa for byggeaktivitet. Sentrum bør få ei sterkare urban utvikling, samtidig som ein tek vare på kulturmiljø/kulturminne og verdifulle grønt-område. Retningsliner senterstruktur (VOSS HERAD - Førebels utkast) Lokalsentra og nærsentra bør ha dei mest sentrale service- og tenestetilboda, men tilboda kan variera frå senter til senter. Dei sentrale delane av Evanger sentrum er freda som kulturminne, og i den vidare utviklinga av området bør ein ta vare på desse verdiane. Senteromlandet for lokalsentra og nærsentra avgrensar område for byggeaktivitet. Sentra skal primært femna om; bustader, handel/næring, anna service og offentlege tenester. Det er ikkje ynskjeleg å blanda fritids- og bustadføremål. Detaljhandel med utvalsvarer bør etablerast i regionsenteret. Industri bør ikkje lokaliserast i sentra, men i tilrettelagde område for slik næring. Regionale og statlege arbeidsplassar bør primært lokaliserast i regionsenteret. All handel bør lokaliserast i sentra, med dei unntaka som kjem fram i regional plan for attraktive senter i Hordaland Sentra skal dyrka fram samordna bustad, areal og transportplanlegging. Det bør vera el-ladepunkt for bil i alle lokal -og nærsentra. Det bør vera idrettsområde/friområde i alle senter. Målet er å leggja til rette for fysisk aktivitet og motivera til fokus på folkehelse utan å bruka bil.