Prosjektmål Det er formulert tre delmål

Transkript

1 Bakgrunn I samband med kommunereforma skulle kommunane sjå på korleis erfaringar frå innovasjonsarbeid i næringslivet kan overførast til innovasjonsarbeid i kommunesektoren - vurdere kommunesamanslåing gjennom eit samarbeid mellom offentleg og privat sektor - analysere korleis ein skal få til auka vekst og utvikling gjennom eit samarbeid mellom offentleg og privat sektor om kommunale velferdstenester (basert på konseptet «Arena Connected Living»)

2 Prosjektmål Det er formulert tre delmål - Foreslå samarbeidsmodell mellom kommune(-ar), næringsliv og forskingsmiljø for å sikre kompetanse i samfunnsplanlegginga - Finne 1 3 «skarpe case» eller eksempel på helse- og trivselsskapande løysingar der folk kan greie seg lengst mogleg med eige hjelp - Initiere og utvikle ei næringsklynge i regionen ved å involvere relevante næringsaktørar og kompetansemiljø i konseptutviklinga

3 Prosjektmål Det er trekt fram tre utviklingsområde Hjelpemidlar - produkt og løysingar som fremmar aktive liv, meistring og deltaking i eit livsløpsperspektiv Det bygde miljøet (berekraftige bygg) - som reduserer behovet for offentlege helseog omsorgstenester Det fysiske miljøet - som fremmar folkehelse ved å forstå komplekse samanhengar Overordna målsetjina - Samarbeid kommune, næringsliv og forskingsmiljø (HiG/ NTNU) - Innovasjon - Overføringsverdi

4 Organisering - Styringsgruppe med representantar frå næringsliv, forskingsmiljø, kommunane og regionkontoret/ næringsrådet - Referansegruppe med representantar for alle fem kommunane (samfunnsplanleggjarrolla) - Prosjektleder i 50 % stilling

5 Utvikling Befolkningsframskriving Gjøvikregionen år år år 80 år og eldre Alle

6 Utvikling Folketalsframskriving Oppland år år år 80 år og eldre Sum

7 Utvikling Folketalsframskriving landet år år år 80 år og eldre Sum %endring

8 Utvikling oppsummert - Veksten er sterkare i landet enn i Oppland og Gjøvikregionen - Veksten i aldersgruppa 80 år og eldre doblar seg langt på veg fram til 2040 i Gjøvikregionen og Oppland noko svakare i landet - Veksten i den yrkesaktive gruppa er betydeleg svakare og enda svakare i Oppland og Gjøvikregionen enn i landet - Veksten i den yngste aldersgruppa følgjer same mønsteret som den yrkesaktive gruppa

9 Utfordring 1 Kommunane står overfor store demografiske utfordringar fram til 2040: - folkemengda i Gjøvikregionen veks til nærare innbyggjarar - gruppa 80 år og eldre blir bortimot dobla - gruppa yrkesaktive år har beskjeden vekst Færre yrkesaktive per eldre (tenestemottakar)

10 Utfordring 2 Kommunane står overfor store økonomiske utfordringar: - finanskrise - nedgang i oljeprisen - svakare vekst i kommuneøkonomien - store pensjonsplikter Redusert evne til å løyse nye oppgaver

11 Utfordring 3 Kommunane står overfor store sentraliseringsutfordringar : - det skjer ei urbanisering over heile verda - folk flyttar frå utkantane til bygdesentra - og frå distrikta til byane Korleis forholde seg til denne urbaniseringa?

12 Utfordring 4 Kommunane står overfor store globale utfordringar: - klimakrise «det grøne skiftet» - flyktningkrise migrasjon Korleis skape forståing for globale utfordringar

13 Utfordring 5 Kommunane (samfunnet) står overfor store sysselsetjingsutfordringar: Utdanningsløpet barneskule ungdomsskule vidaregåande skule «arbeidslivsutdanning» pensjonist og kva så? Eldre ein ressurs arbeidsevne kunnskapshungrige (teori og praksis) eldrekarriere Ny skulereform for eldretrinnet? Yrkesaktiv til 67 år (arbeidsplikt) Samfunnsaktiv frå 67 år (sosialplikt)???

14 Analyse utgangspunkt I Gjøvikregionen er det i ,5 yrkesaktive (20-66 år) pr eldre (67 år +) og i 2040 er det 2,3 Utflating eller nedgang i kommuneøkonomien Produktivitetskommisjonen peikar på at skatteprosenten må aukast frå dagens nivå på 37 % til 65 % for å finansiere framtidas velferdstenester

15 Analyse utgangspunkt I framtida må vi - yte meir til fellesskapet - ta større ansvar for oss sjølve - utvikle nye måtar å yte tenester på - ansvar for både offentleg og privat sektor - utnytte gamal kunnskap og forske på ny

16 Analyse framtidas bumiljø og lokalsamfunn Er måten vi har organisert samfunnet på eigna til å møte framtidas utfordringar? Sosial omgang startar med at folk møtest Der generasjonar bur om kvarandre er det meir liv og røre Leikeplassar, ballplassar, friområde folkehelse Folk må ha nærleik til ulike tenestetilbod Kva med vår tradisjonelle desentraliserte busetjingsstruktur? Den seinare tida har vore kjenneteikna av private utbyggingsområde og private reguleringsplanar

17 Analyse situasjonen i dag Nye bygg er universelt utforma med livsløpstandard - opphaldsplassar Folks rombehov vil variere med livsfase Korleis er marknaden for husvære etter Connected Living-konseptet? Folk i Norge er kjent for å eige bustaden sin Ingen eintydig definisjon på Connected Living Korleis er handlingsrommet i dagens lov- og regelverk?

18 Analyse situasjonen i dag Høg Kostnad Påverknad Låg Tid

19 Resultat - samarbeidsmodellar Kommunane seier at modellen må vera knytt opp til eksempl i eigen kommune Det betyr at det er framdrifta i eksemplet som styrer etablering av samarbeidsmodell Det er ikkje definert kven som skal ta intiativ til å lage samarbeidsmodell Kommunane som lokalsamfunnsutviklar bør ha ansvar for det

20 Resultat eksempel eller «skarpe case» Alle eksempla passar inn i Connected Living-tankegangen Det kunne vore større aktivitet/ engasjement i eksempla Kanskje skulle andre enn kommunane vore utfordra vennegrupper, familiar, naboar for å møte eldrebølgja med spennande løysingar Utfordringa som eldrebølgja skapar må vera sentralt tema i kommunanes planstrategiar, boligplanar m.m.

21 Eksempla eller «skarpe case» - Sentrumsområde på Raufoss - Klinikken i Hov - Kapp bu- og servicesenter - Velferdsteknologi i Nordre Land - Farverikvartalet i Gjøvik - Rådgjevingsteneste - Samordne overordna planlegging og prosjektering 1 3 «skarpe case»

22 Resultat næringsklynge Per dato er det ikkje noko sterkt engasjement for å dra i gang utviklingsarbeid om nye buformer og bustadtyper Dermed er det heller ikkje grunnlag for å etablere næringsklynger før problemstillingar rundt eldrebølgja kjem høgare på dagsorden