Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk



Like dokumenter
Analyse av marin ingrediensindustri

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Rapport. Marin ingrediensindustri Økonomi og struktur. Forfatter(e) Roger Richardsen Trude Olafsen

Norsk marin ingrediensindustri. Pulver av silderogn med høyt innhold av marine fosfolipider. Foto: Erik Løvaas, MBE AS

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

RUBIN-konferansen 2007

Fagdag Gardermoen 24. november Dagens RUBIN agenda

Nye RUBIN-prosjekter

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Rapport. Norsk marin ingrediensindustri. Struktur og lønnsomhet Forfatter Roger Richardsen

Et nytt haveventyr i Norge

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Hvor vil norsk oppdrettsnæring være om 20 år?

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Vedlegg 4: MOTTAKERLISTE BN INVITASJON

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Dagens Maring Agenda. Fagsjef i Maring Forum Jon Aulie. 24. november 2011

side10 Påstands forordning, godkjente påstander side 11 Ny Mat forordning 258/97 side 12 Codex Alimentaris for fiskeoljer side 13

Foredragsholdere RUBIN konferansen 2010

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Innovasjon Norges satsing på

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Bioøkonomi i Norge Nofimas arbeid innen bioøkonomi

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Rapport. Norsk marin ingrediensindustri. Struktur, økonomi og utviklingstrekk Forfatter Roger Richardsen

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

RUBIN-konferansen 2010

Taredyrking som klimatiltak

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Marine næringer i Nord-Norge

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

Organisering av norsk biomarin ingrediensindustri

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

1 million tonn laks, - og hva så?

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Stø kurs eller full brems?

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Fra industribedrift til kunnskapsbedrift. Erfaringer fra omstillingsprosesser i kunnskapsbyen Tromsø

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Rapport. Havbruksnæringen i Møre og Romsdal. En verdiskapingsanalyse

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Matproduksjon og verdiskapning

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Mange gode drivkrefter

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 14:00

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Norsk klippfiskindustri

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

NYTT FRA FHL-MARING Fagsjef Jon Aulie FHL-MARING FagDag 20.november 2007

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring


Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

«Silderikets tilstand» Presentasjon for Vestnorges Rederiforening. av Jarle A. Hansen, direktør Marked og Info

Hva kan tang og tare brukes til?

Publikasjon nr. 56 ÅRSBERETNING 1995 INNHOLD

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Marin næring Innovasjon Norge

Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring?

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Side1. Møteinnkalling. Olje- og energiutvalg. Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00

17.nov. Maring Forum

Dyrking av tare i IMTA

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Virksomhet i FHL Maring 2006

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Transkript:

Fagdag Maring- Oslo, 24.11.2011 Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Prosjektfinansiering fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) I samarbeid med MARING Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) Roger Richardsen SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

Datagrunnlag - avgrensninger Kartlegging av enkeltbedrifter med produksjon av marine ingredienser Handelsbedrifter/tradingselskaper er utelatt Fiskemelproduksjon er ikke med heller ikke fiskefôr Kilder: Årsregnskapsdata/årsrapporter fra selskapene fra 2007-2010 Komplettering ved telefonintervju Gruppering etter hovedvirksomhet SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2

2001: Rapport fra Regjeringsutvalget for marin verdiskapning (RMV) Kommersialisering av Marin bioteknologi Vår 2003 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3

Napro Pharma AS Brattvåg Berg Lipidtech AS Eidsnes -Aalesund Firmenich Bjørge Biomarin - Ellingsøy Pharma Marin Polargodt AS Algea AS G.C. Rieber Oils AS Hydral AS Fortuna Oils AS Vital Seafood AS Hofseth Biocare AS EPAX AS Denomega Nutr. Oils, Fjordlaks Aqua AS Akva-Ren AS ArcticZymes AS Calanus AS CLAR AS OliVita AS Probio ASA Eximo AS ConTra AS Cognis Scandinavia Marealis AS Scanbio Nutrimar Maritex Nordlaks Denomega Aquarius AS Sigmarine AS Hordafôr AS Seagarden ASA Biomega AS Rieber & Søn ASA Aqua Bio Technology AS FMC Biopolymer Primex BioChemicals MH Ingredients Kilde: R.Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Pronova Biopharma Norge AS Aker Biomarine ASA Regenics AS Omegatri AS Marine Bioenergy SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4

1 % 7 % Andel av omsetning 2010 3 % 1 % Andel av omsetning 2009 0 0 %0 % 0 % % 24 % Marine oljer Proteiner/ensilasje 20 % Marine oljer Proteiner/ensilasje 68 % Biokjemikalier Krill-olje/mel 76 % Biokjemikalier Krill-olje/mel Total omsetning 2010: 4,7 Milliarder NOK I tillegg omsetning av alginat, med mer fra tang og tare på 1,177 Milliarder NOK Total omsetning 2009: 4,3 Milliarder NOK SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5

Brutto omsetning og driftsresultat 2007-2010 Omsetning Omsetn.vekst Driftresultat Driftsmargin 2010 2009 2008 2007 2007-2010 2010 2009 2008 2007 2007-2010 SUM marine oljer 3 167 957 3 286 560 2 726 756 1 991 679 59 % 290 103 564 969 568 938 377 385 16 % SUM proteiner/mel og ensilasje 1 133 145 864 663 792 539 654 659 73 % 135 361 41 878 35 772 38 899 7 % SUM Marine enzymer/biokjemikalier 65 948 52 105 80 399 74 977-12 % -13 274-10 604-42 331-15 818-30 % SUM krillolje/mel 414 868 150 970 142 041 410 236 1 % -540 336-299 408-192 624-151 467-106 % SUM TOTAL 4 781 918 4 354 298 3 741 735 3 131 551 53 % -128 146 296 835 369 755 248 999 5 % TOTAL ex. Krill 412 190 596 243 562 379 400 466 12 % SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6

Omsetning vs snitt driftsresultat 2007-2010 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % - 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 27 bedrifter < + 2 mill omsetning Marine oljer + ensilasje, proteiner SINTEF Fiskeri og havbruk AS 7

Omsetning vs. gjennomsnittlig driftsresultat ( justert utvalg) 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % - 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000-20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Data ex. Pronova Biopharma ASA SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8

God egenkapitaldekning Sum eiendeler EK EK-andel EK-andel 2010 2009 2010 2009 2010 2009 Marine oljer 6 739 483 6 814 550 2 293 414 2 074 444 34,0 % 30,4 % Proteiner/ensilasje 1 087 271 861 123 407 946 213 691 37,5 % 24,8 % Enzymer/biokjemikalier 420 774 431 796 151 594 170 601 36 % 39,5 % Krillolje-/mel 3 315 796 3 346 194 2 035 504 862 527 61 % 26 % SUM Total 11 563 324 11 453 663 4 888 458 3 321 263 42 % 29 % SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9

94.100 tonn 4.400 MT Restråstoff 2010: Totalt 914.000 tonn -> Utnyttet 716.000 tonn Torskefisk- Tot. 278' MT Pelagisk Reker Krabbe Akvakultur Dumpet 183' MT 360.000 tonn 261.000 tonn Produktanvedelse Torske- Fiskerier Pelagiske Fiskerier Mel 18.600 240.000 1.400 Reker Krabbe Akvakultur Ensilasje 9.000 115.000 154.000 Råensilasje/pels 500 Pelsdyr-frys 22.500 500 900 Olje fra fersk 70.600 Konsum, div 44.000 1.500 500 55.000 Hydrolysat/olje 25.000 Kitin/Chitosan 3.000 Kilde: RUBIN Varestrømsanalyse 2010

Andel av norsk vs. importert råstoffbase Importert Norsk råstoff NOK 2 630 732 56 % NOK 2 046 318 44 % SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11

Produksjonsverdi av norsk råstoff inkl. makrolalger 2 630 732 ; 45 % 2 046 318 ; 35 % Norsk Alginat, tare Importert 1 177 203 ; 20 % Total produksjonsverdi : NOK 5,9 MRD SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12

Konkluderende bemerkninger Heftige investeringer fortsatt stort utviklingspotensial i en sterkt kompetansebasert industri akkurat hva Norge behøver! Marine oljer til helsekost dominerer bransjen og er globalt ledende Ekspansjon via "spesialsøm" i.e. farmasi og lignende Bransjen har kapasitet til å ta alt av norsk biråstoff Fortsatt "dumpes" 20% av biråstoff fra norske fiskerier. Størst potensial i å videreutvikling av proteinanvendelsen Functinal food sportdrikker og helsekost. Helsemessige effekter av marine peptider krever omfattende FoU og dokumentasjon Krav: Lukt og smaksnøytrale proteiner Nye råstoffkilder - nye kommersielle muligheter? Makroalger microalger single cell protein calanus og planton? SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13