Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Dok. 3 29. april kl. 10:00
Innledning YS Kommunes målsetting for lønnsutviklingen er å sørge for at medlemmene får sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet og et riktig lønnsnivå. YS Kommune viser til vårt dokument 1 av 3. april 2014 kl 12:00, samt dokument 2 av 10. april kl 12:00. Kravene opprettholdes der ikke annet er uttrykkelig nevnt. KS sitt tilbud nr. 2 er ikke uttømmende besvart i dette dokumentet. YS vil arbeide for å sikre bedre pensjonsrettigheter for alle arbeidstakere, i privat og offentlig sektor. I offentlig sektor vil YS iverksette et arbeid med sikte på å bedre pensjoner for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Tilpasningene for arbeidstakere født i 1954 og senere hva gjelder samordningsregler må komme på plass innen mellomoppgjøret 2015. Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere må dagens ungdom anse det attraktivt å utdanne seg for arbeid i denne sektoren. Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke blir hengende etter den lønnsmessige utviklingen i forhold til privat sektor. Samtidig må andelen deltidsansatte reduseres og sannsynligheten for heltidsstillinger være reell. Det må være et mål at ansatte som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Det er en lang og god tradisjon for partssamarbeid for effektivt å løse både større og mindre utfordringer i Norge generelt og innen offentlig sektor spesielt. For å opprettholde denne samarbeidsmodellen må tillitsvalgte gis gode rammevilkår for utøvelse av sin funksjon. De tillitsvalgtes funksjon må derfor anerkjennes og verdsettes. KS-området i alt har hvert år siden 2009 hatt en mindrelønnsutvikling sammenliknet med privat sektor. YS-K mener at kommunal sektor ikke bare må ta igjen dette etterslepet for å bidra til økt tilgang på nødvendig arbeidskraft men faktisk snu trenden og ha en merlønnsutvikling i kommunal sektor. I tabellen under vises lønnsveksten i NHO, Staten og KS-området 2009-2013: 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Overheng inn i 2014 Industriarbeider 3,6 % 4,4 % 4,1 % 3,5 % 1,2 % NHO-området Industrifunksjonærer 4,3 % 4,7 % 4,1 % 4,3 % 1,4 % NHO-området NHO-bedrifter i alt 4,1 % 4,6 % 4,2 % 3,9 % 1,3 % Staten 3,9 % 4,2 % 4,1 % 3,5 % 0,8 % KS-området i alt 3,7 % 4,3 % 4,1 % 3,7 % 0,5 % KS-området kap 4 3,7 % 4,2 % 4,1 % 3,6 % 0,4 % (Tall fra TBU og TBSK) I TBU-rapporten for 2013 fremgår det at fagutdannede i industrien hadde en gjennomsnittlig årslønn pr dato i 2013 på kr. 483.600,-. En fagarbeider i kommunesektoren hadde til sammenlikning en gjennomsnittlig årslønn på kr. 410.400,-. I staten er det tilsvarende tallet kr. 460.800,-. Avstanden mellom fagarbeiderlønn i privat og kommunal sektor har økt med nesten 20 % siden 2010 fra en differanse på kr. 61.200,- til en differanse på kr. 73.200,-. 2
Det altfor lave lønnsnivået for mange grupper i kommunesektoren sett i forhold til sammenliknbare grupper i andre sektorer er så alvorlig at det krever et generelt løft av lønnsnivået for mange kommunale arbeidstakergrupper jf. også YS syn på praktiseringen av frontfagsmodellen. For reelt å møte arbeidskraftbehovet i årene framover vil det være nødvendig å tilføre tariffområdet en økonomi som bidrar til å løse disse utfordringene. YS-K sine krav i årets tariffoppgjør er rettet inn mot å understøtte dette arbeidskraftbehovet gjennom: betydelig bedring av lønnsnivået uttelling for kompetanse sikring av heltidsstillinger YS-Kommune sine krav: Økonomiske krav Krav til kapittel 1 Fellesbestemmelser Krav til kapittel 2 Pensjon med vedlegg 4 Vedtekter for AFP og vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordningen - TPO Krav til kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Krav til kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Krav til kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser Krav til kapittel 7 Varighet Krav til vedlegg 2 Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid Krav til Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk Andre krav Forbehold YS-K tar forbehold om endrede/nye krav underveis i forhandlingene. 3
Økonomiske krav YS-K legger til grunn at vi i årets oppgjør både må innhente etterslepet i forhold til industrien i NHO-området, samt heve lønnsnivået i kommunesektoren. Dette tilsvarer et krav til økonomisk ramme i 2014 på 3,8 %. YS-K vil også sette fokus på utdanning, herunder tilleggs-, etter- og videreutdanning og belønning for dette. YS-K vil gjennom årets hovedoppgjør søke å utjevne de framtidige garantilønnsnivåene for ansiennitet sammenliknet med dagens minstelønnsnivåer. YS-K vil sikre alle medlemmene en god lønnsutvikling gjennom: Et generelt tillegg for alle arbeidstakere i kapittel 4. Ansatte i Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger som har tatt tilleggsutdanning av ett års varighet innen sitt arbeidsområde må sikres lønnsmessig uttelling for dette i det nye lønnssystemet. Etablere nye ansiennitetsnivåer ved 2 og 6 år i tillegg til dagens nivåer på 4, 8, 10 og 16 år. Basere ansiennitetstilleggene på kronebeløp ut over garantilønn ved 0 år. Økte ubekvemstillegg. Lederes avlønning må stå i et naturlig forhold til de arbeidstakerne de er satt til å lede. YS-K krever generelle bestemmelser som sikrer dette for alle lederne i kommunal sektor. YS-K krever økt avlønning for hovedtillitsvalgte. Krav til kapittel 1 Fellesbestemmelser 2 Tilsetting 2.3 Deltid/midlertidig tilsatt 2.3.1 Bruk av deltidsstillinger Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig. Nytt avsnitt: Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. Tredje avsnitt Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst én gang i året. Partene Det skal utarbeides utarbeider retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. Det vises til vedlegg 2 «Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid». Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid bør bl.a. inneholde: Tekst flyttet fra vedlegg 2 Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling. 4
Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen. Det bør vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold. Tiltak og virkemidler som gir deltidsansatte muligheten til å øke sin stillingsstørrelse. 2.3.2 Midlertidig tilsetting innleie Arbeidsgiver skal minst to ganger i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger iht. arbeidsmiljøloven 14-9. Unntatt herfra er vikariater. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter regler som gjelder for disse. Jf. vedlegg 7. 2.4 Åremålsstillinger Retrettstilling Andre avsnitt Dersom den tilsatte ved åremålsstillingens utløp har fylt 60 58 år, har stillingsinnehaveren krav på retrettstilling. 2.5 Endres til: Tilsettingsforhold for undervisningspersonalet, herunder undervisningspersonale i musikk- og kulturskoler og distriktsmusikere, regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08. til 31. 12., henholdsvis 01.01. til 31. 07., og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 01.08. til 31.07., inklusive feriefritid. 4 Arbeidstid 4.1 Definisjon Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.3. For undervisningspersonale gjelder egne arbeidstidsbestemmelser. Nytt punkt 4.1.1 Vaktlengden for ansatte som jobber i turnus skal som et minimum være på 7 timer. Arbeidstidens vaktlengder (inndeling) skal ikke være til hinder for tilsetting i hel stilling. Arbeidstaker som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden. 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. 5.1 Innledning/avgrensninger 5.1.2 Sammenfall Det kan ikke betales flere tillegg etter 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2, 5.3 eller 5.5. 5.1.3 Blir ny 5.1.2 Enighet med KS konstateres. 5
5.1.3 Lokalt fastsatte satser 5.1.4 Ved lokal enighet Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tilleggene i pkt. 5.2, 5.4 og 5.9 avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag 17.00 fredag til kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr xx, pr. arbeidet time. 5.4 Kvelds- og nattillegg5.4.1 Det For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg pr. time på minst kr. xx,- for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. 07.00 eller til nattevaktens slutt. Tabellen utgår Grunnlønn fra Til Tillegg 289 999 Minst kr 45, 290 000 349 999 Minst kr 54, 350 000 Minst kr 56, Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,. 5.4.2 Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.4.1, tilstås minst kr 21,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 5.5 Delt dagsverk Andre avsnitt Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere1 1/2 2 timelønner pr. arbeidsdag. 6 Overtid forskjøvet arbeidstid 6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Fjerde avsnitt Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan skal tilstås inntil 10 12 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner. 6
7 Ferie 7.1 Erstatning av ferie Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet fra første virkedag. 11 Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av trygdeetaten NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i kommunal virksomhet, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet. Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold eller trusler fra klient/bruker/elev el. l. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. Rammes arbeidstaker av en yrkesskade, skal kommunen bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet. 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år. Ved tilsetting i annen stilling godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen. Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten. For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. 12.4 Avlønning av vikarer Tredje avsnitt, endres til: Timelønn for undervisningspersonale, herunder undervisning i musikk- og kulturskoler, beregnes etter følgende formel: Årslønn x 1400 x 100 Årsramme x 1687,5 x 112 = timelønn 7
Ny: 12.5 Engasjement på pensjonistvilkår Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår. Ordningen gjelder ikke AFP-pensjonister. Timelønn er min kr x pr faktisk arbeidet time. Utover dette utbetales lørdagsog søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg slik det framgår av kapittel 1, 5 i Hovedtariffavtalen. Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen (TPO). 13 Stedfortredertjeneste/konstituering 13.3 Ferie/ferievikariat Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lovfestede ferie Rett til stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat. 14 Permisjon 14.4 Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l. Andre avsnitt Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. Krav til kapittel 2 Pensjon 2.1.1 Pensjonsordningen skal omfatte alle tilsatte (faste og midlertidige)., med en arbeidstid som i gjennomsnitt tilsvarer minst 14 timer pr. uke. Gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden, som foretas etterskuddsvis hvert kvartal, og skal inkludere alt ekstraarbeid med unntak av overtid, begrenset til 100 % av full stilling. Tilsettingsforhold hos forskjellige arbeidsgivere omfattet av overføringsavtalen, skal samordnes slik at de telles som ett tilsettingsforhold i pensjonsopptjeningen. Øvrige pensjonsrelaterte forhold i kapittel 2 samt vedlegg 4 Vedtekter for AFP og vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordningen - TPO herunder bl.a. uføretilpassing og saker drøftet i styret for Pensjonskontoret, vurderes senere i forhandlingene. 8
Krav til kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.4. Ledere 3.4.3 3.4.1 og 3.4.2 erstatter øvrige forhandlingsbestemmelser i Hovedtariffavtalen for berørte stillinger. Ledere omfattet av 3.4.1. og 3.4.2 skal lønnsmessig ligge vesentlig over medarbeidernes lønn, og skal normalt være sikret en årlig lønnsutvikling. 3.4.2 Andre ledere avlønning YS-K aksepterer KS sitt tilbud. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt De arbeidstakere som etter Hovedavtalen del B 3-3 litra c) er innvilget hel permisjon for å fungere som hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt gis et tillegg på kr. xx pr. år, dog avlønnes med minimum kr 373 000, tilsvarende lønn for høyskoleutdanning med 10 års ansiennitet uten og tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes etter drøftinger en gang i året. Hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt som er innvilget permisjon minst 2 dager pr. uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan. Nytt avsnitt Hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte med mindre enn 2 dagers permisjon tilstås et lønnstillegg på kr. xx,- per år Krav til Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser YS Kommune viser til krav om nytt lønnssystem med garantilønn tidligere i dette dokumentet. 4.A.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere Andre avsnitt: Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas. Anke Oppnås ikke enighet, gjelder Hovedavtalens del A 6-2. Kapittel 4 B Gjennomgående stillinger YS Kommune avviser KS sine krav til nye stillingskoder. Kapittel 4C Undervisningsstillinger i skolen, jf. kap. 1, merknad til 1 Ny tekst etter tabellen for lederstillinger Skoleledere skal som et minimum være sikret høyere lønn enn det vedkommende ville hatt i undervisningsstilling. 9
Krav til kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser 5.0 Innledende merknader Nytt punkt 4: Ledere skal som et minimum være sikret høyere lønn enn det vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling/fagstilling. Krav til kapittel 7 Varighet Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til og med 30.04.2014. xx Krav til vedlegg 2 Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid bør bl.a. inneholde: Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling. Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen. Det bør vurderes om deltidstilsatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold. Utgår som vedlegg. Overføres til 2.3 Krav til vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk Lønnspolitiske drøftinger Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 pkt. 3.2.1 er lønnspolitiske drøftingsmøter, der partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene den enkelte forhandlingsbestemmelse i kap. 3.4, 4 og 5. I drøftingsmøte tar partene blant annet opp Erfaringer fra tidligere forhandlinger Forhandlingsforløp Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte Lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser fra begge parter Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge frem i forbindelse med forhandlingene Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater 10
Gjennomføring av forhandlinger etter kap. 4 pkt. 4.A.1 Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 dersom partene lokalt ikke blir enige om annet: Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt. 4.A.1. Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstakerorganisasjonene til arbeidsgiver. Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger fram første tilbud. Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av den samlede pott, maximum 60% av potten. Tilbudet skal omfatte eventuelle tilbud til uorganiserte, angitt på stillingskategori. Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud. Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter. Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten. Andre krav Krav ved anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/fristilling mv av oppgaver/tjenester fra forvaltningen I de tilfeller oppgaver/tjenester foreslås og vedtas utført av selvstendige juridiske virksomheter, skal disse virksomhetene forpliktes til å gi de som utfører arbeidet likeverdige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som om oppgavene ble utført av forvaltningens/virksomhetens egne ansatte. SGS 1701 Konkurranseutsatte bedrifter YS-K krever endringer i SGS 1701 tilsvarende de krav som fremmes i Hovedtariffavtalen. Etterslep både i forhold til KS HTA og frontfaget må innhentes i årets oppgjør. SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring YS-K forutsetter at SFS 2213 finner sin løsning gjennom forhandlingene. NAV Det er fortsatt behov for å harmonisere lønn til NAV-ansatte som arbeider side om side på henholdsvis kommunalt og statlig avtaleverk. Bærum og Lørenskog Lokale særavtaler/særbestemmelser videreføres. Fra og med 1. mai 2014 må de lokale parter selv håndtere tilpasningene i lokale avtaler med hjemmel i Hovedavtalen del A, 4-5. Arbeidstakernes rettigheter skal ikke reduseres som følge av dette. 11