Bygger private verdier med offentlige midle

Bygger private verdier med offentlige midle

Utdanning > nr 19 / 24.10.2008 tema. Private barnehageaktører bygger opp store verdier med finansiering fra det offentlige, og enkelte eiere tar ut utbytte i millionklassen. Men det er vanskelig å få oversikt over aktørene og hva de reelt tjener på barnehagedrifta. Utdanningsforbundet krever forbud mot utbytte, på lik linje med reglene for privatskoler. Side 12 19 r

Bør beskyttes Fakta. Finansiering: Staten bruker i 2008 21,3 milliarder over statsbudsjettet på alle landets barnehager. Barnehagene får offentlig finansiering via tre kanaler; Investeringstilskudd: Til nye barnehager/barnehageplasser: Kr 50.000 til barn under tre år, kr 43.000 til barn over tre år. Driftstilskudd: Private barnehager får ca. 95.000 pr. heldagsplass for barn under tre år, ca. kr 52.000 for barn over tre år. I 2007 utgjorde statstilskuddet 61 prosent av inntektsgrunnlaget for de private barnehagene, ifølge SSB. Kommunalt tilskudd: Kommunene er forpliktet til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet blir minst 85 prosent av hva tilsvarende kommunale barnehager mottar i offentlig støtte. 14

tema.kommersielle barnehager Tekst: Birgit Røe Mathisen og John Roald Pettersen Foto: Erik M. Sundt De største kommersielle aktørene: mot forretningsdrift Det er ganske spesielt at et velferdsgode som nesten utelukkende er bygd opp med offentlige midler, skal være gjenstand for kommersiell drift. Små barn er blitt brikker i et spill om markedsandeler og profitt, sier førsteamanuensis Clas Jostein Claussen ved Høgskolen i Oslo. > Claussen mener det neppe finnes noe annet land i verden der det i samme utstrekning er anledning til kommersiell barnehagedrift samtidig som man har lovfestet rett til etablering og offentlig finansiering. I jaget etter full barnehagedekning har politikerne laget et system som gir private aktører store muligheter for å skape egne verdier, både på kort og lang sikt, og som samtidig kan sette dem i en sterk maktposisjon i forhold til kommunene, hevder Claussen. Sterk vekst og det faktum at man nærmest pumper penger inn på et marked og samtidig overlater deler av det til kommersielle aktører, gjør at man trenger et kontroll- og forvaltningssystem som i langt større grad er tilpasset dagens realiteter, sier Claussen. Til daglig utdanner Claussen nye førskolelærere ved Høgskolen i Oslo. I flere år har han jobbet med å kartlegge og analysere det private, kommersielle barnehagemarkedet. At barnehager er blitt et objekt for kjøp og salg er et tankekors. Vi har i alle år hatt en stor andel private barnehager her i landet, men at en del av disse private er rene forretningstiltak, er noe nytt. Og jeg synes ikke det rimer med formålet. Jeg mener rett og slett at barns behov for lek og læring bør beskyttes mot forretningsdrift. Fakta. Private barnehager I kommersiell barnehagedrift ligger det etter all sannsynlighet store summer i det vi kan kalle strategiske driftsgrep, sier førsteamanuensis Clas Jostein Claussen. Foto: John Roald Pettersen Hvor mye som tas ut i utbytte fra de kommersielle barnehagene, varierer sterkt fra barnehage til barnehage og fra år til år. Gjennom mediene er det kjent at flere av de store aktørene har tatt ut betydelige beløp enkelte år. Claussen minner også om at familiebarnehagene kan være god butikk, og han viser til eksempler der en eier som ikke selv jobber i familiebarnehagen kan ta ut en inntekt på rundt én million kroner. Familiebarnehagene er ofte små eiere, men i sum kan de ta ut en betydelig gevinst fra mar-> > I alt er det 6622 barnehager i landet. Ved utgangen av 2007 var 3616 av dem, det vil si 55 prosent, eid av private, ifølge SSB. > Ca. 1800 av de private barnehagene er eid av enkeltpersoner eller aksjeselskap, og kan regnes som kommersielle barnehager. Et stort antall av disse er familiebarnehager. > Ingen kan vise en samlet oversikt over de kommersielle eierne, hva de tar i utbytte og hvilke verdier de sitter på. Trygge barnehager 103 barnehager over hele landet. Selskapet eies av ekteparet Eli Sævareid og Sigurd Steen Aase, Haugesund. Barnebygg-gruppen Eier og driver 42 barnehager i 9 fylker i Sør-Norge. Opprinnelig eier: Einar Magne Jansen, Kopervik. I januar 2008 kjøpte det finske investeringsselskapet CapMan 70 prosent av aksjene. Nordnorsk barnehagedrift/ Tromsø barnehagedrift/ Barnekompaniet (Bodø) Eier 17 barnehager i Nord-Norge. Eiere: Benn Eidissen og Even Carlsen. Læringsverkstedet barnehager Eier 15 barnehager i Ullensaker, Nannestad, Nittedal, Eidsvoll og Kristiansand. Driver også med salg av materiell og kurs. Eiere: Randi og Hans Jacob Sundby, Jessheim. Barnas Barnehage Eier 15 barnehager i Oslo og Bærum, to til planlegges. Etablert av Hanne Klammerholm. Drives av firmaene Theas AS, Theas Bærum AS og Barnas barnehage AS Fire årstider Eier 11 barnehager i Kristiansand. Eies av Hilde Sundstøl. VIFO-barnehager Eier 13 barnehager på Romerrike, to til under bygging i Oslo. Etablert i 1998 av Nina Wiik Eia, Jessheim, som er daglig leder. Grønmyr barnehager Eier og driver 10 barnehager i Møre og Romsdal, Hordaland og Sør-Trøndelag. Etablert og eid av Bjørn Grønmyr, Ålesund. Kulur Barnehager Eier 6 barnehager i Os, Ålesund og Oslo. Base i Os i Hordaland. Eies av ekteparet Synnøve og Rolf Oskar Årseth. Borg barnehager Eier 6 barnehager i Østfold. Eies av Eirik Husby og Egil Nikolaysen. Barnehagene Regnbuen Eier 5 barnehager i Bergen. Eier: Rolf Tore Andersen. 15

tema.kommersielle barnehager > Bør beskyttes mot forretningsdrift «Pengene som går andre steder, trengs i barnehagene.» Mimi Bjerkestrand, leder i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet kedet. I tillegg ligger det etter all sannsynlighet store summer i det vi kan kalle strategiske driftsgrep ved at man tar ut utbytte ved kjøp av tjenester fra andre selskaper man kontrollerer. Dette kan for eksempel handle om konsern der man selger tjenester eller betaler husleie til seg selv gjennom et nett av selskaper. På denne måten kan man også blåse opp utgiftene slik at den offentlige støtten blir større, sier Claussen. Et annet viktig moment er verdiene de private aktørene bygger opp over tid, mener Claussen. Etter noen år kan en kommersiell eier sitte på store verdier, langt på vei nedbetalt av staten gjennom etableringstilskudd og driftstilskudd. Hva gjør da en kommune om noen år, når foreldrene har fått lovfestet rett til plass, og en privat eier sier at han vil selge eller legge ned barnehagen? Hvem er det som sitter med de beste kortene da? Vanskelig å dokumentere Forsker Trond Erik Lunder ved Telemarksforskning arbeider med å kartlegge kostnadsforskjellene mellom private og offentlige barnehager, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten skal være ferdig 1. desember. En del utbytte er rimelig avkastning på egen kapital. Men rapporten fra Claussen viser de mulighetene som ligger i dagens modell til å kamuflere gevinsten, blant annet i form av høy husleie til seg selv. Det er vanskelig å få dokumentasjon på høyt utbytte, og det er vanskelig å tolke regnskapene til de ulike private aktørene, sier Lunder. Kan de store private aktørene bli en sterk maktfaktor overfor kommunene på sikt? Det er vanskelig å si. Nå får kommunene ansvar for hele barnehagesektoren, og det krever at de samarbeider med de private. Men vi har også sett eksempler på kommuner som privatiserer de kommunale barnehagene, fordi det tilsynelatende er rimeligere med private. Da gir de også fra seg styringa over barnehagesektoren til de private aktørene, sier han. Et tenkt tilfelle En svært uheldig situasjon Et bredt politisk flertall har valgt å motivere private barnehageaktører med gunstige økonomiske ordninger. Det har vært nødvendig for å få fullført barnehageutbyggingen, men det gjør også at vi er kommet i en svært uheldig situasjon, mener leder i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. De private aktørene har ikke gjort noe ulovlig. Heller ikke de som tar ut utbytte. Men det er uheldig for barnehagen som sektor at det er blitt slik. Vi har lenge kjempet for at de økonomiske midlene som finnes i sektoren skal komme barna til gode, blant annet ved å foreslå for Kunnskapsdepartementet at det kommer regler i barnehageloven som hindrer utbytte. Uttalelser fra statssekretæren den siste tiden viser at vi har nådd frem, sier Bjerkestrand. Mulighetene for å ta ut utbytte og for å bygge opp betydelige verdier over tid, er en villet politikk, understreker Bjerkestrand. Hun mener alle barnehagene må betraktes som en del av offentlig sektor, regulert gjennom felles lovverk og samme krav til drift og kvalitet, men som politikerne har ønsket at private aktører skal bygge ut og drive. Det får nødvendigvis noen konsekvenser. Vi kan ikke forvente at disse private aktørene går inn i sektoren kun av idealistiske grunner. Resultatet er at vi har altfor liten kontroll på de betydelige midlene som skytes inn i barnehagesektoren hvert år. Det gjelder både midler til private og til kommunale barnehager, sier Bjerkestrand. Hun vil ha strengere regler for bruken av offentlige midler. Pengene som går andre steder trengs i barnehagene. Vi driver barnehager på sparebluss her i landet. Vi har for eksempel de samme kravene til grunnbemanning som vi hadde da den første barnehageloven kom i 1975, og det er ikke godt nok, sier Mimi Bjerkestrand. > Private barnehager bygges opp med offentlig støtte, og eieren er forpliktet til å drive i ti år. Kommunen har dermed nådd målet om full barnehagedekning. Men etter ti år risikerer de at eieren selger barnehagen til noen som vil bruke hus og tomt til helt andre formål, eller legger ned, hvis et salg ikke går i orden. Og overfor kommunen kan de bruke dette som et pressmiddel. «Dersom vi ikke får lempe på kravet til antall barn per voksne, legger vi barnehagen». Uaktuell debatt Private barnehageeiere mener utbyttedebatten ikke er relevant. > Grønmyrgruppen, med base i Ålesund, eier 10 barnehager i tre fylker. Morselskapet hadde et årsresultat i 2007 på vel 6,7 mill, mens de øvrige selskapene i konsernet varierte fra underskudd på 635.000 til årsresultat på 4,6 mill. Bokført verdi på bygninger og tomter i de ulike selskapene lå på vel 100 mill i 2007. Det ble tatt ut utbytte i 2007 på 1,4 mill fra Grønmyr Barnehage AS og 1,3 mill fra Støylane barnehage AS. Daglig leder, Bjørn Grønmyr, hadde en lønn fra morselskapet på 1,2 mill. Bjørn Grønmyr, som selv har bakgrunn som lærer i videregående skole, etablerte sin første barnehage i 2004. I september i år åpnet Grønmyrgruppen sin tiende barnehage, og har nå 250 ansatte og ca 1500 barnehageplasser. Da vi startet hadde vi selv barn i barnehage, og som foreldre så vi behovet for gode, stabile barnehager med høy kvalitet. I Ålesund kommune var det et stort behov for nye barnehageplasser, og kombinert med tilretteleggingen fra det offentlige for etablering og drift, så vi en mulighet for å skape noe, sier Grønmyr. Utbytte og stor fortjeneste har ifølge Grønmyr ikke vært noe mål for etableringen som privat barnehageaktør, og han ønsker heller ikke å kommentere påstander og utsagn om utbytte fra kommersielle barnehager. Vi er opptatt av å skape og drive gode barnehager, til beste for barn og foreldre. Vi har også ansvar for 250 ansatte, og for å kunne oppfylle våre forpliktelser er vi nødt til å gå forretningsmessig i pluss. Slik jeg oppfatter regelverket, er det allerede satt begrensinger for utbytte, så denne debatten er det helt uaktuelt for oss å delta i, sier Bjørn Grønmyr. Læringsverkstedet barnehager AS eier 15 barnehager i fem kommuner på Østlandet og Sørlandet, Seks nye barnehager er under bygging eller planlegging. Selskapet er etablert og eid av ekteparet Randi og Hans Jacob Sundby, Jessheim. Selskapet driver også forlag, kursvirksomhet, butikk og nettbutikk med pedagogisk materiell. Morselskapet Karade AS hadde et årsresultat på 3,68 mill. i 2007, mens drift- og eiendomsselskapet Læringsverkstedet AS hadde et resultat på 3,62 mill. Det ble tatt ut utbytte på 100.000 kr fra Karade, og daglig leder hadde en lønn fra Karade på 628.471 kr. Faste eiendeler som tomter og bygninger er bokført med 9,9 mill. i Karade AS og 54,8 mill. i Læringsverkstedet AS. 16

I september i år åpnet Grønmyrgruppen sin tiende barnehage, Grønmyr barnehage Hessa, og har nå 250 ansatte og ca 1500 barnehageplasser. Foto: John Roald Pettersen Daglig leder Hans Jacob Sundby føler seg ikke hjemme i debatten om utbytte fra private barnehager. Vi har drevet barnehager siden 2006, og for oss har spørsmålet om utbytte ikke vært aktuelt i det hele tatt. Først i fjor gikk vi i pluss, årene før har vi gått med underskudd. Og vi har tatt ut en beskjeden lønn. Vi satser på å bygge og drive kvalitetsbarnehager, noe som blant annet gjenspeiles i at vi bygger større barnehager enn minimumsnormen, sier Sundby. Ekteparet Sundby er begge pedagoger, og de driver barnehagevirksomhet først og fremst for å skape gode miljøer for lek og læring, sier Sundby. Hvis man satser på å bygge og drive gode barnehager, er det ikke rom for utbytte og stor fortjeneste, mener han. Men i alle bransjer er det vel slik at man har ulike typer aktører, med noe ulik tilnærming til det man gjør. Jeg tror de aller fleste i barnehagebransjen er seriøse. Derfor blir det også litt feil dersom man skal lage regelverk som tar utgangspunkt i unntakene og ikke i flertallet, sier Hans Jacob Sundby. Norges største barnehageeier, Trygge barnehager, med base i Haugesund, eier og driver 103 barnehager over hele landet. Selskapet eies av ekteparet Eli Sævareid og Sigurd Steen Aase. Årsresultatet i 2007 var 42,8 millioner, morselskapet Vista Holdings årsresultat 37 millioner. Verdien på tomter og bygninger er bokført til 647 millioner. Eksempelvis viser regnskapet til én av barnehagene at verdien på tomter og bygninger er satt til 8,8 millioner. Vi har aldri tatt ut utbytte av driften av barnehager. Det er slått fast i vedtektene våre at det ikke skal tas utbytte av barnehagene vi eier og driver. Eventuelt overskudd blir værende i den enkelte barnehage, for å sikre framtidig drift og arbeidsplasser, understreker Sævareid. Ifølge E24 tok eierne ut 34,3 millioner i utbytte i 2000 og 2004. Men det er ikke av barnehagedriften. Trygge barnehager er også et entreprenørselskap, som bygger ut barnehager, slik som for eksempel Skanska. Sævareid mener et eventuelt forslag om å begrense adgangen til utbytte ikke vil bety noe for selskapet. Debatten angår ikke oss. En annen og viktigere debatt er ulikhetene mellom offentlige og private barnehager. Vi trenger mer forutsigbarhet. Fortsatt vet ikke halvparten av våre barnehager hva de får i offentlig støtte i 2008, sier hun. Skader det omdømmet til private barnehager når noen eiere tar ut utbytte? Som aktør i barnehagesektoren ønsker vi at alle aktørene skal drive profesjonelt, sier hun. Trygge barnehager startet for 21 år siden, da Eli Sævareid og ektemannen trengte barnehageplass til sin egen sønn. Vi har hjulpet myndighetene mot målet om full barnehagedekning, og vi har fått oppfordring fra flere kommuner om å være inne på driftssiden. Mange kommuner ønsker en kombinasjon av offentlige og private barnehager, sier Sævareid. Riksrevisjonen gransker Blir barnehagemilliardene brukt slik de var tenkt? Det er noe av det Riksrevisjonen skal finne ut i en bredt anlagt undersøkelse de nå er i gang med. > Formålet med undersøkelsen er å se i hvilken grad Kunnskapsdepartementet ivaretar sitt overordnede nasjonale ansvar for å legge til rette for et barnehagetilbud med høy kvalitet, sier avdelingsdirektør Lise Styrk Hansen i Riksrevisjonen. Tre hovedproblemstillinger er utgangspunkt for undersøkelsen 1) Er omsorgs- og læringstilbudet i barnehagene i samsvar med Stortingets forutsetninger? 2) I hvilken grad er rammene for barnehagedrift av høy kvalitet? 3) Ivaretar Kunnskapsdepartementet sitt styringsansvar for å sikre kvalitet på barnehageområdet? Problemstillingene vil blant annet belyses gjennom en spørreundersøkelse til et utvalg private og kommunale barnehager, samt til barnehageansvarlige i bydeler og kommuner. Det vil også bli sendt ut spørrelister til fylkesmannsembetene og gjennomføres intervjuer med relevante aktører. I tillegg gjennomføres analyser av relevante styringsdokumenter og data hentet fra det nasjonale informasjonssystemet Kostra, opplyser Lise Styrk Hansen. Resultatene fra undersøkelsen er planlagt å foreligge i juni 2009. 17

tema.kommersielle barnehager Vurderer å begrense Kunnskapsdepartementet vurderer å begrense muligheten til å ta ut utbytte av barnehagedrift, men statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) kan ikke si når de vil konkludere. > Ifølge Rugtvedt utgjør utbyttet fra kommersielle barnehager om lag tre prosent av omsetningen. Det mener hun er et relativt lite omfang. Vi hadde nok ikke fått til den store utbyggingen av private barnehager hvis det ikke var mulig å ta ut gevinst på driften. Det er helt lovlig at det tas ut utbytte, sier Rugtvedt til Utdanning. Kunnskapsdepartementet vurderer om de skal innføre strengere reguleringer og begrense muligheten til utbytte. Dette blir utredet i departementet, i sammenheng med at vi står overfor en stor omlegging av finansieringssystemet, sier hun. Men vi er mer bekymret for om det er for lite økonomisk romslig i de private barnehagene. Utbyttedebatten er viktig, men det viktigste nå er å få god økonomi i barnehagene og samtidig høy kvalitet, sier Rugtvedt. Det er ikke mulig å ta ut utbytte av privatskoler, mens det er ingen begrensninger for barnehagesektoren. Er ikke det et paradoks? En viktig forskjell er at skole har vært obligatorisk i mange år. Det er også sterke individuelle rettigheter knyttet til skole, opplæring og innhold. I barnehagesektoren har vi vært avhengige av private aktører for å få nok plasser, sier hun. Rugtvedt avviser at departementet har gått De fleste private barnehageeiere driver små virksomheter som så vidt går rundt, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt. Arkivfoto: Marianne Ruud på akkord med prinsippene for å nå målet om full dekning. Når vi nå har bortimot full dekning, så skyldes det barnehageforliket vi inngikk på Stortinget. Her ble partiene enige om å gi og ta. Vi har i all hovedsak gode erfaringer med forliket, og oppfatter ikke omfanget av virkelig kommersiell barnehagedrift som stort. Det er noen få store aktører som tjener penger. Noen driver også veldig lønnsomme familiebarnehager. Men de fleste driver små virksomheter som så vidt går rundt, sier hun. Lisbet Rugtvedt ser en viss fare i at de store aktørene på sikt kan få stor makt og innflytelse overfor kommunene. Derfor mener hun det er viktig at også kommunene bygger barnehager. Dette er et politisk spørsmål i hver enkelt kommune, men jeg syns ikke det er lurt av kommunen å satse ensidig privat. Da mister kommunen det virkemidlet som barnehagen kan være i oppvekstpolitikken, sier hun. Lisbeth Rugtvedt syns det er betenkelig at utenlandske investorer kjøper seg inn i den norske barnehagesektoren. Jeg liker det ikke, og jeg ønsker ikke mange slike saker. Hvordan skal dere unngå flere slike? Det skal vi se nærmere på. Dersom det ikke er adgang til utbytte, vil det være mindre interessant for utenlandske selskaper. Det har vært vanskelig å få en fullgod oversikt over hvem de private eierne er. Hvor god oversikt har departementet over de private barnehagene? Vi har oversikt over hvilke barnehager som får støtte. Vi har ingen analyse over hvor mange som eier hva. Vi har heller ingen nasjonal liste over barnehager, siden det er kommunene som fører tilsyn, og som har oversikten, sier Lisbeth Rugtvedt. «Jeg syns ikke det er lurt av kommunen å satse ensidig privat. Da mister kommunen det virkemidlet som barnehagen kan være i oppvekstpolitikken.» Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bevisst somling Det kan virke som om departementet bevisst somler med lov mot utbytte til full dekning er på plass, sier Kanvas-direktør Robert Ullmann. > Myndighetene har gjort markedet interessant for private aktører, men misliker at de tar ut utbytte. Men det kan virke som om departementet bevisst somler med å få på plass en lov mot utbytte til de har oppnådd full barnehagedekning, sier Ullmann til Utdanning. 18

Ønsker regler, ikke forbud Den ideelle stiftelsen Kanvas eier 40 barnehager i åtte kommuner. Kanvas-direktøren har flere ganger krevd at myndighetene vedtar en lov som hindrer utbytte fra barnehagedrift. Han tror det vil gjøre det lettere å kreve bedre finansieringsordninger. Private barnehager får mindre til å dekke lønn og andre utgifter enn kommunale. Det er et problem. Men når jeg snakker med administrasjoner og politikere både på riksplan og regionalt Leder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Arild Olsen, ønsker ikke forbud, men et regelverk for et rimelig utbytte. > Alle regjeringer har de siste 20 årene oppmuntret privatpersoner og institusjoner til å investere i barnehager, og det er en vesentlig årsak til at det er så mange private barnehager i dag. Dermed kan ikke PBL se at utbytte i sin helhet kan nektes. Vi har tilbudt oss å bidra til et regelverk for utbytte som er rimelig for en sektor der 80 prosent av inntektene kommer fra det offentlige, sier Olsen. PBL ønsker ikke at aktører skal ta ut stort utbytte av barnehagedrift. Barnehagesektoren er offentlig finansiert. PBL, som samfunnet for øvrig, vil ikke akseptere at det tas ut urimelig utbytte all den tid 80 prosent av inntektene kommer fra det offentlige, sier han. Går det ut over troverdigheten og omdømmet for den private barnehagesektoren når noen aktører tar ut stort utbytte? Når noen aktører tar ut utbytte som oppfattes som urimelig stort, slår dette selvfølgelig negativt ut for hele sektoren. PBL mener det største problemet for sektoren er at dagens finansieringsordning fører til at 30 prosent av barnehagene har underskudd i regnskapene. Det hindrer full utbygging og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Dette problemet er betydelig større enn utbytteproblematikken. Utbyttet utgjør noen titalls millioner. Det vil koste nærmere 2 milliarder å få en likeverdig finansiering, sier han. «Det vi kommer ut med i pluss, vil bli reinvestert i virksomheten.» Kai Jordahl, seniorpartner i CapMan Norge. plan, møter jeg ofte en grunnleggende skepsis til private aktører. Man ønsker ikke at penger som er ment å gå til fellesskapets interesser skal havne i lommene på private spekulanter og profittaktører. Hvis vi får en lov mot å ta ut utbytte, legger vi hele den bekymringen død, og det blir lettere å argumentere for en god finansieringsordning, sier han. Olsen er sterkt kritisk til Claussens rapport om private barnehager, og mener den er useriøs. Når utbyttedebatten knyttes til Claussen, blir det helt urimelig for hele sektoren, sier PBLlederen. Olsen sier det ikke er noen sektor der pengene kan følges så godt som barnehagesektoren. Barnehagene må søke godkjenning, og sende årsmelding og regnskap til Statistisk sentralbyrå (SSB). Her kommer både eieform og nummer i enhetsregistret fram. Dette kan kontrolleres av hvem som helst, sier han. Forbud mot utbytte er et bomskudd Et eventuelt forbud mot eller regulering av utbytte tror vi er et bomskudd. > For det første vil et slikt forbud lett føre til at noen eiere lager tilpasninger, for eksempel gjennom å fakturere egne selskaper og dermed «skjule» fortjenesten. Dette skaper uryddige forhold. For det andre vil et forbud mot utbytte kvele lysten og evnen til å investere i barnehager, og dermed hindre en utvikling som ny kapital kan skape, sier Kai Jordahl, seniorpartner i CapMan Norge. Det finske investeringsselskapet CapMan kjøpte tidligere i år 70 prosent av Barnebygg Gruppen, som eier i overkant av 40 barnehager i Norge. CapMan har vurdert barnehagesektoren som et fornuftig og interessant sted å gå inn som eiere, sier Jordahl. CapMan eier selskaper i ulike bransjer. Oppkjøpet av Barnebygg Gruppen var typisk i den forstand at en privat eier, i dette tilfelle Einar Jansen, hadde bygd opp en virksomhet som var blitt så stor at han ønsket en mer profesjonell eier. Vi har ingen bakgrunn fra barnehagesektoren, men tror vi skal kunne være en seriøs og god eier, som også kan utvikle dette videre. Vi har som mål å bli større, og ser for oss å kunne overta flere barnehager etter hvert, sier Jordahl. Dere regner med andre ord med at det skal være mulig å tjene penger i det private i barnehagemarkedet? Ja, som i alle andre deler av næringslivet er vi avhengige av å gå i pluss, og det tror vi skal være mulig. Men det betyr ikke at vi ser for oss store utbytter. Det vi kommer ut med i pluss, vil bli reinvestert i virksomheten. 19