Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter (Rev. 1) 2009-02-06
Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter Miljøkontroll etter mudring Oppdragsnr.: 1060036 Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Guri Kirkhaug Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Aud Helland, Arnt Olav Håøya, Karen Brinchmann, Kristine Bondo Pedersen, Jan Rukke, Fred Ytterdahl og Tom Tellefsen Rev. 0 1 Dato 2009-02-06 2009-05-06 Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Arnt-Olav Håøya Aud Helland og Aud Helland Godkjent Arnt-Olav Håøya Arnt-Olav Antall sider: Rapport 39 Vedlegg 5 Håøya Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO www.ramboll.no
Forord Rambøll Norge AS er engasjert av Secora AS til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Aud Helland, Karen Brinchmann, Kristine Bondo Pedersen, Jan Rukke, Ferd Ytterdahl, Tom Tellefsen og Roger M. Konieczny har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden juli 2006 til februar 2008. 3 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Innhold 1. Innledning... 7 2. Metode... 8 2.1 Prøvetaking... 8 2.2 Registrering av løst topplag... 10 2.3 Oversikt over prøver tatt I Bjørvika... 11 2.4 Presentasjon av resultater... 11 3. Resultater... 12 3.1 Prøvematerialet... 12 3.2 Linje Aa og Ab... 14 3.3 Linje Ba og Bb... 17 3.4 Linje Ca og Cb... 20 3.5 Linje Da og Db... 23 3.6 Linje Ea og Eb... 26 3.7 Grafisk fremstilling av resultater... 29 4. Konklusjoner... 33 5. Referanser... 34 6. Vedlegg... 35 Vedlegg 1. Analyseresultater for metaller for prøver av 0-5cm eller 0-10cm av sedimentet i Bjørvika. Prøveintervall er gitt for hver prøve.... 35 Vedlegg 2. Analyseresultater for organiske miljøgifter for prøver av 0-10cm av sedimentet i Bjørvika.... 37 Vedlegg 3. Andelen ruter hvor overflatesedimentene (0-5cm og 0-10cm) tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II.... 39 Figurer Figur 1. VanVeen grabb som ble brukt i prosjektets tidligste fase. Topplokkene er fjernet for prøvetaking og fotografering.... 9 Figur 2. Gemini Nimestö corer som ble brukt i siste del av prosjektet.... 9 Figur 3. Eksempel på typisk sedimentprofil etter mudring Naturlig sedimentasjon etter mudring (1), løst og omrørt sediment, ofte med klumper av leire (2) og lite påvirket leire (3). I mange tilfeller kunne det observeres at leiras overflate var ujevn og oppsprukket. Det er verdt å merke seg at leirklumpene er lysere enn urørt leire under løst topplag, noe som tyder på at leirklumpene er transportert inn fra tilgrensende områder.... 12 Figur 4. Bilde av C7b punkt 4 med en annen inndeling enn Kjernen i Figur 3: med et omrørt topplag (1) på ca. 3cm over leire upåvirket av mudring (2).... 13 Figur 5. Kart som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i leire under løst topplag i Bjørvika...29 Figur 6. Kart som viser tilstandsklasser for organiske miljøgifter under løst topplag i 4 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Bjørvika...30 Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Aa. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 14 Tabell 2. Beskrivelse av prøvematerialetfra rutene i linje Ab. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 15 Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 15 Tabell 4. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 16 Tabell 5. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ba. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 17 Tabell 6. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Bb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 18 Tabell 7. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 19 Tabell 8. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 19 Tabell 9. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ca. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 20 Tabell 10. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Cb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 21 Tabell 11. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 22 Tabell 12. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 22 Tabell 13. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Da. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 23 Tabell 14. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Db. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 24 Tabell 15. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 25 5 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 16. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 25 Tabell 17. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ea. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 26 Tabell 18. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Eb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 27 Tabell 19. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 28 Tabell 20. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03.... 28 Tabell 21. Oversikt over andelen ruter hvor tilstanden på leire upåvirket av mudring tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene..28 6 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av 08.12.2005 satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. Områdene i Oslo havn var delt inn i ruter på 50m X 50m. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp. Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende etter at mudring har blitt utført i de forskjellige rutene. Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over urørt sediment etter mudring. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater fra leire under løst topplag fra Bjørvika i tidsperioden juli 2006 og februar 2008. Det har ikke vært i Rambøll Norge AS sitt mandat å behandle dataene ytterligere. 7 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
2. Metode 2.1 Prøvetaking I perioden prøvetakingen har funnet sted har det blitt gjort en del endringer. Både prøvetakingsmetoden, prøveintervall og antall prøver fra hver rute har blitt endret. Det har ti enhver tid blitt fulgt gjeldende kontrollplan. Beslutninger om endringer i prøvetakingsmetodikk er gjort av Secoras oppdragsgiver. Rambøll har deltatt i diskusjoner rundt metodene. Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over upåvirket sediment etter mudring. Dette topplaget refereres til som løst topplag i denne rapporten. Det løse topplaget består både av resedimenterte og omrørte sedimenter. De første prøvene som ble samlet inn var fra 0-5cm av sedimentet. Det var tydelig at leire under det løse topplaget hadde et forhøyet innhold av miljøgifter. Denne observasjonen har gjort at det skulle tas prøver dypere i sedimentet. Prøvedypet ble derfor endret til 0-10cm. I siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi heter det[2]: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per 10 000 m 2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFTs tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m 2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. I prosjektets tidlige fase ble det for Bjørvika besluttet å analysere blandprøver fra hver 50 m X 50 m rute separat. Alle resultater i denne rapport representerer derfor resultater fra en blandprøve fra hver 50 m X 50 m rute. For å oppnå representative prøver har det underveis i prosjektet blitt gjort endringer på prøvetakingsmetodikk og omfang. Frem til september 2007 bestod hver blandprøve av sediment fra 3 grabbskudd. Antall grabbskudd i hver rute ble økt til 4. Første prøvetakingsrunde med sediment fra 4 grabbskudd var 12. september 2007. 8 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Figur 1. VanVeen grabb som ble brukt i prosjektets tidligste fase. Topplokkene er fjernet for prøvetaking og fotografering. Figur 2. Gemini Nimestö corer som ble brukt i siste del av prosjektet. 9 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Ved all prøvetaking foretatt etter 12. september 2007 har det i Bjørvika blitt tatt prøver etter følgende metode: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble analysert. 10cm av leire upåvirket av mudring: Resedimentert og omrørt topplag ble fjernet og de underliggende / påfølgende 10 øvre cm av upåvirket sediment ble samlet inn fra 4 punkter innenfor hver rute og analysert. Da det skulle tas ut prøver av leire under løst topplag, vurderte Rambøll dette til å ikke kunne gjennomføres dersom grabb ble benyttet til prøvetakingen. Rambøll foreslo derfor å gå over til å bruke kjerneprøvetaker. Alle prøver tatt etter 3. Desember 2007 i Bjørvika er tatt med Niemestö Gemini corer (kjerneprøvetaker). Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for følgende parametre: 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. I tabellene hvor analyseresultatene er presentert er resultatene fargekodet etter SFT s veileder 97:03[3]. I alle tabeller som viser analyseresultatene er veilederens grenseverdier for hver komponent lagt inn. Tabellene viser også hvilket nivå i sedimentet som er prøvetatt i hver rute. 2.2 Registrering av løst topplag I de aller fleste rutene har tykkelsen på det løse topplaget over leire upåvirket av mudring blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til en markert grense i sedimentet. Under markert grense er det sedimenter som er upåvirket av mudring. Det vil si at det er tydelige strukturer i sedimentet som sjiktning eller lagdeling. I noen tilfeller ble grensen mellom resedimentert og omrørt sediment og leire upåvirket av mudring satt på et nivå hvor det var en tydelig overgang til fastere sedimenter. Samtlige kjerneprøver er fotografert med målestokk. Metoden har sine svakheter med at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der sediment upåvirket av mudring er løse og mørke, kan de ha blitt registrert som løst topplag. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn på sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer som spiller inn er: Mudring av nærliggende områder vil transportere sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten kan potensielt påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentering etter mudring er å forvente[4]. Utseende og utbredelse av topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Mudring i nærliggende områder fører til resedimentasjon i nærliggende områder. Topplag som er dannet på denne måten vil ha liten horisontal utberedelse, dvs. laget varierer over korte 10 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. 2.3 Oversikt over prøver tatt I Bjørvika Ruter som er prøvetatt: A3a A11a, A1b, A3b A11b, B1a B9a, B1b B8b, C2a C8a, C1b C6b og C8b, D1a D6a, D2b D7b, E1a E6a og E1b E6b. Ruter som er utelatt pga. Problemer med å få opp prøver: A7b (gammel dokk), B6a (gammel dokk), B7a (gammel dokk), B6b (gammel dokk), B7b (gammel dokk), C1a (Grus) og D1b (Grus). Ruter som er slått sammen med naborute: E1a & E2a, E1b & E2b, Prøvetakingsmetode: VanVeen grabb og Gemini Nimestö corer (Figur 1 og Figur 2) Antall prøvepunkter pr. Rute: 1, 3 og 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. Prøve av sediment upåvirket av mudring fra samme rute er merket med rutens navn og AA (f.eks. D2bAA). Det er utført prøvetaking i perioden juli 2006 til februar 2008. I denne rapporten er analyseresultatene av sediment under løst topplag presentert. Analyseresultater av sedimentprøvene fra 0-10cm er vist i Vedlegg 1. 2.4 Presentasjon av resultater I denne rapporten er analyseresultatene for leire upåvirket av mudring presentert rute for rute. Det er naturlig å presentere rute for rute, da prøvetakingen har blitt utført rute for rute. Det er ikke Rambølls oppgave å utføre noen statisktiske vurderinger av resultatene. Det er imidlertid gjort en vurdering av hvor stor andel av rutene som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for hver miljøgift. På grunn av endringer i prøvetakingsmetoder i løpet av prosjektet og hvilke intervaller som skulle prøvetas finnes det ikke analyser av leire upåvirket av mudring for alle ruter. I rutene som ble prøvetatt før desember 2007 er det kun tatt prøver av overflatesedimenter (0-5 cm og 0-10 cm). Hvilke ruter det er snakk om kommer frem av figurene som visualiserer analyseresultatene. Analyseresultatene av sedimentprøver fra 0-5cm og 0-10cm er presentert i Vedlegg 1 og 2. 11 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
3. Resultater 3.1 Prøvematerialet Generelt kan det sies at sedimentene i Bjørvika viser stor variasjon over korte avstander. Kjerneprøvetakeren som ble brukt tok opp 2 kjerner pr. prøvepunkt. Sedimentet i de to kjernene kommer fra 2 punkter som ligger ca 30cm fra hverandre. I noen tilfeller kom det opp to kjerner med forskjellig utseende. 1 2 3 Figur 3. Eksempel på typisk sedimentprofil etter mudring Naturlig sedimentasjon etter mudring (1), løst og omrørt sediment, ofte med klumper av leire (2) og lite påvirket leire (3). I mange tilfeller kunne det observeres at leiras overflate var ujevn og oppsprukket. Det er verdt å merke seg at leirklumpene er lysere enn urørt leire under løst topplag, noe som tyder på at leirklumpene er transportert inn fra tilgrensende områder. Leire under løst topplag varierer fra lys grå til svart. Mektighet og sammensetning på det løse topplaget varierer i stor grad. I mange tilfeller bestod topplaget av et mørkt sediment med klumper av grå leire. Leirklumpene var i mange tilfeller forskjellig fra leira under det løse topplaget. Det indikerer at leirklumpene har blitt transportert inn fra tilgrensende områder. I leira under løst topplag ble det gjort funn som indikerer at leira 12 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
er av nyere dato og antropogent påvirket. På mange av kjernene ble det observert et lyst topplag hvor det ofte ble observert nyetablert bunnfauna. Typiske sedimentprofiler av sedimentet er vist i Figur 3 og Figur 4. Det ble også observert bioturbasjon ned til 15cm kjernedyp. En del av prøvene ble samlet inn relativt lang tid etter mudring. Prøvematerialet fra disse punktene viste et lag med ny sedimentasjon (Figur 3). 1 2 Figur 4. Bilde av C7b punkt 4 med en annen inndeling enn Kjernen i Figur 3: med et omrørt topplag (1) på ca. 3cm over leire upåvirket av mudring (2). I gjennomgangen av resultatene presenteres hver mudringlinje A, B, C osv. i egne kapitler. I hvert kapittel gis en beskrivelse av samtlige prøver tatt i respektive linjer og analyseresultater. Resultatene som er presentert i tabellene er fargekodet etter SFT veileder 97:03, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Det gis også en kort oppsummering av resultatene. 13 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
3.2 Linje Aa og Ab Tabell 2 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 15 cm. Tabell 1. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Aa. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) A3a 1 597814 6642214 3 3.5 Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag Løst, mørk grå leire med tomme muslingskall og svak H2S lukt. Litt oljefilm på vann. Under: Grå siltig leire A3a 2 597835 6642215 5 Grått løst sediment som blir gradvis hardere. Svak lukt av olje. G Mørk olivengrønt topplag med Polychaet rør. Sedimentet blir fastere og A3a 3 597806 6642196 3 noe lysere fra 3cm. Svak lukt av olje. Gråsvart løst topplag som lukter H2S.Grå soner med siltig A3a 4 597822 6642186 3 materiale.under: Grå siltig leire. A4a 1 597861 6642195 2 2.75 Mørkt topplag uten lukt over grå leire. A4a 2 597887 6642193 2 Olivengrønt løst topplag med svak lukt av H2S. G Olivengrønt topplag uten lukt med muslingfragmenter. Under: A4a 3 597858 6642175 3 olivengrønn fast leire A4a 4 597874 6642159 4 Løst topplag uten lukt. Over fast mørk grå leire Mørk olivengrønt topplag med grovere partikler. Polychaetrør. Under: A5a 1 597909 6642182 4 3 Grå leire. A5a 2 597902 6642154 G 2 Olivengrønt topplag uten lukt. Under: Grå leire. A5a 3 597920 6642151 3 Olivengrønt topplag med oljefilm. Under: Grå leire. A6a 1 597960 6642151 5 4.75 Mørkt topplag med svak lukt av H 2 S over grå leire. A6a 2 597938 6642135 6 Løst topplag (sort og olivengrønn). Ingen lukt. Under: grå leire. G A6a 3 597966 6642141 5 Olivengrønt løst topplag uten lukt. Under: grå leire. A6a 4 597955 6642130 3 Gråsvart løst topplag med polychaetrør uten lukt. A11a 598094 6641941 G 5 5 Bløt blandet medium grå og sort resedimentert slam, 0,5-1 cm tykt. Innslag av sand og visuell blue shine. Sort, grynet pasta med noe sand. Visuell blue shine, lukt av olje og kull. Tykkelse ned til 10 cm. Nivå 10-15 cm besto av mørk oliven farget, forholdsvis bløt siltig leire. 14 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 2. Beskrivelse av prøvematerialetfra rutene i linje Ab. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag A1b 1 5 5 Topplaget er klumpete (typisk mudret) Under løst topplag: Grå leire. A1b 2 G 5 Topplaget er klumpete (typisk mudret) Under løst topplag: Grå leire. A1b 3 5 Topplaget er klumpete (typisk mudret) Under løst topplag: Grå leire. A4b 1 15 Løst sort sediment med en brun overflate. Ikke upåvirket leire i grabben. A4b 2 G - Utgår A4b 3 - Utgår A6b 1 2 1.5 A6b 2 G 1 Gråsvart omrørt sediment. Under løst topplag: Grå og svart leire med oljefilm. Lyst grått topplag. Under løst topplag: grå leire som lukter H2S. Oljefilm på vann. A6b 3 - Utgår (liten rute, pga. at deler av dokka går inn i denne ruta) A8b 1 598054.5 6642062.5 9(*) 10 3.5 5.4 0-3,5cm gråsvart løst sediment som lukter H2S og bunkerolj. Under løst topplag: Mørk grå til svart leire som lukter bunkerolje A8b 2 598041.8 6642049 11.5 10 4 0-4cm sandig grått topplag. Under løst topplag: grå oppsprukket leire. K A8b 3 598028 6642074.9 11.5 11 6 A8b 4 598025.8 6642056.2 12.7 16 8 A9b 1 598093 6642050 7.2 26 6.5 5.4 A9b 2 598076 6642059 7.5 28 8 A9b 3 598071 6642037 8.8 25 3.5 A9b 4 598087 6642030 9.8 23 3.5 K 0-6cm sandig grått topplag. Under løst topplag: Grå leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. 0-8cm sandig grått topplag med klumper av grå leire.under løst topplag: Grå leire med lommer av svat sediment som lukter H2S og bunkerolje.' 0-0,5cm nysedimentert gråsvart lag, 0,5-1cm gråbrunt sjikt, 1-6,5cm sandrikt løst lag som øker i fasthet nedover. Under løst topplag: gråsvart leire med svarte lommer som lukter H2S. 0-0,5cm nysedimentert gråsvart lag, 0,5-1cm gråbrunt sjikt, 1-8cm sandrikt gråsvart lag. Under løst topplag: Gråsvart leire som lukter bunkerolje og H2S. 0-0,5cm nysedimentert gråsvart lag, 0,5-3,5cm gråbrunt lag. Under løst topplag: gradvis fastere svart leire som lukter bunkerolje og H2S. 0-0,5cm løst bioturbert organisk lag, 0,5-1cm gråbrunt lag og 1-3,5cm svart løst sediment. Under løst topplag: 6,5cm svart flislag over svart leire som lukter bunkerolje. Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 Prøvetakings dato 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A3aAA 21.08.2007 49.5 11 150 2.2 150 57 1.7 31 420 A4aAA 21.08.2007 62.8 5.4 40 0.24 35 26 0.35 22 110 A5aAA 21.08.2007 63.4 5.7 18 <0.079 20 21 0.065 21 69 A6aAA 21.08.2007 64.4 4.5 27 0.078 31 24 0.16 22 97 A8bAA 21.01.2008 48.5 6.7 85.6 1.6 121 38.4 1 24.3 264 A9bAA 21.01.2008 36.1 16 330 10 490 120 3 52 960 15 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Av Tabell 3 kan det ses at sedimentet under løst topplag i hovedsak klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Ved noen tilfeller Klassifiserer leira til tilstandsklasse IV for kobber og kvikksølv. Ved ett tilfelle klassifiserer leira til tilstandsklasse V for kadmium. Tabell 4. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A3aAA 21.08.2007 770 6.1 83 0.057 0.114 207 A4aAA 21.08.2007 150 1.4 21 0.009 0.018 8.7 A5aAA 21.08.2007 43 0.49 6 <0.004 <0,008 2.6 A6aAA 21.08.2007 150 0.09 1.3 0.009 0.018 19.8 A8bAA 21.01.2008 520 1.3 27 0.1327 0.2654 49 A9bAA 21.01.2008 3900 4.1 69 0.3561 0.7122 180 Av analysene av organiske miljøgifter som er utført på leire upåvirket av mudring i linje Aa og Ab klassifiserer sedimentet til tilstandsklasse IV og V. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 43 og 3900 mg/kg. 16 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
3.3 Linje Ba og Bb Tabell 5 og Tabell 6 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 16 cm. Tabell 5. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ba. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag B1a 1 0.5 0.67 Grå leire B1a 2 G 0.5 Grå leire B1a 3 1 Lys grått topplag. Under løst topplag: grå leire. B2a 1 0.5 3.17 Grå leire B2a 2 G 4 Lys grått topplag. Under løst topplag: grå leire. B2a 3 5 Svart omrørt topplag. Under løstt opplag: Svart organisk rik leire. B3a 1 15 15.00 Grabb full av resedimentert materiale som lukter kull. B3a 2 G 15 B3a 3 15 Store leirklumper uten lukt. Grabb full av resedimentert materiale som lukter H2S. Oljefilm på sediment. B4a 1 6 10.50 Omrørt sediment over Grå leire med muslingskall. B4a 2 G 15 Store leirklumper i hele grabben. B4a 3 Utgår B5a 1 1 6.67 Løst omrørt overflatelag. Under løst topplag: Svart organisk rik leire med lukt av olje. B5a 2 G 15 Orørt svart sediment. Svak lukt av olje. B5a 3 4 B8a 1 20.5 5 6.75 B8a 2 K 37 8.5 B8a 3 - - Ikke mulig å få opp prøve. B8a 4 - - Ikke mulig å få opp prøve. Gråbrunt omrørt sediment. Under løst topplag: Grå leire med muslinger. Grått løst topplag. Under løst topplag: Leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. Grått lyst topplag med børstemark. Under løst topplag: svart sediment med lukt av olje B9a 1 598089.5 6642009.4 10.8 24 3 2.88 B9a 2 598066.9 6642016.5 8.2 29 3 K B9a 3 598057.2 6641997.5 10 23.5 3 B9a 4 598078.8 6641988.7 10.5 13.5 2.5 B10a 1 598121 6641958 G 1 2.00 B10a 2 G 3 Løst brungrått lag. Under løst topplag: svart leire som lukter sterkt av H2S. Olje trenger seg ut av sedimentet på ferske brudd. Lyst grått sediment med teglfragmenter på toppen av kjernen 0,5cm tykt svart lag over 0,5cm grabrunt lag. Under løst topplag: svart leire som lukter svakt av olje. Gråbrunt topplag. Under løst topplag: svart leire som blir gradvis fastere Tydelig brunoransje sjikt 0,5cm under overflaten. Under løst topplag: Fast gråsvart leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. Løst organisk rikt slam med oljefilmog lukt av olje og kull. Under løst topplag: Svart sandrik leire med overgang til olivengrønn leire. Bløtt organisk rik slam med svak lukt av H2S og olje. Under løst topplag: Olivengrønn leire som blir fastere med økt sedimentdyp. 17 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 6. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Bb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag B1b 1 597695.5 6642095.9 12.2 10 0 7.25 Grå leire iblandet sort organisk slam som lukter olje. I bunn av kjernen: grå leire uten lukt. B1b 2 597685.7 6642076.9 12.2 20 10 Topplaget består av sort sediment med klumper av grå leire. Biter av tegl observert i topplaget. Under løst topplag grå leire med olje. Det K ble observert olje på 20cm kjernedyp. B1b 3 597670.5 6642087.6 12 20 3 Tilsynelatende rent sandig i toppen. Under løst topplag: grå leire. B1b 4 597679.3 6642106.5 12 16 16 Omrørt sediment i hele kjernen. Sedimentet ser tilsynelatende rent ut. Ingen lukt. En del grove sedimenter. Klumper av leire i kjernen. B2b 1 0 Lys grå leire. B2b 2 G 0 Lys grå leire med lukt av H2S B2b 3 5 Svart omrørt topplag. Under løst topplag: Svart organisk rik leire B3b 1 7 12.33 Halvfull grabb med omrørt svart sediment som lukter H2S B3b 2 G 15 Grå sort spettete "pudding". 20cm kvist i grabben B3b 3 15 Full grabb med mørk grå pastøs prøve. Tydelig mudret B4b 1 15 7.33 Gråsvart spettete "pudding" Oljefilm på sedimenter. B4b 2 G 2 Grå leirklumper i 1/10 full grabb. B4b 3 5 Grå leirklumper i 1/2 full grabb. B5b 1 3 11.00 Gråsvarte klumper med muslingskall. Oljefilm på leirklumper. 1/10 full grabb. B5b 2 G 15 Svart slam med koksbiter og oljefilm. Full grabb. B5b 3 15 Svart slam med koksbiter og oljefilm. Full grabb. B8b 1 12 8 4.75 løst topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: fast grå leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. B8b 2 12 1 Løst topplag består av grå sand. Under løst topplag: grå leire. B8b 3 42 5.5 K Sandig topplag med klumper av leire. Under løst topplag: Svart løs leire som lukter bunkerolje hele veien ned til bunnen av kjernen. B8b 4 24 4.5 B9b 1 598079 6641920 G 0.5 0.5 B10b 1 598094 6641940 G 1 1 Gråbrun sand. Under løst topplag: Fast, koksgrå leire med svak lukt av bunkerolje. Grått omrørt slam.under løst topplag: 0-2,5cm gråbrunt sandig lag som går over til grå siltig leire. Bløtt gråsvart slam med noe sand. Oljefilm på sedimentet. Under løst topplag: Olivengrønn siltig leire. 18 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 7. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakingsdato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 B1bAA 03.12.2007 67 5.7 16 <0.075 17 28 0.024 26 69 B8aAA 22.01.2008 42 17 300 7.6 460 120 4.5 46 960 B8bAA 22.01.2008 51 6.6 105 2.2 153 38.8 2.7 20.6 302 B9aAA 21.01.2008 50 5 93.8 1.6 144 37.2 1.9 20.3 258 I Tabell 7 kan det ses at sediment under løst topplag i hovedsak Klassifiserer til tilstandsklasse I-III. I en prøve klassifiserer leira til tilstandsklasse IV for kadmium og kvikksølv. Tabell 8. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 B1bAA 03.12.2007 <40 <0.01 0.03 <0.0020 0.004 <1 B8aAA 22.01.2008 3900 3.6 71 0.3273 0.6546 260 B8bAA 22.01.2008 1800 1.9 23 0.1945 0.389 170 B9aAA 21.01.2008 1600 2 28 0.1432 0.2864 140 Leire upåvirket av mudring klassifiserer til tilstandsklasse V for samtlige organiske miljøgifter. Det er også høyt innhold av olje i leirprøvene. Olje er målt til konsentrasjoner mellom <40 og 3900 mg/kg. Leirprøven fra rute B1b klassifiserer til tilstandsklasse I for samtlige organiske komponenter som er tatt med i denne presentasjonen. Innholdet av olje er også lavt i denne prøven. 19 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
3.4 Linje Ca og Cb Tabell 9. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ca. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag C2a 1 Mørk grå og svart omrørt sediment. Oljefilm på vann. C2a 2 G 2 Svart løst sediment. Under løst topplag: Grå leire med H2S lukt. C2a 3 0 Lys grå leire - tilsynelatende ren. C3a 1 Svart grå "pudding" med oljefilm, muslingskall og kvist. C3a 2 G Svart grå "pudding" med oljefilm, muslingskall og organisk materiale. C3a 3 Svart grå "pudding" med oljefilm, muslingskall og organisk materiale. C4a 1 597793 6642007 0 0.67 Grå leire som lukter kull. C4a 2 597793 6641979 G 1 Omrørt topplag. Grå leire som lukter H2S og olje. Olje trenger ut på friskt brudd. C4a 3 597818 6641982 1 Omrørt topplag over mørk grå siltig leire. Lukter H2S C5a 1 597837 6641976 1 0.67 C5a 2 597847 6641953 G 0 Grå leire med H2S lukt. C5a 3 597864 6641976 1 Omrørt topplag over mørk grå siltig leire. Lukter H2S. Det ble observert muslingskall i leira. Omrørt topplag. Noe lysere leire sammenliknet med de to andre grabbprøvene fra denne ruta. Oljefilm på vann. C6a 1 597889.8 6641976.5 12.9 14.5 3.5 3.63 Grått sediment med børstemark. Under løst topplag: Grå, fast leire. C6a 2 597883 6641952.1 10 14 3 K C6a 3 597922.3 6641912.4 10 15.5 4.5 C6a 4 597906.5 6641943.4 9.6 20 3.5 C7a 1 597937.9 6641959.1 11.2 11.5 2.5 4.13 Gråbrunt sediment. Under løst topplag: Fast grå leire med ujevn overflate. Gråbrunt løst sediment med en del sand: Under løst topplag: Fast grå leire med soner påca. 2cm med svart sediment som har en svak lukt av bunkerolje. Gråbrunt løst sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter olje og H2S. Sterkere lukt mot bunnen av kjernen. Leira blir også mørkere mot bunnen. 0-1cm brunt organisk rikt sediment, 1-2,5cm grått sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: grå leire. Godt eksempel på godt resultat etter mudring. C7a 2 597956.7 6641950.3 12 11.5 3 Gråbrunt løst topplag. Under løst topplag: Grå leire med ujevn overflate. K C7a 3 597929.2 6641934.6 10 19.5 7.5 Gråbrunt topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: Koksgrå leire som lukter H2S og Bunkerolje. C7a 4 597951.8 6641925.9 11.5 19.5 3.5 C8a 1 597984.1 6641939.9 11.9 12 5 5.38 C8a 2 598009.5 6641931.3 10.9 23.5 6 K C8a 3 597997.9 6641910.5 11.2 17 6 C8a 4 597977.1 597977.13 12 18.5 4.5 C9a 1 598062 6641884 G 1 0.65 C9a 2 598025 6641876 G 0.3 Gråbrunt topplag. Under løst topplag: grå leire med ujevn overflate. Fingrer inn i topplaget. I den ene kjernen fra dette punktet ble det observert svart sediment på 13cm kjernedyp som luktet bunkerolje. Gråbrunt topplag med børstemark. Økende innhold av sand mot bunn av laget. Under løst topplag: grå leire. Meget godt bilde av vellykket resultat etter mudring. Gråbrunt topplag med børstemark.under løst topplag: Flis med grå leire. Ved 13,5cm kjerne dyp er det en overgang til til fast mørk grå leire som lukter svakt av bunkerolje. Mørkt gråbrunt løst topplag med et svart sjikt på 0,5cm kjernedyp. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter bunkers. Grått sediment med brun overflate. Børstemark hvor gravegangene er rustrøde av jernforbindelser. Under løst topplag. Grå fast leire. Ved 11,5 cm kjerne dyp er det overgang til mørkere leire med småstein (flint). Leira lukter bunkerolje. Gråsvart organisk rikt slam. Under løst topplag:gråsvart slam og leire med muslingskall. Innslag av grus og sand. Lukt av kull, olje og H2S (sterkt) Gråsvart bløtt slam. Godt mudret sedimentoverflate. Under løst topplag: Tørr og kompakt grå leire. 20 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 9 og Tabell 10 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 10 cm. Tabell 10. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Cb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) C1b 1 597669 6642002.2 12.1 20 5 1.67 C1b 2 597663 6641981.6 K 11.9 15 0 Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag C1b 3 597644.3 6641984.9 11.3 Fikk ikke opp prøve. Sandig topplag. Under løst topplag: Leire med mørke soner hvor olje trenger seg ut. Olje trenger også ut i bunnen av kjernen. Kun et tynt sjikt med løst finkornig materiale (fluffy). Under: Grå fast leire. C1b 4 597646.5 6642007 11.7 5 0 Grus med finkornig sort materiale. omrørt lys grå leire over fast grå leire uten lukt. Oljefilm på vann i C2b 1 597695 6641988 3 5.33 grabben. C2b 2 597684 6641971 G 10 Lys grå omrørt leire. C2b 3 597704 6641955 3 Omrørt topplag over lys grå leiremed noen mørke soner. C3b 1 597737 6641960 5 2.37 Omrørt topplag over grå leire med linser av løs, mørk leire som lukter H2S. C3b 2 597745 6641942 G 2 Omrørt topplag med klumper av grå leire som er ca. 2 cm i diameter. C3b 3 597752 6641965 0.1 Tynn film med løst materiale over lys grå leire. Ingen lukt, men oljefilm på vann. C4b 1 597778 6641957 0 4.00 Omrørt leire. Olje trenger seg ut på friskt brudd. Blåskjell. Ukter kull. Oljefilm på vann. C4b 2 597803 6641947 G 6 1/3 grabb med omrørt leire. Ingen lukt. C4b 3 597787 6641924 6 1/3 grabb med omrørt leire. Ingen lukt. C5b 1 597830 6641937 2 1.67 Typisk omrørt topplag over grå leire. Lukter kull og H2S. C5b 2 597829 6641919 G 0 Løs sort homogen leire med H2S lukt. C5b 3 597848 6641902 3 Omrørt topplag over lys grå leire. Brunt og svart topplag, omrørt. Lukter kull. Under løst topplag: grå C6b 1 597870 6641909 5 3.67 leire med H2S lukt. Oljefilm på vann. G C6b 2 597898 6641909 6 Brunt og svart topplag over grå leire. C6b 3 597890 6641885 0 Mørk homogen leire som lukter kull. Ikke mudret. C7b 1 597948.7 6641902 11.2 18 4 3.63 Løst topplag med gråbrun øvre cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. C7b 2 597941 6641875.4 10.9 12 4 Løst topplag med gråbrun øvre cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. K C7b 3 597922.3 6641912.4 10 13.5 3.5 Løst topplag med gråbrun øvre cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. C7b 4 597912.8 6641884 11.2 20 3 C8b 1 597970.3 6641897 11.5 14 3.5 5.00 C8b 2 597996.6 6641888.4 K 11 17.5 7 C8b 3 597987.1 6641858.4 11.7 19 6.5 Grådrunt topplag med klumper av grå leire, ca. 1cm i diameter. Under løst topplag: Mørk grå leire med lommer av mørkere sediment som lukter bunkerolje. 0-0,5cm gråbrunt sediment over løst grått lag. Under løst topplag: mørk grå leire med overgang til fastere grå leire 11-14cm. Svak lukt av H2S i bunnen av kjernen. 0-0,5cm gråbrunt sediment over løst grått lag. Under løst topplag: mørk grå leire uten lukt. Løst topplag med børstemark. Under løst topplag: mørk grå leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. C8b 4 597960.8 6641867 11.6 10 3 Løst topplag med gråbrun overflate. Under løst topplag: Mørk grå leire. 21 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 11. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakingsdato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C1bAA 03.12.2007 65 7.9 39 0.31 53 35 0.036 27 140 C6aAA 22.01.2008 49 4.6 76.4 1 44.1 21.6 1.8 17.2 220 C7aAA 22.01.2008 56 5.2 54.5 0.6 57 26.3 1.6 20.3 157 C7bAA 22.01.2008 66 4.8 19.3 0.2 23.4 17.3 0.091 22.9 65.7 C8aAA 22.01.2008 70 3.4 18.2 0.1 22.6 18.3 0.11 17.2 70.4 C8bAA 22.01.2008 66 3.6 27.2 0.1 22.9 15.3 0.14 18.9 53.3 Tabell 12. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C1bAA 03.12.2007 260 0.14 1.7 0.0167 0.0334 26.7 C6aAA 22.01.2008 580 1 14 0.0022 0.0044 13 C7aAA 22.01.2008 190 0.77 10 0.0229 0.0458 27 C7bAA 22.01.2008 97 0.03 0.5 <0.0020 <0,0040 1.3 C8aAA 22.01.2008 130 0.14 1.7 0.0166 0.0332 28 C8bAA 22.01.2008 94 0.23 3.2 <0.0020 <0,0040 <1 Av Tabell 11 kan det ses at sedimentet under løst topplag klassifiserer til tilstandsklasse I-III. I Tabell 12 kan det ses at leira under løst topplag klassifiserer til tilstandsklasse III- V for Sum PAH16 og Benzo(a)pyren, PCB klassifiserer i tilstandsklasse I og III og TBT klassifiserer til tilstandsklasse I IV. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 94 og 580 mg/kg. 22 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
3.5 Linje Da og Db Tabell 13 og Tabell 14 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 12,5 cm. Tabell 13. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Da. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag D1a 1 597654.3 6641952.9 12.3 10 1 3.50 Løst topplag med oljefilm. Under løst topplag: grå leire. D1a D1a 2 3 597643.8 6641933.1 K 12.5 20 597626.2 6641962.4 11 22 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx 5 3 Gradvis fastere topplag med soner av mørkt sediment. Sonene lukter olje. Under løst topplag: Grå leire som er upåvirket (mekanisk) fra 10 cm kjernedyp. Grovt topplag. Under løst topplag: Mørk grå - sort leire som lukter olje. Olje trenger ut av leire. D1a 4 597622.4 6641943.1 12 26 5 Grovt topplag (propellpåvirket?). Under løst topplag: Sort leire med H2S lukt. D2a 1 597671 6641938 0 Noe løst omrørt mørk leire over lys grå leire. Ingen lukt. Oljefilm på vann. D2a 2 597690 6641922 G Lys grå luktfri leire med linser av løs, mørk leire som lukter H2S D2a 3 597672 6641917 1 Omrørt topplag over grå leire med linser av løs, mørk leire som lukter H2S. D2a 1 597663.8 6641926.4 12.1 11 1 0.50 Lyst topplag. Under løst topplag: Grå leire med en del sand. D2a 2 597678.4 6641947.6 11.8 18 0 Grå leire med kun et lyst finkornet sjikt på toppen. Bioturbasjon i leira. K D2a 3 597691.2 6641939 11.9 20 0.5 Lyst toppsjikt. Under løst topplag: grå leire. D2a 4 597687.4 6641917.6 11.4 20 0.5 Lyst toppsjikt. Under løst topplag: grå leire. D3a 1 597711 6641913 1 Omrørt topplag over grå leire. D3a 2 597739 6641919 G Mørk grå leire med noen lyse soner. Strek H2S lukt. D3a 3 597733 6641887 0 Mørk grå leire uten løst topplag. Lukter H2S D3a 1 597707.3 6641907.5 11.7 7 1 3.25 Lyst resedimentert materiale med sort korn. Under løst topplag: Grå leire. D3a 2 597725 6641930.6 11.1 10 1 Lyst sediment med en del sand i topplaget. Under løst topplag: Grå leire 1-5cm og sand 5-10cm. Ingen lukt. D3a 3 597747.5 6641920 K 11.3 27 1 Lyst topplag som lukter olje. Under løst topplag: gradvis overgang til fast grå leire. Hele kjernen lukter olje. D3a 4 597728.6 6641898.8 11.8 25 10 Lyst topplag. Under løst topplag: Gradvis overgang til fastere grå leire. Fast fra 10cm. D4a 1 597763 6641892 0 Grå leire uten topplag. Svak H2S lukt D4a 2 597792 6641897 G Grå leire med olje og H2S lukt. Olje trenger ut på friskt brudd. D4a 3 597775 6641873 1 Løst topplag over leire som lukter H2S. D4a 1 597770.7 6641915.6 11.5 15 4.5 4.63 Muslingskall i løst topplag. Under løst topplag: Grå leire som lukter H2S D4a 2 597755.8 6641892.3 12.2 19 5 Lyse leirfiller i det løse topplaget. Under løst topplag: mørk grå leire. Ikke lik som K fillene i det løse topplaget. D4a 3 597781 6641878.4 12.3 15 6 Under løst topplag: grå leire. D4a 4 597791 6641902.6 11.8 16 3 Løst topplag består av lyst materiale. Bioturbasjon ned til 15cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. D5a 1 597816 6641896 1 Løst topplag over mørk grå leire. H2S lukt. D5a 2 597832 6641866 G 0 Mørk grå leire som lukter H2S D5a 3 597801 6641874 Leire som er lysere enn D5a 1&2 med H2S lukt. Topplaget er omrørt og består av noe løst meteriale. Oljefilm på vann. D5a 1 597804.1 6641872.3 12.2 16 4 3.63 Øvre 2cm av løst topplag bestod av brun organisk rikt sediment uten lukt. Under løs topplag: mørk leire. D5a 2 597814.9 6641896.4 12 22 6 Øvre 5mm av kjernen bestod av nysedimentert finstoff. 0,5-5cm omrørte masser. K Under løst topplag: leire som er tilsynelatende mekanisk påvirket. D5a 3 597832.1 6641863.2 12.3 17 3.5 Under løst topplag: tilsynelatende mekanisk påvirket leire. D5a 4 597830.5 6641883.1 11.5 19 1 Under løst topplag: Mørk grå leire. D6a 1 597852 6641861 0.5 0.67 Tynt løst topplag over grå siltig leire som er omrørt i toppen. H2S lukt D6a 2 597886 6641871 G 0.5 Tynt toppsjikt på grå siltig leire. Lukter H2S og olje. D6a 3 597877 6641837 1 Løst topplag over mørk grå leire. H2S lukt. D6a 1 597862.4 6641877.1 11.6 20 4 3.25 Bioturbasjon av løst topplag. Under løst topplag: grå leire med lukt av H2S og kull. D6a 2 597851.5 6641849.7 12.3 13 4 Sand i løst topplag. Under løst topplag: grå leire. D6a 3 597886.9 6641865.1 K 11.5 18 4 Som kjerne 1 og 2. D6a 4 597876.3 6641844 12.4 19 1 Under løst topplag: lys leire. Glassbiter i bunn av kjerne. D7a 1 597919.1 6641860.8 11.2 20 10 6.13 Løst topplag 10cm. Under løst topplag: grå leire. D7a 2 597898.8 6641834.8 11.8 16 4 Løst bioturbert topplag. Under løst topplag: grå leire D7a 3 597929.2 6641848.8 K 11.2 18.5 4 Under løst topplag: grå leire. D7a 4 597920.3 6641827.3 12 22 6.5 Lyst topplag brunt i overflaten. Under løst topplag: mørk grå leire som lukter kull og H2S. 23 D8a 1 597988 6641832 3 1.65 Gråsvart løst organisk rikt slam. Oljefilm og svak lukt av olje. K D8a 2 597974 6641822 0.3 Geleaktig gråsvart slam. Under løst topplag: Grå leire med noe sand.
Tabell 14. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Db. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag D2b 1 597657.6 6641903.3 12.5 5-4.33 Fikk kun opp en kort kjerne med grå leire D2b 2 597672.6 6641866.7 11.6 8 0 Grå leire uten topplag K D2b 3 597679.4 6641892.8 11.9 10.5 0.5 Tynt topplag grått topplag. Under løst topplag: grå leire Gråbrunt topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: Grå D2b 4 597649 6641877.1 13.5 21 12.5 leire som luikter bunkers Propellpåvirket grått topplag. Under løst topplag: Mørk grå leire med D3b 1 597703.9 6641880.6 12.1 12 3.5 4.50 sorte soner som lukter bunkerolje. Lyst topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå D3b 2 597698 6641858 13 16.5 5 K leire som lukter bunkerolje. Grått topplag med en del sand. Meget løs overflate med et sort sjikt. D3b 3 597721.6 6641849.2 15.1 21.5 4 Under løst topplag: Mørk grå leire. Grått topplag med svarte korn og ellers høyt sandinnhold. Under løst D3b 4 597726.5 6641873.6 14 17.5 5.5 topplag: Mørk grå leire. D4b 1 597771 6641859 13.2 20.5 2.5 2.75 Bioturbasjon i øvre 5mm. Under løst topplag: mørk grå leire. D4b 2 597763.8 6641831.2 13.9 15.5 2.5 Bioturbasjon i overflaten. Under løst topplag: mørk grå leire. K D4b 3 597742 6641840.9 13.6 11.5 5 Under løst topplag: grå leire. D4b 4 597752.5 6641866.7 13.1 21 1 Under løst topplag oppsprukket leire med finstoff. D5b 1 597814 6641843.7 12.5 13.5 4 5.13 Bioturbasjon i øvre cm. Under løst topplag: leire. D5b 2 597806.7 6641817.1 26 6 Omrørt lys leire øvre 6cm. Under løst topplag: leire. K Rørt topplag abv porøst, lyst materiale. I omrørt topplag er det lyse D5b 3 597790.9 6641823.9 13.2 17 7.5 leirklumper. Under løst topplag: Grå leire. D5b 4 597797.9 6641844.9 13 17 3 0-3cm løst mørkt topplag. Under løst topplag: grå leire. D6b 1 597871.5 6641822.2 12.2 21 4.5 4.63 Lys brunt omrørt topplag. Under løst topplag: mørk grå leire. Mørkt løst materiale. Under løst topplag: grå leire. Ser ikke mudret D6b 2 597859.7 6641795.5 13.2 17.5 9 ut. K D6b 3 597837.5 6641806.4 13 22 4 Lukter olje, kull og H 2 S. Under løst topplag: Grå leire. D6b 4 597845.1 6641831.7 12.7 10.5 1 Lyst brunt topplag. Under løst topplag: mørk brun leire. D8b 1 597931 6641789 1 0.75 Organisk rikt slam. Under løst topplag: Mørk grå leire G Svart grus med sand og slam med kraftig lukt av H2S. Under løst D8b 2 597926 6641767 0.5 topplag: 2cm lag med gråbrun siltig leire over mørk grå leire. 24 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 15. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Av Tabell 15 kan det ses at leira under løst topplag i hovedsak klassifiserer til tilstandsklasse I-III. III. D1aAA klassifiserer til tilstandsklasse IV for kadmium og D3aAA klassifiserer til tilstandsklasse IV for kobber. Tabell 16. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 SFT 97:03 SFT 97:03 SFT 97:03 SFT 97:03 D1aAA 03.12.2007 D2aAA 03.12.2007 D2bAA 23.01.2008 D3aAA 03.12.2007 D4aAA 03.12.2007 D4bAA 04.12.2007 D5aAA 04.12.2007 D5bAA 04.12.2007 D6aAA 04.12.2007 D6bAA 04.12.2007 D7aAA 04.12.2007 0.01 <0,3 <0,005 <1 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 >0.5 >20 >0,3 >100 2400 2 18 0.2602 0.5204 196 36 0.01 0.17 <0.0020 0.004 6.2 510 0.56 8.1 0.0137 0.0274 <1 300 1 12 0.0197 0.0394 38.5 500 0.82 9.4 0.0211 0.0422 88.7 260 0.2 2.7 0.0034 0.0068 10.8 29 0.08 1.1 <0.0020 <0,004 <1 220 0.17 2.1 0.0093 0.0186 18.6 110 0.26 3.1 0.0085 0.017 11.7 590 0.4 5.6 0.0113 0.0226 36 240 0.37 4.4 <0.0020 <0,004 6.1 Leira under løst topplag klassifiserer i hovedsak til tilstandsklasse III - V. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 29 og 2400 mg/kg. 25 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
3.6 Linje Ea og Eb I Tabell 17 og Tabell 18 er det gitt en kort beskrivelse av prøvematerialet av sediment i rutene E1a E16a og E1b E6b. E1a og E1b er slått sammen med naborutene (hhv. E2a og E2b), da det kun var et lite areal som var mudret i E1a og E1b. Det løse topplaget varierer mellom 0 og 14 cm. Tabell 17. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ea. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag E2a 1 597664.75 6641846.1 12.8 20 2 2.63 Svart løst sediment med sand og grus. Under løst topplag: grå leire. E2a 2 597639.38 6641853 13.4 20 6 K 0-2cm Gråbrunt organisk lag med sand og grus, 2-6cm omrørt sediment med grå leirklumper, grus, sand, teglfragmenter og sort sediment. Under løst topplag: svart leire med høyt innhold av olje. E2a 3 597630.82 6641823 15.1 9 2 0-2 grus, sand og skjell. Propellpåvirket. Under løst topplag: Grå leire. E2a 4 597656.24 6641814.3 13.8 10 0.5 E3a 1 597709.98 6641828.5 13 24 14 7.13 Tynt brunt overflatelag (propellpåvirket. Under løst topplag: gråsvart leire. 0-1cm gråbrunt sediment med børstemark, 1-14 cm svart løst sediment. Under løst topplag: Grå leire med skjellfragmenter. E3a 2 597687.41 6641835.6 K 12.2 20 1.5 E3a 3 597704.27 6641797 13.3 20 8 E3a 4 597676.91 6641807.3 12.3 14 5 E4a 1 597759.85 6641811.6 13.5 22 6 8.88 E4a 2 597752.35 6641777.9 14.6 23 18 K E4a 3 597724.04 6641790.3 14 20 10 E4a 4 597734.39 6641822 13.3 10 1.5 E5a 1 597782.53 6641800.7 13.3 13 0.5 4.13 E5a 2 597808.98 6641788.6 13.5 17 7 K E5a 3 597797.58 6641760.3 15.1 24 5 E5a 4 597773.06 6641771.2 15.2 13 4 E6a 1 597854.16 6641771.2 14 25 7 5.75 E6a 2 597844.61 6641745 14.7 22 7 K E6a 3 597830.6 6641781.6 13.6 22 7 E6a 4 597822.11 6641751.6 15.1 8 2 0-1cm Gråbrunt overflatelag med organisk materiale. 1-1,5cm lysere brunt lag. Under løst topplag: gråsvart leire med soner av oljerikt svart sediment. Bunnen av kjernen er svart og luktwer sterkt av olje. Bløtt mørkt sediment i øvre 8cm. Under løst topplag: svart leire hvor olje trenger seg ut på friskt brudd. 0-2cm Gråbrunt organisk rikt lag, 2-5cm mørkt løst sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Fast grå leire. 0-1cm Brunt organisk rikt topplag, 1-6cm Svarte omrørte masser. Under løst topplag: 6-17cm gråsvart leire, 17-22cm fast grå leire. 0-1cm Gråbrunt organisk topplag, 1-2cm svart løst sediment. Under løst topplag: gråsvart omrørt leire. Olje trenger seg ut på friske brubb. Overgang til fast leire på 18cm. 0-1cm Gråbrunt organisk topplag, 1-10cm gråsvart omrørt leire. Under løst topplag: lys grå leire. 0-1,5cm Gråbrunt organisk topplag med et lys grått sjikt i bunnen. Under løst topplag: mørk grå leire. Skjev overflate kjernen er 8-13cm. Topplaget er brungrått. Under løst topplag: Svart leire hvor olje trenger ut. Lukter H2S. 0-1cm Naturlig sedimentert brunt topplag, 1-6cm Svarte omrørte sedimenter. Under løst topplag: Gråsvart leire som lukter sterkt av H2S. 0-1cm Naturlig lys brun sedimentasjon, 1-5cm omrørt sediment. Under løst topplag: 5-11cm svart leire som går over til gråsvart leire (11-24cm) 0-1cm Naturlig lys brun sedimentasjon, 1-4cm omrørte masser. Under løst topplag mørk grå leire. 0-0,5 Gråbrunt løst topplag, 0,5-7cm Svart løst sediment. Under løst topplag: Fast mørk grå leire som lukter bunkerolje. 0-1cm Gråbrunt lag med børstemark, 1-7cm grått sediment som gradvis blir mørkere. Under løst topplag: svart leire med olje Olje trenger seg ut på friskt brudd. 0-1,5cm organisk brun anoksisk overflate, 1,5-7cm sandig mørkt sediment. Under løst topplag: Mørk leire som blir gradvis lysere mot biunnen av kjernen. Leira er fast ehle veien. Brun overflate med børstemark. Under løst topplag: Grå leire med olje. Er dette et tildekket område? 26 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 18. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Eb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon (NGO Metode Vanndyp 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) E2b 1 0597623.97 6641798.64 16 6.5 0.5 0.88 E2b 2 0597615.22 6641778.02 16 8 1.5 K E2b 3 0597634.13 6641767.49 16 8.5 0.5 Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag Tydelig propellpåvirket. Levende børstemark. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire. Ingen lukt Grått omrørt topplag. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire uten lukt. Grått omrørt topplag. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire med soner som lukter bunkersolje. E2b 4 0597642.86 6641791.12 16 18.5 1 E3b 1 0597658.52 6641761.67 13.5 10 4 2.75 E3b 2 0597671.00 6641784.95 13.5 9 2.5 K E3b 3 0597691.77 6641776.25 14.5 18.5 4 Løst topplag består av sand og grus uten lukt. Under løstt opplag: Oppsprukket mørk grå leire Som lukter sterkt av bunkersolje.l Løst topplag består av omrørt grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter bunkersolje. Topplag med noe sand og grus. Noe oksygenert finstoff på toppen av kjernen. Under løst topplag: Grå leire med svak lukt av bunkers. Omrørt topplag med organisk materiale og klumper av grå leire. Under løst topplag: Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter bunkersolje oh H2S. Olje trenger ut på friskt brudd. E3b 4 0597682.17 6641750.04 15 8 0.5 Oksygenert rustrødt topplag. Under løst topplag: Grå leire uten lukt. E4b 1 0597705.74 6641741.30 16 16 5 6.63 E4b 2 0597715.29 6641767.52 15 35 9 K E4b 3 0597742.60 6641757.09 15.5 26 8.5 E4b 4 0597733.99 6641731.02 16 23.5 4 E5b 1 0597762.42 6641748.26 15.5 18 9 5.13 E5b 2 0597753.86 6641720.51 16 27 4 K E5b 3 0597777.43 6641709.66 16 14 3.5 E5b 4 0597789.73 6641739.73 16 11 4 E6b 1 0597835.85 6641722.68 15.5 25 4 4.75 E6b 2 0597811.40 6641730.95 16 26 3.5 K E6b 3 0597827.41 6641690.48 16 12 6.5 E6b 4 0597801.05 6641699.14 11 5 Rustrødt omrørt topplag med sand og grus. Under løst topplag: Grå leire med mørke soner som lukter H2S. 1cm lys grått rustrødt sediment over 8cm svart løst sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Svart leire som lukter bunkers og H2S. Olje trenger seg ut på friskt brudd. Oksygenert toppsjikt over svart løst sediment. Under løst topplag: Svart sediment med olje og H2S. Olje trenger seg ut på friskt brudd. Ved 22cm kjernedyp er det en overgang til fastere mørk grå leire. 1cm lyst grått sediment over svart sedimen med grå leirklumper. Under løst topplag: mørk grå leire som lukter H2S og bunkersolje. 1cm lyst oksygenert sediment over svart løst sediment. Under løst topplag: Fast mørk grå leire hvor olje trenger seg ut. 1-2cm lyst lag over sort omrørt sediment med klumper av leire. Under løst topplag: Olivengrønn leire hvor olje tyter ut. Ved 19cm kjernedyp er det en overgang til svart løserer sedimentsom lukter H2S. Lyst topplag uten rust med klumper av grp leire. Under løst topplag: Grå leire uten lukt. 1cm løst grått sediment over 3cm omrørt svart sediment. Under løst topplag: Mørk grått sediment. Løst grått sediment. Under løst topplag: Mørk grå svart leire som lukter H2S og bunkersolje. Olje trenger seg ut på friskt brudd. 1cm oksygenert grått sedimentover 2cm omrørt grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire som går over til svart leire ved 10cm kjernedyp. 1-2cm oksygenert grått sediment over mørkere sediment. Overgangen er markert av et svart sjikt. Under løst topplag: Grå leire uten lukt. 1-2cm oksygenert grått sediment over grått sediment med klumper av leire. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire. 27 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Av Tabell 19 kan det ses at leira under løst topplag, klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Organiske miljøgifter klassifiserer til tilstandsklasse III-V i toppsedimentet. Innhold av olje er målt til konsentrasjoner mellom 330 og 1700 mg/kg. Organiske miljøgifter klassifiserer i hovedsak til tilstandsklasse III V. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 52 og 1800 mg/kg. Tabell 19. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 Prøvetakingsdato >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 E2aAA 23.01.2008 66,5 8.3 83 0.75 50 32 0.72 24 190 E2bAA 25.02.2008 47.5 23 280 7.2 280 110 4.2 38 990 E3aAA 23.01.2008 59.3 3.9 24.1 0.3 35.6 18.1 0.96 17.3 89.9 E3bAA 25.02.2008 56.8 19 190 4.6 210 76 2.1 35 720 E4aAA 23.01.2008 55.4 4.6 27.5 0.3 29.8 18.6 0.49 17.8 79.2 E4bAA 25.02.2008 51.6 20 240 5 300 87 2.2 41 730 E5aAA 23.01.2008 67.6 4.1 25.1 0.2 22.5 18.9 0.24 20.2 76.8 E5bAA 25.02.2008 57.8 18 180 3.1 240 71 1.5 36 490 E6aAA 23.01.2008 44.8 5.8 73.1 1.5 85.7 29.3 2.1 16.9 246 E6bAA 25.02.2008 51.2 14 160 4.7 170 71 1.6 34 520 Tabell 20. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 E2aAA 23.01.2008 510 0.56 8.1 0.0137 0,0274 <1 E2bAA 25.02.2008 1800 1.3 18 0.077 0.154 53.3 E3aAA 23.01.2008 170 0.15 2 0.0247 0.0494 29 E3bAA 25.02.2008 830 1.9 23 0.1142 0.2284 <1 E4aAA 23.01.2008 52 0.09 1.1 0.0057 0.0114 14 E4bAA 25.02.2008 1500 1.8 19 0.2368 0.4736 480 E5aAA 23.01.2008 150 0.77 15 <0.0020 <0,0040 <1 E5bAA 25.02.2008 760 0.19 2.1 0.0159 0.0318 433 E6aAA 23.01.2008 480 0.74 9.4 0.0466 0.0932 62 E6bAA 25.02.2008 690 0.88 29 0.0604 0.1208 15.6 I Tabell 21 er det gitt en oversikt over andelen ruter hvor leire upåvirket av mudring tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II. 28 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Tabell 21. Oversikt over andelen ruter hvor tilstanden på leire upåvirket av mudring tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As 37 0 100.00 0.00 Pb 27 10 72.97 27.03 Cd 23 14 62.16 37.84 Cu 24 13 64.86 35.14 Cr 37 0 100.00 0.00 Hg 17 20 45.95 54.05 Ni 37 0 100.00 0.00 Zn 31 6 83.78 16.22 Benzo(a)pyren 3 34 8.11 91.89 Sum PAH16 8 29 21.62 78.38 PCB7 16 21 43.24 56.76 TBT 9 28 24.32 75.68 3.7 Grafisk fremstilling av resultater Analyseresultatene fra sediment upåvirket av mudring presenteres i grafisk i Figur 5 og Figur 6. Det er valgt å presentere høyeste tilstandsklasse for metaller og sum PAH16. Hver rute er fargekodet etter SFT s tilstandsklasser gitt i SFT-veileder 97:03. Overflaten av de upåvirkede sedimentene regnes som den flaten som var eksponert direkte etter mudring. All resedimentasjon etter mudring (mektighet av løst topplag) er markert med søyler for hvert prøvetakingspunkt. Søylene er fargekodet etter tilstandsklasser for prøvene av sediment fra 0-5cm og 0-10 cm. Analyseresultatene for disse prøvene finnes i Vedlegg 1 og 2. I ruter hvor det kun er tatt ut prøve av 0-5 cm eller 0-10 cm og ikke av leire under løst topplag, er ruten markert med grå farge. Søylenes høyde viser relativ mektighet på det løse topplaget (resedimentert og omrørt). Resultatene for rutene D8a og D8b har falt ut av figuren. Det henvises her til resultatene presentert i tabellene i Vedlegg 1 og 2. Navngivningen i figurene skiller seg noe fra den øvrige navngiving av rutene i Bjørvika. E2a tilsvarer rute Ea2 i kartet osv. 29 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Figur 5. Kart som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i leire under løst topplag i Bjørvika. Fargekodingen i hver rute representerer tilstandsklasser for leire tykkelse av løst topplag i hvert prøvepunkt. Søylene er fargekodet etter tilstandsklasser for prøver av 0-5cm og 0-10cm prøvene. Grå ruter indikerer ruter hvor de ikke av sediment upåvirket av mudring. Hver rute er 50m * 50m. 30 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Figur 6. Figur som viser tilstandsklasser for organiske miljøgifter under løst topplag i Bjørvika. Fargekodingen i hver rute representerer tilstandsklasser for PAH16 representerer tykkelse av løst topplag i hvert prøvepunkt. Søylene er fargekodet etter høyeste tilstandsklasser av organiske miljøgifter for prøver av 0-5cm og 0-1 ut prøve av 0-5cm eller 0-10cm og ikke av sediment upåvirket av mudring. Hver rute er 50m * 50m. 31 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
4. Konklusjoner På grunnlag av observasjoner gjort under feltarbeid og analyseresultatene kan det trekkes følgende konklusjoner: Gjennomsnittstykkelse på sedimenter over leire upåvirket av mudring varierer mellom 0,5 og 15 cm. Løst/omrørt topplag varierer i mektighet av ukjent årsak, årsaken er sannsynligvis sammensatt. Mellom 45 og 100 % av rutene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for metaller i leire upåvirket av mudring. Mellom 5 og 45 % av rutene i Bjørvika tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for organiske mikroforurensninger. Ny sedimentasjon er observert. Ny bunnfauna har etablert seg. Bioturbasjon varierer mellom 2 og 15cm. Bunntopografien varierer over korte avstander. Sedimentkvaliteten varierer over korte avstander. 33 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
5. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p. 13. 2. Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev 2. 2007, NGI: Oslo. p. 37. 3. Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 4. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 34 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
6. Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater for metaller for prøver av 0-5cm eller 0-10cm av sedimentet i Bjørvika. Prøveintervall er gitt for hver prøve. Prøvemerking Prøvetakings Prøveintervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A1b 25.01.2007 0-5 57.5 6.8 48 0.8 59 37 0.42 28 180 A10b 05.07.2006 0-5 50.8 9.4 130 2.8 250 71 1.9 38 440 A11a 05.07.2006 0-5 48.3 8.7 120 2.7 190 65 1.8 32 430 A11b 05.07.2006 0-5 50.4 10 120 2.5 240 56 3.2 31 440 A1a 27.07.2006 0-5 67 4 27 0.6 39 38 0.43 27 100 A2a 27.07.2006 0-5 72.9 4.4 45 1.1 75 45 0.56 31 170 A2b 27.07.2006 0-5 72.1 2.9 12 0.32 23 35 0.1 32 73 A3a 21.08.2007 0-5 51.0 8.4 60 0.33 51 34 0.53 29 170 A3b 28.07.2006 0-5 73.8 3.4 11 0.28 20 29 0.034 26 61 A4a 21.08.2007 0-5 51.9 8.3 92 1 73 36 1 26 270 A4b 25.01.2007 0-5 40.0 14 300 5.2 280 96 3.5 36 820 A5a 21.08.2007 0-5 63.6 5 62 0.66 53 25 0.58 17 160 A6a 21.08.2007 0-5 53.2 6.8 83 1.1 100 35 0.83 24 250 A6b 25.01.2007 0-5 36.2 17 350 8.6 650 140 4.1 43 1300 A8b 21.01.2008 0-10 53.6 10 110 2.4 170 57 1.6 35 380 A9b 21.01.2008 0-10 39.4 16 270 5.1 440 100 3 55 860 B10a 23.08.2006 0-10 51.4 8.6 200 3.7 210 64 2 33 510 B10b 23.08.2006 0-5 51.4 8.8 130 3.6 190 69 2.1 40 470 B1a-a 25.01.2007 0-5 62.6 6.9 38 0.42 48 38 0.3 34 160 B1b 03.12.2007 0-10 58.3 12 270 4.8 240 76 2.4 37 690 B2a 25.01.2007 0-5 55.8 7.9 92 1.8 130 50 1 30 320 B2b 25.01.2007 0-5 58.8 6 41 0.78 67 34 0.39 24 160 B3a 25.01.2007 0-5 53.7 7.8 100 2.2 150 50 1.3 25 390 B3b 25.01.2007 0-5 50.9 7.1 63 1.1 82 45 0.71 30 220 B4a 25.01.2007 0-5 46.8 11 160 2.8 190 63 2.1 31 500 B4b 25.01.2007 0-5 52.4 9 150 1.4 100 48 1.5 30 310 B5a 25.01.2007 0-5 37.7 17 780 9.3 440 130 6.6 37 1800 B5b 25.01.2007 0-5 37.5 15 330 7.8 450 120 4.8 42 1200 B8a 22.01.2008 0-01 44.7 6.9 116 3.1 183 51.5 3.1 19.8 393 B8b 22.01.2008 0-10 62.7 4.7 52.3 1 77.4 25.3 1.4 16.9 174 B9a 21.01.2008 0-10 43.6 5.6 76.1 1.5 124 33.6 2 18.1 246 B9b 23.08.2006 0-10 54.1 7.8 84 1.8 120 53 0.83 35 360 C1b 03.12.2007 0-10 60.7 11 110 1.6 130 45 1 31 330 C2a 25.01.2007 0-5 58.4 5.7 63 0.94 73 40 0.65 27 200 C2b 24.04.2007 0-5 57.2 8.6 64 0.8 78 38 0.66 27 180 C3a 25.01.2007 0-5 42.7 12 240 4.9 260 84 3.5 35 790 C3b 24.04.2007 0-5 50.7 9.7 190 1.9 140 58 1.8 35 360 C4a 27.04.2007 0-5 52.5 10 220 1.8 120 55 3.2 33 600 C4b 27.04.2007 0-5 57.8 7.8 150 1.6 120 51 2.1 32 350 35 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Prøvemerking Prøvetakings Prøveintervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C5a 27.04.2007 0-5 47.2 9.7 230 3.5 170 72 2.8 37 600 C5b 27.04.2007 0-5 52.2 7.9 130 1.8 140 55 0.57 34 320 C6a 22.01.2008 0-10 53.3 5.1 65.5 1.2 45.1 20.5 1.7 14.1 221 C6b 27.04.2007 0-5 40.1 10 250 6.9 370 100 0.21 45 850 C7a 22.01.2008 0-10 56.3 4.8 22.8 0.3 31.3 19.6 0.43 16.5 87.2 C7b 22.01.2008 0-10 51.8 4.2 48.8 0.5 30.2 18.5 0.99 15.3 154 C8a 22.01.2008 0-10 53.0 4.6 50 0.8 68 22.7 0.96 14.8 164 C8b 22.01.2008 0-10 58.9 5 43.4 0.5 49.8 19.6 0.66 16 118 C9a 23.08.2006 0-10 51.6 11 150 2.5 240 62 1.9 37 700 D1a 03.12.2007 0-10 57.6 13 170 3.3 210 61 1.9 33 530 D2a 24.04.2007 0-5 61.1 5.1 58 0.4 46 36 0.51 28 150 D2a 03.12.2007 0-10 57.6 5.6 42 0.52 51 28 0.29 25 150 D2b 22.01.2008 0-10 56.8 6 50.7 0.7 51.9 23 1 16.5 154 D3a 24.04.2007 0-5 53.4 7.9 100 1.7 140 54 1.4 34 310 D3a 03.12.2007 0-10 53.8 11 130 1.2 98 45 1.4 37 280 D3b 22.01.2008 0-10 49.1 6.3 52 1 77.1 24.5 1.1 14.8 166 D4a 24.04.2007 0-5 57.2 7.5 220 1.2 91 45 1.7 30 300 D4a 03.12.2007 0-10 53.7 13 150 2.2 150 50 3 29 400 D4b 04.12.2007 0-10 53.1 13 120 2.4 170 55 1.5 31 380 D5a 24.04.2007 0-5 55.4 7.4 330 1.3 110 49 1.4 33 260 D5a 04.12.2007 0-10 56.2 9.8 100 1.6 120 48 1.3 32 280 D5b 04.12.2007 0-10 56.5 8.7 53 0.89 59 36 0.55 31 170 D6a 24.04.2007 0-5 57.8 1 <0.4 <0.1 0.4 0.2 <0.002 <0.2 1.2 D6a 04.12.2007 0-10 52.3 12 140 3.4 160 59 1.9 32 490 D6b 04.12.2007 0-10 54.3 11 100 1.8 110 48 1.4 31 340 D7a 04.12.2007 0-10 50.4 13 170 2.6 170 55 2.8 41 540 D8a 23.08.2006 0-5 58.6 6.5 52 1.1 60 41 0.6 29 170 D8a 22.01.2008 0-10 51.6 10 160 4.8 210 86 3.9 36 550 E2a 23.01.2008 0-10 63.1 7.1 67.3 1.1 61.6 29.2 1.5 18.3 206 E2b 25.02.2008 0-10 57.6 16 320 1.7 120 58 2.4 32 450 E3a 23.01.2008 0-10 61.6 6.8 69.4 1.4 82.7 29.6 1.5 16.5 228 E3b 25.02.2008 0-10 61.6 6.5 31 0.11 28 29 0.26 25 110 E4a 23.01.2008 0-10 61.0 6.2 71.1 0.9 103 25.4 1.4 16.7 190 E4b 25.02.2008 0-10 44.0 18 210 5.5 270 90 2.6 39 730 E5a 23.01.2008 0-10 44.0 7.7 104 1.7 105 34.1 3.2 16.9 297 E5b 25.02.2008 0-10 29.8 43 310 4.7 280 91 5.3 50 1200 E6a 23.01.2008 0-10 42.7 7.8 71.5 1.5 226 25.3 6.1 11.2 221 E6b 25.02.2008 0-10 53.9 11 110 2 120 51 1.1 28 320 36 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Vedlegg 2. Analyseresultater for organiske miljøgifter for prøver av 0-5 eller 0-10cm av sedimentet i Bjørvika. Prøveintervall er gitt for hver prøve. Prøveintervall Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)p yren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A1b 25.01.2007 0-5 140 0.14 1.9 0.013 0.026 17 A10b 05.07.2006 0-5 390 0.43 4.5 0.057 0.114 172 A11a 05.07.2006 0-5 820 0.85 8.7 0.079 0.158 369 A11b 05.07.2006 0-5 1000 1.8 24 0.093 0.186 187 A1a 27.07.2006 0-5 140 0.04 0.42 0.012 0.024 <1 A2a 27.07.2006 0-5 150 0.27 2.7 0.008 0.016 14 A2b 27.07.2006 0-5 11 >0,01 <0,2 <0,004 <0,008 <1 A3a 21.08.2007 0-5 1000 3.6 47 0.039 0.078 137 A3b 28.07.2006 0-5 8 >0,01 <0,2 <0,004 <0,008 2.1 A4a 21.08.2007 0-5 390 0.52 7.3 0.014 0.028 17.7 A4b 25.01.2007 0-5 2000 1.8 25 0.163 0.326 170 A5a 21.08.2007 0-5 250 0.46 6.1 0.02 0.04 31.2 A6a 21.08.2007 0-5 570 0.79 9.2 0.087 0.174 102 A6b 25.01.2007 0-5 3300 1.4 19 0.475 0.95 330 A8b 21.01.2008 0-10 1100 1.9 65 0.1661 0.3322 70 A9b 21.01.2008 0-10 2700 2.7 41 0.289 0.578 180 B10a 23.08.2006 0-10 1800 2.4 29 0.154 0.308 160 B10b 23.08.2006 0-5 1600 1.4 18 0.109 0.218 140 B1a-a 25.01.2007 0-5 40 0.06 0.93 <0.004 <0,008 6.2 B1b 03.12.2007 0-10 750 0.51 5.8 0.032 0.064 92 B2a 25.01.2007 0-5 600 0.5 5 0.164 0.328 170 B2b 25.01.2007 0-5 180 0.27 2.7 0.034 0.068 88 B3a 25.01.2007 0-5 630 0.63 7.1 0.067 0.134 77 B3b 25.01.2007 0-5 610 1.7 26 0.033 0.066 66 B4a 25.01.2007 0-5 840 1 14 0.249 0.498 100 B4b 25.01.2007 0-5 310 1.2 18 0.025 0.05 47 B5a 25.01.2007 0-5 3300 3.4 48 0.159 0.318 130 B5b 25.01.2007 0-5 1700 1.8 27 0.204 0.408 230 B8a 22.01.2008 0-01 1400 1.9 34 0.1872 0.3744 100 B8b 22.01.2008 0-10 470 0.4 5.1 0.0534 0.1068 29 B9a 21.01.2008 0-10 2000 2 28 0.2456 0.4912 140 B9b 23.08.2006 0-10 820 0.74 8.1 0.072 0.144 540 C1b 03.12.2007 0-10 710 0.48 5.9 0.0303 0.061 120 C2a 25.01.2007 0-5 480 0.5 5.7 0.027 0.054 47 C2b 24.04.2007 0-5 370 0.42 4.5 0.024 0.048 18 C3a 25.01.2007 0-5 890 1.1 19 0.051 0.102 45 C3b 24.04.2007 0-5 1200 1.3 13 0.105 0.21 130 C4a 27.04.2007 0-5 1000 1.6 21 0.018 0.036 19 C4b 27.04.2007 0-5 190 3.3 42 0.014 0.028 27 37 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Prøveintervall Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)p yren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C5a 27.04.2007 0-5 1300 2.5 34 0.073 0.146 120 C5b 27.04.2007 0-5 890 1.3 14 0.181 0.362 150 C6a 22.01.2008 0-10 520 0.62 10 0.012 0.024 28 C6b 27.04.2007 0-5 3100 2.3 27 0.409 0.818 410 C7a 22.01.2008 0-10 290 0.23 3 0.0254 0.0508 26 C7b 22.01.2008 0-10 460 1.2 16 0.0074 0.0148 150 C8a 22.01.2008 0-10 620 0.64 7.9 0.0582 0.1164 72 C8b 22.01.2008 0-10 290 0.36 4.4 0.0272 0.0544 28 C9a 23.08.2006 0-10 1400 1.9 21 0.118 0.236 260 D1a 03.12.2007 0-10 580 1.3 12 0.1412 0.282 190 D2a 24.04.2007 0-5 85 0.13 1.6 0.008 0.016 29 D2a 03.12.2007 0-10 59 0.03 0.36 0.0039 0.008 15 D2b 22.01.2008 0-10 1100 0.76 8.1 0.0361 0.2824 54 D3a 24.04.2007 0-5 960 0.99 10 0.083 0.166 170 D3a 03.12.2007 0-10 340 0.74 7.8 0.03 0.060 120 D3b 22.01.2008 0-10 980 0.65 7.1 0.1391 0.2782 180 D4a 24.04.2007 0-5 250 0.56 6.8 0.01 0.02 22 D4a 03.12.2007 0-10 510 0.93 11 0.0067 0.013 84 D4b 04.12.2007 0-10 750 0.53 5.5 0.0514 0.103 150 D5a 24.04.2007 0-5 340 0.96 11 0.033 0.066 150 D5a 04.12.2007 0-10 580 0.57 5.9 0.0813 0.163 82 D5b 04.12.2007 0-10 330 0.21 2.1 0.0264 0.053 59 D6a 24.04.2007 0-5 350 0.57 6.1 0.049 0.098 64 D6a 04.12.2007 0-10 620 0.78 9 0.0785 0.157 73 D6b 04.12.2007 0-10 1200 1.4 18 0.0985 0.197 48 D7a 04.12.2007 0-10 1200 1.6 20 0.0428 0.086 38 D8a 23.08.2006 0-5 410 0.38 4.6 0.029 0.058 11 D8a 21.08.2006 0-10 2600 2.5 35 0.095 0.19 17 E2a 23.01.2008 0-10 580 0.63 9.3 0.0295 0.059 27 E2b 25.02.2008 0-10 1000 1.5 19 0.0177 0.0354 144 E3a 23.01.2008 0-10 490 0.58 6.8 0.0378 0.0756 34 E3b 25.02.2008 0-10 190 0.23 2.6 0.0199 0.0398 35.6 E4a 23.01.2008 0-10 560 0.72 8.4 0.0808 0.1616 44 E4b 25.02.2008 0-10 1600 1.9 23 0.1881 0.3762 163 E5a 23.01.2008 0-10 1700 1.4 15 0.0718 0.1436 93 E5b 25.02.2008 0-10 2000 2.9 37 0.0913 0.1826 116 E6a 23.01.2008 0-10 1700 1.7 21 0.1174 0.2348 92 E6b 25.02.2008 0-10 360 0.06 0.76 0.0057 0.0114 25.8 38 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Vedlegg 3. Andelen ruter hvor overflatesedimentene (0-5cm og 0-10cm) tilfredsstiller tilstandsklasse II. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As 77 0 100.00 0.00 Pb 48 29 62.34 37.66 Cd 25 52 32.47 67.53 Cu 52 25 67.53 32.47 Cr 77 0 100.00 0.00 Hg 19 58 24.68 75.32 Ni 76 1 98.70 1.30 Zn 69 8 89.61 10.39 Benzo(a)pyren 4 73 5.19 94.81 Sum PAH16 8 69 10.39 89.61 PCB7 12 65 15.58 84.42 TBT 3 74 3.90 96.10 39 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx
Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Sydhavna, Lohavn og Vippetangen--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn (Rev. 1) 2009-05-06
Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring i Sydhavna, Lohavn og Vippetangen Oppdragsnr.: 1060036A Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Guri Kirkhaug Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Karen Brinchmann, Aud Helland, Jan Rukke, Tom Tellefsen, Kristine Bondo Pedersen Rev. 0 1 Dato 2009-02-05 2009-05-06 Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport 32 34 Vedlegg 1 1 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO www.ramboll.no
Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Karen Brinchmann, Kristine Bondo Pedersen, Aud Helland, Jan Rukke og Tom Tellefsen har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden januar 2008 til august 2008. 3 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Innhold 1. Innledning... 7 2. Krav i kontrollplanen... 8 3. Metode... 9 3.1 Prøvetaking... 9 3.2 Oversikt over prøver tatt i Lohavn... 13 3.3 Oversikt over prøver tatt ved Vippetangen... 14 3.4 Oversikt over prøver tatt i Sydhavna (Kongshavn): Nord og Sør... 14 3.5 Presentasjon og visualisering av resultater... 14 4. Resultater... 15 4.1 Lohavn... 15 4.1.1. Analyseresultater Lohavn... 19 4.1.2. Kjerneprøve Lohavn... 21 4.1.3. Kart Lohavn... 25 4.2 Kongshavn (Sydhavna)... 30 5. Konklusjoner... 32 6. Referanser... 33 7. Vedlegg... 34 Vedlegg1. Analyseresultater av leire under løst topplag... 34 4 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figurer Figur 1. Kart Over Lohavn. Ruter hvor det foreligger analyseresultater er markert med grått.... 9 Figur 2. Kart som viser mudringsfeltene ved Vippetangen. Felt som er prøvetatt er markert med hvit ring. Hver rute på kartet er 20m * 20m.... 10 Figur 3. Kart som viser mudringsfeltene i Sydhavna. Prøvetatte felter er markert med hvite ringer.hver rute på kartet er 50m * 50m.... 10 Figur 4. VanVeen grabb som ble brukt i Lohavn. Topplokk tas av ved uttak av prøvemateriale... 11 Figur 5. Gemini Nimestö corer som ble brukt i Lohavn.... 11 Figur 6. Skjematisk presentasjon to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Lohavn og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte over korte avstander... 13 Figur 7. Bilde av sedimentprøve fra prøvepunkt G1-2 som viser grovkornet sediment på hard leire.... 15 Figur 8. Bilde av sedimentkjerne fra Lohavn (Rute E2). Hvit stiplet linje viser skille mellom underliggende sjøbunn og løst topplag. Øverste del av kjernen viser nysedimentert naturlig avsatte oksiske sedimenter (brunt fnokkelag).... 16 Figur 9. Leire fra rute C2 i Lohavn.... 16 Figur 10. Tørrstoff, TOC og innhold av finstoff i kjernen fra felt G1 i Lohavn plottet mot dyp.... 23 Figur 11. Innhold av PAH16, THC, PCB7 og TBT i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Stolpene viser analyser fra G1-4 og kurvene viser dybdeprofiler for miljøgifter i Bispevika Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse IV og V i SFT s veileder 97:03.... 23 Figur 12. Innhold av kvikksølv, kobber og kadmium i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse III, IV og V i SFT s veileder 97:03.... 24 Figur 13. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium og kobber i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn.... 25 Figur 14. Kart som viser tilstandsklasser for krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn.... 26 Figur 15. Kart som viser tilstandsklasser for benzo(a)pyren, PAH, PCB og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn.... 27 Figur 16. Bilde av sediment fra Vippetangen.... 28 Figur 17. Bilde av sediment fra Vippetangen.... 28 Figur 18. Bilde av sediment fra Sydhavna (Kongshavn sør, prøvepunkt 2) som inneholder klumper som lukter råtten fisk.... 30 Figur 19. Bilde av sediment Fra Kongshavn (Kongshavn nord, prøvepunkt 4).... 30 5 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av sedimentene fra Linje A-E i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 17 Tabell 2. Beskrivelse av sedimentene fra linje F-H i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 18 Tabell 3. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen.... 19 Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter sedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen.... 20 Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene.... 21 Tabell 6. Analyseresultater for metaller fra kjerneprøve tatt i Lohavn. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen.... 21 Tabell 7. Analyseresultater for organiske miljøgifter fra kjerneprøve tatt i Lohavn.... 22 Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Vippetangen.... 29 Tabell 9. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. 29 Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen.... 29 Tabell 11. Beskrivelse av sedimentprøvene fra Sydhavna (Kongshavn). I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 31 Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen.... 31 Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen.... 31 6 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av 08.12.2005 satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem[2]. Prøvene skal være representative for området. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp. Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. For kontroll av mudringsområdene i Oslo havn er området delt inn i et rutenett på 50m X 50m. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende i de forskjellige rutene etter at mudring har blitt utført. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater av prøver tatt i Lohavn, utenfor Vippetangen og i Sydhavna i tidsperioden januar 2008 og august 2008. I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 7 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
2. Krav i kontrollplanen Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset resedimentert topplag over urørt sediment etter mudring. For å kontrollere dette har det blitt tatt prøver etter følgende metode: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble analysert for miljøgifter. 10cm av leire: Løst topplag ble fjernet og de 10 øvre cm av leire under løst topplag ble samlet inn fra 4 punkter innenfor hver rute og sendt til analyse av miljøgifter. Dette er i tråd med siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi[3]: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per 10 000 m 2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFTs tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m 2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. På samme måte som tidligere kontroll utført i Bjørvika ble det for Lohavn, Vippetangen og Sydhavna besluttet å analysere en blandprøve for hvert av mudringsfeltene separat. Ved Vippetangen og i Sydhavna har mudringsfeltene blitt delt inn etter hva som var mest hensiktsmessig. Arealet på mudringsfeltene vil derfor variere. 8 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
3. Metode 3.1 Prøvetaking Prøvetaking av bunnsedimentene i Lohavn, Vippetangen og Sydhavna er utført i perioden januar til august 2008. Kart over mudringsfeltene Lohavn, Vippetangen og Sydhavna er vist i henholdsvis Figur 1, Figur 2 og Figur 3. Figur 1. Kart Over Lohavn. Ruter hvor det foreligger analyseresultater er markert med grått. 9 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Direktørbrygga 1 Figur 2. Kart som viser mudringsfeltene ved Vippetangen. Felt som er prøvetatt er markert med hvit ring. Hver rute på kartet er 20m * 20m. Nord Sør Figur 3. Kart som viser mudringsfeltene i Sydhavna. Prøvetatte felter er markert med hvite ringer.hver rute på kartet er 50m * 50m. Til prøvetaking har det blitt brukt VanVeen grabb og Gemini Nimestö corer. Bilde av prøvetakingsutstyr er vist i Figur 4 og Figur 5. 10 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figur 4. VanVeen grabb som ble brukt i Lohavn. Topplokk tas av ved uttak av prøvemateriale Figur 5. Gemini Nimestö corer som ble brukt i Lohavn. Til prøvetaking i Lohavn ble Universitetet i Oslos forskningsfartøy F/F Trygve Braarud benyttet. Ved Vippetangen og i Sydhavna ble Secoras Stikkebåt og TB Varpen benyttet. Her ble det benyttet VanVeen grabb. 11 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Området i Lohavn er delt inn i et rutenett på 50 x 50 meter. Ved Vippetangen og i Sydhavna varierte feltene i størrelse. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. Sedimentenes miljøkvalitet er vurdert etter etter SFT s veileder 97:03[2]. I den grad det har vært mulig har tykkelsen på det løse topplaget over leire upåvirket av mudring blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til en markert grense mellom resedimentert materiale og leire under løst topplag. Metoden har sine svakheter ved at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der leire under løst topplag er løs og mørk, kan den ha blitt registrert som løst topplag. I særmøte om prøvetaking av sjøbunn 21. Juli 2008 ble prøvetakingsmetodikk og sedimentasjon etter mudring diskutert. På møtet deltok representanter fra Oslo havn KF, NGI, Secora AS og Rambøll Norge AS. På møtet ble det enighet om at sedimenttilstanden i 0-10cm skulle rapporteres. Årsaken til det var at den valgte mudringsmetoden ikke kun etterlot et 0-5 cm lag med resuspenderte sedimenter over uforstyrrede sedimenter. I Bjørvika ble det observert et omrørt lag under det resuspenderte laget. Det omrørte laget har blitt observert å ha en mektighet på opp til 25cm (Arne Pettersen pers. med.). De øvre 10cm i sedimentet er det bioaktive laget og er derfor det laget som representerer en potensiell risiko for miljøet. Prøvetaking og vurdering av dette laget er således i tråd med SFT s Veileder for risikovurdering av forurenset sediment[4]. Figur 6 gir en presentasjon av hvilke nivåer i sedimentkjernene som er tatt ut for analyse. Figuren viser også to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Lohavn. Det er mange forskjellige faktorer som har betydning for sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer av betydning er: Mudring av nærliggende områder vil føre til transport av sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten kan påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentasjon etter mudring er å forvente[5]. Utseende og utbredelse av topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Topplag dannet ved resedimentasjon fra mudring i nærliggende områder vil sannsynligvis ha store lokale variasjoner og liten horisontal utberedelse, dvs. det resedimenterte laget vil variere over korte avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. Under prøvetakingen i Lohavn var det vanskelig å definere grensen mellom upåvirkede sedimenter og påvirkede sedimenter. Det ble derfor tatt ut prøver av 0-10cm og 10-20cm. Prøven fra 10-20cm har blitt lagret i fryser hos Rambøll Norge AS. Ved å rapportere 0-10cm av sedimentet er det den faktiske situasjon på dagens sjøbunn som 12 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
presenteres. For å få et bilde av variasjonen av miljøgifter med økende sedimentdyp er det hentet inn en sedimentkjerne fra rute G1 som er analysert for innhold av miljøgifter. Figur 6. Skjematisk presentasjon to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Lohavn og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte over korte avstander. 3.2 Oversikt over prøver tatt i Lohavn Felter som er prøvetatt: A1, A2, B1, B2, C1, C2, D2, D3, E2, E3, F2, F3, F4, H1, H2, H3 og H4 Felter som er slått sammen med nabofelt: A1 og A2, B1 og B2, F3 og F4 Antall prøvepunkter pr. rute: 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. 13 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
3.3 Oversikt over prøver tatt ved Vippetangen Felter som er prøvetatt: Vippetangen 1 og VIP1 Felter hvor det var umulig å få opp prøve: Vippetangen 2 Antall prøvepunkter pr. felt: 4 og 6 3.4 Oversikt over prøver tatt i Sydhavna (Kongshavn): Nord og Sør Antall prøvepunkter pr. felt: 4 i Nord og 3 i Sør Prøvemerking: Nord og sør 3.5 Presentasjon og visualisering av resultater For Lohavn er analyseresultatene for sedimentet fra 0-10 cm presentert i tabellform og på kart. Analyseresultatene og hver rute på kartet er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. På kartene er hvert mudringsfelt fargekodet etter tilstandsklasser på overflatesedimentene (0-10cm). Det er ikke laget kart for Vippetangen og Sydhavna. Det henvises her til analyseresultatene for 0-10 cm i Tabell 9, Tabell 10, Tabell 12 og Tabell 13. I de rutene hvor det foreligger analyseresultater av leire under løst topplag, er analyseresultatene vist i tabellform i Vedlegg 1. 14 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
4. Resultater 4.1 Lohavn Prøvetaking i Lohavn var generelt meget komplisert. Hard sjøbunn førte til at det ikke var mulig å få opp tilfredsstillende prøver, det ble derfor mange bomskudd. Noen av bomskuddene førte opp rester av hard blåleire blandet med grus Figur 1. Skipstrafikken til kaia har erodert bort finmaterialet, tilbake er stiv leire og grov sand og grus. Deler av området langs Sørengkaia har derfor ikke hatt mudringsbehov. I punkter hvor det ikke var mulig å få opp prøve på 3 forsøk, ble det besluttet å ikke gjøre nye forsøk. På enden av Sørengautstikkeren var sedimentene noe mykere. Figur 7. Bilde av sedimentprøve fra prøvepunkt G1-2 som viser grovkornet sediment på hard leire. De fleste kjerneprøvene fra Lohavn viste ny naturlig sedimentasjon i overflaten, tilsvarende er observert i Bestumkilen og Pipervika. Kjernene viste resedimentert materiale med klumper av fast leire med et brunt okysgenert sjikt i toppen. Bilde av et typisk sedimentprofil fra Lohavn er vist i Figur 8. I den innerste delen av Lohavn besto sedimentene av fast leire, denne var upåvirket av mudring. Lengre ut, i rute E2 til F2 var leira mørkere og løsere. 15 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figur 8. Bilde av sedimentkjerne fra Lohavn (Rute E2). Hvit stiplet linje viser skille mellom underliggende sjøbunn og løst topplag. Øverste del av kjernen viser nysedimentert naturlig avsatte oksiske sedimenter (brunt fnokkelag). I rute C2 ble det observert et siltig leirlag som skilte seg fra øvrig leire i Lohavn. Leira kunne se ut som gruveavgang og kan sannsynligvis knyttes til utslipp av borevann fra et tidligere tunnelprosjekt i området. Leira hadde en spesiell kjemisk lukt. Bilde av leira er vist i Figur 9. En beskrivelse av sedimentene fra Lohavn er gitt i Tabell 1. Figur 9. Leire fra rute C2 i Lohavn. 16 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabell 1. Beskrivelse av sedimentene fra Linje A-E i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp Kjerne Løst Beskrivelse lengde toppplag A1&A2 1 E010 45.41336' N59 54.14533' K 9 10 4 Rør av børstemark i overflaten. Naturlig sedimentert overflate med høyt sandinnhold.under løst topplag: Lite homogen leirmasse med grus, sand og leire i forskjellige farge 2 E010 45.43976' N59 54.13744' 9 14 4 0-0.5 cm brunt nysedimentert som er biologisk aktivt. 0,5-4 løst sediment med noe mer grus. Under løst topplag: grå leire med avtagende innhold av sand. Ved 12-14cm et svart sandlag som luktet H2S. 3 E010 45.39908' N59 54.13906' 8.7 7.5 2 0-2 cm. Biologisk aktivt nysedimentert topplag (børstemark). Under løst topplag: grå leire med høyt sandinnhold 4 E010 45.41683' N59 54.12966' 8.7 8 2 0-2cm Resedimentert materiale. Under løst topplag: omrørt leire. B1 & B2 1 E010 45.37946' N59 54.15333' K 9 9 6 0-6 cm er løst og omrørt. Under løst topplag: Grå møtk leire 2 E010 45.40441' N59 54.11797' 9 9 4 0-0.5 cm: nysedimentert sediment med børstemark. 0,5-4 løst mørkt sediment. Under løst topplag: Mørk grå leire. 3 E010 45.35422' N59 54.12241' 9.5 10 2 0-2cm: resedimentert. 2-5cm omrørt sediment med lys grå leirklumper med bilogisk aktivitet. Under løst topplag: mørk grå leire som blir gradvis lysere. Ingen lukt. 4 E010 45.37701' N59 54.10702' 9 17 5 0-0.5cm nysedimentert lag. 0,5-5cm løst sediment. Under løst topplag: grått topplag som blir gradvis mørkere og gradvis høyere innhold av trefibre. C1 1 E010 45.33569' N59 54.11673' K 10 10 0.2 1-2mm resedimentert. Under løst topplag: grå fast leire. 2 E010 45.35018' N59 54.10684' 11 10 10 0-0.5cm bysedimentert lag over et omrørt lag som varierer i fasthet og farge. 3 E010 45.31365' N59 54.10570' FIKK IKKE OPP PRØVE 4 E010 45.33035' N59 54.09686' 10.7 10 0.2 1-2mm resedimentert. Under løst topplag: grå fast leire. C2 1 E010 45.36674' N59 54.09530' K 9.3 16 8 0-1cm brunt organisk rikt lag, 1-8cm gråsort løst sediment. Under løst topplag: lysere grå leire. 2 E010 45.38253' N59 54.08970' 9.3 16 6 0-1cm brunt organisk rikt lag, 1-6cm svart leire med økende fasdthet nedover: Under løst topplag: meget kompakt grå leire med noe sand. Sammen med H2S er det en sterk ubestemmelig lukt ("KJEMISK"). Steinmel fra Ekebergtunellen? 3 E010 45.34270' N59 54.08700' 10.1 8 0.5 0-0,5cm: brunt organisk rikt sjikt. Under løst topplag: kompakt leire som beskrevet over. 4 E010 45.36786' N59 54.07588' 9.7 16 7 0-1cm brunt organisk rikt lag, 1-7cm løst svart sediment. Under løst topplag: gråsvart fast leire med sterk lukt av olje. D2 1 E010 45.32518' N59 54.08022' K 9.5 17 5 0-1cm brunt organisk rikt lag, 1-5cm løst sandig gråsvart sediment. Under løst topplag: Fast gråsvart leire. 2 E010 45.35031' N59 54.06857' 9.8 21 6 0-1cm brunt organisk topplag 1-6cm løst gråsvart mudder. Under løst topplag: Ghråsvart fast leire som lukter olje og H2S. 3 E010 45.30743' N59 54.06914' 8.9 16 6 0-1cm brunt organisk rikt lag 1-6cm løst gråsvart muddermasser. Under løst topplag: middels fast gråsvart leire. 4 E010 45.32621' N59 54.05919' 9.5 17 6 0-1cm brunt organisk rikt topplag med oransje partikler. 1-6cm løst gråsvart mudder. Under løst topplag: fast gråsvart leire. E2 1 E010 45.28883' N59 54.06239' K 10.1 22-28 0.5 Skrå overflate på kjerne. 0-0,5cm brunt organisk rikt sediment med oransje partikler. Under løst topplag: Gråsvart leire 2 E010 45.30965' N59 54.05025' 9.9 22 6 0-1cm brunt organisk rikt lag, 1-4cm gråbrunt mudderlag, 46cm gråsvart leire med innslag av grå leirklumper. Under løst topplag: gråsvart til svart leire (ikke veldig fast) som lukter sterkt av olje. 3 E010 45.26355' N59 54.05087' 10.5 14 6 0-0,5cm brunt organisk rikt lag, 0,5-1cm oransje bioturbert lag 1-6cm løs muddermasse med lysere grå klumper av leire. Under løst topplag: 6-10cm fastere leire 10-14cm mellomfast organisk rik leire med sterk lukt av olje. 4 E010 45.28550' N59 54.03980' 10.6 22 10 0-0,5cm brunt organisk rikt lag, 0,5-1cm oransje bioturbert lag 1-10cm svart mudder med innslag av grå leirklumper. Under løst topplag: gråsvart (lysere) leire med skallfragmenter. Svak lukt av olje. E3 1 E010 45.32209' N59 54.04201' K 10 2.5 0-0.2cm nysedimentert. 2,5cm omrørt. Sedimentasjon etter mudring. Under løst topplag: fast grå leire. 2 E010 45.32911' N59 54.03275' 10 14 7.5 0-0.2cm nysedimentert. 7.5cm omrørt (sedimentasjon etter mudring). Under løst topplag: fast grå leire. 3 E010 45.30535' N59 54.02983' 10.5 9.5 5 0-1cm nysedimentert, 4 cm resedimentert (omrørt) svart leire med oljefilm. Under løst topplag: fast grå leire. 4 E010 45.31982' N59 54.01940' 9.5 7 0.2 0-0.2cm nysedimentert. Ned til 7 cm ble det observert omrørt leire. 17 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabell 2. Beskrivelse av sedimentene fra linje F-H i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp Kjerne Løst Beskrivelse lengde toppplag F2 1 E010 45.24919' N59 54.04297' K 12 5 0-1cm brunt nysedimentert lag, 1-5cm løse grå muddermasser rikt på organisk materiale. Under løst topplag: grå leire som lukter olje. 2 E010 45.28724' N59 54.03223' 13.5 3.5 0-1cm brunt nysedimentert lag, 1-3,5cm løse masser med høyt organiskm innhold. Under løst topplag: fast leire. 3 E010 45.22614' N59 54.03304' 17 7 0-0,5cm Grått mudder med organisk matereiale, 0,5-1,5cm Organisk rikt brunoransje mudder, 1,5-7cm gråsvart leire med økende fasthet, svak lukt av olje. Leira inneholder mye flis. Under løst topplag: grå leire. 4 E010 45.20966' N59 54.02572' 24 7 0-7cm løse muddermasser med organisk materiale som flis. Under løst topplag: 7-12cm middels fast svart leire med organisk materiale, 12-24 fast gråsvart leire med kullbiter. F3 & F4 1 E010 45.29407' N59 54.01921' K 9.5 11 5 2 E010 45.26684' N59 54.01148' 9.5 31 14 1/2cm nysedimentert med b;rstemark og sj;stjerne. Påvirket av mudring ned til 14cm (Ommrørt og resedimentert). Under løst topplag: Fast grå leire. 3 E010 45.29240' N59 54.00791' 9.5 16 8 1 cm nysedimentert 7 cm resedimentert. Under løst topplag: bløt leire som blir mørkere mot dyp. 4 E010 45.29188' N59 53.99822' 9.5 15 4 2 cm nysedimentert og 2 cm resedimentert svart bløt leire som lukter H2S. Under løst topplag: grus og leire. G1 1 E010 45.17833 N59 54.04176 K FIKK IKKE OPP PRØVE 2 E010 45.19079 N59 54.03405 2 Kun 2cm prøve.grå leire blandet med sand, grus og tegl 3 E010 45.15101 N59 54.03242 11 1 2mm løst, nysedimentert brunt sediment. 1cm løst topplag. Under løst topplag: Grå leire som lukter "kjemi". Leire blir gradvis lysere grå. 4 E010 45.16879 N59 54.02357 23 4 2mm nysedimentert overflate med børstemark og flis. 0.02cm -4cm omrørte sedimenter med grus,flis og klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire med noe flis, som lukter svakt av bunkerolje. Olje trenger seg ut. Innholdet av olje ser ut til å øke nedover i kjernen. G2 1 E010 45.20966' N59 54.02572' K 12.5 10 5 1cm nysedimentert med børstemark og 4 cm sediment påvirket av mudring. Sedimentet er gråsvart og inneholder flis og leirklumper. Under løst topplag: gråsvart sandig leire. 2 E010 45.22622' N59 54.01418' 12.5 25 6 1cm nysedimentert og 5cm resediment påvirket av mudring. Under løst topplag: fast leire; sandig, gråsort som lukter bunkerolje og H2S. 3 E010 45.19079' N59 54.01357' 12.5 23 5 1cm nysedimentert 4 cm påvirket av mudring (grå-sort leire). Under løst topplagsandig leire med olje og H2s. 4 E010 45.20534' N59 54.00476' 12.5 25 6 1cm nysedimentert og 5cm resediment påvirket av mudring som lukter bunkerolje. Under løst topplag: sandig leire som lukter bunkerolje og H2S. H1 1 E010 45.02405' N59 54.08638' K 12.5 3 bomskudd. 2 E010 45.04061' N59 54.07485' 12.5 16 4 svart løst sediment bestående stein, grus og organisk materiale. Under løst topplag: leire blandet med løst mudder. Kraftig H2S lukt. Olje piplet ut til overflaten. 3 E010 45.00309' N59 54.07535' 14 24 10 5cm med løst organisk rikt topplag. Under løst topplag: svart leire som blir fastere ved 10cm. Fra 22 cm er det grå leire. 4 E010 45.02290' N59 54.06431' 13.5 14 3 3 cm svart løst sediment. Under løst topplag med kraftig lukt av H2S og svak bunkerslukt. H2 1 E010 45.06044' N59 54.06434' K 11 21 5.5 Ikke børstemark i overflaten. Løst brunsvart brunt sediment. Under løst topplag: 1,5cm grå "fin" leire som går over i svart organisk rik leire. 2 E010 45.07711' N59 54.05496' 11.2 21 8 Fint løst resedimentert med brun overflate, Børstemark ned til ca. 3-4cm. Under brunt sjikt er sedimentet løst og gråbrunt. (0,5.4cm). Gradvis fastere ned til 7cm. Under løst topplag: svart, middels fast leire. 3 E010 45.03965' N59 54.05654' 26 5 Løst mørkt grått sediment 0-0,5cm. Lysere gråbrunt sediment 0.5-4cm.4-8cm: Grå fin leire. 8-26cm: Svart organisk rik leire med svak lukt av H2S og bunkerolje. 4 E010 45.05731' N59 54.04553' 11.5 25 11.5 0-4cm: Grått løst sediment med børstemark. 4-10cm: Gråsvart noe fastere leire. 10-25cm: Organisk rik leire med lukt av H2S (sterkt) og bunkerolje. H3 1 E010 45.08837' N59 54.04457' K 12 9 3 3cm løst topplag. Under løst topplag: Grus sand og grå leire. Lukter H2S. 2 E010 45.11051' N59 54.03727' 11.5 10 6 Resedimentert lag bestod av grå sand og grus. Under løst topplag: Svart leire som lukter H2S, Olje trenger seg ut på friskt brudd. " siste cm er mer sandig. 3 E010 45.09271' N59 54.02512' 11 FIKK IKKE OPP PRØVE 4 E010 45.07717' N59 54.03556' 11.5 27 4 Gråbrunt sediment bestående av sand, grus og trebiter. Under løst tpplag: Gråsvart leire med sand og grus. Olje trenger seg ut. Lukter H2S. H4 1 E010 45.13341' N59 54.02404' K 12 7 Løst resedimentert/omrørt topplag som blir gradvis fastere nedover.under løst topplag: Svart leire som lukter H2S og bunkerolje. Ved 20cm sedimentdyp var det et gruslag. 2 E010 45.15335' N59 54.01569' 13 14 3 Løst topplag inneholder en del grus. Under løst topplag: Grå leire som blir gradvis mørkere. De nedre 2cm bestod av mørkere bløt leire. 3 E010 45.11267' N59 54.01730' 12.7 19 7 Grått løst topplag med teglfragmenter og børstemark har en oksydert topplag. Mørk grå fast leire. Bioturbasjon går dypere enn 10cm. 4 E010 45.13244' N59 54.00573' 12.2 15 2 Groft sediment i overflaten ca. 2 cm. Under løst topplag: Grå leire med en del sand. 18 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
4.1.1. Analyseresultater Lohavn Analyseresultatene av sedimentene fra 0-10cm er vist i Tabell 3 og Tabell 4. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I IV. Organiske mikroforurensninger klassifiserer i tilstandsklasse I-V. Prøvene fra lengst ut i bassenget viser de høyeste tilstandsklassene. Prøvemerking Tabell 3. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvetakings dato Prøvetakings intervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A1 & A2 05.08.2008 0-10 63.2 6 46 0.14 40 28 0.17 20 130 B1 & B2 05.08.2008 0-10 62.6 6.4 20 <0.080 27 24 0.11 23 90 C1 07.08.2008 0-10 64.4 6.1 23 <0.062 33 27 0.1 27 91 C2 23.01.2008 0-10 57.6 4.2 53.9 0.4 44.4 15.7 0.4 12.1 116 D1 05.08.2008 0-10 63.3 6 40 0.11 31 21 0.17 22 90 D2 & D3 23.01.2008 0-10 52.6 4.3 21.3 0.2 27.2 15.1 0.25 13.8 77.7 E2 23.01.2008 0-10 48.6 7.4 73.1 1.1 61.7 26.7 0.65 17.2 246 E3 06.08.2008 0-10 63.3 7.6 260 0.43 51 28 0.25 23 200 F2 24.01.2008 0-10 49.1 6.6 80.2 1.3 80.7 25 0.79 13.2 226 F3 & F4 06.08.2008 0-10 54.2 10 76 1.2 98 42 0.83 26 250 G1 05.08.2008 0-10 61 13 170 4.3 210 71 1.8 28 500 G2 07.08.2008 0-10 48.2 11 120 1.8 140 52 1.4 27 340 H1 05.08.2008 0-10 45.4 15 310 9 580 130 3.5 44 1000 H2 05.08.2008 0-10 45 16 170 2.7 230 70 2.2 33 480 H3 06.08.2008 0-10 50.4 15 190 4.8 300 84 2.4 34 610 H4 06.08.2008 0-10 52.5 13 130 3 200 59 1.7 27 430 19 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter sedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakin gs dato Prøvetakingsi ntervall THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A1 & A2 05.08.2008 0-10 150 0.13 1.7 0.0529 0.1058 180 Godkjent B1 & B2 05.08.2008 0-10 67 0.05 0.77 <0.0020 <0.0020 36 Godkjent C1 07.08.2008 0-10 73 0.06 1.6 0.0037 0.0074 46 Godkjent C2 23.01.2008 0-10 250 0.36 6.1 0.0443 0.0886 200 Godkjent D1 05.08.2008 0-10 63 0.22 2.7 0.0036 0.0072 17 Godkjent D2 & D3 23.01.2008 0-10 130 0.8 16 0.0151 0.0302 93 Godkjent E2 23.01.2008 0-10 600 <0.01 0.16 0.0577 0.1154 62 Godkjent E3 06.08.2008 0-10 410 0.9 55 0.0182 0.0364 200 Godkjent F2 24.01.2008 0-10 997 <0.01 0.06 0.0715 0.143 65 Godkjent F3 & F4 06.08.2008 0-10 670 0.63 41 0.0349 0.0698 450 Godkjent G1 05.08.2008 0-10 1200 1.3 16 0.1685 0.337 120 Godkjent G2 07.08.2008 0-10 540 1.1 31 0.0522 0.1044 260 Godkjent H1 05.08.2008 0-10 3800 3.7 57 0.4898 0.9796 160 Godkjent H2 05.08.2008 0-10 1100 1.2 12 0.0912 0.1824 1600 Godkjent H3 06.08.2008 0-10 1900 1.2 13 0.1922 0.3844 210 Godkjent H4 06.08.2008 0-10 690 1.3 14 0.1602 0.3204 210 Godkjent I Tabell 5 er det gitt en oversikt over andelen ruter i Lohavn som tilfrefdsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for hver av metallene og de organiske mikroforurensningene. 20 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As 16 0 100.00 0.00 Pb 10 6 62.50 37.50 Cd 7 9 43.75 56.25 Cu 11 5 68.75 31.25 Cr 16 0 100.00 0.00 Hg 7 9 43.75 56.25 Ni 16 0 100.00 0.00 Zn 15 1 93.75 6.25 Benzo(a)pyren 2 14 12.50 87.50 Sum PAH16 2 14 12.50 87.50 PCB7 3 16 15.79 84.21 TBT 0 16 0.00 100.00 4.1.2. Kjerneprøve Lohavn Det ble hentet inn en 25 cm lange kjerneprøve fra Lohavn for analyse av miljøgifter med økende sedimentdyp. Kjernen ble snittet i 5 cm skiver som ble sendt til analyse. Analyseresultatene er vist i Tabell 6 og Tabell 7. Kjernen besto i hovedsak av svart leire som luktet bunkerolje. Mot toppen av kjernen var det et 2 cm tykt gruslag og et sjikt, noen mm tykt, med brunt oksisk nyavsatt materiale i overflaten. Det ble observert graveganger fra sedimentlevende dyr ned til 10 cm sedimentdyp. Tabell 6. Analyseresultater for metaller fra kjerneprøve tatt i Lohavn. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/k g TS mg/ kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0, 6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 G1-0-5 05.08.2008 61 13 170 4.3 210 71 1.8 28 500 G1-5-10 05.08.2008 54.9 16 190 4.7 330 84 2.2 31 610 G1-10-15 05.08.2008 55.7 14 200 4.8 280 88 2 32 600 G1-15-20 05.08.2008 48.7 21 330 9.2 530 170 3.3 47 1100 G1-20-25 05.08.2008 29.5 32 470 12 570 190 5.1 66 1300 21 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Prøvemerking Tabell 7. Analyseresultater for organiske miljøgifter fra kjerneprøve tatt i Lohavn. Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 G1-0-5 05.08.2008 1200 1.3 16 0.1685 0.337 120 Godkjent G1-5-10 05.08.2008 1700 1.5 22 0.2137 0.4274 77 Godkjent G1-10-15 05.08.2008 2100 1.1 20 0.1783 0.3566 120 Godkjent G1-15-20 05.08.2008 2500 1.7 35 0.5842 1.1684 190 Godkjent G1-20-25 05.08.2008 310 2.7 41 0.7028 1.4056 54 Godkjent Analysene av kjerneprøven viser at innholdet av miljøgifter er relativt høyt nedover i sedimentet. Kjernens utseende antyder at den stammer fra et område som ikke er mudret, da den er tilsynelatende homogen og mekanisk upåvirket nedover. Samtidig klassifiserer innholdet av miljøgifter til tilstandsklasse IV-V for organiske miljøgifter i hele kjernens lengde. I Figur 10, Figur 11 og Figur 12 er endringer i fysiske og kjemiske parametre plottet mot dyp. Grafene viser at mengden tørrstoff avtar mot bunnen av kjernen, noe som betyr at vanninnholdet øker. De organiske miljøgiftene PAH og PCB øker mot bunnen av kjernen og TBT varierer mellom tilstandsklasse IV og V. Tidligere undersøkelser av miljøgiftfordelingen i sedimenter fra Bjørvika viser at TBT forekommer med høyest konsentrasjon i overflatesedimentene, mens den høyeste konsentrasjonen av PCB finnes ved ca 20 cm sedimentdyp. Den høyeste konsentrasjonen av PAH forekommer imidlertid mye dypere i sedimentene, ved ca 1 m sedimentdyp (Oen 2006 1 ). I Figur 11 er kjerneprøven fra Lohavna plottet sammen med de nevnte tidligere undersøkelsene. Sammenligningen viser at sedimentene i Lohavna har tilnærmet samme fordeling av miljøgifter i sedimentene som sedimentene fra Bispevika. Dette bekrefter antagelsen om at den prøvetatte kjernen (G-1) er fra et område som ikke er mudret. Det kan derfor forventes at innholdet av PAH og PCB nedover i sedimentet fortsatt er høyt. Innholdet av TBT vil avtametallene viser en økende trend nedover i kjernen. 1 Oen, A.M.P. (2006) Sequestration and Bioavailability of Native Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Harbour Sediments. PhD Thesis, Universitetet i Oslo. 22 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figur 10. Tørrstoff, TOC og innhold av finstoff i kjernen fra felt G1 i Lohavn plottet mot dyp. Figur 11. Innhold av PAH16, THC, PCB7 og TBT i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Stolpene viser analyser fra G1-4 og kurvene viser dybdeprofiler for miljøgifter i Bispevika 2 Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse IV og V i SFT s veileder 97:03. 2 Oen, A.M.P. (2006) Sequestration and Bioavailability of Native Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Harbour Sediments. PhD Thesis, Universitetet i Oslo. 23 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figur 12. Innhold av kvikksølv, kobber og kadmium i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse III, IV og V i SFT s veileder 97:03. 24 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
4.1.3. Kart Lohavn Kart som viser miljøkvaliteten i overflatesedimenter fra Lohavn er vist i Figur 13, Figur 14 og Figur 15. Fargekodingen i hver rute er i hht. SFTs veilderer 97:03. Figur 13. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium og kobber i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. 25 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figur 14. Kart som viser tilstandsklasser for krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. 26 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Figur 15. Kart som viser tilstandsklasser for benzo(a)pyren, PAH, PCB og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. 27 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Vippetangen Prøvetaking ved Vippetangen var svært vanskelig. Sedimentene var grovkornede og det var lite materiale som kom opp med grabben. Bilder av sedimentene fra Vippetangen er vist i Figur 16 og Figur 17. Figur 16. Bilde av sediment fra Vippetangen. Figur 17. Bilde av sediment fra Vippetangen. 28 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Vippetangen. Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde kjerne VIP 1 1.1 597477.54 6641847.81 Metode Løst topplag Beskrivelse Svart organisk rikt finstoff med en klump av sandig leire.døde blåskjell. Lukter H2S 1.2 597480.62 6641849.79 Grå marin leire i klumper i løst svart sediment. Lukter H2S. 2.1 597459.69 6641799.78 Lik VIP 1-1.1 med lukt av H2S 2.2 597462.77 6641793.83 G Sandig marin leire iblandet svart løst organisk sediment. Lukt av bunkerolje og H2S. 3 597481.50 6641793.17 Resuspendert materiale. Grå i sedimentoverflaten. Under overflaten består sedimentet av løs leire. Lukter bunkerolje. 4 597465.64 6641739.18 Fast grå marin leire med tydelig brekasje etter mudring. Tabell 9. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Direktørbrygga 1 28.04.2008 50.5 13 100 0.99 110 30 8.1 20 320 VIP 1 09.10.2008 54.1 8.5 300 0.55 73 29 0.72 25 270 Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Lab.status Direktørbrygga 1 28.04.2008 1100 0.51 7.3 0.3721 0.7442 51 Godkjent VIP 1 09.10.2008 450 0.67 7.2 0.0526 0.1052 100 Godkjent For metaller klassifiserer sedimentet i tilstandsklasse I-II med unntak for kvikksølv, som klassifiserer til tilstandsklasse V. Organiske miljøgifter klassifiserer til tilstandsklasse IV V. I tillegg er innholdet av olje 1100 mg/kg TS 29 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
4.2 Kongshavn (Sydhavna) Sedimentene i Kongshavn varierte en del i utseende. Det mest markante i Kongshavn var forekomst av hvite klumper som luktet råtten fisk (Figur 18). Lukten tyder på nedbrytning av organisk materiale og kan muligens ha sammenheng med tidligere tiders fiskeforedling (hvalkokeri?) i havna. En beskrivelse av sedimentprøvene er vist i Tabell 11. Figur 18. Bilde av sediment fra Sydhavna (Kongshavn sør, prøvepunkt 2) som inneholder klumper som lukter råtten fisk. Figur 19. Bilde av sediment Fra Kongshavn (Kongshavn nord, prøvepunkt 4). 30 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Tabell 11. Beskrivelse av sedimentprøvene fra Sydhavna (Kongshavn). I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde Løst topplag Beskrivelse kjerne Kongshavn nord 1 * 15 Mørkt grått løst sediment med klumper av grå leire. Teglrester og trebiter (store flis). Observert film på vann. Svak H2S lukt. Grabben full av løs leire. 2 G * 15 Løst vekslende mørk og lyst sandig sediment med løv. 3 * 15 Vekslende lys og mørk grått sediment med sand. 4 * 15 Jevnt grått sandig sediment med svarte sjikt ca. 2mm. Kongshavn sør 1 * 15 Lys grått sediment med svarte soner og lyse finkornede klumper. De lyse klumpene lukter råtten fisk. 2 * 15 Lys grått sediment med lyse klumper som lukter råtten fisk. G 3 * 15 Lys grått sediment med lyse klumper som lukter råtten fisk. 4 * - Fikk ikke opp prøve. Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings Prøvetakingsi TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato ntervall % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Nord 20.06.2008 0-10 31.7 8.5 22 0.25 51 25 0.11 19 120 Sør 20.06.2008 0-10 25.5 1.2 2.7 <0.05 10.5 5.3 0.006 3.2 16.5 Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Nord 20.06.2008 390 0.16 2 0.0095 0.019 130 Godkjent Sør 20.06.2008 440 0.08 1.1 0.0039 0.0078 71 Godkjent Sedimentene klassifiserer i tilstandsklasse I-II for metaller og i tilstandsklasse II-III for PAH og PCB. TBT klassifiserer i tilstandsklasse IV V. 31 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
5. Konklusjoner Ut i fra analyseresultater og observasjoner som er gjort under feltarbeid, kan det trekkes følgende konklusjoner: De prøvetatte sedimentene har et øvre løst topplag, men det er vanskelig å skille dette laget i et resuspendert lag og et omrørt lag. Det finnes umudrede soner innen de prøvetatte rutene i Lohavn. Det er observert rekolonisering av bunnfauna på overflatesedimentene i alle prøvetatte ruter. Det er observert bioturbasjon dypere enn 10cm. Mellom 40 og 100 % av mudringsarealet i Lohavn tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på metaller. Mellom 10 og 16 % av mudringsarealet tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på organiske mikroforurensninger. 32 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
6. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p. 13. 2. Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 3. Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev 2. 2007, NGI: Oslo. p. 37. 4. Källqvist, T.O., Amy M. P.; Eek, Espen; Ruus, Anders; Kibsgaard, Anne; Helland, Aud; Hylland, Ketil; Bakke, Torgeir; Breedveld, Gijs, RISIKOVURDERING AV FORURENSET SEDIMENT. 2007. p. 65. 5. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 33 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
7. Vedlegg Vedlegg1. Analyseresultater av leire under løst topplag Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C2AA 23.01.2008 72.2 2.9 10.7 <0.05 14.7 18.1 0.053 17.6 50.2 D2AA 23.01.2008 66.1 4.1 11.3 <0.05 14.8 15.8 0.03 16.1 47.3 E2AA 23.01.2008 58.3 3.2 24.8 0.2 17.1 10.3 0.16 9.9 71.5 F2&G2AA 24.01.2008 49.1 8.5 117 3 123 41 0.96 18 313 Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C2AA 23.01.2008 <40 0.03 0.44 <0.0020 <0,0040 <1 Godkjent D2AA 23.01.2008 <40 0.03 0.8 <0.0020 <0,0040 4.1 Godkjent E2AA 23.01.2008 320 0.76 55 0.0104 0.0208 8.1 Godkjent F2&G2AA 24.01.2008 1200 3.3 61 0.1384 0.2768 99 Godkjent Tykkelse på løst topplag i hvert punkt i hver rute finnes i beskrivelsen av sedimentene i Tabell 1 og Tabell 2. Det ble tatt ut prøve av de øvre 10 cm av leire under løst topplag. 34 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx
Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn (Rev. 1) 2009-05-06
Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring i Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad Oppdragsnr.: 1060036A Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Oppdragsleder Rambøll: Medarbeidere: Rev. 0 1 Dato 2009-02-05 2009-05-06 Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport 28 30 Vedlegg 2 2 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO www.ramboll.no
Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Karen Brinchmann og Jan Rukke har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden januar 2008 til juni 2008. 3 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Innhold 1. Innledning... 7 2. Krav i kontrollplanen... 8 3. Metode... 9 3.1 Prøvetaking... 9 3.2 Registrering av løst topplag... 11 3.3 Oversikt over prøver tatt i Pipervika (jfr. Figur 1)... 12 3.4 Oversikt over prøver tatt på Hjortnes (Figur 2).... 12 3.5 Oversikt over prøver tatt på Filipstad (Figur 2).... 12 3.6 Presentasjon og visualisering av resultater... 13 4. Resultater... 14 4.1 Prøvematerialet Pipervika... 14 4.2 Linje A B Pipervika... 18 4.3 Linje C D Pipervika... 19 4.4 Kart Pipervika... 19 5. Resultater Hjortnes og Filipstad... 23 6. Konklusjoner... 27 7. Referanser... 28 8. Vedlegg... 29 Vedlegg 1. Analyseresultater for overflatesedimenter (0-10cm) i Pipervika... 29 4 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Figurer Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene i Pipervika. Innenfor den røde avgrensningen er mudringsfeltet delt inn i 50X50m ruter som er prøvetatt.... 9 Figur 2. Kart som viser hva som er mudret på Hjortnes og Filipstad (blå felter). Hver rute i kartet er 100m * 100m.... 10 Figur 3. VanVeen grabb som ble brukt i Pipervika.Topplokkene som stenger grabben er tatt av for uttak av prøvemateriale.... 10 Figur 4. Gemini Niemistö corer som ble brukt i Pipervika.... 11 Figur 5. Bilde av et godt mudringsresultat med et 3cm løst topplag over lys grå leire. GrensenOvergangen? er markert med en hvit stiplet linje.... 14 Figur 6. Bilde av grovkornede sedimenter i felt A2 i Pipervika.... 15 Figur 7. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene... 20 Figur 8. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for organiske miljøgifteri hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene... 21 Figur 9. Bilde av sediment fra området utenfor Hjortneskaia. Klumper av grå leire i det løse sedimentet tyder på at området er mudret. Den mørke kanten er skygge.... 23 Figur 10. Bilde av sediment fra Filipstad. Legg merke til den brune oksygenerte overflaten med børstemark som ser ut som tråder på bildet.... 24 5 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av prøvene fra linje A og B. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 16 Tabell 2. Beskrivelse av prøvene fra linje C og D.... 17 Tabell 3. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 18 Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03... 18 Tabell 5. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 19 Tabell 6. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03... 19 Tabell 7. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene.... 22 Tabell 8. Beskrivelse av prøvene fra området utenfor Hjortneskaia. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 24 Tabell 9. Beskrivelse av prøvene fra Filipstad. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K).... 25 Tabell 10. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 25 Tabell 11. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 25 Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 26 Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 26 6 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av 08.12.2005 satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene [1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. Områdene i Oslo havn var delt inn i ruter på 50m X 50m. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp innenfor rutene. Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende i de forskjellige rutene etter at mudring har blitt utført. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater av sedimenter fra Pipervika, Hjortnes og Filipstad samlet i tidsperioden januar 2008 og juli 2008. I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 7 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
2. Krav i kontrollplanen Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over urørt sediment etter mudring. For å kontrollere dette har det blitt tatt prøver etter følgende metode i Pipervika: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble slått sammen og analysert. 10cm av leire under løst topplag: Løst topplag ble fjernet og de 10 påfølgende cm av sedimentet fra 4 punkter innenfor hver rute ble slått sammen og sendt til analyse. I siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi[2], er følgende formulert: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per 10 000 m2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFT s tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. På samme måte som i Bjørvika ble det for Pipervika besluttet å analysere en blandprøve for hver av 50mX50m rutene separat. Alle resultater i denne rapport representerer derfor resultater fra blandprøver fra hver 50mx50m rute. 8 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
3. Metode 3.1 Prøvetaking Prøvetaking av bunnsedimentene i Pipervika er utført i perioden januar 2008 til mai 2008. Hjortnes og Filipstad ble prøvetatt i juni-juli 2008. Kart over mudringsfeltene (50X50m ruter innenfor rød avgrensing) i Pipervika er vist i Figur 1. Kart som viser hva som er mudret på Hjortnes og Filipstad er vist i Figur 2. Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene i Pipervika. Innenfor den røde avgrensningen er mudringsfeltet delt inn i 50X50m ruter som er prøvetatt. Til prøvetaking har det blitt brukt en VanVeen grabb og Gemini Niemistö corer. Bilde av prøvetakingsutstyret er vist i Figur 3 og Figur 4. Til prøvetaking i Pipervika har Universitetets forskningsfartøy F/F Trygve Braarud i hovedsak blitt benyttet. Ved et tilfelle ble Secoras arbeidsbåt TB Varpen benyttet. Da ble det benyttet VanVeen grabb. Ved prøvetaking utenfor Hjortnes og Filipstad ble TB Varpen benyttet. Det har i noen tilfeller vært problematisk å ta ut prøver i tråd med kontrollplanen. Dette var i tilfeller hvor bunnen besto av svært fast leire, grus eller grovere fraksjoner. Det har derfor ikke vært mulig å ta prøver av leire under løst topplag i samtlige ruter. 9 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
HJORT FIL1 FIL2 Figur 2. Kart som viser hva som er mudret på Hjortnes og Filipstad (blå felter). Hver rute i kartet er 100m * 100m. Figur 3. VanVeen grabb som ble brukt i Pipervika.Topplokkene som stenger grabben er tatt av for uttak av prøvemateriale. 10 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Figur 4. Gemini Niemistö corer som ble brukt i Pipervika. På Hjortnes og Filipstad ble det kun benyttet VanVeen grabb. I de tilfellene det var mulig, ble prøvene tatt på tilsvarende måte som i Pipervika, med en prøve av de øvre 0-10cm av sedimentet og en prøve av leire under løst topplag. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for følgende parametre: 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. I tabellene hvor analyseresultatene er presentert er resultatene fargekodet etter SFT s veileder 97:03[3]. I alle tabeller som viser analyseresultatene er veilederens grenseverdier for hver komponent lagt inn. 3.2 Registrering av løst topplag I den grad det har vært mulig har tykkelsen på det løse topplaget over stedegene sedimenter blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til grensen mellom sedimenter påvirket av mudring og tilsynelatende upåvirkede sedimenter. Metoden har sine svakheter ved at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der leire under løst topplag er løs og mørk, kan den ha blitt registrert som løst topplag. I denne rapporten brukes uttrykkene løst topplag og leire under løst topplag for de to forskjellige enhetene. 11 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn på sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer som spiller inn er: Mudring av nærliggende områder vil transportere sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten vil potensielt påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentering etter mudring er å forvente[4]. Utseende og utbredelse av det løse topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Mudring fører til oppvirvling av partikler som vil resedimentere i nærliggende områder. Topplag som er dannet på denne måten vil sannsynligvis ha liten horisontal utberedelse, dvs. det resedimenterte laget vil variere over korte avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. 3.3 Oversikt over prøver tatt i Pipervika (jfr. Figur 1) Ruter som er prøvetatt: A2, B1-4, C2-4 og D4-7. Ruter som er utelatt pga. problemer med å få opp prøver: A3, C5-7, D3, E3 og E4 Ruter som er slått sammen med naborute: A1 slått sammen med B1, Antall prøvepunkter pr. Rute: 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn og kvadrant (for eksempel D4). Prøve av leire under løst topplag fra samme rute er merket med rutens navn og AA (f.eks. D4AA). 3.4 Oversikt over prøver tatt på Hjortnes (Figur 2). Felter som er prøvetatt: Hjort Antall prøvepunkter: 5 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med mudringsfeltets navn (Hjort A). Prøve av leire under løst topplag fra samme felt er merket med feltets navn og AA (Hjort AA). Ved Hjortnes kaia ble hele mudringsfeltet kontrollert som ett felt. På grunn av feltets størrelse ble det valgt å lage blandprøve av 5 grabbskudd. 3.5 Oversikt over prøver tatt på Filipstad (Figur 2). Felter som er prøvetatt: Fil1 og Fil2 Antall prøvepunkter: 1-3 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med mudringsfeltets navn. 12 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
3.6 Presentasjon og visualisering av resultater I denne rapporten er analyseresultatene for leire under løst topplagdiskutert og presentert i figurer og tabeller. Analyseresultater av sedimentprøvene fra de øvre 0-10cm av bunnen slik den ligger i dag er vist i Vedlegg 1. Presentasjonen av analyseresultater fra Pipervika er delt i to. Den ene delen tar for seg de to indre linjene i rutenettet (A og B) og den andre delen tar for seg de to ytre linjene (C og D). Hvilke ruter som er prøvetatt visualiseres i kartene som presenterer analyseresultatene. I ruter hvor det kun var mulig å ta ut en prøve av 0-10cm, er denne presentert som tilstanden i den aktuelle ruten. I ruter hvor det kun er tatt ut prøve fra 0-10 cm er analyseresultatene for disse benyttet til å gi fargekode både til søylene som representerer 0-10cm og til rutene som representerer tilstanden til leire under løst topplag. Disse rutene er merket med stjerne (*) i Figur 7og Figur 8. Det er ikke utarbeidet kart for Hjortnes og Filipstad. Det henvises her til analyseresultatene gitt i Tabell 10 til Tabell 13. 13 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
4. Resultater 4.1 Prøvematerialet Pipervika Generelt sett varierer sedimentet i utseende over korte avstander i Pipervika. Det er høy båtaktivitet langs Rådhusbryggene. I områder med stor båttrafikk var det problemer med å få opp prøvemateriale. Sedimentet som kom opp med prøvetakeren bestod i hovedsak av sand og grus. Det løse topplaget ble i disse tilfellene registrert som 0cm og det ble kun tatt prøve av 0-10cm. Figur 5 viser en prøve tatt midt mellom to av rådhusbryggene (prøve B3-4). Her ble det funnet et sandrikt topplag over grå leire. Figur 6 viser grovkornede sedimenter fra felt A2. Figur 5. Bilde av et godt mudringsresultat med et 3cm løst topplag over lys grå leire. GrensenOvergangen? er markert med en hvit stiplet linje. I områdene hvor Nesoddbåten legger til ble det kun observert leire uten løst topplag. Dette antas å ha sammenheng med propellerosjon fra den store båttrafikken i området. Leire under løst topplag varierer fra lys grå til svart. Mektighet og sammensetning på det løse topplaget varierer i stor grad. I mange tilfeller bestod topplaget av et mørkt sediment med klumper av grå leire. Leirklumpene var i mange tilfeller lysere og fastere og derved forskjellig fra leira under det løse topplaget. Det indikerer at leirklumpene har blitt transportert inn fra et annet område. På mange av kjernene ble det observert et lyst topplag hvor det ofte ble observert nyetablert bunnfauna. Beskrivelser av sedimentene fra Pipervika er gitt i Tabell 1 og Tabell 2. 14 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Figur 6. Bilde av grovkornede sedimenter i felt A2 i Pipervika. 15 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabell 1. Beskrivelse av prøvene fra linje A og B. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Vanndyp (m) Kjerne lengde (cm) Løst topplag (cm) Beskrivelse A1 1 N59 54.63480' E010 43.81248' Utgår; fikk ikke opp prøve, rute slått sammen med B1 A1 2 N59 54.63082' E010 43.78759' K Utgår; fikk ikke opp prøve, rute slått sammen med B1 A1 3 N59 54.63059' E010 43.80475' Utgår; fikk ikke opp prøve, rute slått sammen med B1 A2 1 N59 54.63849' E010 43.85989' 7 - Sand grus og fragmenter av muslingskall. Prøven luktet H 2S i bunnen av kjernen. A2 2 N59 54.63605' E010 43.88122' K Umulig å få opp prøve. A2 3 N59 54.62775' E010 43.85718' 10 - Sandrikt sediment uten løst topplag. Høyere leirinnhold fra 5cm og ned. Kjernen lukter "surt" av olje eller løsemiddel. B1 1 N59 54.61690' E010 43.78043' 8.3 12.5 2.5 Høyt sandinnhold i løst topplag. Under løst topplag: Sand med noe finstoff. Finstoffet gir sedimentet en sort farge. Hele K kjernen lukter sterkt av løsemidler. B1 2 N59 54.61668' E010 43.79759' - - Umulig å få opp representativ prøve: Kun grus. B1 3 N59 54.60435' E010 43.79266' 9.5 - - Umulig å få opp prøve på grunn av at båter lå i veien. B2 1 N59 54.62130' E010 43.85577' Utgår B2 2 N59 54.62138' E010 43.84934' 6.1 8 3cm lag med grus/småstein, teglbiter skjellrester mm. Laget K lukter surt. 3-8cm: svart leire med høyt sandinnhold som lukter bunkersolje. B2 3 N59 54.60387' E010 43.82911' 5.9 5 Grus og stein med sort leire med høyt oljeinnhold. B2 4 N59 54.60351' E010 43.85592' Utgår B3 1 N59 54.61558' E010 43.92200' 6.7 15.5 7.5 Svart sediment med klumper av grå leire. Olje trenger ut av det løse topplaget. Under løst topplag: Lys grå fast leire. B3 2 N59 54.61520' E010 43.95096' 6.5 15 3 Løst sort sediment. Under løst topplag mørk grå leire som K lukter bunkersolje. B3 3 N59 54.60291' E010 43.90203' 7.3 10 Grov sand. B3 4 N59 54.60239' E010 43.94171' 6.7 16.5 3.5 Svart løst sediment med organisk materiale og sand. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter kraftig av H 2S. B4 B4 B4 B4 1 N59 54.62310' E010 44.01798' 6 36.5 14 2 N59 54.61512' E010 44.01102' 10 5 K 3 N59 54.60504' E010 44.00604' 7 23 10 4 N59 54.59910' E010 44.00004' 7 20 9 Løst svart sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag:svart leire med noe sand. Grå leire ved 35cm Løst mørkt sediment. Under løst topplag: Mørk grå leire med en del sand. Leira lukter H 2S Løst svart topplag. Under løst topplag: Svart relativt løs leire med olje og H 2S. Grå leire ved 20cm. Svart omrørt sediment med leirklumper. Oljefilm på vann. Under løst topplag: Grå leire. 16 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabell 2. Beskrivelse av prøvene fra linje C og D. Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Vanndyp (m) Kjerne lengde (cm) Løst topplag (cm) Beskrivelse C2 1 N59 54.59052' E010 43.73209' * 0 Grå leire som lukter bunkerolje. C2 2 N59 54.57917' E010 43.73741' * 0 Film av løst finstoff på sedimentoverflate (<1mm). Lys grå leire uten lukt. C2 3 N59 54.57716' E010 43.70954' G * 10 Løs leire med klumper av grå leire. Ingen upåvirket leire i grabb C2 4 N59 54.59506' E010 43.72030' * 2 Løst topplag hadde en brun oksygenert overflate over løst svart sediment. Under løst topplag: Lys grå leire. C3 1 N59 54.57916' E010 43.78292' * 5 Brunt oksygenert toppsjikt. Løst topplag er grått med noen klumper av grå leire. Under løst topplag:grå leire uten lukt. C3 2 N59 54.59320' E010 43.77656' G * 8 Brun oksygenert overflate. Ellers er løst sandig topplag med gummirester. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter H 2S og bunkerolje. C3 3 N59 54.59582' E010 43.75095' * 3 Sammenblanding av løs grå leire og leirklumper. Under løst topplag: Grå leire med svarte soner som lukter bunkerolje. C3 4 N59 54.58013' E010 43.75191' * 2 Brunt finstoff iblandet grå leirklumper. Under løst topplag: Grå leire som lukter bunkerolje. C4 1 N59 54.59168' E010 43.81346' 7.2 Utgår C4 2 N59 54.59130' E010 43.84241' 16 3 Løst topplag består av 1cm sand over 2cm sort finstoff. Under løst topplag: grå leire som lukter H 2S. Lomer av sort sediment i den grå leira som lukter bunkersolje. C4 3 N59 54.57613' E010 43.80728' K 9.1 11 2 Øvre 0,5cm av løst topplag bestod av nysedimentert, brun organisk materiale. 0,5-2,0cm svart sediment. Under løst topplag: grå leire som lukter H 2S. C4 4 N59 54.57585' E010 43.82873' 8.4 11 Sandig leire med bunkersolje. D4 1 N59 54.56029' E010 43.75644' * 2.5 Løst topplag består av grå sandig leire. Under løst topplag: Lys grå leire. Ingen lukt. D4 2 N59 54.54790' E010 43.77778' * 1 Løst svart sediment. Under løst topplag: Grå leire. D4 3 N59 54.56892' E010 43.77746' G * 5 Grått finstoff med klumper av fast leire. Tydelig mudret. Ingen stedegen upåvirket leire i grabben. D4 4 N59 54.56105' E010 43.78625' * 8 Gråbrunt sandig sediment med klumper av grå leire. Ingen stedegen upåvirket leire i grabb. D5 1 N59 54.56589' E010 43.80782' 10.5 18 3.5 Løst topplag består av 1cm nysedimentert organisk materiale og 2,5cm svart og løst sediment. Under løst topplag: mørk grå leire som lukter H 2 S. D5 2 N59 54.56549' E010 43.83785' 10.4 14 2.5 Løst topplag bestod av løs grå leire. Under løst topplag: grå, fast leire med svak lukt av H 2S. D5 3 N59 54.55886' E010 43.80960' G 12 23.5 3.5 Løst topplag består av 1cm nysedimentert organisk materiale og 2,5cm grå og løst sediment med lysere grå leirklumper. Under løst topplag: grå leire med lommer av svart sediment som lukter sterkt av H 2 S. D5 4 N59 54.55853' E010 43.83427' 11.6 15.5 7 Løst topplag bestod av 0,5cm nysedimentert organisk matereiale og 6,5cm svart løst sediment. Under løst topplag: svart leire med sterk lukt av bunkersolje. D6 1 N59 54.56586' E010 43.86402' 11 10 4.5 Omrørt sandig sediment D6 2 N59 54.56496' E010 43.89198' 11 18 5 0-0,5cm grått nysedimentert over svart omrørt sediment. Under løst topplag: Grå leire D6 3 N59 54.55194' E010 43.86198' 13 13 3 0-1cm nysedimentert grått lag med børstemark, 1-3cm omrørt G svart sediment. Under løst topplag: grå leire som lukter H 2 S D6 4 N59 54.55104' E010 43.89000' 15 10 5 Svart omrørt sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Grå leire med ujevn overflate. D7 1 N59 54.55992' E010 43.94304' 10 Fikk ikke opp prøve D7 2 N59 54.56202' E010 43.91298' 12 12 6 Sandig løst topplag. Under løst topplag: Fastere sandrik svart leire som lukter bunkerolje og H 2S. D7 3 N59 54.55104' E010 43.91496' 16 7 18 Sandig omrørt topplag med børstemark. Under løst topplag: G mørk grå leire som lukter bunkerolje. D7 4 N59 54.54894' E010 43.94304' 13.5 22 8 Svart omrørt topplag med små oksygenerte felter. Under løst topplag: Grå leire med mørke soner som lukter H 2S. Ujevn overflate på leire. Oljefilm på vann. 17 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
4.2 Linje A B Pipervika Analyseresultater av sediment under løst topplag er vist i Tabell 3 og Tabell 4. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I III i følge SFT s veileder 97:03. Når det gjelder organiske miljøgifter klassifiserer sedimentene i hovedsak i tilstandsklasse IV V. Tabell 3. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 B1AA 24.01.2008 54.5 8.2 144 1 127 27.3 2.4 17.9 469 B3AA 24.01.2008 60.5 5.8 84.3 0.5 41.1 19.6 1.41 17.8 238 B4AA 25.02.2008 49.1 11 220 1.5 170 41 3.8 29 840 Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 B1AA 24.01.2008 1400 3.7 110 0.075 0.150 230 Godkjent B3AA 24.01.2008 530 0.58 7.8 0.0081 0.016 21 Godkjent B4AA 25.02.2008 1400 1.5 24 0.099 0.198 32 Godkjent Prøvetaking i rutene A1-A3 og B1-B4 var vanskelig. I feltene nær Aker brygge og mellom Rådhusbryggene var sedimentene tydelig påvirket av propellaktivitet. Det ble besluttet kun å ta ut prøve av 0-10cm der det var mulig. Resultatene for disse prøvene er vist sammen med de øvrige resultatene fra 0-10 cm prøvene i Vedlegg 1. Orginale analyseresultater er vedlagt som egne PDF-filer. 18 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
4.3 Linje C D Pipervika Analyseresultater av sediment under løst topplag er vist i Tabell 5 og Tabell 6. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I III i følge SFT s veileder 97:03. Når det gjelder organiske miljøgifter klassifiserer sedimentene i hovedsak i tilstandsklasse IV V. Tabell 5. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C4AA 24.01.2008 59.4 4.8 48.3 0.2 21 17.9 0.44 17.6 88.1 D5AA 24.01.2008 53.6 7.3 134 0.7 51.2 19.9 1.7 16.3 219 D6AA 25.02.2008 50.9 15 130 1.6 130 46 1.9 33 450 D7AA 25.02.2008 58.8 12 65 0.51 65 38 2.3 31 220 Tabell 6. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C4AA 24.01.2008 37 0.08 1 <0.0020 <0,0040 12 Godkjent D5AA 24.01.2008 900 1.1 15 0.0399 0.080 33 Godkjent D6AA 25.02.2008 370 0.65 7.9 0.0692 0.138 87.6 Godkjent D7AA 25.02.2008 340 0.39 4.2 0.0451 0.090 45.4 Godkjent 4.4 Kart Pipervika Kart som viser tilstand etter mudring i Pipervika er vist i Figur 7 og Figur 8. Rutenettet ser noe forskjøvet ut, da dybdedata er lagt inn i modellen. I ruter hvor det kun er tatt ut prøve fra 0-10 cm er analyseresultatene for disse benyttet til å gi fargekode både til søylene som representerer 0-10cm og til rutene som representerer tilstanden til leire under løst topplag. Tabell 7 gir en oversikt aver andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II. 19 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
* * * * * under løst topplag Søylenes lengde og fargekoding angir: Figur 7. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene. Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
* * * * * Søylenes lengde og fargekoding angir: under løst topplag Figur 8. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for organiske miljøgifteri hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene. Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabell 7. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As 7 0 100.00 0.00 Pb 4 3 57.14 42.86 Cd 5 2 71.43 28.57 Cu 6 1 85.71 14.29 Cr 7 0 100.00 0.00 Hg 0 7 0.00 100.00 Ni 7 0 100.00 0.00 Zn 7 0 100.00 0.00 Benzo(a)pyren 0 7 0.00 100.00 Sum PAH16 1 6 14.29 85.71 PCB7 3 4 42.86 57.14 TBT 0 7 0.00 100.00 22 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
5. Resultater Hjortnes og Filipstad Prøvetaking ved Hjortnes og Filipstad var generelt vanskelig. I områdene nærmest kaia var det forekomst av hard leire. Det meste av løst materiale var transportert bort som resultat av propellaktivitet. Det kom opp lite materiale i grabben under prøvetaking. Mudringsfeltet ved Hjortneskaia var noe større enn 50x50 m, det ble derfor besluttet å ta 5 grabbskudd. Ved Filipstad var prøvetakingen ytterligere komplisert, det lyktes derfor kun å få opp en grabbprøve fra feltet FIL1. Det ble gjort mange forsøk, men grabben greide tydeligvis ikke å penetrere den harde leira på bunnen. På tross av dette, vurderes prøven til å være representativ for området. I FIL2 var sedimentet grovkornet. Steiner hindret grabben i å lukke seg, slik at mye materiale gikk tapt da grabben ble trukket opp. Bilde av sediment fra området utenfor Hjortneskaia er vist i Figur 9 og fra Filipstad i Figur 10. Grå leire i løst sediment Figur 9. Bilde av sediment fra området utenfor Hjortneskaia. Klumper av grå leire i det løse sedimentet tyder på at området er mudret. Den mørke kanten er skygge. 23 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabell 8. Beskrivelse av prøvene fra området utenfor Hjortneskaia. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde kjerne Løst topplag Beskrivelse Hjort 1 * Mørk sand som lukter sterkt av olje. Levende børstemark på brun oksygenert overflate. 2 * Grå hard leire Svart løs sand som luter bunkerolje og H2S. Film på 3 * vann. Klumper av lys grå leire G Svart sand som lukter sterkt av H2S. Olje- eller 4 * kreosotfilm på vann i grabben. 5 * Svart løst sediment som lukter H2S. En del grå leirklumper. Sedimentoverflaten er rekolonisert og har en brun overflate. Figur 10. Bilde av sediment fra Filipstad. Legg merke til den brune oksygenerte overflaten med børstemark som ser ut som tråder på bildet. 24 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabell 9. Beskrivelse av prøvene fra Filipstad. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde kjerne FIL1 1 FIL2 1 * 2 G * 3 * G * Løst topplag Beskrivelse Grå løs leire med noen klumper av fast leire med samme farge.ingen lukt. Børstemark i overflaten. Lys oksygenert overflate med høy tetthet av børstemark, over mørkt (svart) sandig sediment som blir gradvis fastere Løst sediment med sand og grus, børstemark og noen klumper av grå leire. Lukt av bunkerolje. Oksyginert og rekolonisert overflate med børstemark. Sandig løst sediment med noe grus og klumper av grå leire. I den grå leira er det mørke soner. Svak lukt av H 2 S. Analyseresultatene for prøvene fra Hjortnes og Filipstad er vist i Tabell 10, Tabell 11, Tabell 12 og Tabell 13. I hovedsak klassifiserer prøvene i tilstandsklasse I-II for metaller. Kvikksølv og kobber klassifiserer unntaksvis til tilstandsklasse III. Når det gjelder de organiske miljøgiftene, klassifiserer de hovedsakelig til tilstandsklasse III V. Tabell 10. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 HJORT-A 23.06.2008 55.4 6.9 51 0.5 350 16.3 0.96 15.5 337 Tabell 11. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 HJORT-A 23.06.2008 670 1.1 18 0.0136 0.0272 33 Godkjent 25 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 FIL-1 23.06.2008 63.1 6.9 28.2 0.2 30.4 19.2 0.79 17.3 101 FIL 2 07.07.2008 57.4 12 69 0.52 82 41 0.4 40 250 Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 FIL-1 23.06.2008 260 0.11 1.2 0.0352 0.0704 49 Godkjent FIL 2 07.07.2008 420 0.52 5.6 0.0454 0.0908 83 Godkjent 26 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
6. Konklusjoner Ut fra observasjoner gjort under prøvetaking og analyseresultater kan det trekkes følgende konklusjoner: Gjennomsnittstykkelse på det løse topplaget i hver rute (50 x 50 m) i Pipervika varierte mellom 2,5 og 10,7cm. Med unntak av kvikksølv tilfredsstiller mellom 55 og 100 % av rutene SFT s krav om tilstandsklasse II for metaller. Mellom 0 og 40 % av rutene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for organiske miljøgifter. Ny sedimentasjon ble observert i områder som ikke var propellpåvirket. Ny bunnfauna var etablert i områder som ikke var propellpåvirket. Sedimentkvaliteten varierte over korte avstander, dvs. fra rute til rute (50 x 50 m). 27 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
7. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p. 13. 2. Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev 2. 2007, NGI: Oslo. p. 37. 3. Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 4. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 28 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
8. Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater for overflatesedimenter (0-10cm) i Pipervika Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A2 24.01.2008 75 4.3 88.3 0.5 47.9 13.5 0.17 11.3 283 B1 24.01.2008 72.8 5.3 46.4 0.2 38.4 13.6 1.55 12.6 126 B2 24.01.2008 72.2 6.5 53.4 0.2 30.9 10.5 0.8 14.5 117 B3 24.01.2008 54.3 4.6 74.7 0.4 37.9 17.4 1.24 14.9 203 B4 25.02.2008 47.2 11 210 1.5 140 38 6.7 27 640 Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A2 24.01.2008 360 0.72 10 0.0559 0.112 260 Godkjent B1 24.01.2008 270 0.66 25 0.0497 0.099 180 Godkjent B2 24.01.2008 310 0.62 7.5 0.013 0.026 17 Godkjent B3 24.01.2008 810 1.8 39 0.0366 0.073 130 Godkjent B4 25.02.2008 1100 1.5 28 0.1291 0.258 724 Godkjent Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C2 29.04.2008 58.2 10 110 0.52 52 35 0.98 30 230 C3 29.04.2008 52.2 12 120 0.96 92 36 3.1 29 310 C4 24.01.2008 64.7 5.6 52.8 0.3 31.6 17.1 0.72 18.1 139 D4 29.04.2008 55.5 9 47 0.54 40 32 0.79 25 160 D5 24.01.2008 52.9 6.7 55.3 0.5 37.1 16.5 1.07 14.5 152 D6 25.02.2008 56.3 12 120 1.3 110 41 1.7 30 360 D7 25.02.2008 54.8 13 120 1.8 160 39 1.9 33 380 29 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C2 29.04.2008 150 0.21 2.2 0.0117 0.023 120 Godkjent C3 29.04.2008 480 0.77 9.2 0.0216 0.043 79 Godkjent C4 24.01.2008 220 0.39 4.3 0.0118 0.024 25 Godkjent D4 29.04.2008 99 0.14 1.7 0.0038 0.008 65 Godkjent D5 24.01.2008 1100 1.7 21 0.0228 0.046 18 Godkjent D6 25.02.2008 470 0.91 11 0.084 0.168 308 Godkjent D7 25.02.2008 490 0.51 6 0.0555 0.111 268 Godkjent 30 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx
Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn (Rev. 1) 2008-05-06
Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet Oppdragsnr.: 1060036 Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Guri Kirkhaug Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Carina Chiarello, Aud Helland, Jan Rukke og Tom Tellefsen. Rev. 0 1 Dato 2009-02-05 2009-05-06 Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport 29 30 Vedlegg 2 2 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO www.ramboll.no
Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Carina Chiarello, Tom Tellefsen og Jan Rukke har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden januar 2008 til juli 2008. 3 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Innhold 1. Innledning... 7 2. Krav i kontrollplanen... 8 3. Metode... 9 3.1 Prøvetaking... 9 3.2 Registrering av løst topplag... 12 3.3 Oversikt over prøver tatt i Bestumkilen... 14 3.4 Oversikt over prøver tatt i Frognerkilen... 14 3.5 Oversikt over prøver tatt i Paddehavet... 14 3.6 Presentasjon og visualisering av resultater... 14 4. Resultater... 15 4.1 Bestumkilen... 15 4.1.1. Analyseresultater Bestumkilen... 17 4.1.2. Kart Bestumkilen... 18 4.2 Resultater Frognerkilen... 21 4.2.1. Analyseresultater Frognerkilen... 22 4.2.2. Kart Frognerkilen... 22 4.3 Resultater Paddehavet... 25 4.3.1. Analyseresultater Paddehavet... 26 5. Konklusjoner... 27 6. Referanser... 28 7. Vedlegg... 29 Vedlegg 1. Analyseresultater av leire under løst topplag i Bestumkilen. Tykkelsen på løst topplag er gitt i Tabell 1.... 29 Vedlegg 2. Analyseresultater av overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen... 30 4 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figurer Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene 1-9 og prøvepunktene i Bestumkilen... 9 Figur 2. Kart over Frognerkilen som viser området som er mudret. Rutenettet er på 50X50m.... 10 Figur 3. Kart over Paddehavet som viser prøvetakingspunktene.... 10 Figur 4. Bilde av VanVeengrabb som ble brukt i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet.... 11 Figur 5. Bilde av Nimestö Geminicorer som ble benyttet i Bestumkilen.... 12 Figur 6. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Bestumkilen og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte.... 13 Figur 7. Bilde av sedimentkjerne fra felt 2+4 som viser en gradvis overgang til fastere og lysere leire.... 15 Figur 8. Kart over Bestumkilen som viser innhold av arsen og bly i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03.... 18 Figur 9. Kart over Bestumkilen som viser innhold av kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03.... 19 Figur 10. Kart over Bestumkilen som viser innhold av benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03.... 20 Figur 11. Bilde av sediment fra Frognerkilen i mudringsfelt Gul vest 1. Bildet viser løst mørkt sediment med klumper av leire.... 21 Figur 12. Kart over Frognerkilen som viser innhold av arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03.. 23 Figur 13. Kart over Frognerkilen som viser innhold av nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst, vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03.. 24 Figur 14. Bilde av sediment fra prøvepunkt Paddehavet 04 viser et olivengrønt sediment med klumper av leire, skallfragmenter og flis.... 25 5 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Tabeller Tabell 1. Beskrivelser av sedimentkjerner og grabbskudd fra Bestumkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb... 16 Tabell 2. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 17 Tabell 3. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 17 Tabell 4. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene i overflatesedimentene (0-10cm) i Bestumkilen.... 18 Tabell 5. Beskrivelse av sedimentene fra Frognerkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb.... 21 Tabell 6. Analyseresultater for metaller overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 22 Tabell 7. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 22 Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Paddehavet.... 25 Tabell 9. Analyseresultater for metaller i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 26 Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 26 6 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av 08.12.2005 satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. Mudringsfeltene i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet er av forskjellig størrelse. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp innenfor hvert areal (rute). Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende i de forskjellige mudringsfeltene etter at mudring har blitt utført. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater fra Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet i tidsperioden mai 2007 og juli 2008. I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 7 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
2. Krav i kontrollplanen Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over urørt sediment etter mudring. Det har blitt tatt prøver etter følgende metode: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble tatt av og slått sammen før analyse. 10cm av leire under løst topplag: Løst topplag ble fjernet og de 10 øvre cm av leire under løst topplag ble samlet inn fra 4 punkter innenfor hver rute og sendt til analyse. Dette er i tråd med siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi [2]: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per 10 000 m 2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFTs tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. På samme måte som i Bjørvika ble det for Bestumkilen besluttet å analysere en blandprøve for hvert av mudringsfeltene separat (50 x 50 m). Alle resultater i denne rapport representerer derfor analyseresultater fra blandprøver fra hvert mudringsfelt à 2500 m 2. 8 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
3. Metode 3.1 Prøvetaking Prøvetaking av bunnsedimentene i Bestumkilen er utført i perioden januar 2008 til mai 2008. Kart over mudringsfeltene og prøvepunktene i Bestumkilen er vist i Figur 1. Maritim Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene 1-9 og prøvepunktene i Bestumkilen. Til prøvetaking har det blitt brukt VanVeen grabb og Gemini Niemistö corer. Bilde av prøvetakingsutstyr er vist i Figur 4 og Figur 5. I Bestumkilen ble det besluttet å analysere en blandprøve for hvert av mudringsfeltene/rutene separat. Mudringsfeltene varierte i størrelse. I Frognerkilen ble mudringsarealet delt inn i tre felter, hvor feltene Gul øst og gul vest er representert av en blandprøve bestående av 4 grabbskudd og gul sør av en blandprøve bestående av 2 grabbskudd. I Paddehavet ble det analysert 5 separate prøver fra et større mudringsområde. 9 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 2. Kart over Frognerkilen som viser området som er mudret. Rutenettet er på 50X50m. (Kart: Secora AS) Figur 3. Kart over Paddehavet som viser prøvetakingspunktene. (Kart: Secora AS) 10 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 4. Bilde av VanVeengrabb som ble brukt i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet. Til prøvetaking i Bestumkilen har det blitt benyttet en Niemistö Geminicorer (Figur 5)Prøvetakingen har i hovedsak vært utført fra Universitetets forskningsfartøy F/F Bjørn Føyn. I mudringsfeltene 6+8 og 9 ble prøvene tatt med VanVeen grabb fra en av Secoras lettbåter, og i mudringsfelt 7 ble prøvene tatt med VanVeen grabb fra bryggene. Til posisjonering ble det benyttet håndholdt GPS (Garmin 60CS). I feltene Gul øst og Gul vest i Frognerkilen ble Secoras stikkebåt benyttet til posisjonering og prøvetakingen ble utført fra TB Varpen. I Gul sør ble prøvene tatt med VanVeen grabb og posisjoneringen ble gjort med håndholdt GPS. I Paddehavet ble prøvene tatt med VanVeengrabb fra brygga og en av Secoras lettbåter. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. SFT s veileder 97:03[3] er benyttet for vurdering av sedimentenes miljøkvalitet. 11 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 5. Bilde av Nimestö Geminicorer som ble benyttet i Bestumkilen. 3.2 Registrering av løst topplag I den grad det har vært mulig har tykkelsen på det løse topplaget over leire upåvirket av mudring blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til grensen mellom sedimenter påvirket av mudring og tilsynelatende upåvirkede sedimenter. Metoden har sine svakheter ved at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der sediment upåvirket av mudring er løse og mørke, kan de ha blitt registrert som løst topplag. I denne rapporten brukes uttrykkene løst topplag og leire under løst topplag for de to forskjellige enhetene. Figur 6 gir en presentasjon av hvilke nivåer i sedimentkjernene som er tatt ut for analyse. Figuren viser også to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Bestumkilen. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn på sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer som spiller inn er: Mudring av nærliggende områder vil transportere sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten vil potensielt påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentering etter mudring er å forvente [4]. Utseende og utbredelse av 12 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Topplag dannet ved resedimentasjon fra mudring i nærliggende områder vil sannsynligvis ha store lokale variasjoner og liten horisontal utberedelse, dvs. det resedimenterte laget vil variere over korte avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. I de tilfeller hvor VanVeen-grabb er benyttet er målingene av løst topplag usikre. I en del tilfeller ble ikke topplaget målt. I disse tilfellene ble det ikke observert leire under løse overflatesedimenter i grabben. Figur 6. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Bestumkilen og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte. 13 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
3.3 Oversikt over prøver tatt i Bestumkilen Felter som er prøvetatt: 1, 2+4, 3, 5, 6+8, 7 og 9, Maritim Motor og Maritim Kajakk Felter som er slått sammen med nabofelt: 2 og 4, samt 6 og 8 Antall prøvepunkter pr. Rute: 2-6 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. Prøve av sediment upåvirket av mudring fra samme rute er merket med rutens navn og AA (f.eks. 2+4AA). På grunn av en feilnavigering ble rutene 6 og 8 slått sammen. Det ble tatt sediment fra 6 stasjoner i disse to feltene. Utenfor Maritim ble det kun tatt to grabbskudd pr. felt grunnet feltenes små areal. Det ble kun tatt ut prøver av 0-10cm da det ikke ble observert noen markert grense til underliggende fastere sedimentet. 3.4 Oversikt over prøver tatt i Frognerkilen Felter som er prøvetatt: Gul Vest og Gul Øst Antall prøvepunkter pr felt: 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. Prøve av sediment upåvirket av mudring fra samme rute er merket med rutens navn og AA (for eksempel Gul vestaa). 3.5 Oversikt over prøver tatt i Paddehavet. Punkter som er prøvetatt: Paddehavet 01 Paddehavet 02 Prøvemerking: Paddehavet 01 Paddehavet 02 I Paddehavet ble det analysert prøver fra enkeltpunkter i et større mudringsområde. 3.6 Presentasjon og visualisering av resultater I denne rapporten er analyseresultatene for leire upåvirket av mudring presentert, dvs. leire under løst topplag. Analyseresultater av sedimentprøvene fra de øvre 0-10cm av bunnen i Bestumkilen og Frognerkilen er vist i Vedlegg 1 og 2. På kartene er hvert mudringsfelt fargekodet etter tilstandsklasser på leire under løst topplag. Det er ikke laget noe eget kart for Maritim motor og Maritim kajakk. Det henvises da til Tabell 2 og Tabell 3 som viser analyseresultater fra Bestumkilen. For Paddehavet sin del er det kun tatt ut prøver av 0-10cm. Disse resultatene er presentert i kap. 4.3. 14 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
4. Resultater 4.1 Bestumkilen Det var mindre variasjon i utseende på sedimentkjernene fra Bestumkilen sammenliknet med de større havnene i Oslo havn. Gjennomsnittstykkelsen på det resedimenterte topplaget varierte mellom 2 og 6 cm. Nær båtoppstillingsplasser på land og utløpet av Hoffsbekken bar sedimentene preg av å være påvirket av avrenning fra land. Sedimentet luktet sterkt av olje. Det ble i en del tilfeller observert en gradvis overgang til fastere og lysere leire nedover i kjernene. Et eksempel på dette er vist på bildet i Figur 7. I sedimentene utenfor Maritim ble det ikke observert noe løst topplag. For øvrig hadde sedimentene likt utseende som sedimentene i Bestumkilen. Figur 7. Bilde av sedimentkjerne fra felt 2+4 som viser en gradvis overgang til fastere og lysere leire. Beskrivelse av samtlige sedimentkjerner og grabbskudd fra Bestumkilen er gitt i Tabell 1. 15 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Tabell 1. Beskrivelser av sedimentkjerner og grabbskudd fra Bestumkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb. Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde Løst Beskrivelse kjerne topplag Nord Øst 59 55.089 10 40.463 * 3 Olivengrønt sediment som lukter H 2 S. Under løst topplag: 1 1 Olviengrønt relativt lys leire. 59 55.107 10 40.436 * 2 Olivengrønt, løst sediment som lukter H 2 S. Under løst topplag: grå 1 2 leire. 59 55.122 10 40.486 * 1.5 Svart og brunt løst sedimen. Under løst topplag: grå leire. 1 3 Sedimentet lukter sterkt av H 2 S og Bunkerolje 59 55.096' 10 40.448' 25 8 Løst topplag inneholder klumper av grå leire. Under løst topplag: 2+4 1 Mørk grå leire uten lukt. Olje trenger seg ut på friskt brudd. 59 55.050' 10 42.564' 15 5 Løst topplag bestod av resuspendert materiale med klumper av grå leire. Under løst topplag: Grå leire. I kjerne 2 fra denne stasjonen ble det observert mørk grå organisk leire med olje over den grå 2+4 2 leira. 59 55.067' 10 40.375' 34 6 Mørkt resuspendert topplag. Under løst topplag: mørk grå leire med olje som blir gradvis fastere. På 23 cm kjernedyp går det over til grå 2+4 3 leire. I bunnen av kjernen luktet det H 2 S. 59 55.053' 10 40.330' 33 4 Mørkt resuspendert materiale. Under løst topplag: Mørk grå leire. 2+4 4 Ved 25cm kjernedyp går det over til grå leire som lukter H 2 S. 3 1 59 55.082' 10 40.477' Fikk ikke opp sediment 59 55.059' 10 40.481' 19 7 Mørkt resuspendert materiale. Under løst topplag: Løs grå leire som blir gradvis fastere. Olje trenger seg ut av leira. Leira lukter H 2 S. 3 2 3 3 59 55.042' 10 40.437' 18 2 Mørkt resuspendert materiale: Under løst topplag: Grå leire. 59 55.050' 10 40.390' 31 6 Mørkt resuspendert materiale. Under løst topplag: mørk grå leire 3 4 som lukter H 2 S.Olje trenger seg ut fra friskt brudd. 5 1 59 55.151' 10 40.434' 7 1.5 Resuspendert finstoff. Under løst topplag: grå leire uten lukt. 59 55.140' 10 40.416' 10.5 6 Løst resuspendert materiale. Oljefilm på vann over kjernen. Under 5 2 løst topplag: grå leire som lukter bunkersolje. 59 55.134' 10 40.465' 20.5 6 Løst resuspendert materiale med klumper av grå leire. Kjernen luktet kraftig av H 2 S. Under løst topplag: løs, mørk grå leire med 5 3 olje. Leira blir gradvis fastere nedover i kjernen. 59 55.121 10 40.444' 30 4 Løst resuspendert materiale. Under løst topplag: grå leire som lukter 5 4 H 2 S. Olje trenger seg ut av leira i bunnen av kjernen. 59 55.149' 10 40.290' * 2.5 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Olivengrønn leire som 6+8 1 lukter H 2 S 59 55.130 10 40.236 * 1 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Olivengrønn leire som 6+8 2 lukter H 2 S 59 55.101 10 40.165 * 3 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Olivengrønn leire som 6+8 3 lukter H 2 S og bunkerolje 6+8 4 59 55.086 10 40.146 * 59 55.051 10 40.222 * 1.5 Olivengrønt løst topplag med muslingskall og tangrester. Under løst 6+8 5 topplag: Grå fast leire 6+8 6 59 55.068 10 40.200 * 7 1 59 55.133 10 40.350 * Relativt løs gråsvart leire som lukter svakt av H2S 7 2 59 55.106 10 40.389 * Grå leire med et tynt laf finstoff. Ingen lukt 7 3 59 55.106 10 40.268 * Mørk grå, ganske løs leire uten lukt. 7 4 59 55.074 10 40.309 * Grå ganske løs oppsprukket leire som lukter kloak. 9 1 59 55.074 10 40.118 * 4.5 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Grå fast leire 9 2 59 55.057 10 40.076 * 0.5 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Grå fast leire 59 55.029 10 40.093 * 1.5 Olivengrønt og sandrikt løst topplag. Under løst topplag: Grå fast 9 3 leire 59 55.036 10 40.167 * 2 Olivengrønt løst topplag med klumper av grå leire. Under løst 9 4 topplag: Grå fast leire Motor 1 * 0 Olivengrønt sediment med tangrester. Løst olivengrønt sediment med skjellfragmenter med svak H 2 S lukt 2 * 0 Kajakk 1 * 0 2 * 0 Mørkt grått sediment med oljefilm. Sedimentet lukter H 2 S og bunkerolje Mørk grå leire noe fastere enn kajakk 1. Sediment lkter H 2 S. Noe film på vann. 16 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
4.1.1. Analyseresultater Bestumkilen Analyseresultater av sediment under løst topplag er vist i Tabell 2 og Tabell 3. For metaller klassifiserer sedimentprøvene i hovedsak i tilstandsklasse I II. Når det gjelder organiske mikroforurensninger klassifiserer sedimentprøvene i tilstandsklasse II V. Det er PCB og TBT som klassifiserer i de høyeste tilstandsklassene. Det er også målt høye verdier av olje i feltene nær båtoppstillingsplass på land og utløpet av Hoffsbekken. Prøvemerking Tabell 2. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvetakings dato Prøvetakingsi ntervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 FELT 1 01.04.2008 0-10 42.1 3.4 35.4 0.9 70.5 15.3 0.31 13.5 306 FELT 3 25.01.2008 0-10 42.0 3.5 13 0.3 19.9 13.4 0.092 12.6 92.1 FELT 2+4 25.01.2008 0-10 43.5 3.9 34.9 1 56.7 16.9 0.36 15.1 207 FELT 5 25.01.2008 0-10 38.3 3.6 51.2 2.1 93.1 26.5 0.64 16.2 347 FELT 6+8 01.04.2008 0-10 43.8 4.3 16.6 0.2 24.5 11.6 0.28 11.5 77.9 FELT 7 17.07.2008 0-10 39.7 14 68 1.2 200 42 1.1 35 370 FELT 9 01.04.2008 0-01 42.8 4.7 21.9 0.3 29 14.5 0.37 11.9 91.6 Maritim, Motor 15.05.2008 0-10 42.4 10 56 0.78 66 26 0.78 24 230 Maritim, Kajakk 15.05.2008 0-10 30.8 13 130 1.6 190 38 1.8 33 540 Tabell 3. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetaking s dato Prøvetakingsi ntervall THC Total Benzo(a)p yren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 FELT 1 01.04.2008 0-10 2400 0.14 2.8 0.0162 0.0324 620 Godkjent FELT 3 25.01.2008 0-10 240 0.02 0.38 0.0177 0.0354 190 Godkjent FELT 2+4 25.01.2008 0-10 820 0.11 1.3 0.0503 0.1006 240 Godkjent FELT 5 25.01.2008 0-10 2900 0.76 29 0.7518 1.5036 430 Godkjent FELT 6+8 01.04.2008 0-10 77 0.05 0.53 0.0162 0.0324 37 Godkjent FELT 7 17.07.2008 0-10 480 0.2 2.5 0.0524 0.1048 560 Godkjent FELT 9 01.04.2008 0-01 230 0.09 0.89 0.0292 0.0584 85 Godkjent Maritim, Motor 15.05.2008 0-10 60 0.09 1.3 0.0119 0.0238 25 Godkjent Maritim, Kajakk 15.05.2008 0-10 1000 0.75 11 0.1302 0.2604 430 Godkejnt 17 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Tabell 4. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for de forskjellige miljøgiftene i overflatesedimentene (0-10cm) i Bestumkilen. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As 7 0 100.00 0.00 Pb 7 0 100.00 0.00 Cd 4 3 57.14 42.86 Cu 6 1 85.71 14.29 Cr 7 0 100.00 0.00 Hg 5 2 71.43 28.57 Ni 7 0 100.00 0.00 Zn 7 0 100.00 0.00 Benzo(a)pyren 1 6 14.29 85.71 Sum PAH16 4 3 57.14 42.86 PCB7 1 6 14.29 85.71 TBT 0 7 0.00 100.00 4.1.2. Kart Bestumkilen Innhold av kvikksølv, PAH og TBT i sedimentene er vist i henholdsvis Figur 8, Figur 9 og Figur 10. Figur 8. Kart over Bestumkilen som viser innhold av arsen og bly i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03. 18 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 9. Kart over Bestumkilen som viser innhold av kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03. 19 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 10. Kart over Bestumkilen som viser innhold av benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03. 20 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
4.2 Resultater Frognerkilen Sedimentprøvene fra Frognerkilen besto av løs og mørk leire med sterk lukt av H 2 S. I det løse sedimentet ble det observert klumper av lysere leire. I de tilfellene leire under det løse topplaget kom med i grabben, så var den lyse grå. Til tider ble det også observert kreosot- eller oljefilm på sedimentoverflaten. Bilde av typisk sediment fra Frognerkilen er vist i Figur 11. En beskrivelse av sedimentene fra Frognerkilen er gitt i Tabell 5. Figur 11. Bilde av sediment fra Frognerkilen i mudringsfelt Gul vest 1. Bildet viser løst mørkt sediment med klumper av leire. Tabell 5. Beskrivelse av sedimentene fra Frognerkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb. Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde Løst Beskrivelse kjerne topplag Gul Vest 1 N59 55.03465' E010 41.30268' * 3 Mørk grå "suppe" med kreosot film som lukter H 2 S. Under løst topplag: Grå leire 2 N59 55.00693' E010 41.33723' * 4 Mørk grått løst sediment som lukter H 2S sedimentet blir gradvis fastere. Klumper av grå leire. 3 N59 54.98678' E010 41.36770' * 9 Svart løst sediment som lukter sterkt H 2 S. Kun en liten klump av gra stedegen leire i bunn av grabb. 4 N59 54.95573' E010 41.41421' * 5 Mørkt grått sediment med grå leirklumper. Under løst topplag: Grå leire Gul Øst 1 N59 54.97044' E010 41.44198' * 8 Løst svart sediment med oljefilm. Ingen stedegen leire. 2 N59 54.99271' E010 41.40524' * 8 Løst svart sedimentmed oljefilm. Sterk lukt av H 2S. Sediment upåvirket av mudring var løs og mørk grå Leira luktet også H2S. 3 N59 55.01632' E010 41.37984' * 10 Løst svart sediment i hele grabben. Luktet H 2 S 4 N59 55.03342' E010 41.34907' * 10 Løst svart sediment i hele grabben. Luktet H 2 S Gul sør 1 * Mørk grå leire med klumper av grå leire. Levende snegler på N59 54.972 E10 41.362 overflaten. Lukter sterkt H2S 2 N59 54.960 E10 41.379 * Grå leire med svarte soner. Lukter svakt H2S 21 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
4.2.1. Analyseresultater Frognerkilen Analyseresultatene for prøver av overflatesedimenter i Frognerkilen er vist i Tabell 6 og Tabell 7. For analyseresultater av leire under løst topplag henvises til Vedlegg 2. Innholdet av kvikksølv i overflatesedimentene fra Frognerkilen klassifiserer til tilstandsklasse III IV. De øvrige resultatene klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Når det gjelder organiske mikroforurensninger klassifiserer de i tilstandsklasse II V. Det er PCB7 og TBT som klassifiserer i de høyeste tilstandsklassene. Innholdet av olje i sedimentene var også høyt (660 5100 mg/kg TS). Tabell 6. Analyseresultater for metaller overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Gul vest 1A 30.04.2008 31.7 10 130 3.2 210 51 3 34 550 Gul Øst 1A 30.04.2008 27 9.3 170 4.1 320 62 3.6 39 730 Gul Sør 1A 17.07.2008 43.3 13 56 0.88 89 46 1.5 37 260 Tabell 7. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Gul vest 1A 30.04.2008 1700 0.51 7.9 0.17 0.33 170 Godkjent Gul Øst 1A 30.04.2008 5100 0.44 9.3 0.37 0.73 520 Godkjent Gul Sør 1A 17.07.2008 660 0.37 5.3 0.09 0.18 230 Godkjent 4.2.2. Kart Frognerkilen Kart som viser tilstandsklasser for kvikksølv, PAH og TBT i overflatesedimenter fra Frognerkilen er vist i henholdsvis Figur 12, Figur 13. 22 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 12. Kart over Frognerkilen som viser innhold av arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03. 23 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Figur 13. Kart over Frognerkilen som viser innhold av nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst, vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97:03. 24 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
4.3 Resultater Paddehavet Prøvetakingspunktene i Paddehavet kan ses i Figur 3. Sedimentet hadde en olivengrønn farge og luktet H 2 S. Det ble observert en del flis og skallfragmenter i samtlige sedimentprøver. Bilde av sediment fra Paddehavet er vist i Figur 14. Det ble observert oljefilm på vannfasen over sedimentene i grabben og noen av prøvene luktet bunkerolje. En beskrivelse av sedimentprøvene fra Paddehavet er gitt i Tabell 8. Figur 14. Bilde av sediment fra prøvepunkt Paddehavet 04 viser et olivengrønt sediment med klumper av leire, skallfragmenter og flis. Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Paddehavet. Prøvemerking Posisjon (*) Beskrivelse Paddehavet 01 Paddehavet 02 Paddehavet 03 Paddehavet 04 Paddehavet 05 N59 52.569 E10 46.546 N59 52.581 E10 46.542 N59 52.597 E10 46.519 N59 52.627 E10 46.494 N59 52.644 E10 46.479 Olivengrønt sediment med noe flis og muslingskall. Lukter H 2 S. Gråsvart sediment med høy tetthet av muslingskall og sneglehus. Lukter sterkt H 2 S. Markert grense til Olivengrønt sediment på 7 cm. Olivengrønt sediment med fragmenter av muslingskall (blåskjell). Flis og smøreoljeaktig hinne. Oljefilm på vann i Grabb. H 2 S lukt. Olivengrønt sediment med flis og muslingskall. Svak olje og H 2 S lukt. Gråsvart løst sediment. På 1cm sedimentdyp er det en tydelig grense til olivengrønt sediment. Muslingskall ikke observert. Oljefilm på sedimentoverflaten. (*) Posisjoner målt med håndholdt GPS (Garmin 60CS). Under feltarbeid lå unøyaktigheten på +/- 4m 25 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
4.3.1. Analyseresultater Paddehavet Analyseresultater fra Paddehavet kan ses i Tabell 9 og Tabell 10. Prøvene klassifiserer til tilstandsklasse I-II for arsen, krom, nikkel og sink. For bly og kobber klassifiserer prøvene i tilstandsklasse I-II med unntak av prøven Paddehavet 05 som klassifiserer i tilstandsklasse III. For kadmium og kvikksølv klassifiserer prøvene i tilstandsklasse III-IV med unntak av Paddehavet 01 som klassifiserer i tilstandsklasse I-II. Tabell 9. Analyseresultater for metaller i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg % TS TS TS TS TS TS TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Paddehavet 01 22.05.2007 25.3 9.5 21 0.4 31 30 0.11 36 110 Paddehavet 02 22.05.2007 30.3 11 120 2.1 140 37 2.01 27 570 Paddehavet 03 22.05.2007 24.9 11 100 1.5 120 39 1.69 31 370 Paddehavet 04 22.05.2007 25.1 12 120 1.1 120 38 3.66 33 320 Paddehavet 05 22.05.2007 20.7 14 360 1.8 250 43 4.59 31 680 Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg TS TS TS TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Lab. Status Paddehavet 01 22.05.2007 <40 0.04 0.28 <0.004 <0,008 2.7 Godkjent Paddehavet 02 22.05.2007 290 0.5 6.3 0.06 0.13 690 Godkjent Paddehavet 03 22.05.2007 550 0.64 7.6 0.06 0.12 720 Godkjent Paddehavet 04 22.05.2007 140 0.96 12 0.10 0.20 240 Godkjent Paddehavet 05 22.05.2007 610 5.3 58 0.26 0.52 800 Godkjent 26 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
5. Konklusjoner Ut fra observasjoner gjort under prøvetaking og analyseresultater kan det trekkes følgende konklusjoner: Mellom 55 og 100 % av mudringsfeltene i Bestumkilen tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på metaller. Mellom 10 og 55 % av mudringsfeltene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på organiske mikroforurensninger. Gjennomsnittstykkelse på det løse topplaget i hvert felt i Bestumkilen varierte mellom 2 og 6 cm. Gjennomsnittstykkelse på det løse topplaget i hvert felt i Frognerkilen varierte mellom 5 og 9 cm. Det ble ikke observert leire under løst topplag i Grabbprøvene fra Paddehavet. Det var liten variasjon på sedimentets utseende i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet. 27 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
6. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p. 13. 2. Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev 2. 2007, NGI: Oslo. p. 37. 3. Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 4. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 28 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
7. Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater av leire under løst topplag i Bestumkilen. Tykkelsen på løst topplag er gitt i Tabell 1. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 FELT 1AA 01.04.2008 36.4 3.8 42.7 1 92 16.8 0.43 15.6 381 FELT 3 AA 25.01.2008 50.9 4.5 21.7 0.4 35.6 17.2 0.19 15.7 158 FELT 2+4 AA 25.01.2008 41.3 3.4 36.4 1.2 59.5 17.5 0.39 15 220 FELT 5 AA 25.01.2008 56.5 4.2 30 1.3 50.2 23.8 0.33 17.3 176 FELT 6+8AA 01.04.2008 44.4 4.2 12.6 0.1 17.6 12 0.14 10.9 61.6 FELT 9AA 01.04.2008 40.4 4.1 17.7 0.1 21.6 11.7 0.28 13 74 Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 FELT 1AA 01.04.2008 3300 0.19 5 0.1493 0.2986 1500 Godkjent FELT 3 AA 25.01.2008 490 0.04 0.57 0.0323 0.0646 200 Godkjent FELT 2+4 AA 25.01.2008 1100 0.17 2.1 0.0897 0.1794 180 Godkjent FELT 5 AA 25.01.2008 810 0.16 2.3 0.0899 0.1798 210 Godkjent FELT 6+8AA 01.04.2008 300 0.09 0.97 0.0397 0.0794 80 Godkjent FELT 9AA 01.04.2008 37 0.05 0.5 0.0113 0.0226 30 Godkjent 29 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Vedlegg 2. Analyseresultater av overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Gul Vest 1 AA, 30.04.2008 46.3 9.5 40 0.58 55 39 0.65 35 200 Gul Øst 1AA 30.04.2008 36.7 8.2 150 3.3 310 70 4.1 36 560 Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Gul Vest 1 AA, 30.04.2008 410 0.06 1 0.03 0.06 25 Godkjent Gul Øst 1AA 30.04.2008 4000 0.16 4.1 0.20 0.40 120 Godkjent 30 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: 1060036 Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx
Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring ved Hovedøya--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding i sedimenter i Oslo havn (Rev. 1) 2008-05-06
Secora AS- Bistand ved opprydding i sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring ved Hovedøya Oppdragsnr.: 1060036A Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Anders Diesen Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Fred Ytterdahl, Jan Rukke og Tom Tellefsen Rev. 0 1 Dato 2009-02-03 2009-05-06 Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport 20 Vedlegg 0 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO www.ramboll.no
Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og Anders Diesen miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Fred Ytterdahl, Jan Rukke og Tom Tellefsen har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden juli til oktober 2008. 3 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Innhold 1. Innledning... 6 2. Metode... 7 2.1 Prøvetaking... 7 2.2 Beskrivelse av prøver... 9 2.3 Oversikt over prøver som er tatt ved Hovedøya... 9 2.4 Presentasjon og visualisering av resultater... 10 3. Resultater... 11 3.1 Sedimentenes miljøkvalitet... 13 3.1.1. Overflatesedimenter, dagens miljøkvalitet... 13 3.1.2. Miljøkvalitet i dypere sedimentlag... 17 4. Konklusjon... 20 5. Referanser... 21 Figurer Figur 1. Kart som viser mudringsområdet i småbåthavna ved Hovedøya.... 7 Figur 2. Bilde av Beeker stempelprøvetaker som ble benyttet under prøvetaking i småbåthavna på hovedøya.... 8 Figur 3. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Hovedøya og Oslo havn generelt. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte.... 9 Figur 4. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya.... 15 Figur 5. Kart som viser tilstandsklasser for nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya.... 16 Figur 6. Graf som viser innholdet av organiske mikroforurensninger mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.... 19 Figur 7. Graf som viser innholdet av utvalgte metaller mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03.. 19 4 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ1-HØ7.... 11 Tabell 2. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ8-HØ14.... 12 Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03.... 13 Tabell 4. Analyseresultater med hensyn på organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03.... 14 Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene.... 14 Tabell 6. Analyseresultater mhp. metaller fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03.... 17 Tabell 7. Analyseresultater mhp. organiske mikroforurensninger fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03.... 18 5 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av 08.12.2005 satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. I Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 200[2] utarbeidet av Aquateam er det forurensede laget i småbåthavna funnet å variere mellom 0,1 og 0,9m. I rapporten anbefales det at hele det forurensede laget fjernes. Det er mudret et forurenset lag i sjøområdene grunnere enn 6m. I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 6 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
2. Metode 2.1 Prøvetaking Mudringsområdet ble delt inn i omtrentlig like store felter. Inndelingen ble gjort slik at prøvetakingen skulle bli mest mulig hensiktsmessig. Det ble lagt vekt på at feltenes areal skulle være ca 2500m 2 slik at prøvetaking skulle være i tråd med annen prøvetaking etter mudring. Feltenes inndeling er vist i Figur 1. I hvert felt ble det tatt fire kjerneprøver som ble snittet i 0-10cm og 10-20cm. De fire 0-10cm prøvene ble samlet til én blandprøve. Blandprøven fra 10-20cm er lagret i fryser hos Rambøll Norge AS. Figur 3 gir en presentasjon av hvilke nivåer i sedimentkjernene som er tatt ut for analyse. Figuren viser også to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i småbåthavna ved Hovedøya. Figur 1. Kart som viser mudringsområdet i småbåthavna ved Hovedøya. Til prøvetaking i småbåthavna på Hovedøya har det blitt benyttet en Beeker stempelprøvetaker. Prøvene ble tatt fra Secoras båt TB Varpen. I de tilfeller det var mulig ble prøvetakingen utført fra brygger i området. 7 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Figur 2. Bilde av Beeker stempelprøvetaker som ble benyttet under prøvetaking i småbåthavna på hovedøya. Kjernene ble beskrevet og snittet i enkeltprøver i lab. Oslo Havn KF ønsket å kartlegge forurensningssituasjonen nedover i sedimentet det ble derfor tatt to kjerner fra mudringsområdet som ble snittet i 10cm intervaller i hele kjernens lengde. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. Sedimentenes miljøkvalitet er vurdert i hht. SFT s veileder 97:03 [3] 8 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Figur 3. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Hovedøya og Oslo havn generelt. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte. 2.2 Beskrivelse av prøver Alle kjerneprøver er beskrevet i hele kjernens lengde under snitting. I beskrivelsene er det lagt vekt på farge, tekstur, lukt og type sediment. Tykkelse på løst overflatelag er registrert for samtlige prøver. Det er også forsøkt å kartlegge tykkelse av sedimenter som er omrørt under mudringsprosessen. 2.3 Oversikt over prøver som er tatt ved Hovedøya Felter som er prøvetatt: HØ1-HØ14 Kjerneprøver: HØK1 og HØK2 Antall prøvepunkter pr. rute: 4. I feltene HØ11 og HØ 12 er det kun 3 prøvepunkter. Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. 9 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
2.4 Presentasjon og visualisering av resultater Miljøtilstanden i overflatesedimentene (0-10cm) er presentert i kart, hvor fargen i hvert felt er i hht. SFTs miljøkvalitetskriterier. Miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentkjernene er presentert i grafer som viser innhold av miljøgifter mot sedimentdyp. 10 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
3. Resultater Sedimentet ved Hovedøya bestod av organisk rik leire som varierte i farge fra koksgrå til svart. Upåvirket leire var grå og hadde et varierende innhold av sand. En beskrivelse av hver kjerne er gitt i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ1-HØ7. Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde Øst Nord kjerne (cm) Løst topplag Beskrivelse HØ1 1 597193.39 6641123.93 58 0.5 0-0.5cm: løst resedimentert. 0.5-16cm: Sandig løst sediment som lukter sterkt av bunkerolje. 16-33cm: Mørk leire som blir gradvis lysere. 33-58cm: Lys grå leire. 2 597166.05 6641087.37 23 2 0-2cm: Løst svart sediment. 2-5.5cm: løst sediment med gus. 5.5-23cm: K Gradvis overgang fra mørk grå til lysere leire. 3 597181.00 6641120.27 48 2 0-2cm: Løst svart sediment. 2-5.5cm: løst sediment med gus. 5.5-23cm: Gradvis overgang fra mørk grå til lysere leire. 4 597182.46 6641099.88 71 2 0-2cm: Koksgrått løst topplag. 2-71cm: Homogen grå leire som lukter H2S og bunkerolje. HØ2 1 597121.54 6641092.95 86 2 0-2cm: Resuspendert. 2-37cm: Grå leire som lukter H2S. 37-86cm: løsere sone med svarte organisk rike lommer. Lukter H2S. 2 597123.68 6641085.58 71 1.7 0-1.7cm: Resuspendert materiale. 1.7-71cm: Ensartet koksgrå leire uten lukt. Økende innhold av grovt materiale nedover i kjernen. K 3 597143.29 6641089.42 86.5 0 0-86.5cm: Svart organisk rik leire som lukter sterkt av H2S. Ensartet hele veien ned til bunn av kjernen. 4 597134.92 6641106.06 58,5 0.5 0-0.5cm: Resuspendert finstoff. 0.5-58.5cm: Svart løst sediment som HØ2-3. HØ3 1 ** ** * Løst grått sediment med klumper av grå leire. Lukter svakt H2S. 2 ** ** * Noe løst sandig mørkt grått sediment med oppsprukket grå leire. Oljefilm på vann i grabben. Lukter H2S. 3 ** ** G * Klumper av grå leire omgitt av mørkt grått sandig sediment. Mange muslingskall. 4 ** ** * Klumper av grå leire omgitt av mørkt grått sandig sediment. Lukter H2S. HØ4 1 597063.17 6641094.90 39 0-25cm svart løst sediment. 25-39cm grå leire. Det lukter kun H2S av vann over sedimentoverflaten 2 597074.06 6641071.05 47.5 3 0-3cm: Løst organisk topplag uten leirklumper. 3-15cm: Omrørt lag med leirklumper. 15-30cm: Gradvis overgang til leire. 30-47.5 cm: Mørk grå K leire. 3 597036.19 6641092.34 51 3.5 0-3.5cm: Svart organisk rikt sediment. 3.5-16cm: Lys grå leire Oppsprekt kjerne ved 16cm. 16-51cm: Grå leire som blir gradvis mørkere. 4 597047.32 6641059.20 45 7 Begiotateppe på overflaten. 0-7cm: Svart organisk rikt sediment. Grått løst sediment. HØ5 1 596989.72 6641020.90 74.5 10 0-10cm: Gradvis fastere leire. 10-18cm: Leire med lommer av mørkere sediment. 18-74.5cm: Leire. 2 596963.55 6641065.14 57.5 1 0-1cm: Løst finstoff. 1-23cm: vekslende lys og mørk leire. 23-57.5cm: K Leire 3 596978.18 6641062.96 49 0.5 0-0.5cm: Løst finstoff. 0.5-10.5cm: Løs brekasjesone. 10.5-49cm: Grå leire. 4 596949.07 6641034.35 37 0.8 0-0.8cm: Løst finstoff. 08.-7.5cm: Løs leire. 7.5-37cm Leire HØ6 1 596902.27 6641075.83 69 2 0-2cm: løst topplag av finstoff. 2-69cm grå leire som blir gradvis mørkere. 2 596946.17 6641002.70 32 0.2 0-0.2cm: sjikt med finstoff. 0.2-32cm: Homogen grå leire. 3 596921.44 6641020.63 K 40.5 1 0-1cm: Løst topplag av finstoff. 1-43cm Grå leire 4 596892.25 6641031.00 50.5 0.2 0-0.2cm: Sjikt med finstoff. 0.2-32cm: Grå leire med organisk rike lag. Det ble observert oljefilm på vann over kjernen. Hele kjernen lukter H2S. HØ7 1 596883.74 6641078.55 33.5 13 0-13cm: Koksgrått lag som er meget løst i overflaten og som blir gradvis fastere. Det er et oksygenert sjikt i overflaten. 13-33.5cm: Grå leire. 2 596879.95 6641052.17 71 3.5 0-3.5cm: Mørkt og løst topplag med en oksygenert overflate. 3.5-71cm: gradvis overgang til grå leire som blir gradvis lysere. 3 596934.51 6641060.69 K 72 2 0-2cm: Løst resuspendert topplag. 2-38cm: Lag av grå og løs leire. 38-72cm: Lys grå leire. 4 596940.87 6641130.17 87 0.5 0-0.5cm: Løst resuspendert topplag. 0.5-3cm: Homogen bløtt sediment. 3-87cm Leire med lommer av organisk materiale. Hele kjernen lukter H2S og bunkerolje. Lukten er noe avtagende nedover i kjernen. 11 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Tabell 2. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ8-HØ14. Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde Øst Nord kjerne (cm) Løst topplag Beskrivelse HØ8 1 596929.81 6641078.12 86 2 0-2cm: Svart organisk rikt toppsjikt. 2-78cm: Homogent koksgrått sediment. 78-86cm: Grå leire med skjellfragmenter og grus. Kjernen er løsere fra 60 cm og ned. 2 596924.18 6641109.74 68.5 2.3 0-2.3cm: Svart organisk rikt overflatelag. 2.3-4cm: Tynt og grått K overgangslag. 4-68.5cm: grå leire med gammel feces. Distinkt H2S lukt. 3 596972.00 6641110.14 71 0 0-71cm: Grå marin leire. Homogen kjerne. Tydelig mudret. 4 596891.49 6641102.71 69.5 Hele kjernen bestod av meget løst sediment. Fikk ikke tatt ut prøve under snitting. HØ9 1 596954.19 6641076.74 39 3.5 0-3.5cm: Løst topplag. 3.5-10cm: Koksgrå leire. Kjernen har sprukket opp ved 8cm. 10-20cm: Semimyk leire med svart oganisk materiale. Ingen lukt. 20-39cm: Organisk rik koksgrå leire med økende fasthet. 2 596963.93 6641075.21 55.5 3 0-3cm: Topplag av resuspendert organiskt rikt materiale. 3-5cm: overgangslag til myk leire. 5-10cm: myk leire iblandet organisk materiale med svak H2S lukt. 10-55.5cm: semimyk leiremed svart organisk K materiale. Sterkere H2S lukt. Kjernen blir gradvis fastere 3 596968.13 6641072.15 82 1.5 0-1.5cm: Resuspendert organisk rik løs leire. 1.5-18cm: fast marin leire. 18-22cm: løst lag med organisk materiale. Sterk H2S lukt.22-82cm: fast marin leire som blir gradvis løsere (gradvis høyere innhold av organisk materiale). 4 596986.88 6641103.14 71 0 0-71cm: Sort organisk materiale med sterk lukt av bunkerolje. Gradvis økende fasthet. Kjernen lukter H2S mot bunnen av kjernen HØ10 1 596994.19 6641131.22 49 2.5 0-2.5cm: Resuspendert finstoff. 2.5-12cm grå leire som lukter bunkerolje.12-49cm: løsere mer organisk rik leire med bunkerolje. 2 596971.02 6641156.64 47 25 Kun et tynt sjikt ~2mm. 0-25cm: Meget løst sediment med noen innslag av noe fastere leire. Det løse sedimentet er rikt på sand. 3 597008.02 6641157.02 82 1.5 0-1.5cm: resuspendert finstorff. 1.5-54cm: Koksgrå leire. 54-59cm: løst K parti med organisk materiale.59-82cm: fast koksgrå leire med organisk rike lommer. 4 597014.83 6641171.72 77.5 2 0-2cm: organisk resuspendert materiale. 2-63.5cm: svart organisk rikt sediment med økende lukt av bunkerolje. Muslingskall. 63.5-77.5cm: Løsere sediment med kraftig H2S lukt. HØ11 1 597012.88 6641252.22 70 1 0-1cm: Resuspendert organisk materiale. 1-45cm: Løs og "seig" leire som lukter bunkerolje. 45-47cm: Løs bruddsone. 47-70cm: Løs "seig" leire som lukter bunkerolje. 2 596985.86 6641285.87 56 1.5 0-1.5cm: resuspendert organisk materiale som lukter kraftig av H2S. 1.5- K 10cm: Plastisk grå marin leire med kraftig lukt av H2S. 10-31cm: sort organisk rik leire som lukter H2S. 31-52cm: Løst parti. 52-56cm: Grå marin leire. 3 597002.77 6641297.11 73 0 0-73cm: Kullsvart kjerne fra topp til bunn. HØ12 1 88 0 0-88cm: tynn resedimentert sone i overflaten. For øvrig er kjernen mørk med H2S lukt fra topp til bunn. 2 K 29 Mørk kjerne som blir gradvis fastere. 3 65 Koksgrå kjerne (lysere enn 1 og 2). Kjernen blir gradvis fastere. HØ13 1 596970.55 6641379.02 18 1.5 0-1.5cm: Koksgrått resedimentert finstoff. 1.5-18cm: Grå leire med høyt sandinnhold. 2 596954.31 6641345.28 83.5 3.5 0-3.5cm: Løst resedimentert finstoff. 3.5-83.5cm: Koksgrå leire som lukter "jord". Ved 20cm ble det funnet en plastikkremse. Mot bunnen lukter kjernen kloakk. 3 596982.46 6641357.83 70.5 1 0-1cm: Løst resuspendert finstoff. 1-70,5cm: Grå leire med høyt K sandinnhold. Ingen lukt. Kjernen blir løsere mot bunnen. 4 597017.53 6641381.35 66 3 0-3cm: løst resuspendert materiale som blir gradvis fastere. 3-66cm: Grå leire som er tydelig oppsprukket av mudring. Ved 15cm kjernedyp var det et lag med svart sediment som luktet H2S. Fra 35cm kjernedyp ble sedimentet løsere og det begynte å lukte kloakk. HØ14 1 597005.37 6641418.27 80 3 0-3cm: resuspendert løst materiale. 3-10cm: koksgrå løs leire med noe sand. 10-80cm: Leire med kloakklukt som blir løsere mot bunnen. 2 596997.24 6641434.24 82 4 0-4cm: Løst resuspendert materiale. 4-82cm: Grå leire. Lukter H2S. 3 596980.16 6641393.17 K 11 3 0-3cm: Løst resuspendert materiale. 3-11cm: Koksgrå leire med høyt sandinnhold. 4 597006.15 6641405.22 28.5 1.8 0-1.8cm: Løst resuspendert materiale. 1.8-28.5cm: Mørk grå leire som lukter sterkt av kloakk. Kjernen blir mørkere og løsere mot bunnen. 12 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Løst topplag varierte mellom 0 og 4 cm. I noen kjerneprøver ble det ikke observert noe løst topplag, men sedimentene var løse nedover i kjernen med en gradvis overgang til fastere sedimenter. I andre tilfeller ble det observert at kjerneprøvene ble løsere mot bunnen igjen. Det ble i liten grad observert omrørte sedimenter under resuspenderte overflatesedimenter. Da det i liten grad ble observert omrørt lag under resuspenderte sedimenter ble det besluttet å ta ut prøver av 0-10cm og 10-20cm. 3.1 Sedimentenes miljøkvalitet 3.1.1. Overflatesedimenter, dagens miljøkvalitet Analyseresultater for de øvre 10cm av sedimenter fra småbåthavna er vist i Tabell 3 og Tabell 4. Metaller klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Det er kadmium og kvikksølv som hovedsakelig klassifiserer til tilstandsklasse III. Organiske mikroforurensninger i overflatesedimentene klassifiserer hovedsakelig til tilstandsklasse III-V. I to felter (HØ5 og HØ8) klassifiserer innholdet av PAH til tilstandsklasse II. I Tabell 5 er det gitt en oversikt over mudrede felter ved Hovedøya som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for hvert av metallene og de organiske mikroforurensningene. Kart som viser innhold av kvikksølv, PAH og TBT i overflatesedimentene i småbåthavna ved Hovedøya er vist Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 HØ1 08.08.2008 50.1 7 195 0.54 71.2 23.1 0.64 16.7 201 HØ2 21.10.2008 48.7 3.5 16.7 0.14 25.2 12 0.165 9.6 74.7 HØ3 21.07.2008 45.1 12 78 1.3 130 56 0.89 34 330 HØ4 08.08.2008 36.7 4.5 29.8 0.35 45.1 19.8 0.42 12.1 112 HØ5 05.09.2008 57.5 8.2 33 <0.087 51 37 0.28 34 140 HØ6 05.09.2008 61 9 69 1.2 75 45 0.97 31 290 HØ7 21.10.2008 38.5 4.6 37 0.92 49 22.4 0.458 13 145 HØ8 21.10.2008 45.2 4.9 28.7 0.59 50 23.7 0.346 14.2 120 HØ9 21.10.2008 40.6 4.4 29.4 0.48 33.8 20.9 0.316 13.3 107 HØ10 21.10.2008 42 5 26.6 0.33 36.8 23 0.33 15.7 100 HØ11 21.10.2008 40.5 11.8 63.4 1.8 76.8 32.2 0.783 13.3 210 HØ12 21.10.2008 32.8 4.4 36.1 0.68 59.7 22.3 0.387 12.8 137 HØ13 30.10.2008 67.1 18 39 0.69 63 33 0.82 32 170 HØ14 30.10.2008 59.6 12 59 1.1 99 42 1 28 210 13 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Prøvemerking Tabell 4. Analyseresultater med hensyn på organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03. Prøvetakings THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 HØ1 08.08.2008 300 0.52 5.4 0.0414 0.0828 170 Godkjent HØ2 21.10.2008 340 0.25 2.9 0.0365 0.073 100 Godkjent HØ3 21.07.2008 640 0.4 4 0.0792 0.1584 300 Godkjent HØ4 08.08.2008 350 0.19 2.5 0.0312 0.0624 130 Godkjent HØ5 05.09.2008 460 0.09 1.1 0.0301 0.0602 39 Godkjent HØ6 05.09.2008 470 0.36 10 0.0245 0.049 5.1 Godkjent HØ7 21.10.2008 1800 0.7 22 0.0706 0.1412 50 Godkjent HØ8 21.10.2008 360 0.15 1.7 0.028 0.056 80 Godkjent HØ9 21.10.2008 540 0.74 10 0.0476 0.0952 30 Godkjent HØ10 21.10.2008 540 0.43 4.3 0.0659 0.1318 30 Godkjent HØ11 21.10.2008 960 1.2 11 0.1369 0.2738 50 Godkjent HØ12 21.10.2008 410 0.37 2.5 0.0575 0.115 250 Godkjent HØ13 30.10.2008 270 0.63 4.9 0.0617 0.1234 40 Godkjent HØ14 30.10.2008 150 0.2 2.3 0.0395 0.079 30 Godkjent Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As 14 0 100.00 0.00 Pb 13 1 92.86 7.14 Cd 10 4 71.43 28.57 Cu 14 0 100.00 0.00 Cr 14 0 100.00 0.00 Hg 14 0 100.00 0.00 Ni 14 0 100.00 0.00 Zn 14 0 100.00 0.00 Benzo(a)pyren 0 14 0.00 100.00 Sum PAH16 2 12 14.29 85.71 PCB7 0 14 0.00 100.00 TBT 0 14 0.00 100.00 14 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Figur 4. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. 15 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Figur 5. Kart som viser tilstandsklasser for nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. 16 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
3.1.2. Miljøkvalitet i dypere sedimentlag Det ble tatt to kjerneprøver i småbåthavna ved Hovedøya HØK1 og HØK2. Plassering av prøvepunktene er vist på kart i Figur 1. Sedimentkjernene ble snittet i 10cm intervaller, beskrevet og analysert for innhold av miljøgifter. Analyseresultater for kjernene er vist i Tabell 6 og Tabell 7. I begge kjernene klassifiserer metaller til tilstandsklasse I-III og organiske mikroforurensninger til tilstandsklasse III-V i. Innholdet av olje (THC) varierer mellom 210 og 1400 mg/kg. Grafer som viser innholdet av organiske mikroforurensninger og utvalgte metaller er vist i Figur 6 og Figur 7. HØK1 Kjernen var 40 cm lang og hadde et resuspendert organisk rikt topplag på ca. 2mm og et svart sjikt på 1mm. Ned til 20cm kjernedyp var det et koksgrått sediment som luktet sterkt av bunkerolje og bensin. Sedimentet ble gradvis fastere. Fra 20cm og ned til bunnen av kjernen var det et svart organisk rikt sediment som luktet H 2 S. Det ble observert klumper av grå leire. Tabell 6. Analyseresultater mhp. metaller fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 HØK1-0-10 15.10.2008 27.8 17 180 4 290 86 2 41 670 HØK1-10-20 15.10.2008 37.6 14 150 3.5 360 87 2 31 600 HØK1-20-30 15.10.2008 39 16 150 3.1 240 64 1.7 30 480 HØK1-30-40 15.10.2008 40.4 15 150 2.5 190 60 1.4 29 480 HØK2-0-10 28.10.2008 41.9 22 340 3.3 290 66 4.3 31 1300 HØK2-10-20 28.10.2008 41.8 22 210 2.4 280 70 2.9 38 830 HØK2-20-30 28.10.2008 44.9 22 200 1.7 170 66 0.25 37 670 HØK2-30-40 28.10.2008 47.5 18 240 1.3 140 64 2.1 35 630 HØK2-40-50 28.10.2008 54.4 15 120 0.64 73 50 1.4 31 640 HØK2-50-60 28.10.2008 49.8 14 120 0.7 83 53 1.5 33 290 HØK2-60-70 28.10.2008 46.9 19 220 1.3 190 62 2.1 41 560 HØK2-70-85 28.10.2008 46.7 17 160 1.1 120 57 2 32 490 17 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Prøvemerking Tabell 7. Analyseresultater mhp. organiske mikroforurensninger fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03. Prøvetakings dato THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 HØK1-0-10 15.10.2008 1400 1.4 22 0.1719 0.3438 250 Godkjent HØK1-10-20 15.10.2008 490 1.1 17 0.1467 0.2934 120 Godkjent HØK1-20-30 15.10.2008 340 0.95 13 0.1317 0.2634 200 Godkjent HØK1-30-04 15.10.2008 280 1.1 14 0.127 0.254 210 Godkjent HØK2-0-10 28.10.2008 1000 1.9 19 0.0831 0.1662 30 Godkjent HØK2-10-20 28.10.2008 480 1.8 19 0.0315 0.063 20 Godkjent HØK2-20-30 28.10.2008 350 1.3 13 0.2408 0.4816 20 Godkjent HØK2-30-40 28.10.2008 210 0.82 8.6 0.0202 0.0404 10 Godkjent HØK2-40-50 28.10.2008 240 0.66 7.2 0.0313 0.0626 10 Godkjent HØK2-50-60 28.10.2008 180 0.78 9 0.0184 0.0368 50 Godkjent HØK2-60-70 28.10.2008 340 0.85 8.9 0.038 0.076 60 Godkjent HØK2-70-85 28.10.2008 420 0.64 6.9 0.0224 0.0448 40 Godkjent 18 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
HØK2 Kjernen var 85cm lang og hadde et resuspendert organisk rikt topplag på 0,5cm. Under det resuspenderte topplaget var sedimentet svart og luktet bunkerolje. Sedimentet blir gradvis fastere mot 20cm. Videre nedover i kjernen var det fastere koksgrå leire. Det luktet bunkerolje i varierende grad i hele kjernens lengde. HØK1 HØK2 Figur 6. Graf som viser innholdet av organiske mikroforurensninger mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. HØK1 HØK2 Figur 7. Graf som viser innholdet av utvalgte metaller mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. 19 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
4. Konklusjon Mellom 70 og 100 % av de mudrede feltene ved Hovedøya tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II i overflatesedimentene med hensyn på metaller. Mellom 0 og 15 % av de mudrede områdene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II i overflatesedimentene med hensyn på organiske mikroforurensninger. Konsentrasjonene av miljøgifter i overflatesedimentene er redusert i forhold til forundersøkelsene, men de klassifiserer fortsatt til høye tilstandsklasser, tilsvarende tilstandsklasse III-V. Innholdet av miljøgifter nedover i sedimentet er betydelig. 20 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
5. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p. 13. 2. Juutilainen, M.W., M Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008. 2008. 3. Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 21 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: 1060036A Arkiv ref: L:\1060036\A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx
Oppdrag 1060036 Tema Mudringskontroll Kneppeskjærkai, Oslo havn Notat nr. M-not-006-Mudringskontroll Kneppeskjærkai Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 Tlf dir +47 22 51 86 49 www.ramboll.no Dato: 2008-11-17 Vår ref.: TOJOSL Til Selskap Navn E-post Secora AS Guri Kirkhaug guri@secora.no Kopi til Secora AS Secora AS Reidar Samuelsen Anders Diesen reidar.samuelsen@secora.no anders.diesen@secora.no Fra Rambøll Norge AS Tom Jahren tom.jahren@ramboll.no Mudringskontroll Kneppeskjærkai, Oslo havn Secora AS har utført mudring ved Kneppeskjærkai i Oslo havn. Rambøll Norge AS har blitt engasjert til å utføre etterkontroll av mudringen. Målet med dette notatet er å rapportere tilstanden i overflatesedimentene etter mudring utenfor Kneppeskjærkai. Prøvetaking er utført av Tom Tellefsen og Jan Rukke med assistanse fra Secora AS. Metode Til prøvetaking har det blitt benyttet VanVeen grabb som er vist på bilde i Figur 2. Mudringsområdet ved Kneppeskjærkai ble delt inn i 4 felter. I utgangspunktet skulle det lages blandprøver av 4-5 grabbskudd. Fra to av rutene består imidlertid prøven av materiale av kun ett grabbskudd. Prøvene anses allikevel å være representative for feltet. Prøvene ble sendt til Analycen AS i Moss for analyse av innhold av miljøgifter. Analycen AS er akkreditert for denne typen analyser. Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 2/13 Figur 1. Kart over Kneppeskjærkai. Figur 2. Bilde av VanVeen grabb som er benyttet til prøvetaking utenfor Kneppeskjærkai. Lokkene er tatt av for fotografering. Resultater Beskrivelse av sedimentene er gitt i Tabell 1. Prøvetakingen var vanskelig sannsynligvis fordi bunnen i området for en stor del består av hardbunn som sand grus og hard leire. I mange av grabbskuddene kom det bare opp muslinger og Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
andre bunnlevende organismer. Sedimentene varierte en del i utseende. Bilder av sedimentprøver fra Kneppeskjærkai er vist i Figur 3, Figur 4, Figur 5 og Figur 6. Side 3/13 De kjemiske analysene viste at innholdet av metaller i sedimentene klassifiserer til tilstandsklasse I-II og organiske mikroforurensninger til tilstandsklasse II-V. Sedimentprøven fra den innerste delen av Kneppeskjærkai (KS1) hadde noe høyere konsentrasjoner av organiske miljøgifter enn de øvrige feltene og klassifiserer til høyere tilstandsklasser for PAH og TBT. Tilstand i overflatesedimentene for utvalgte miljøgifter er vist i kart i Figur 8, Figur 9 og Figur 10. Figur 3. Sedimentprøve fra Kneppeskjærkai (KA1-1). Figur 4. Sedimentprøve fra Kneppeskjærkai (KA1-2) Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 4/13 Figur 5. Sedimentprøve fra Kneppeskjærkai (KS2-3). Tabell 1. Beskrivelse av sedimentprøver fra det mudrede området ved Kneppeskjærkai. KS1 KS2 KS3 Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde Øst Nord kjerne KS4** 1 598771.63 6640054.33 * Hard bunn. Sand, grus og tomme skallfragmenter. Ingen lukt 2 598778.78 6640055.17 * Svart løst topplag bestående av organisk finstoff med svak lukt av bunkerolje. Under løst topplag: Sand, stein og døde blåskjell. Hard bunn. 598771.85 6640054.72 3 598791.34 6640022.42 * Veldig hard bunn, Fikk opp levende blåskjell og ikke sediment. 598747.81 6640037.79 598748.54 6640033.46 * 4 598742.04 6640010.13 * Fikk ikke opp prøve på 3 forsøk. 598744.33 6640013.01 * 598744.57 6639996.53 1 * 598737.71 6639978.25 598739.51 6639973.92 2 * Fikk ikke opp prøve på 2 forsøk. 598740.60 6639961.65 3 598740.84 6639951.90 * Siltig marin lys grå leire med noe mørkt organisk finstoff. Lukt av H 2 S. 4 598741.68 6639951.54 * Antropogent organisk materiale. Gråskjær i toppen ellers var prøven svart. Sterk H 2 S lukt. 5 598775.16 6639966.35 598757.43 6639985.74 * 2 Bomskudd 1 598736.74 6639940.76 * Sand, grus, døde blåskjell iblandet svart organisk materiale. Svak lukt av bunkerolje. 598736.74 6639927.47 2 598742.45 6639927.84 * Fikk ikke opp prøve på 3 forsøk. 598736.04 6639909.85 598734.60 6639909.39 3 598736.02 6639911.85 * Fikk ikke opp prøve på 3 forsøk. 598715.46 6639892.98 4 598715.46 6639891.09 * Fikk ikke opp prøve på 2 forsøk. 1 598832.84 6639907.64 * 2 598828.40 6639919.87 * Kun blåskjell i grabben 3 598823.77 6639937.11 * 4 598821.79 6639934.23 * Løst topplag Beskrivelse Fikk ikke opp prøve på 2 forsøk. * Prøve tatt med VanVeengrabb ** I følge Secoras stikker var ikke dette feltet mudret.prøve er derfor ikke sendt til analyse. Topplag på 2 cm med døde blåskjell. Svart organisk materiale og sand. H 2 S og svak lukt av bunkerolje. Lite materiale i grabb Blanding av døde blåskjell, svart sediment som lukter sterkt av H 2 S. Hovedsakelig finstoff, men også noe sand. Grå sedimentoverflaten over svart organisk materiale med noe sand. Lukter H 2 S. Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 5/13 Figur 6. Sedimentprøve fra Kneppeskjær (KS2-4). Figur 7. Sedimentprøve fra Kneppeskjær (KS3-1) Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i overflatesedimenter fra Kneppeskjærkai. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 20-80 30-120 0,25-1 35-150 70-300 0,15-0,6 30-130 150-700 SFT 97:03 80-400 120-600 1-5 150-700 300-1500 0,6-3 130-600 700-3000 SFT 97:03 400-1000 600-1500 5-10 700-1500 1500-5000 3-6 600-1500 3000-10000 SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 KS1 09.10.2008 75.5 6.1 21 <0,066 27 13 0.13 13 95 KS2 09.10.2008 47.3 13 38 0.7 98 29 0.3 58 250 KS3 09.10.2008 66.8 6.6 14 0.16 50 16 0.066 21 120 Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Tabell 3. Konsentrasjoner av organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter fra Kneppeskjærkai. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7* TBT mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 0.01 <0,3 <0,005 <1 SFT 97:03 0.01-0.05 0,3-2 0,005-0,025 1-5 SFT 97:03 0.05-0.2 2-6 0,025-0,1 5-20 SFT 97:03 0.2-0.5 6-20 0,1-0,3 20-100 SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 KS1 09.10.2008 320 0.24 2.6 0.0238 150 KS2 09.10.2008 400 0.11 1.4 0.0102 70 KS3 09.10.2008 270 0.15 1.5 0.0191 30 Side 6/13 Figur 8. Kart over Kneppeskjær som viser innholdet av kvikksølv i overflatesedimentet (0-10 cm). Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 7/13 Figur 9. Kart over Kneppeskjær som viser innholdet av PAH i overflatesedimentet (0-10 cm). Figur 10. Kart over Kneppeskjær som viser innholdet av PAH i overflatesedimentet (0-10 cm). Med vennlig hilsen Rambøll Norge AS Tom Jahren Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 8/13 Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 9/13 Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS
Side 10/13 Arkiv ref.: L:\1060036\A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS