RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1
LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi besetningene en pekepinn på hvordan besetningene presterer i forhold til de egenskaper og vektlegging som er satt. Målet er at oppgjøret skal virke motiverende og stimulere til engasjement rundt avlsarbeidet. Vektlegginga er ei prioritering av områder besetningene selv har anledning til å påvirke gjennom drift, rutiner på dataregistreringer og avlskvalitet. Hovedpoenget er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle renavlspopulasjonene i den retning som Norsvin ønsker. De foredlingsbesetningene som ikke leverer råner til stasjonstest, er rangert i et eget oppgjør. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Rånetest (alder v/25 kg) Felttest; unggris og purker (vekt v/150 dager, andel målte purker av antall veide purker per kull og inngrisingsalder) Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Avlsplanlegging og seleksjon (seleksjonsverdi kull, seleksjonsverdi purker og antall fedre til førstekullspurker) Datakvalitet (etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Avlsbesetningsoppgjøret er blitt en ny rapport som brukes hele året Denne nye rapporten er høsten 2013 også tilgjengelig på Avlsweb. Papporten vil bestå av en rapport for «datagrunnlaget» og en rapport for «poengene». I tillegg er det nå laget en rapport for «utviklingen i egen besetning». Nye ferske data vil bli henta fra avlsdatabanken hver dag, og data for 365 dager tilbake i tid inngår i rapporten. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøte vil poengene og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november. Hovedoppgjøret, med kåring av de beste besetningene på avlsbesetningsmøte, vil fortsatt inneholde data fra 1. oktober til 30. september. Vi håper at denne rapporten vil gi en fruktbar diskusjon om hver enkelt besetning sine forbedringsområder, og motivere oss alle til å gjøre et enda bedre seleksjonsarbeid. 2
Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Duroc Treukersvekt P2 5 5 Alder v/25 kg, rånetest P3 5 7,5 Vekt 150 dager, unggrismåling P4 10 12,5 Inngrisingsalder P5 2,5 2,5 Andel målte av antall veide purker per kull P6 5 2,5 Beregnet antall avvente per årspurke P8 12,5 10 Seleksjonsverdi, purker P9 30 30 Seleksjonsverdi, kull P10 12,5 12,5 Antall fedre til førstekullspurker P11 10 10 Datakvalitet, etterslep grising P13a 3,5 3,5 Datakvalitet, etterslep treukersregistrering P13b 4 4 Sum 100 100 Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Kun for besetninger som ikke leverer til rånetest. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Alder v/25 kg, rånetest: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig alder v/25 kg i rånetest for den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de rånene som er mottatt til test i perioden. Vekt v/150 dager, unggrismåling: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig vekt v/150 dager hos unggrismålte purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de som er målt i perioden. Inngrisingsalder: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig inngrisingsalder hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De dyrene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Andel målte per kull: Poeng beregnes ut i fra andel unggrismålte purker av antall veide purker (treukersvekt) i prosent per kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dyrene som inngår er purker som er målt i perioden (inkludert de som er solgt som livdyr til formeringsbesetning/annen besetning) og kullsøstre som er eksportert. Dyr som er meldt ut (avlivet, slaktet o.l) i perioden teller ikke med i poenget. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig beregnet antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned. 3
Seleksjonsverdi, purker: Poenget beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for aktive purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Alle aktive purker som har fått kull inngår med en seleksjonsverdi per uke og middelet for disse beregnes. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Det brukes «Avlsverdi» for besetninger som ikke leverer til rånetest. Seleksjonsverdi, kull: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De kullene som inngår er kull født i perioden. Det benyttes også her historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle kull får den seleksjonsverdien de hadde den dagen de var forventa født, og middelet for disse kullene beregnes. Antall fedre til ungpurker: Dette delelementet er tatt med i oppgjøret for å ivareta spredningen på døtre etter ulike eliteråner i den enkelte besetning. Poeng beregnes ut i fra totalt antall fedre hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for antall førstekullspurker (besetningsstørrelse). De purkene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato. Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid eller meldt ut tidligere (eks. pga. død) vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen hovedoppgjøret beregnes. 4
Foredlingsbesetninger uten rånetest Landsvinforedlingsbesetninger som ikke leverer råner til testing (SPF-besetninger og besetninger i Nord-Norge), rangeres i et eget oppgjør. Tabellen viser hvilke elementer som inngår i hovedoppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Datakvalitet, total feilprosent P1 5 Treukersvekt P2 15 Vekt 150 dager, unggrismåling P4 12,5 Andel målte purker av andel veide per kull P6 7,5 Ber. antall avvente per årspurke P8 20 Avlsverdi aktive purker P9 35 Datakvalitet, etterslep grising P13 2,5 Datakvalitet, etterslep treukersregistrering P14 2,5 Sum 100 5
FORMERINGSBESETNINGER Innledning Formeringsbesetningene er en viktig gruppe i avlspyramiden ved at de er bindeledd på purkesiden mellom avlskjernen og bruksbesetningene. Formeringsbesetningene bidrar med verdifull informasjon som inngår i avlsverdiberegningene. Hovedoppgjøret har til hensikt å stimulere til et gryende engasjement rundt avlsarbeidet og interessen for deltagelse i formeringsbesetningssystemet. Hovedpoenget med formeringsbesetningsoppgjøret er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle landsvinpopulasjonen i den retning som Norsvin ønsker. Formeringsbesetningsoppgjøret skal være et interaktivt verktøy for å bedømme besetningene mest mulig korrekt og å sette seg mål å jobbe etter i egen besetning. Samtidig blir det lettere for Norsvin og slakteriorganisasjonene å oppnå ønsket adferd, og det blir forhåpentligvis mer inspirerende for besetningene. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Felttest; purker (avlsverdi aktive purker) Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Salg/kunde (solgte hybridpurker per kull) Datakvalitet (total feilprosent og etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Datakvalitet, total feilprosent P1 10 Vekt ved 21 dager P2 15 Ber. antall avvente per årspurke P8 25 Avlsverdi aktive purker P9 27 Solgte hybridpurker per kull, ubedekte P12a 4 Solgte hybridpurker per kull, bedekte P12b 4 Etterslep grisingsregistrering P13 5 Etterslep treukersregistrering P14 10 Sum 100 6
Utvida registreringer: Nivå 1 for besetninger som skal være med å gjøre utvida registreringer som vekter på 3-ukersgamle grisunger og spegrisdødelighet. Nivå 2 for de som ikke gjør utvida registreringer. De som har nivå 2 vil ikke få poeng for «Datakvalitet», «Vekt ved 21 dager» og «Etterslep treukersregistrering». Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris-web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned. Avlsverdi aktive purker: Aktive purker som har griset og er mor til LY og LZ-kull er med i beregningene. Altså ikke landsvinpurker som benyttes til å produsere landsvin-kull i kjernen til egenrekrutterende besetninger, eller landsvinpurker som er inseminert med blandasæd. Dette likestiller besetningstypene, og viser bedre hvilket genetisk nivå hybridpurkene som selges fra besetningene har. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Solgte purker ubedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall ubedekte ungpurker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte ubedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte ubedekte ungpurker registrert utmeldt. Solgte purker bedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall bedekte purker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte bedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte bedekte purker registrert utmeldt. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet som inngår i poenget telles fra dag 7 etter faktisk grisingsdato, men datagrunnlaget om er presentert er antall dager fra grising. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato (inkluderer også spedgriser som dør). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen oppgjøret beregnes. 7