På skråss Aftenposten Amag 23.02.1985 DEVOLD SIMON FLEM Side: 36 Nå begynner det å komme mange fine tegninger til På skråss! Her har du en, og den er tegnet av Kaja Frøyen som bor i Oslo. Du lurer kanskje på hva Jon Blund holder i den venstre hånden sin. Det forklarer Kajas mamma: "Før jul fulgte Kaja ivrig med i serien om Skomaker Andersen i fjernsynet. En kveld hadde "barnas rettighet" med Jon Blund vært spesielt interessant. Kaja fortalte pappa om denne rettferdigheten: - Alle barn har rett til å spise kjærlighet, og forståelse. Endelig en som talte barnas sak! " Så da forstår du at det Jon Blund holder, er en kjærlighet på pinne. I den andre hånden har han en sekk med sovepulver. Hei, Eva! Et HElprogram i radioen nylig handlet "Mest om det du leser og skriver". Tirsdag den 26. februar skal HEl handle om det samme. Det var mange som leste ting som de hadde skrevet selv i dette programmet, og en av dem var Eva K. Rolland fra Horten som er 101 / 2 år gammel. Jeg ble så imponert over det hun leste at jeg måtte be henne om å sende meg diktene. Idag trykker vi et av dem på denne siden. Det andre skal komme senere. Eva skriver i et brev sammen med diktenc: " Utenom skriving er jeg glad i musikk. Jeg spiller fiolin hver onsdag og torsdag, og har spilt i to år. Turning og teater med sang liker jeg også. Jeg håper at HEIprogrammet vil fortsette, og at det blir flere programmer med Torshov skoles musikkorps. Jeg syns at de som er med i korpset er veldig flinke. De viste oss at den som prøver, klarer det! Siden du ikke har sett meg, sender jeg et bilde. Det er tatt sommeren 1984 i Sverige. " Diktet som Eva har skrevet, finner du et annet sted på denne siden. Jeg synes det er fint at hun skriver at ingen er like. Det er så vanlig å si at vi er likedan, alle mennesker. Alle vet jo at det er ikke sant. Det fine, og det som gjør livet spennende, er jo at vi er forskjellige, alle sammen. Helt ulike, men like verdifulle hvert enkelt menneske. Ingen er like Noen er store og noen er små, noen kan løpe og noen kan gå. Noen har mye og noen har lite, noen er sorte og noen er hvite. Noen er døve og noen er stumme, noen er greie og noen er dumme. Noen er modig og noen er pyse, noen er mørke og noen er lyse. Noen er voksne og noen er barn, noen har tråder og noen har garn. Noen er fattige noen er rike, noen er gutt og noen er pike. Ser du? Ingen er like! Oss imellom Kanskje er det mange som har skrevet brev til meg, som synes jeg er fryktelig uhøflig som ikke svarer. De synes sikkert det er rart at brevene deres ikke kommer i AMagasinet, også. Men jeg må si som jeg har sagt før: Hvis jeg skulle svare på alle brev, så fikk jeg aldri tid til å gjøre noe annet. Og hvis vi skulle trykke alle brev, ville ikke AMagasinet ha plass til noe annet. Men dere husker nok at jeg skrev at jeg har en god ide, slik at vi kunne sette noen flere av brevene på trykk. Jeg har gitt ideen til dem som bestemmer, så nå tenker de nok så det knaker.
Og så får vi bare håpe at de er så kloke at de mener det samme som jeg. Når de har tenkt fra seg. Det tar litt tid, og jeg er fryktelig utålmodig. For når jeg sitter og leser brev og ser på tegninger, da synes jeg det er spennende å se hva barn tenker og opplever. Det vet jeg at det også er mange andre voksne som synes. Og det er ikke bare spennende. Det er viktig for oss voksne å få vite hva dere mener, og hvordan dere har det. Om noen få år er det dere som skal bestemme hvordan verden skal være. Det er viktig at barn og voksne kan snakke sammen. Når dere skriver til oss, så er det også en måte å snakke sammen på. Derfor er det viktig at flest mulig får vite hva dere snakker om, og hva dere tenker. Simon Tøff jente! Hei Simon! Her om dagen gikk jeg ut i underbuksa og heiv meg ned i sneen. Jeg bor i Son. En gang i sommer da jeg var på Klubben, var du der og spilte. Åse Wormstrand (10), Son. Det var synd at du ikke kom og sang en trall med oss, Åse gjør det, neste gang vi spiller på Klubben! Simon. Fra Adele Hei, jeg er en jente på 12 år og har sukkersyke. Det betyr at jeg må ta sprøyter, og at jeg ikke kan spise sukker. Jeg synes at På skråss er en kjempefin side og her er en vits: Hørt i bokhandelen: - Har dere noen bøker med en mystisk slutt? - Jada, vi har en her, der siste kapitel er revet ut. Adele Marie Guttormsen, Drammen. Stup Jeg er så heldig at jeg får arbeide på en sommerleir for barn. En dag satt jeg vakt ved svømmebassenget, da en liten gutt kom og spurte om han kunne få stupe. Joda, bare stup ivei, sa jeg. Gutten forsvant over kanten, og kom ikke opp igjen. Jeg hoppet uti og drog ham opp, og da han efter noen minutter var kommet til hektene, spurte jeg: - Men kan du ikke svømme, da? - Nei, bare stupe! Aslak, dagmamma med bart, 20, Nesbru. Hei Simon! Jeg skriver til deg fordi jeg synes de programmene du hadde hvor du snakket med barn var fine. Skal det komme flere av dem? Jeg fyller tolv år på Kvinnefrigjøringsdagen, den 8. mars, men jeg liker ikke kransekake. Men når har du bursdag? Siri Jorfald (11), Asker. Nei, jeg tror ikke det kommer flere av "En venn"programmene. I alle fall har jeg ikke hørt noe om at Fjernsynet har lyst på flere. Det har jeg. Jeg har bursdag den 17. mars, og jeg er glad i kransekake. Simon, (55), Oslo 3.
4K er dumt Jeg er fire år og heter Maria. Jeg liker siden din, og jeg lurer på om du vil sette tegningen min på siden. Jeg vil også gjerne bli med i 4K. Jeg synes ikke 4K eller Kos, Klapp, Kyss og Klem er noe fint navn på en klubb. Maria Askedal, (4), Oslo 8. Om å skrive Til Simon. I På skråss har jeg lest at du skriver på datamaskin. Jeg har ikke en datamaskin, men av farfaren min fikk jeg en gammel skrivemaskin. Fordi han trodde at jeg trengte det. Dette brevet er skrevet på den. Jeg har tegnet den også, så du kan se omtrent hvordan den er. Men en ting skjønner jeg ikke. Hvordan kan du skrive på en datamaskin? På den er det skrivetaster og en skjerm, men ikke noe sted å sette inn papir. Hilsen Kristian H. Sandvik (10). Den skrivemaskinen som du har fått, kan ikke være så fryktelig gammel - i alle fall skriver du fint på den, Kristian! Hvis du er smart, lærer du å skrive med alle fingrene. Joda, jeg skriver på datamaskin, og det er virkelig moro. Det er sant som du sier: Det jeg skriver, vises på en TVskjerm. Så kan jeg rette på det og forandre så mye jeg vil. Når jeg har fått det slik jeg vil ha det, trykker jeg på et par knapper, og så blir alt sammen skrevet ned på papir. Det er en egen maskin som gjør det, når den får beskjed om det fra datamaskinen. Både du og de fleste som er barn idag kommer nok til å skrive på slike maskiner når dere blir voksne. Jeg er litt stolt av at jeg var en av de første journalistene i Norge som fikk tak i en slik datamaskin. Den er et fantastisk arbeidsredskap! Hilsen Simon. Hallo, Simon, jeg sender en tegning, og den er ikke så veldig fin, men den skal forestille Maria og Josef på vei til stallen for å føde Jesus, og her kommer en vits, en gåte og et dikt. Hvorfor skjærer du sukker med kniven, Doffen? - Gaffelen lekker. Vet du hvorfor svenskene har med seg en bildør i ørkenen? SVAR: For da kan de rulle ned vinduet. Nå er det jul, alle går i skjul, vinteren er her med masse juletrær. Julaften er god å ha, da blir alle glad. Elisabeth Hegland, Bekkestua. Jeg synes at tegningen var flott, Elisabeth. Så flott at vi tar den inn, selv om julen er over. Vi kan jo begynne å glede oss til neste jul! Simon. Brev til oss! Fint at du tok opp det med englene i nr. 1, for det var kjempeflott å lese om! M.B. (13), Lier. Du skrev om engler. Hvor gammel tror du en engel kan bli? Og dør den noen gang? For noen år siden gikk jeg på en søndagsskole. Der lærte vi at man alltid har en engel til å passe på seg. Jeg lurer på om det er sant, for man kan jo ikke vite om det er sant. Men det kan jo hende at det står i Bibelen. Kaja Heidenreich (11), Oslo 3. Jeg vet ikke hvor gammel en engel kan bli, faktisk tror jeg at engler aldri dør. Men noe sikkert
vet jeg ikke. Jeg synes det er flott at det fins noe som vi ikke kan vite, men bare må tro eller ikke tro. Jeg tror det er sant at vi har engler som passer på oss, og jeg har faktisk opplevd det noen ganger. Men de kan kanskje ikke gjøre så mye for oss hvis vi ikke gir dem chansen. Jeg kommer til å tenke på fetteren min, Ivar. Da han var liten, var han redd når han lå alene i mørke. Da sa faren hans: - Du må ikke være redd. Her er jo engler som passer på deg. - Ja, men det er jo dem jeg er redd! svarte Ivar. Vi er ofte redd det som vi vet finnes, men som vi ikke kan se. Men engler skal vi i alle fall ikke være redd.. Simon Jeg blir så glad av å lese På skråss, for det er så mange positive mennesker der. Det er det som kan bygge et grunnlag for fred på jorden. Skal jeg si deg hva jeg synes om fredsarbeide? Jeg synes det er dumt med den politikken at alle bare tenker på å få vekk våpnene, for det er feil ende å begynne i, tror jeg. Vi er ikke modne nok til å fjerne alle de dumme våpnene før vi har lært å være snille mot hverandre i vårt eget miljø. Så min oppfordring er: Vær snille mot hverandre, vis at dere er glade i hverandre og oppmuntre hverandre, smil til hverandre, selv om dere er fremmede. I en sang står det: "Skal det bli fred på jord, begynn med deg selv idag! " Jeg er en jente midt i tenårene, og noen ganger kan jeg merke at jeg blir litt mer voksen. Men det gjør ikke noe, for selv om jeg blir voksen på en måte, så blir jeg mere barnslig på en annen måte. Og jo mer barnslig jeg blir, jo gladere blir jeg! Stikkord for fred: Ærlighet, åpenhet, kjærlighet og smil. God fred, og lykke til! Kristin, tenåring, Oslo. Sengekos Da vår datter var trefire år gammel, lå hun en søndag morgen mellom oss i sengen og koste. Mannen min holdt en arm omkring henne, og jeg gjorde det samme. Så sa hun: - Hvem er dette sin arm? Å jo - det er far sin, for det er hår på! E.L., Stavanger. Gi meg - Syngedame i radioen: "Gi meg tro, gi meg håp, gi meg kjærlighet! " Frode, fire år, tenksomt henvendt til radioen: - Å nei, du damen. Kjærlighet får du ikke, nei, for det får du bare hull i tennene Vi var på restaurant, og hadde med oss Frode, fire år. Da vi bestilte hvitvin til de voksne, spurte kelneren: - Skal den være tørr? - Nei, svarte Frode. - Den skal være våt. S. W., Nannestad. Jeg synes at det er så vondt at dyr lider på grunn av oss mennesker. Ja, sånne dyreforsøk og tyrefektning og sånt. Vet du hva jeg gjorde?
Jo, jeg brukte sparepengene mine og ble medlem av Dyrenes Beskytter, for da kan vi hjelpe dyrene. Var ikke det lurt? Vibeche. (Det er Vibecke som har tegnet kuen også. )