Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014
Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av 10 12 10 13 celler
Hva er vi laget av? VI ER LAGET AV STOFFER I MATEN VI SPISER
100.000 stoffer i maten? Protein Vitaminer Fett Mineraler Stivelse og fiber Vann
100.000 stoffer i maten Naturlige gifter Bakterier Tilsetningsstoffer Beskyttelsesstoffer Miljøgifter Stoffer fra emballasje og tilberedning Muggsopp gifter Rester av plantevernmidler og medisiner
Vi har alle en viss dose fremmedstoffer/miljøgifter i kroppen vår Luft / støv Mat Vann Hudkontakt
Morsmelken har en unik sammensetning Defensiner Nukleotider Antistoffer Laktoferrin -laktalbumin Lysozym Et utvalg hovedgrupper av bioaktive komponenter i morsmelk Antiinflammatoriske komponenter Cytokiner Hormoner og vekstfaktorer Antisekretoriske faktorer Karbohydratkomponenter Fettsyrer og fettpartikler Løselig CD14 og tollliknende reseptorer Leukocytter i melk Inneholder alle næringsstoffene et nyfødt barn trenger (med unntak av vitamin D) I tillegg: en rekke beskyttende stoffer
Morsmelkerstatninger Defensiner Nukleotider Antistoffer Laktoferrin -laktalbumin Lysozym Et utvalg hovedgrupper av bioaktive komponenter i morsmelk Antiinflammatoriske komponenter Cytokiner Hormoner og vekstfaktorer Antisekretoriske faktorer Karbohydratkomponenter Fettsyrer og fettpartikler Løselig CD14 og tollliknende reseptorer Leukocytter i melk Inneholder alle etablerte næringsstoffene et barn trenger de første levemånedene Inneholder få av beskyttelsesstoffene
Norge er i særstilling Siden ca 1970 har Norge vært ansett for å være en rollemodell for andre land når det gjelder amming Andel kvinner som ammer er blant de høyeste i den vestlige verden Men, bare et lite mindretall norske barn blir fullammet i seks måneder, som er myndighetenes anbefaling -
Norsk anbefalinger: Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret Debatt, pga miljøgiftene i morsmelk Ingen offentlig instans i Norge har ansvar for at morsmelken er trygg VKM tar saken!
Nivåene av persistente organiske miljøgifter har gått markant ned de siste 40 årene
Hvorfor en slik nytte- og risikovurdering? Hensikten med vurderingen er å oppsummere det man i dag vet om positive effekter på barnets helse opp mot i hvilken grad barnet eksponeres for forurensning gjennom morsmelken.
Disse spørsmålene ble ikke vurdert o De psykologiske aspektene ved amming, fordelene for både mor og barn o Introduksjon av fast føde, hvilken mat når? o De fysiske fordelene for mor ved å amme: lettere å nå normalvekt igjen, redusert sykdomsrisiko etc o Betydningen av eksponering for naturlige giftstoffer, stoffer i tobakk, narkotika, alkohol etc o Sykdomsfremkallende bakterier i morsmelk o Dyre- og celle-studier inngår bare indirekte
Hvilke miljøgifter? Stoffer vi søkte på: plantevernmidler (DDT og HCB) andre miljøgifter med klor, fluor eller brom-atomer tungmetaller (bly, kvikksølv og kadmium) Disse stoffene endte vi med: PCB, dioksiner, DDT/DDE, HCB, kvikksølv
Uønskede stoffer i både morsmelk og morsmelkerstatninger Stoffer som finnes i matemballasje, for eksempel ftalater Prosessfremkalte stoffer som akrylamid, PAH, furan og 3-MDCP Det hormonaktive stoffet bisfenol A (BPA), som brukes i plast, har nylig blitt forbudt i tåteflasker i EU og i Norge Uansett hva vi gir barnet kan vi ikke unngå uønskede stoffer
Morsmelk vs morsmelkerstatninger Morsmelk: høyere nivåer av tungt nedbrytbare organiske miljøgifter Morsmelkerstatning og flaske: høyest nivåer av stoffer som skilles ut av kroppen raskt Hvilken betydning dette har for helsen til barnet vet vi lite om
Positive helseeffekter av morsmelk Overbevisende positiv effekt av amming Nevrologisk utvikling og intelligens (men optimal ammelengde ikke mulig å fastslå) Overvekt og fedme i barne- og ungdomsår Mage-tarm-infeksjoner Mellomøre-betennelse Luftveisinfeksjoner Sannsynlig positiv effekt Diabetes type 1 og 2, høyt blodtrykk Begrenset, indikerende sammenheng Krohns sykdom og ulcerøs kolitt, cøliaki, barnekreft, krybbedød Begrenset, ingen konklusjon (i alle fall så lenge barnet ammes) Astma, tungpustethet, allergier and atopiske hudforandringer Hjerte- og karsykdommer Serum kolesterol
Mulige negative helseeffekter av miljøgifter i morsmelk Overbevisende Sannsynlig Ikke tilstrekkelig studier til å trekke sikre konklusjoner Begrenset indikerende For negativ effekt av persistente organiske miljøgifter i morsmelk på nevrologisk utvikling Begrenset ingen konklusjon For negative effekt på tymus-vekt, vaksine antistoff titer, mellomørebetennelse, astma og tungpustethet For vekt- og høydeutvikling Skjoldbruskkjertel-hormoner
Følsomme vinduer Det er rimelig, og vanlig, å anta at fosteret er mer følsomt enn barnet etter fødselen Forsiktig tilnærming, dvs vi antok at barnet er like følsomt etter som før fødselen Mest sannsynlig har vi derfor overvurdert risikoen for norske barn som når den høyeste kroppskonsentrasjonen først ved 12 måneders alder
Beregninger av mengden dioksiner og PCB i kroppen til barnet pr kg kroppsvekt opp til 2 års alder
Overordnet konklusjon Etter en helhetlig vurdering av den vitenskapelige litteraturen for positive helseeffekter av morsmelk og potensielle negative helseeffekter fra kontaminanter i morsmelk, kontaminantnivået i norsk morsmelk og ammelengde typisk for norske barn, konkluderer VKM med at de helsemessige fordelene forbundet med morsmelk klart oppveier mulig risiko som dagens nivåer av kontaminanter i morsmelk kan representere Denne konklusjonen gjelder uansett om barna fullammes eller delammes fram til seks måneders alder, og delammes opp til 12 måneder
Rapporten utgår fra VKMs hovedkomité Arbeidsgruppen har bestått av: Helle Margrete Meltzer (leder) Per Brandtzæg Helle Knutsen Beate Fossum Løland Jon Øyvind Odland Janneche Utne Skåre Liv Elin Torheim Bidrag fra VKMs faggrupper for kontaminanter, ernæring, tilsetningsstoffer og hygiene og smittestoffer Prosjektleder i VKMs sekretariat
Takk for oppmerksomheten!