Vikingenes sudoku Gal etter gulrøtter 4/2014. 21. årgang Griseglad for norsk innovasjon Roboter i arbeid Skilpadder ser lyset Lag resirkulerte gaver
Blomeglad mammut Danske forskarar har undersøkt bæsj frå mammut og funne ut at mykje av kosten bestod av små blomar. Då blomane forsvann, døydde mammuten ut. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Mammuten elska blomar, har danske forskarar funne ut. Dei har undersøkt frosen jord og mammutbæsj frå Alaska og Sibir. Dei fann ut at på mammuten si tid var tundraen dekt av eit teppe av små blomar som minte om løvetann eller smørblom. Mammutbæsjen viste at ein stor del av kosthaldet til mammuten bestod av slike blomeplantar, og ikkje av gras, slik ein trudde tidlegare. Blomeplantane var energirike og inneheldt mykje protein, som er ein viktig type næringsstoff. Dei danske forskarane trur at mammuten faktisk trong blomane for å overleve, for då blomane forsvann mot slutten av siste istid, døydde mammuten ut. Mammuten var glad i å ete blomar. Det store pattedyret døydde ut etter siste istid. ILL.: PICTUREPOINT.NO Blomane forsvann Mammuten og dei fleste av dei andre store pattedyra frå siste istid døydde ut omtrent samtidig, og mange meiner at det var steinaldermennesket som utrydda dei ved jakt. Mange forskarar trur derimot at den viktigaste årsaka til at dei store pattedyra forsvann, var klimaendringane ved slutten av siste istid klimaendringane som mellom anna førte til at blomane forsvann. Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1. 7. klasse. Vitenskapsmagasinet Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Trykk: 07-Gruppen Opplag: 85 000 Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56 Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: 0808-2073 Forsidebilde: Gris. FOTO: SHUTTERSTOCK MILJØMERKET 241 393 Trykksak Midtsideplakat: «Ribboned sweetlips» tropisk fisk. FOTO: SHUTTERSTOCK Abonnement Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper. Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding. Pris per år for privatpersoner: 100 kr. Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Pris per år for skolemedlemskap: 1 30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr 31 60 blader, 4 ganger årlig: 300 kr og så videre! Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker 2 blomeglad mammut nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Innhold Tema: Innovasjon ARTIKLER Blomeglad mammut... 2 Solceller som klistremerker... 4 Gal etter gulrøtter... 6 Tema: Innovasjon....10 Skilpadder ser lyset...19 Roboter blir bygningsarbeidere.... 20 Veps med metallbor... 22 Midd slår gepard!.... 24 Smart av gode bøker... 30 Vikingenes sudoku... 30 Lynrask havkjempe... 31 Rudolf skifter øyefarge.... 32 10 Roboter blir bygningsarbeidere 20 4 Syltynne solceller EKSPERIMENTER Eksperimentverkstedet: Gjenbrukt og resirkulert... 8 Eksperimentplakat: Luftputeballongar...15 8 ALLTID I NYSGJERRIGPER Plakat: Tropisk fisk... 16 Visste du at?... 22 Finn fem feil... 26 Mattegrublerier... 27 Quiz... 28 Kryssord... 28 Konkurranse... 29 Fasit... 29 Mattegrublerier 27 Finn 5 feil! 26 Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne utgaven er det lagd undervisningsopplegg til tekstene «Tema: Innovasjon» og «Lynrask havkjempe». nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang innhold 3
Nanoteknologi er teknologi der man arbeider med veldig små enheter i nanometerområdet (10 9 m, eller milliondels millimeter). Nanoteknologene jobber med å bygge, bearbeide og utnytte materialer på nanonivået slik at de får helt nye egenskaper. Solceller som klistremerker Forskeren Xiaolin Zheng har lagd solceller som er tynnere enn plastfolie. Solcelleklistremerkene er miljøvennlige og kan brukes overalt. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Klimaforandringene vi opplever, gjør mange bekymret. Én måte vi kan prøve å bremse klimaendringene på, er ved å bruke miljøvennlig energi, for eksempel å hente energi fra sollyset. Forskere har lenge jobbet for å utvikle solceller som er billige å lage og lette å bruke. Men på grunn av måten de blir laget på, har solcellene vært nokså tunge og stive og kan derfor ikke brukes overalt. Tynne og bøyelige Xiaolin Zheng og hennes kolleger ved Standford-universitetet har nå greid å finne en løsning. De har laget tynne, bøyelige solceller i form av klistremerker. Solcellene er mye tynnere enn plastfolie (av typen vi pakker inn mat med). Siden de er veldig lette og bøyelige, kan de brukes overalt på mobiltelefoner, på biler og fly, på husvegger, søyler og fortau. Zheng tenker seg at folk en dag vil kunne kjøpe en pakke solcelleklistremerker i stedet for batterier. Hun tror også at den samme teknikken kan brukes for å fremstille andre typer elektronikk, til bruk i alt fra «smarte» klær til rakettforskning. Smarte klær Smarte klær inneholder elektronikk for eksempel finnes det sko som følger med på hvor du går og kan sende beskjed til mobiltelefonen din. Det kan være en trøye som måler pulsen din eller hvor mye energi du bruker når du trener. Eller en genser med radar som kan «sanse» når andre mennesker er i nærheten. 4 Solceller som klistremerker nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Xiaolin Zheng har funnet opp tynne, små solcelleklistremerker. FOTO: TIMOTHY ARCHIBALD Mer om solceller og nanoteknologi på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordene «nanoteknologi» eller «solceller». Les artikkelen «Nanoteknologi gjør det umulige mulig», som er en god innføring i temaet. Les om hvordan norske alger skal bli til supersolceller, i artikkelen «Alger blir solceller». nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Solceller som klistremerker 5
Gulrotsugeren gjør store skader i gulrotåkeren. Det lille insektet på 1,5 millimeter kan legge 900 egg i en sesong! Gal etter gulrøtter Gulrotsugeren er bitte liten, og bor i grantrærne om vinteren. Men om sommeren er den klar for fest. Gulrotfest! Fordi det lille insektet bare elsker gulrøtter. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Den lille vegetarianeren er lysegrønn og bare 1,5 millimeter lang. Den har vinger og flyr fra grantrærne og over til gulrotåkeren når den svermer altså når den formerer seg. Dette skjer når det begynner å bli varmt i lufta i juni. Men ikke alle er glade for å få besøk av gulrotsugeren. I hvert fall ikke bøndene. For insektet angriper områdene der det dyrkes gulrøtter, og skader over 70 prosent av avlingene. Syke gulrøtter For å løse problemet har forskere ved Bioforsk studert gulrotsugeren i tre år. Insektet angriper grønnsakene ved at den suger til seg plantesaft fra gulroten samtidig som den sprøyter inn en bakterie og andre stoffer. Bakterien gir planten noe som heter «krusesyke». Sykdommen gjør at gulroten ikke vokser som den skal. Bladene blir krusete, og grønnsaken smaker ikke som den skal. Og da er det vanskeligere for bøndene å selge gulrøttene sine til butikkene, forklarer Richard Meadow. Han forsker på skadedyr. 6 Gal etter gulrøtter nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Her er en gulrotplante som har fått et stikk av gulrotsugeren og utviklet «krusesyke». Bladene kruser seg og gulrøttene smaker ikke som de skal. Forskerne setter opp slike feller med lim på. Da kan de følge med på når gulrotsugeren kommer til åkeren og er i ferd med å gå til angrep. Gulrotåkeren blir da gjerne dekket til med en duk for å holde insektene unna. Skremmer med lukt Forskerne har testet ut forskjellige måter de kan beskytte gulrøttene på. De har satt ut limfeller i åkrene. Og de har påført lukter rundt plantene for å se om de kan jage bort insektet med en lukt som det ikke liker. Nå skal forskerne også se nærmere på hvilke sprøytemiddel som kan brukes i åkeren. Forskerne har foreløpig ikke funnet én bestemt måte som kan skremme insektet vekk. Den lille gulrotsugeren er nemlig en liten smarting og ikke så lett å lure, men forskerne jobber fremdeles med saken. Derfor er det ikke sikkert det blir gulrotfest i så mange år til. FOTO: NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING VIKEN nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Gal etter gulrøtter 7
jg enbrukt og res EKSPERIMENTVERKSTEDET Glidelåsboks Det er viktig for miljøet at vi sorterer søppel og avfall. Mange ting som før ble brent som søppel, brukes nå på nytt. Plastsøppel blir gjerne smeltet om og brukt på nytt. Brusflasker blir samlet inn, vasket og fylt opp med ny brus. Det meste kan gjenvinnes, og det er morsomt å lage nye ting av plast og annet avfall til eget bruk eller som gaver. AV GRO WOLLEBÆK, LÆREBOKFORFATTER OG RESSURSLÆRER FOR NYSGJERRIGPER Du trenger: Limpistol s To tomme 1 ½ liter brusflasker cm En glidelås på 30 Sparegris Du trenger: Du trenger: Slik gjør du: 1. Finn to store, tomme plastflasker. Klipp bunnen av begge flaskene, cirka 8 cm høy kant er fint. Spør gjerne en voksen om hjelp til denne jobben. Farris- og saftflasker er enkle å klippe i. 2. Lim glidelåsen fast i sprekken mellom de to bunnene. Pass på at du bare får lim på stoffet, og ikke der glidelåsen skal gli fram og tilbake. Limpistol e av En tom stor flask ty pe Farris/Bris Øyne fra en En stor skrukork ke smoothieflas Fire skrukorker fra brusflasker Papp Rosa maling Teip Slik gjør du: 2. Klipp cirka 10 centimeter ned på flaska, og klipp av cirka 6 centimeter opp fra bunnen av flasken. Det som blir igjen midt imellom, kan du resirkulere som plast. 3. Klipp et hakk i hver del, stort nok til å putte mynter gjennom. 4. Træ de to flaskedelene inn i hverandre og teip dem sammen. 1. Finn en tom, myk 1 ½ liters plast- flaske. Skjær først vekk det meste av flasketuten. La det bare være igjen 1 cm av tuten slik at du kan lime fast snuten til sparegrisen her. Boksen egner seg godt til å oppbevare frukt i gjerne som tillegg til matboksen på skolen. 5. Lim på fire korker til bein. 6. Lim på en stor kork til grisetryne. 7. Klipp til to ører av papp og lim på. 8. Sett på øyne. 9. Mal bakkroppen, trynet, ørene og beina rosa. 8 Da er det bare å begynne å spare! EKSPERIMENTVERKSTEDET: Gjenbrukt og resirkulert nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
T EKSPERIMENTVERKSTEDET sirkulert Mer om resirkulering på nysgjerrigper.no Besøk nettsidene våre og få to bonusoppgaver: lag romskip og pengebok av sjampoflaske. Finn Nysgjerrigpers mange eksperimenter på nysgjerrigper.no/temaer/forskerkroken Bruk søkeordet «skrot» på nysgjerrigper.no og les om plastsøppel i havet. Flaskedyr 3. Lim på øyne og hår eller noe annet som er morsomt å ha på hodet til dyret ditt. Du trenger: Limpistol En tom, stor vaskemiddelflaske e som En stoffbit eller no kan brukes som hår Øyne hale Pinner til bein og Slik gjør du: 1. Finn en stor, tom vaske- middelflaske. Vask den godt. 2. Sett på korken igjen, så det blir en snute. 4. Fest på en hale og bein. Egner seg godt som kjæledyr, pynt eller til å oppbevare blyanter eller småting. Skru av korken og legg inn i dyret det du vil spare på. Bowlingkjegler Du trenger: 10 Ti små tomme smoothieflasker Limpistol Ris eller sand Ti vattkuler, ca. 5 cm store cm En tung trekule 7 ng Hvit og rød mali stk Ev. klar sprayla kk Pensel nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Slik gjør du: 1. Samle sammen ti smoothie- flasker. 2. Skru av korkene, men behold den siste biten av korken som henger igjen på flaskene. Vask flaskene godt og tørk dem. 3. Fyll flaskene med sand eller tørre riskorn. 4. Lim en vattkule veldig godt fast til toppen av hver flaske. 5. Mal alle flaskene hvite. 6. Ringen som ble igjen fra korken, males rød. 7. Hvis du har mulighet, kan alle kjeglene lakkes med klar lakk slik at de tåler mer. EKSPERIMENTVERKSTEDET: Gjenbrukt og resirkulert Still opp flaskene og lag din egen bowlingbane. Du skal stille opp fire kjegler i bakerste rad, tre i neste rad, to kjegler nest først og den siste helt foran. Den store trekula bruker du til å trille og slå ned kjegler med. Du får poeng ettersom hvor mange du klarer å velte. 9
TEMA INNOVASJON Innovasjon Innovasjon kaller vi det når vi skaper noe nytt. Det kan være en helt ny vare eller en tjeneste. Men det kan også bety nye måter å lage noe på. Ordet blir ofte brukt i forbindelse med forskning. Her er noen eksempler på norsk innovasjon. å skape noe nytt Forestill deg et gulv så sterkt at elefanter kan trampe over det. Eller et fiskeagn med duft som garantert gir deg torsk på kroken. Det er innovasjon, det! TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: SHUTTERSTOCK Binge skal redde grisunger Mange grisunger dør i løpet av de første 48 timene etter at de er født. Enten fryser de i hjel, sulter eller dør fordi grisemor legger seg oppå dem. Norske forskere har tegnet en ny type fødebinge for purker. Den nye bingen er delt i to, slik at mor og barn er sammen, men likevel adskilt slik at purka ikke kan legge seg oppå ungene. Løsningen er klar, og nå gjenstår det bare å lage en ordentlig grisebinge som kan selges til grisebønder i Norge og andre land. Da kan vi være stolte av å kalle det norsk innovasjon. 10 Innovasjon å skape noe nytt nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
INNOVASJON TEMA Lager supergulv Gulvbelegg kommer i mange varianter. Tepper, fliser, plast og parkett er bare noen. Men hva med et gulv som er så sterkt at selv ikke en elefant klarer å lage riper i det? Det er nettopp det forskningsprosjektet «Elefantgulv» er i gang med. Her jobber de med å utvikle et gulv som har så hard overflate at det visstnok skal tåle alt. I hvert fall en elefant på rulleskøyter. Det betyr at de som skal lage gulvet, trenger å vite mer om helt andre materialer enn det som tidligere har vært brukt. nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Innovasjon å skape noe nytt 11
TEMA INNOVASJON Nye bær til syltetøy I Norge er vi så glade i jordbær og bringebær at det nesten ikke er bær igjen å lage syltetøy av. Derfor har forskere, jordbærdyrkere og de som selger syltetøy, jobbet sammen om å finne nye typer bær de kan bruke til dette. 30 bringebærsorter og like mange sorter jordbær er testet ut. Forskerne har vurdert om de ulike plantene gir nok bær, og om de har riktig farge, smak og holdbarhet. Når forskerne til slutt blir enige om hvilke bær som er best, kan de som lager syltetøy, lage enda mer. Og vi som er så glade i bær, kan få enda mer syltetøy på frokostbordet. 12 Innovasjon å skape noe nytt nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
INNOVASJON TEMA Kunstig agn med lukt Det er vanlig for fiskere å bruke matfisk som agn. Det krever at fiskerne må bruke både plass og energi til å fryse ned og oppbevare agnet om bord i båtene sine. Det er ganske kostbart. Et norsk selskap skal gjøre det både enklere og billigere for fiskere å fange fisken. Sammen med forskere utvikler de nå et kunstig agn lagd av avfall fra fisk. Agnet skal tilføres ulike lukter som tiltrekker seg fisk som torsk, kveite og laks. Fiskerne kan få på kroken akkurat de fiskene de ønsker seg! I tillegg er det miljøvennlig fordi de bruker fiskeavfall i det kunstige agnet. Fra søppel til hus Flygeaske er avfall fra søppel som brennes. Flygeaske inneholder giftige stoffer og er svært skadelig for miljøet. Forskere ønsker å finne ut hvordan de kan bruke avfallet, slik at vi slipper å sende de giftige stoffene ut i naturen. Planen er å lage skumplast av flygeasken. Skumplast er et nyttig materiale som blant annet brukes som isolasjon i hus. Med denne forskningen kan vi gjøre et stort miljøproblem om til noe nyttig som vi i tillegg kan tjene penger på. nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Innovasjon å skape noe nytt 13
TEMA INNOVASJON Gull av norsk ull Vi har all grunn til å være stolte av den norske saueulla. Den er sterk og har fine krøller. Men dessverre blir få ting lagd av norsk ull. Derfor jobber forskere med å gjøre norsk ull mer populær og gjøre det mulig å kjøpe garn, klær og andre ting som er lagd av den norske saueulla. For å få til dette har de samlet inn informasjon og arbeidet med å få de som lager ull til å samarbeide med dem som lager klær og tekstiler. Ull er et rent, sterkt og trygt materiale som kan brukes til mer enn sokker og gensere. Det kan også brukes i tepper, isolasjon og mye annet. Ingun Grimstad Klepp har forsket på hvordan vi kan gjøre norsk ull mer populær. Ingun arbeider ved Statens institutt for forbruksforskning. FOTO: TONE SKÅRDAL TOBIASSON 14 Innovasjon å skape noe nytt nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Du treng: Ballongar Ei plate av tre eller isopor. Eller eit bord snudd på hovudet. Forsøkspersonar 2. Fordel ballongane så jamt som mogleg under plata eller bordet. 1. Blås opp ti ballongar i same størrelse. Dei bør ikkje vere så oppblåste at dei lett sprekk.
3. La den første forsøkspersonen krabbe forsiktig oppå, så ein til. Kor mange personar klarer ballongane å bere? 4. Kor mange ballongar klarer du å fjerne utan at det heile krasjar i eit stort ballongsmell? Kva skjer? Lufttrykket inni ballongane held dykk oppe, på same måte som bilar og syklar blir løfta frå bakken av lufttrykket i dekka. TEKST: TERJE STENSTAD
FOTO: SHUTTERSTOCK Skilpadder ser lyset Garn merket med lys redder skilpadder fra å gå i fiskegarn. TEKST: MAGNUS HOLM Hvert år drukner mange havskilpadder fordi de blir fanget i fiskegarn. Skilpaddene klarer nemlig ikke å se de livsfarlige garnene. De går rett i fellen og drukner. Det er ganske dumt for fiskerne også, siden de digre dyrene gjerne ødelegger garnene. Merket med lys Hvis fiskerne merker garnene med lys, blir det lettere for skilpaddene å få øye på dem. Da kan de kanskje unngå garnene. Men det er en stor ulempe for fiskerne hvis fisken også kan se dette lyset. Ser ultrafiolett lys Havskilpadder kan se det samme lyset som vi mennesker ser. I tillegg kan de også se ultrafiolett lys. Mange fiskeslag ser ikke denne typen lys. Derfor utstyrte amerikanske forskere fiskegarn med batteridrevne ultrafiolette lamper. Det viste seg å redde liv. Garn med ultrafiolette lys fanget bare litt færre fisk enn garn uten lys. Men de lysende garnene fanget 40 prosent færre skilpadder. Når fiskerne ikke fanger skilpadder, slipper de å reparere ødelagte garn. Slik kan de små lyspunktene spare både penger og skilpaddeliv. nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Skilpadder ser lyset 19
Roboter blir bygningsarbeidere Forskere har lagd små roboter som bygger både tårn og borger, helt uten at noen styrer dem. Akkurat som termittene i naturen! TEKST: INGRID SPILDE Tenk at små insekter som termitter klarer å bygge noe så svært som en termitt-tue! Hver termitt har knøttliten hjerne. Det er ingen som leder arbeidet eller gir beskjeder om hva som skal gjøres. Likevel lager termittene flere meter høye tuer med ganger og rom ja, til og med eget lufteanlegg! Digre byggverk Hva om vi kunne lage roboter som er like flinke? Det var akkurat det en gjeng med amerikanske forskere tenkte før de fant opp TERMESrobotene. Disse søte, små maskinene kan trille rundt og klatre i trapper. De kan hente og bære med seg byggeklosser av skumplast. Og de kan bygge digre byggverk, uten at noen forteller dem hvor de skal legge klossene. Men hvordan klarer de det? Følger enkle regler De små robotene vet ikke hva de skal lage. Men forskerne har programmert dem slik at de følger noen enkle regler. Én regel sier for eksempel at robotene må legge klossene slik at det går an å klatre opp på dem. Robotene følger også lover for hva slags plasser de kan legge klossene på. Disse reglene er spesielle for akkurat det bygget de holder på med. Lager borger og pyramider Mer skal det ikke til. Nå klarer de små TERMES-robotene å lage både borger og pyramider, helt uten at noen styrer 20 Roboter blir bygningsarbeidere nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Mer om roboter og termitter på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordene «termitter» eller «robot». Les artikkelen «En-to-tre-fire» en innføring om livet i regnskogen. Les artikler om roboter som brukes i medisin, mot ugress eller til å utforske liv på andre planeter. dem. Hvis noen av robotene blir borte, gjør det ikke noe. Da kan noen nye maskiner bare fortsette å bygge på byggverket. På andre planeter Men hva skal vi egentlig med slike robot-termitter? Forskerne tenker seg at de kanskje kan brukes til å De små robotene kan bygge både tårn og pyramider, helt uten sjef. arbeide på andre planeter eller på havets bunn, der det er vanskelig for mennesker å komme til. FOTO: ELIZA GRINNELL/HARVARD SCHOOL OF ENGINEERING AND APPLIED SCIENCES nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Roboter blir bygningsarbeidere 21
«Veps «Brodden til vepsen er som en sprøytespiss. Parasittvepsen har lang kropp med lange bein og en kjempelang, tynn brodd bak. Her borer den brodden inn i en fiken. Visste du at? Verdens antatt eldste bukser er funnet i Kina. De er 3300 år gamle! Det fins om lag 10 000 fuglearter i verden. 22 Veps med metallbor/visste du at? nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Vepsebrodden har små tenner som sager seg inn i den knallharde fikenen. med metallbor Denne vepsen har et svært anvendelig bor med tenner av metall! TEKST: IRENE INMAN TJØRVE FOTO: LAKSHMINATH KUNDANATI Parasittvepser er en type vepser med lang, slank kropp, lange bein og en kjempelang, tynn brodd bak. Brodden minner om en sprøytespiss. Vepsen bruker den til å legge egg med. Da stikker den brodden inn i et annet dyr og legger egget der, slik at larven kan vokse opp inni det stakkars vertsdyret. Der er larven trygg og beskyttet og omgitt av mat på alle kanter. Fint for larven, men trist for vertsdyret! Nåletynn brodd Fikenparasittvepsen er en slik veps. Den legger egg i larvene til fikenvepsen, som bor inni fikener. De umodne fikenkartene er veldig harde, så forskerne har lurt på hvordan vepsen klarer å bore den nåletynne brodden sin gjennom dem. Borekrone med tenner De undersøkte vepsebrodden og fant ut at spissen likner på en borekrone, slike som brukes for å bore i jorda etter olje. Den har små tenner som gnisser og gnager seg gjennom fikenen. Til sin store overraskelse oppdaget forskerne at tennene er forsterket med et metall som kalles sink, slik at de blir kjempeharde. Snakk om å ha utstyret i orden! «Vepsen legger egg inni larvene til andre veps! «Katter maler på både innpust og utpust.? Rotter må hele tiden gnage for at tennene ikke skal vokse seg for lange. nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Veps med metallbor/visste du at? 23
Midd slår gepard! Vi mennesker synes det er veldig spennende å konkurrere og er alltid opptatt av hvem som er størst, minst, eldst eller raskest også i dyreverdenen. Møt den aller raskeste! TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Geparden blir ofte regnet som verdens raskeste landdyr. Den kan løpe i over 100 kilometer i timen. Men det er jo litt urettferdig å sammenlikne ulike dyr bare ved å se på farten. Noen er kjempestore med lange bein, mens andre er ørsmå. Da er det mer rettferdig å måle farten i forhold til hvor stort dyret er. Da blir geparden en skikkelig treging i forhold til mange insekter og andre småkryp den løper «bare» 16 ganger sin egen kroppslengde i sekundet. Superrask midd Inntil nylig var det en løpebille som hadde rekorden. Den kan løpe 171 kroppslengder per sekund, eller 9 kilometer i timen. Men nå har man funnet en midd som kan løpe 322 kroppslengder i sekundet. Det tilsvarer at du løper i over 2000 kilometer i timen! Verdens første dataspill ble lagd i 1958.? 0USA har flere tornadoer enn noe annet land i verden rundt 12 0 hvert år. 1+2+3+4+5+6+7+8+9+10+11+12+13+14+15+ 24 Midd slår gepard!/visste du at? nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
«Geparden er en skikkelig treging i forhold til mange insekter. «Midd er ørsmå edderkoppdyr som gjerne har en rund eller avlang kropp og fire par bein. Mange ser ut som ørsmå knallrøde eller brune perler. Huset ditt og senga di er fullt av en av de vanligste middene, nemlig støvmidd! Men de er så små at du ikke kan se dem. Verdens raskeste midd minner mest om et lite sesamfrø. Hardhaus Ikke bare løper midden fort: Den er en skikkelig hardhaus som kan løpe på betong som er 60 grader varm. Og den kan bråstoppe og skifte retning utrolig kjapt. FOTO: SHUTTERSTOCK/PICTUREPOINT.NO «Midden løper 322 kroppslengder i sekundet. «I 1893 ble New Zealand det første landet i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Hvis du legger sammen alle tallene fra 1 til 100, blir summen 5050. 1+2+3+4+5+6+7+8+9+10+11+12+13+14+15+ 16+17+18+19+20+21+22+23+24+25+26+2 nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang Midd slår gepard!/visste du at? 25
Finn 5 feil Løsning på side 29. 26 finn 5 feil nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
2+567= 99x66 = Mattegrublerier FRA KENGURUKONKURRANSEN 1. Maria tegner linjer mellom punktene fra 1 6 uten å løfte blyanten fra papiret. 2 1 3 4 5 6 Hvilken figur får hun? 2. Monica har lagd en multiplikasjonspyramide. Hvert tall er et produkt av de to tallene i rutene nedenfor. Hvilket tall skal stå i den grå ruten? a) 0 b) 1 c) 2 d) 4 e) 8 a b c d e 3. Jack har skrevet det firesifrede tallet 2014. Han vil sette inn sifferet 3 slik at han får et femsifret tall. 2014 Hvor må han skrive sifferet 3 for at det femsifrede tallet skal bli minst mulig? a) Etter 2014 b) Mellom 1 og 4 c) Mellom 0 og 1 d) Mellom 2 og 0 e) Foran 2014 5. Trine har en pose med svarte brikker. Hun har nå laget 3 figurer etter et mønster. For hver ny figur hun lager, legger hun til en rad med brikker. 4. Paul kaster piler på blink. Når han bommer, får han null poeng. Paul kaster to piler og legger sammen de tallene han får. Hvilken av følgende summer kan han ikke få? a) 60 b) 70 c) 80 d) 90 e) 100 6. På en sommerleir spiste 7 barn is hver dag. 9 barn spiste is annenhver dag, mens resten ikke spiste is i det hele tatt. Lørdag spiste 13 barn is. Hvor mange barn spiste is dagen etter? a) 7 b) 8 c) 9 d) 10 e) umulig å si Hvor mange brikker trenger Trine for å lage den 10. figuren i rekken? a) 30 b) 42 c) 55 d) 66 e) 72 Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit Flere oppgaver på: matematikksenteret.no/kengurusiden nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang mattegrublerier 27
Quiz AV TRUDE HAUGE Vet du svaret? AV TERJE STENSTAD 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1. Hvor bor gulrotsugeren om vinteren? 12 13 14 15 2. Hvilken sykdom får gulrøttene av bakterien fra gulrotsugeren? 3. Hva vil forskerne lage av den miljøskadelige flygeasken? 4. Hva heter robotene som er bygget etter modell av termitter? 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 5. Hva bruker parasittvepsen brodden sin til? 32 33 34 35 6. Hvor legger fikenparasittvepsen eggene sine? 7. Hvor i verden brukte man runer som skrifttegn i vikingtiden? 8. Hva betyr ordet «rune»? 9. Hvilken farge får arktiske reinsdyr på øynene om vinteren? 10. Hva er det forskeren Xiaolin Zheng har funnet opp? 11. Hva betyr innovasjon? 12. Hva slags lys kan man merke fiskegarn med for å unngå at havskilpadder blir fanget i dem? Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit 36 Bortover 2 Motsatt av ingenting 5 Motsatt av vestre 8 Flo og fjære 10 Gi, gir,, har gitt 12 Skumle beist 15 Kjake 16 Rune Viken 17 Sted der du pusser tennene 19 Glane 20 Hadde en anelse 22 Borte 23 Forkortelse for elektrisitet 24 Association of Norwegian Students Abroad 26 Olympiske leker 28 Kjekk og 29 Ikke romslige 31 «Gå» på engelsk 32 En forsker som leter i jorda etter gamle ting 36 De er til å øse med 37 Mene 37 Nedover 1 Stokk 2 Anno Domini 3 Drar speiderne på 4 Fjernsyn 5 Øystein Nilsen 6 Prate 7 Skog som får mer enn 2000 mm regn i året 9 kadabra 11 Jentenavn 13 Sel med lange tenner 14 Guttenavn 18 Det motsatte av spørsmål 21 Øy og land utenfor Kina 23 Kommer fra høna 25 Bruk stekepanne! 27 Plassere 30 Kjærlighetsgud 33 Legge dyna pent 34 Ubestemt artikkel 35 Le, ler,, har ledd 28 quiz / kryssord nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang
Konkurranse 1. premie Vi får mange gode spørsmål fra våre lesere, og nå vil vi vite hva du lurer på. Send oss ditt beste spørsmål! Det kan handle om hva som helst, og det er ekstra fint om du også tegner til. Frist: 3. desember 2014. Send svaret på e-post til nys@forskningsradet.no eller med vanlig post til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker. Merk konvolutten/e-posten «Konkurranse». Husk å skrive adressen din, og send med et bilde av deg selv hvis du vil at det skal trykkes i bladet. Vi forbeholder oss retten til å bruke innsendte bidrag innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Vinnere av konkurransen i nr. 3-14: Trøstepremier: Bøker fra bokserien «Nysgjerrig på...» En av leserne våre spør: Hvor mye hadde vannet sunket hvis alle dyrene i havet hadde forsvunnet? Nysgjerrig på svaret? Se nysgjerrigper.no Stina Marie (9) fra Bjoa vant mikroskopet Trøstepremier: 5. klasse fra Fedje skule Klasse 3B fra Lunde Barneskule S A L T I D E A I U H Y R R V AN T E L A G R E I GO W S A ØS E N 36 32 31 28 Neste utgave av Nysgjerrigper får du tilsendt i slutten av januar 2015. 24 23 20 21 16 12 13 8 1 2 3 T V A B E R VA E N S T E R K E 33 29 18 5 6 27 19 15 9 R E E G A N N S E K O L GE G OG E 26 22 14 4 35 30 25 17 Ø S T N N A K I S K V E K A R A N M E O L T R O 37 34 10 7 11 nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang KONKURRANSE/LØSNINGER 29
Smart av gode bøker TEKST: INGRID SPILDE Noen romaner ser rett og slett ut til å være bra for hjernen, mener forskere. Når vi leser om hva andre mennesker opplever, og hvordan de tenker og føler, blir vi nemlig flinkere til å skjønne folk rundt oss. Vi har lettere for å gjette hva andre tenker, og hvordan de har det inni seg. Men det hjelper ikke å lese en hvilken som helst bok, mener forskerne. Det må være en kvalitetsroman. Tenke selv Men hva er det? Forskerne innrømmer at det ikke er så lett å si hva kvalitetsroman betyr. Men her er noen hint: Noen kvalitetsromaner vinner gjeve bokpriser. De handler kanskje om en person som ikke tenker og gjør slik som deg. Ofte går historien slett ikke slik du hadde ventet. Dessuten står ikke alt i boka forklart rett fram. Ofte får du bare små hint, og så må du tenke deg til resten selv. Forstå andre Andre bøker kan godt være både spennende og morsomme, og du kan lære mye nyttig ved å lese faktabøker. Men det ser ut til at det bare er kvalitetsromanene som gjør deg flinkere til å forstå andre, mener forskerne. Vikingenes TEKST: IRENE INMAN TJØRVE sudoku Runer er skrifttegn som ble brukt i Norden og på De britiske øyene i vikingtiden. Runer ble risset på steiner, våpen, smykker og pinner. Mange av runetekstene er vanskelige å tyde fordi de er skrevet i kode. Forskerne har lurt på hvorfor det var så vanlig å skrive slik. For det var vel meningen at folk skulle forstå hva som stod skrevet? Lek og læring Ordet «rune» betyr «mysterium» eller «hemmelig viten». Runeforskeren Jonas Nordby tror at runekoder ble brukt til lek og for å lære seg runer. Det fantes flere ulike kodesystemer. Nordby har tolket en kode som heter jötunvillur. Den går ut på å bytte ut en rune med siste lyden i runens navn. I runen sól kan man for eksempel bytte ut tegnet for s med tegnet for l. Ved hjelp av slike gåter og øvelser kunne folk pugge runer. Mange tekster tyder på at folk gledet seg over å skrive, og at de konkurrerte med hverandre i runekunst. Det kan stå noe slikt som: «Tolk disse runene», som om de er en slags gåte. De var nesten som vikingtidens svar på sudoku. 30 Smart av gode bøker/vikingenes sudoku nysgjerrigper 4-2014, 21. årgang