for Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning Planen gjelder for 2., 3. og 4. trinn i studieåret 2013-2014.

Fagplan 2013-2014 for Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning Deltid Planen gjelder for 2., 3. og 4. trinn i studieåret 2013-2014. Planen bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Godkjent av dekan 30.04.2010 Sist oppdatert 02.04.2013

Innholdsfortegnelse 1. Om studiet... 3 1.1 Overordnet målsetting for studiet... 5 1.2 Studiemodell og studieorganisering... 6 1.3 Veiledning og vurdering... 8 1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier... 9 1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet... 9 1.6 Obligatorisk undervisning... 9 1.7 Regler for organisering av studieløp... 10 1.8 Skikkethetsvurdering... 10 1.9 Forbehold om endringer... 10 1.10 Grunnlagsdokument for studiet... 11 2. Emnebeskrivelser... 12 2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng)... 12 2.1.1 Pedagogikk 1. studieår (15 studiepoeng)... 14 2.1.2 Pedagogikk 2. studieår (10 studiepoeng)... 17 2.1.3 Pedagogikk 3. studieår (10 studiepoeng)... 20 2.1.4 Pedagogikk 4. studieår (10 studiepoeng)... 23 2.2 Drama (10 studiepoeng)... 26 2.3 Musikk (10 studiepoeng)... 29 2.4 Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng)... 31 2.5 Norsk (15 studiepoeng)... 33 2.6 Matematikk (10 studiepoeng)... 37 2.7 Forming (10 studiepoeng)... 41 2.9 Naturfag med miljølære (10 studiepoeng)... 42 2.10 Fysisk fostring (10 studiepoeng)... 47

2.11 Samfunnsfag (10 studiepoeng)... 50 2.12 Natur (5 studiepoeng)... 53 2.13 Kultur (5 studiepoeng)... 55 3. Fordypningsemner... 57 4. Plan for praksisopplæringen... 58 4.1 Praksisfeltet som læringsarena... 58 4.2 Administrative retningslinjer for praksis... 58 4.3 Regler og prosedyrer... 60 4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen -ansvarsfordeling... 63 4.5 Veiledning i praksisperioden... 65 4.6 Vurdering av praksis... 66 4.7 De fem kompetanseområdene... 67 4.8 Studentens arbeid i praksis... 69 4.9 Praksisperiodene i studieåret 2012-2013... 71 Vedlegg 1 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning... 78 Vedlegg 2 Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet... 82 2

1. Om studiet 4. juni 2012 fastsatte Kunnskapsdepartementet ny Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning. Den nye forskriften trer i kraft høsten 2013, noe som medfører at det vil være parallelle studieløp med førskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning frem til og med studieår 2015 2016. For studieår 2013 2014 vil ny utdanning tre i kraft for 1. trinn, mens 2., 3. og 4. trinn vil gå etter gammel ordning. Navnet Førskolelærerutdanning er endret til Barnehagelærerutdanning. Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen skal gjøre studentene skikket til å kunne delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. Førskolelærerutdanningen legger derfor stor vekt på teoretisk og praktisk kunnskap slik at studentene skal kunne observere og delta i barns aktiviteter, noe som er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagens faglige innhold og arbeidsformer. Emnene i førskolelærerutdanningen skal gi faglig kunnskap og innsikt i en helhetlig læringsforståelse der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Pedagogikk er et gjennomgående emne i alle fire årene. De andre emnene går over ett studieår. Bachelorstudium på deltid er fireårig, og utgjør 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypningsdel på 30 studiepoeng. Deltidsutdanningen utmerker seg med noen spesielle kvaliteter. Organiseringen av studiet i flere dagers sammenhengende obligatoriske samlinger gjør det mulig å gå i dybden på det tematiske innholdet ved hjelp av ulike arbeidsformer. Det siktes til mulighet for å gå dypere inn i fagstoffet gjennom individuelle litteraturstudier i forkant, forelesninger på selve samlingen (eventuelt nettbasert), utprøving i eget praktisk barnehagearbeid og bearbeiding av erfaringer i forbindelse med etterlesninger/seminararbeid i påfølgende samling. I tilknytning til hver samling legges det opp til diskusjoner om hvordan studentene på egenhånd kan arbeide med aktuelt pensumstoff i perioder mellom to samlinger. Praksisopplæring med omfang tilsvarende 20 uker er integrert i studiet. Førskolelærerutdanning - deltid gir rett til bachelorgrad etter fire år. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen. Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3. april 2003. Læringsutbytte Etter fullført førskolelærerutdanning skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene må ses i sammenheng da flere tema kunne vært nevnt i mer enn en kategori. 1.1.1.1 Kunnskaper Studenten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser 3

har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet 1.1.1.2 Ferdigheter Studenten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling 1.1.1.3 Generell kompetanse Studenten har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer 4

1.1 Overordnet målsetting for studiet Førskolelærerutdanninga kvalifiserer for arbeid med barn i barnehagen. Den nasjonale Rammeplan for førskolelærerutdanningen (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003) inneholder 5 kompetanseområder som skal utvikles gjennom studiet. Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. Didaktisk kompetanse: Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. Sosial kompetanse: Forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket. 5

1.2 Studiemodell og studieorganisering 1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår 4. Studieår Høst Vår Studiepoe Høst Vår Studiepoe Høst Vår Studiepoe Høst Vår Studiepoe Peda- Peda- 15 Peda- Peda- 10 Peda- Peda- 10 Peda- 10 gogikk gogikk gogikk gogikk gogikk gogikk gogikk BFD100 BFD100 BFD101 BFD101 BFD102 BFD102 BFD103 Norsk Norsk 15 Naturfag Naturfag 10 Natur 5 BFD210 BFD210 BFD230 BFD230 BFD150 Drama BFD110 Drama BFD110 10 Matematikk BFD Matematikk BFD 10 Fysisk fostring BFD140 Fysisk fostring BFD140 10 Valgt fordypning eller utvekslings-studium 30 220 220 Musikk Musikk 10 Sam- Sam- 10 BFD130 BFD130 funnsfag funnsfag BFD350 BFD350 Religion, livssyn og etikk (RLE) BFD200 Religion, livssyn og etikk (RLE) BFD200 10 Forming BFD120 Forming BFD120 10 Kultur BFD160 5 Praksis Barnehage 0 Praksis Barnehage Praksis Grunnskole 0 Praksis Barnehage 0 Praksis Barnehage Praksis Fordypning 0 BFDP10 BFDP20 BFDP25 BFDP30 BFDP40 BFDP45 4 uker 4 uker 1 uke 5 uker 3 uker 3 uker Sum (180) 45 45 45 45 6

Tema i undervisningen 1. studieår I det første studieåret vektlegges danning gjennom lek, barns medvirkning, læring og barns utvikling. Disse temaene står også i fokus i den første praksisperioden. 2. studieår I det andre studieåret vektlegges ledelse, samspill og det kulturelle mangfold.. Ledelse og samspill er sentralt i den andre praksisperioden. I andre studieår inngår emnet Sammenheng barnehage skole. Emnet er knyttet til praksis i grunnskolen, og fagene norsk, matematikk og pedagogikk har et særskilt ansvar. Sammenheng barnehage skole innebærer også en flerfaglig oppgave i tilknytning til praksis. 3. studieår I det tredje studieåret vektlegges førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Studentene skal utvikle kunnskaper og kompetanse om didaktikk, profesjonalitet, det å være veileder, yrkesetikk og etisk omsorg. Studieåret inneholder også et tema om barnevern og tverretatlig samarbeid, og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet, i grunnskolelærerutdanningen og studenter ved helsesøsterutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. 4. studieår I det fjerde studieåret vektlegges den inkluderende barnehagen og barnehagen som lærende organisasjon. Studentene skal gjennomføre et Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen i tilknytning til praksisperioden. Natur og kultur Studenten skal ta ti studiepoeng i emnene Natur og Kultur. Natur er knyttet opp til fagene fysisk fostring, naturfag og forming. Kultur er knyttet opp til fagene religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag og drama/musikk. Kultur er lagt til 3. studieår, Natur til 4. studieår. Emnene har et omfang på 2 uker. Fordypning Siste studieår består av en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. Kapittel 3 gir oversikt over fordypninger som har vært gjennomført de siste årene. Praksisfeltet som læringsarena Både i emnene og i praksisperiodene skal studenten arbeide med å utvikle en mangfoldig yrkeskompetanse. Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet beskriver fem kompetanseområder for studentens utvikling i studiet: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Internasjonalisering Mobilitet på tvers av landegrenser er et fremtredende trekk ved den verden vi lever i. Kommende førskolelærere må kunne orientere seg og delta aktivt i et flerkulturelt samfunn. De må kunne reflektere over hvordan vilkårene for oppdragelse endrer seg. De skal også være i stand til å utforme barnehagens innhold slik at behovene til barn med ulik etnisk, kulturell og språklig 7

bakgrunn blir ivaretatt. Disse nye utfordringer gjør det ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdanning i utlandet. Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene kan velge Komparativ pedagogikk som fordypningsemne i 4. studieår (8. semester). Fordypningen innebærer et 3 måneders opphold ved en av våre samarbeidsinstitusjoner. I denne fordypningen velger studentene studieemner på 20 studiepoeng fra et lærerutdanningsprogram hos en av våre samarbeidspartnere. Etter utenlandsoppholdet returnerer studentene til UiS for å utarbeide en komparativ semesteroppgave (10 studiepoeng). Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Slike utenlandsopphold skal forhåndsgodkjennes av instituttleder. Arbeidsoppgaver som er knyttet til utenlandsopphold skal i prinsippet erstatte arbeidskrav som blir gitt i samme tidsrom ved UiS. Arbeidskrav som er en del av prøving, må imidlertid gjennomføres i tillegg til de arbeidsoppgavene som studenten utfører under utenlandsoppholdet. Søknadsprosedyre og opptaksvilkår for utenlandsopphold vil bli kunngjort ved oppslag og på nettsider. Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning Følgende tolkning av forskrifter for egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning er fastsatt av Dekan ved Det humanistisk fakultetet (24. mai 2006): Dekanen tolker forskriften slik at dersom det legges opp til ekskursjoner, studiereiser eller forflyttet undervisning som er forbundet med økonomiske utgifter for studentene, skal det gis et alternativt undervisningstilbud. Skriftlige innleveringer Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal: Skrifttype Times New Roman 12. pkt Linjeavstand 1.5 Marg 2.5 cm. Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omgang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger. Forventet arbeidsinnsats Et studieår i deltids førskolelærerutdanning er på 45 studiepoeng. Forventet arbeidsinnsats i studiet er omlag 30 timer per uke. 1.3 Veiledning og vurdering Veiledningsformer vil variere gjennom hele studiet alt etter oppgaver og undervisningsorganisering. En generell progresjon vil likevel gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving, til å selvstendiggjøre studentene. Det betyr både at studentene etter hvert blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. Denne utviklingen vil skje både i det enkelte fag, og i studiet som helhet. Arbeids- og vurderingsformer i utdanningen skal være forskningsbaserte og samtidig yrkesrettet og praksisnære. Det legges til rette for undervisning og vurderingsformer som hjelper studentene til å integrere praksiserfaringer og teoretiske kunnskaper fra ulike fag. Målet er at studentene ikke 8

bare skal gjennomgå en faglig, men også en personlig utvikling gjennom førskolelærerutdanningen. Studentene skal gjennom hele studiet vurderes etter oppsatte mål for studiet. Studentene vurderes av faglærere, praksisveileder og eksterne sensorer. Ved vurdering av arbeidskrav gjennom studieåret benyttes både karakteren godkjent/ikke godkjent og graderte karakterer (A-F hvor A er høyeste karakter og F er stryk). For avsluttende vurdering brukes graderte karakterer. Praksis vurderes med bestått/ikke bestått. Det gjøres nærmere rede for vurderingsformer i den enkelte emneplan. Gjeldene forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, som ligger på Universitetets hjemmeside, og Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultetet 15.02.2006 som er vedlagt denne planen, gjelder for alle innleveringer i studiet. Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet. 1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier Utdanning fra andre universitet og høgskoler kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i førskolelærerutdanningen. Studenter som planlegger å fullføre førskolelærerutdanning med utdanning fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveileder ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til universitetet. Kunnskapsdepartementet kan fastsette nærmere regler for fritak og innpassing. 1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet Studentene er representert i fagutvalg og trinnråd. Fagutvalgene drøfter saker av relevans for emnenes gjennomføring i samsvar med fagplanen. Her har studentene to representanter fra hver seminargruppe. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan som skal sikre størst mulig grad av sammenheng og koordinering mellom pedagogikk, praksis og de øvrige emnene. Studentene er representert med en student fra hver seminargruppe. Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering av studiet og det enkelte emne. Fagutvalg drøfter bl.a. tidligdialog og sluttvurdering, og bør i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Studentene er også representert i Instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt de tilsatte og studentrepresentanter. Styret tar avgjørelser i saker som vedrører studieorganisering og innhold, studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudene på instituttet. Det gjennomføres studentevaluering av alle emner i førskolelærerutdanningen. I tillegg til løpende evaluering gjennomføres tidligdialog som foregår tidlig etter studiestart, møter i fagutvalgene og evaluering ved avslutning av studiet/faget/emnet. 1.6 Obligatorisk undervisning Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i samlingene for deltidsstudiet. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen (jf kapittel 1.1), og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Obligatorisk tilstedeværelse krever minimum 80 % tilstedeværelse for at studenter skal få endelig karakter i et emne. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. 9

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperioden gjelder plikt om 80 % tilstedeværelse. Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge normert studieprogresjon. Instituttleder har fullmakt til å vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning. 1.7 Regler for organisering av studieløp 1. Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogrammet som universitetet setter opp for hele studieløpet. 2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). 3. Studenter som stryker i praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår. 4. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistisk fakultet (vedlegg 2). 5. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler må alle vurderingsdelene være bestått. Instituttleder kan etter grunngitt søknad fra studenten vedta avvik fra bestemmelsene. 1.8 Skikkethetsvurdering Universitetet har ansvar for å vurdere om førskolelærerstudentene er skikket for yrket. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i de teoretiske og praktiske delene av studiet. Alle aktørene i førskolelærerutdanninga, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiS har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig. Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler 4-10, sjette ledd (vedlegg 1). 1.9 Forbehold om endringer Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på www.uis.no/. 10

1.10 Grunnlagsdokument for studiet Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586 Kunnskapsdepartementet (2006) Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-064.html Kunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/barnehager/rammeplan_2011/kd_bokmal_ram meplan_2011_web.pdf Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplanfor-barnehagen.html?id=498148 Kunnskapsdepartementet (2008) Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/barnehager/veileder/f- 4248%20fra%20eldst%20til%20yngst.pdf Kunnskapsdepartementet (2009) Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernet. Veileder Q-1162. http://www.regjeringen.no/upload/bld/til%20barnets%20beste%20- %20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf Kunnskapsdepartementet (2003-2004) St.meld. nr.30. Kultur for læring. (Kap. 4 og10) "http://www.regjeringen.no/rpub/stm/20032004/030/pdfs/stm200320040030000dddpdfs. pdf" Kunnskapsdepartementet (2006) Rundskriv F 12/2008B. Innføring av kunnskapsløftet. Om fag og timefordeling i grunnopplæringa, tilbudsstruktur m.m. http://www.regjeringen.no/upload/kd/rundskriv/2008/f_12_08_kunnskapsloeftet_bokmaal_280 109.pdf Kunnskapsdepartementet (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html Kunnskapsdepartementet (aktuelle linker om barnehage og skole) http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/barnehager.html?id=1029 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring.html?id=1408 Kunnskapsdepartementet (2010) NOU Norges Offentlige Utredning 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. http://www.regjeringen.no/pages/10797590/pdfs/nou201020100007000dddpdfs.pdf Kunnskapsdepartementet (2012) NOU Norges Offentlige Utredning 2012:1. Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2012/201200556/nou2012_1_tiil_barnas_b este.pdf 11

2. Emnebeskrivelser 2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng) Emnenr.: BFD100, 101, 102, 103 Innledning Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen. Pedagogikk skal være en sammenbindende komponent og faget har en spesiell kopling til praksisopplæringen. Førskolelæreren møter et mangfold av utfordring i sitt pedagogiske arbeid i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg både faglig og personlig. Studentens danning gjennom utvikling av kunnskap og metodiske ferdigheter er sentralt. Relasjonen til førskolebarn står i sentrum for arbeidet med faget. Læringsutbytte Studenten skal etter gjennomført studie: kunne forstå barn, barndom og pedagogisk arbeid i et relasjonelt perspektiv bygge opp egen kunnskap i spennet mellom pedagogisk teori og praksis kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet for det enkelte barn og barnegruppen i barnehagen kunne skape et godt omsorgs-, leke- og læringsmiljø i barnehagen kunne kommunisere og samarbeide med foreldre og foresatte, øvrige personale og eksterne samarbeidspartnere være bevisst sin egen rolle som samspillspartner, leder og veileder i barnehagen kunne gjøre selvstendige etiske overveielser, ha et kritisk blikk på og evne til å videreutvikle egen praksis kunne forstå og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon Innhold De fem kompetanseområdene er vektlagt i alle fire studieårene, men tyngdepunktene vil variere fra år til år. I det 2. studieåret fokuser pedagogikkfaget på følgende innholdsområder: førskolelæreren som pedagogisk leder, barnehagen og barns oppvekstvilkår, og det kulturelle mangfold. I det 3. studieåret fokuseres det på barnehagen og barns oppvekstvilkår, og førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. I 4. studieår fokuseres på førskolelærerens rolle i den inkluderende barnehagen. Praksisperioden dette semesteret knyttes til et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som gir mulighet til faglig fordypning. Arbeidsformer Undervisningen vil foregå både i basisgrupper, seminargrupper og hele trinnet. Undervisningen vil variere mellom studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter. Gruppearbeid, for- og etterarbeid i tilknytning til praksis samt arbeidskrav er obligatorisk. Arbeidet med praksisoppgavene skal fremme studentenes evne til refleksjon og pedagogisk tenking. I praksis skal studentene binde sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Studentene skal gjøre seg kjent med at fagets innhold, metoder og evalueringsformer utgjør en helhet. 12

Deler av undervisningen krever obligatorisk tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen, og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, fremgår av det enkelte trins semesterplaner. Prøving Det vil for alle fire studieårene spesifiseres obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Pedagogikk har et omfang på 45 studiepoeng, 15 studiepoeng første året, deretter 10 studiepoeng i hvert av de påfølgende tre årene. Det er lagt inn avsluttende prøving hvert år. De ulike prøvingsformene finnes nærmere beskrevet under av det enkelte studieår. Det blir gitt en avsluttende karakter i pedagogikk hvert studieår. Den siste delen av prøvingen i pedagogikk skjer i 7. semester. Se ellers Regler for organisering av studieløp. Litteratur Pensum er på ca. 3000 sider per 45 studiepoeng. Pensumlister er spesifisert for hvert år. 13

2.1.1 Pedagogikk 1. studieår (15 studiepoeng) Emnenr.: BFD100 Innledning Studentene skal i første studieår lære om bilder på barn i et historisk perspektiv, samt kjenne til barnehagen som konstruksjon. Studentene skal videre opparbeide seg kjennskap til spesielt de yngste barna i barnehagen og til deres kultur, samt få en innføring i temaet kjønnsdiskurs. Studentene skal også få kjennskap til barnehagens historie og hvordan samfunnsmessige forhold har påvirket utviklingen opp gjennom tidene. Kunnskap om danning gjennom lek, læring og barns rett til medvirkning vil være grunnleggende for 1. studieår. Læringsutbytte Danning gjennom lek og medvirkning Studenten skal etter gjennomført emne: ha kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon i et historisk perspektiv ha kunnskaper om leketeorier og ulike forutsetninger og former for lek kunne legge til rette for lek som pedagogisk virkemiddel og ha evne til å inngå i lekende møter med barn kunne reflektere over egen rolle samt relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne kunne legge til rette for barns medvirkning kunne bruke skriving som metode for tolkning av observasjon og fremming av refleksjon Det utforskende og lærende barnet Studenten skal etter gjennomført emne: forstå det enkelte barns læring og utvikling i et relasjonelt, sosialt og kulturelt perspektiv ha evne til aktivt deltakelse i lærende og veiledende fellesskap vise evne til å være observerende, utforskende og undrende i pedagogisk arbeid som har barn i fokus ha kjennskap til rammeplanen for innholdet i og oppgavene i barnehagen (KD 2011) ha kjennskap til utvikling av kjønnsidentitet og likestilling Innhold Dette semesteret har følgende innholdsområder med tilhørende hovedtema: Danning gjennom lek og medvirkning Forståelsen av barn i et historisk perspektiv Barnehagens pedagogigske idéhistorie Didaktisk tenkning, observasjon Barns medvirkning og Lek De yngste barna i barnehagen Danning Oppgaveskriving og studieteknikk 14

Det utforskende og lærende barnet Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring Demokrati i barnehagen Arbeidsformer Innføringsseminar: Studiet starter med et tverrfaglig seminar hvor målet er at lærere og studenter skal bli kjent med hverandre, samt få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Skriving vektlegges som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk. Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, observasjon, framlegg og drøfting. I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Faglige tekst besvares individuelt. Omfang: 800 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. Refleksjonsoppgaven besvares individuelt. Omfang: 1000 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Prøving Individuell muntlig prøve. Omfang: Ca. 15 min. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 50% av endelig karakter i emnet. Skriftlig individuell prøve. Omfang: 4 timer. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 50 % av endelig karakter i emnet. Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt omfang ca. 1000 sider. Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 4 ) 21 s. Askland, L. & Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1.5 og 3.4 3.5) 18 s. Askland, L. (2011). Betydningen av det personlige i en likestillingspedagogikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 162 174). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9) 9 s. 15

Askland, L. (2011). Kontakt med barn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-5) 127 s. Askland, L. & Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 4: s. 113 123, 136-156 og del 5: 170 204) 64 s. Drugli, M. B. (2011). Å møte barn med tillit og respekt gjennom å se hele barnet. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 199 207). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15) 8 s. Gjems, L. (2011). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 71 81). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5) 10 s. Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I Ø. Kvello (Red.). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 66-82). Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 3) 13 s. Hart, S., & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1 3) 132 s. Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 11 154) 143 s. Knutsdotter Olofsson, B. (1993). Lek for livet. Valdres: Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1 6 og 11) 86 s. Kristiansen, T. (2011). Medvirkning uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 188-197). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14) 9 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 199-207). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15) 8 s. Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap 1, 3, og 5) 70 s. Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 162-174). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12) 12 s. Telhaug, A. O. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Ø. Kvello (Red). Målsettinger, føringar og rammer for barnehagen (s. 37-65). Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2) 28 s. Ullberg, I. (2004). Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 21-56, 68-74 & 98-134) 77 s. Vedelser, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-3 & 6-7) 51 s. Kompendium: Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 3) 26 s. Dyblie Nilsen, R. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (S. 70 86) 16 s. Kinge, E. (2006). Barnesamtaler det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 2) 33 s. Opdal, P. M. (2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I M. Brekke (Red.). Dannelse i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 10 s. Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. IS. Haugen, G. Løkken, & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7) 17 s. Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001. (S. 48 59) 11 s. 16

2.1.2 Pedagogikk 2. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD101 Innledning Studentene skal i andre studieår utvikle forståelse for hva det innebærer for førskolelæreren å være pedagogisk leder for voksne og barn i barnehagen. Dette krever kunnskaper om og ferdigheter i ledelse. Ledelse må sees i sammenheng med utvikling av relasjonell kompetanse. Studentene skal samarbeide med barn, foreldre og kollegaer som en del av praksisopplæringen. Studentene skal ha kunnskap om vilkår som er av betydning for barns oppvekst og sosialisering i og utenfor barnehagen. Dette innebærer også kunnskap om kulturelt mangfold og flerkulturell forståelse. Studentene skal ha kunnskap om temaet sammenheng mellom barnehage og skole, hvor fagene matematikk, norsk og pedagogikk inngår. Læringsutbytte Førskolelæreren som pedagogisk leder Studenten skal etter gjennomført emne: ha kunnskap om pedagogisk ledelse, førskolelærerprofesjonen og egen yrkesidentitet ha kunnskap om å se barnet som subjekt ha evne til refleksjon og i tillegg kunne begrunne det pedagogiske arbeidet ut fra teori og praksis Barnehagen og barns oppvekstvilkår Studenten skal etter gjennomført emne ha kunnskap om: sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn barn og digital teknologi vilkår for foreldresamarbeid relasjoner og samspill i barnegruppen sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole den mangfoldige barnehagen Det kulturelle mangfold Studenten skal etter gjennomført emne ha kunnskap om: kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse Innhold Dette semesteret har tre innholdsområder med til sammen ti hovedtema: Førskolelæreren som pedagogisk leder pedagogisk ledelse barns medvirkning Barnehagen og barns oppvekstvilkår oppvekstvilkår og sosialisering medier og digital teknologi i barnehagen samarbeid med hjemmet samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole 17

grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Det kulturelle mangfold den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen ulike perspektiver for en ny tid Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet barnehagepraksis og veiledet praksis i grunnskolen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Første faglige tekst utarbeides individuelt. Omfang: 1500 ord (+/-10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Andre faglige tekst utarbeides individuelt. Omfang: 1500 ord (+/-10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Praksisoppgave I forbindelse med grunnskolepraksis får studentene en praksisoppgave som omfatter de tre fagene matematikk, norsk og pedagogikk. Denne skal gjøres i gruppe. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Omfang: 2000 ord (+/-10 %). Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2500 ord (+/-10 %). Vurdering: Bokstavkarakter. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt ca. 600 sider Bae, B. (2009). Å se barn som subjekter noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O. Lillemyr & K. Hoås Moen (Red.), Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk forum. (Del 1, s. 18 39). 21 s. Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M. Röthle (Red.), Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 182 194). 12 s.. Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk. Foreldrenes og samarbeidets vilkår. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 2, 7 og 9 11). 100 s. 18

Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære Grunnlag også for lese- og skrive og matematikkopplæring. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 & 11). 50 s. Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 3). 33 s. Skogen, E., Haugen, R., Lundestad, M. & Slåtten, M. V. (Red.). (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 3, 4, 6 & 8). 125 s. Solli, K. A. & Andresen, R. (2012). «Alle skal bli sett og hørt»: barnehagepersonalets synspunkter på inkludering. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering: perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8). 19 sider. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 3 & 5 7). 57 s. Kompendium: Bø, I. (2000). Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 19 s. Fuglestad, O. L. & Lillejord, S. (Red.). Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 4). 20 s. Frønes, I. (2011). Moderne barndom. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. (S. 33-40, 70-87 & 132-141). 35 s. Jernes, M. & Engelsen, K. S. (2012). Stille kamp om makten. En studie av barns interaksjon i digital kontekst i barnehagen. Nordic Studies in Education, 32(3-4), 281-296. 14 s. Kitching, M. L. & Magnusson, I. (1994). Bedre foreldresamtaler: å utvikle dialoger med foreldre i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 4). 33 s. Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring tilpassing og motstand. I T. Korsvold (Red.), Barndom, Barnehage, Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2). 18 s. Sommar, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommar (Red.), Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1). 32 s. Stephen, C. & Plowman, L. (2012). Veiledet samspill i barnehagen: undersøkelse av hvordan voksne kan støtte barns læring med digitale medier. I H. Jæger & J. K. Torgersen (Red.), Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 126-143). 13 s. 19

2.1.3 Pedagogikk 3. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD102 Innledning Det overordnete målet tredje studieår er at studentene skal utvikle bevissthet og kunnskaper om profesjonalitet og yrkesetikk. Studentene skal tilegne seg kompetanse som gjør dem i stand til å bidra med ny pedagogisk kunnskap til framtidens barnehage. Studentene skal opparbeide kompetanse på planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid i barnehagen. Læringsutbytte Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Studenten skal etter gjennomført emne: ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha kompetanse om yrkesetisk bevissthet ha et kritisk blikk på sammenhengen mellom egen uttalt og anvendt praksisteori ha evne til å reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis ha kunnskap om ulike veiledningsmetoder og veiledningens betydning for utviklingen av pedagogisk kvalitet ha kunnskap om tverretatlig samarbeid Innhold Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet selvrefleksjon og læring i tilknytning til eget praktisk pedagogisk arbeid og faglig ståsted didaktisk arbeid i barnehagen: årsplanarbeid, rammeplanarbeid, vurdering og prosjektarbeid veiledning yrkesetikk og etikk i arbeid med barn tverretatlig samarbeid overgrep og omsorgssvikt Arbeidsformer Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentfremlegg. I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, refleksjon over egen person gjennom møte med andre i faglig drøfting, veiledning og samarbeid med foresatte inngår som en sentral del av læringsutbyttet. All studieaktivitet bygger på arbeidsformene i første og andre studieår. I dette semesteret er det lagt inn flere tema som forutsetter samarbeid med andre fag og praksis. Nærmere presisering av arbeidsform i disse flerfaglige temabolkene vil bli gitt i semesterplanen. 20

Semesteret inneholder temaet barnevern/tverretatlig samarbeid og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet og grunnskolelærerutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Temaet er obligatorisk. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Obligatorisk undervisningsaktivitet 1) Gruppebasert faglig tekst (omfang: 1500 ord (+/-10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 1) Individuell praksisbasert faglig tekst (omfang 1500 ord +/- 10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 2) 2) Individuelt fremlegg av faglig tekst (omfang 1000 ord +/- 10 %) i gruppe og respons på medstudenters fremlegg av fagtekster i gruppe. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 11. Prøving og vurdering Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering Individuell muntlig eksamen 100 % 30 min. Ingen A-F Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er et vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet. Litteratur Totalt ca. 520 sider Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 2 & 3). 46 s. Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen A., Sævareid, H. I. & Aasland, D. G. (2008). Til den andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.1-2 & 4). 41 s. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.), En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 20 s. Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7 & 8). 34 s. Søftestad, S. (2008). Avdekking av seksuelle overgrep: veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 & 2). 33 s. Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS. (Kap. 3 7). 97 s. Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I T, Moser & M, Röthle (Red.), Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 149-164). 15 s. 21

Kompendium: Boge, M., Markhus, G., Moe, R. & Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning: meningsskapning i grupper (2. utg.). [Bergen]: Fagbokforlaget. (Kap. 3, s. 49-69) 20 s. Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). [Oslo]: Gyldendal. (Kap. 17). 15 s Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 7). 23 s. Heltne, H. & Steinsvåg, P. Ø. (2011). Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 & 3). 19 s. Hærem, E. & Aadnesen, B. (2008). Barnevernets undersøkelse (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. ( Kap. 2). 23 s. Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: en kilde til styrking og håp? Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7 & 8). 25 s. Kanestad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 16). 10 s. Samuelsson, I. P. & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring. Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: Sebu forlag. (Kap. 4-6). 20 s. Röthle, M. (2000). Temaarbeid på norsk. I B. Kennedy. Glassfugler i skyene. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 11 30). 19 s. Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt Forlag. (Kap. 6). 18 s. Vetleen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I V. Bunkholt m.fl. Kunnskap og omsorg: sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano. (S. 89 97). 8 s. Öhman, M. (1996). Empati gjennom lek og språk. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 3 49). 18 s. 22

2.1.4 Pedagogikk 4. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD103 Innledning Fjerde studieår er det overordnete målet at studentene skal utvikle bevissthet og kunnskaper om barnehagen som inkluderende organisasjon. Studentene skal opparbeide kompetanse på planlegging, gjennomføring og evaluering av institusjonelle endringsprosesser i en inkluderende barnehage. Læringsutbytte Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i en inkluderende barnehage Studenten skal etter endt emne: kunne utføre et pedagogisk utviklingsarbeid (PU) i barnehagen kunne vise sammenhengen mellom PU-arbeid og institusjonelle endrings- og læringsprosesser ha kunnskap om forebyggende arbeid og inkludering Innhold Dette semesteret har et innholdsområde med Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i en inkluderende barnehage førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i den inkluderende barnehagen utvikle av eget faglige ståsted barnehagen som arena for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp og forebyggende arbeid i barnehagen Arbeidsformer All studieaktivitet foregår i løpet av 7. semester og bygger på arbeidsformene i tidligere studieår. I tilknytting til 3 uker praksis skal studentene gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid i gruppe som inngår som en komponent i prøvingen. En vesentlig del av PU-arbeidet gjøres i samarbeid med barnehagen i og utenfor praksisperioden. Arbeidskrav Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 %) i all undervisning og til veiledning i forbindelse med PU-arbeidet. Planen for PU-arbeidet skal være godkjent før studenten går ut i praksis. I tillegg skal alle studenter gjennomføre et forarbeidsmøte i praksisbarnehagen og medvirke i et framlegg av utviklingsarbeidet i en praksisbarnehage. Arbeid med selvvalgt litteratur: I tilknytning til PU-arbeidet utarbeider studentene en liste over selvvalgt litteratur på 150 sider. Denne skal godkjennes av faglærer. 23

Prøving For å kunne delta i prøvingen i del 1, må praksis være fullført og bestått. Ikke bestått eller ikke fullført praksisperiode innebærer ny praksisperiode og skriving av ny PU-oppgave. Avsluttende prøving i 7. semester består av to deler, og det gis en samlet karakter for faget. 1. Studentene gjennomfører et PU-arbeidet i gruppe med utgangspunkt i praksisperioden. Omfanget på denne prøvingen er 3000 ord (+/- 10 %). Gruppene velger tema/problemstilling innenfor området pedagogisk profesjonalitet i en inkluderende barnehage. Vurdering: Bokstavkarakter. Denne delen av prøvingen utgjør 40 % av samlet karakter. 2. En muntlig individuell prøve som varer ca. ½ time. Muntlig prøving bygger på PUarbeidet og tema fra 4. studieår. Vurdering: Bokstavkarakter. Denne delen av prøvingen utgjør 60 % av samlet karakter. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Totalt ca 700 sider. Hver student legger selv opp et valgfritt pensum på 150. Alle med: veiledningshefte. (2006). Løge, I. K. (et al.). Klepp st.: Info vest. 33 s. Borge, A. I. H. (2010). Resiliens: risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 1-3). 48 s. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 1 3). 48 s. Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: fenomenologiske og etiske tilnærminger. Oslo: Cappelen. (Kap. 11). 17 s. Germeten, S. & Skogen, E. (2011). Grobunn for læring: dokumentasjon i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3 s. 45-58 & kap. 6). 32 s. Kvistad, K. & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelens Akademiske forlag. (Kap. 2-8). 176 s. Lesesenteret UiS (2003). TRAS håndbok. (S. 40-63). 23 s. Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 & 7). 27 s. Sjøvik, P. (2007). En barnehage for alle: spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 6 & 8-9). 53 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2 og 4). 17 s. Kompendium: Gjems L. (2010). Kartlegging av barns språk: godt for hvem godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (s. 175 182). 8 s. Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 3). 7 s. 24