Hattfjelldal kommune Side 1 av 14 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: 15.09.2010 Tidspunkt: 11:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Finn Ove Hofstad (varaordfører) AP - Heidi Aakre Fagerbach (representant) SP - Terje Daleng (representant) Forfall: SP - Anne-Margrethe Simonsen (representant) Vara: SP - Arnstein Ingebrigtsen (vararepresentant) Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 4. Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 087/10 Opprusting /omlegging av trase for scooterløyper. 088/10 Revidert forvaltningsplan 089/10 Resultat anbudskonkurranse arealplanprosess Underskrifter:
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 14 FE- 10/803 10/5487 Jan Inge Helmersen 03.09.2010 Opprusting /omlegging av trase for scooterløyper. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.09.2010 087/10 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar at kvaliteten på scooterløypene skal heves gjennom rydding av trasene og god merking. 2. Scootertraseen ved Dalan justeres slik at den faller naturlig inn i eksisterende løypenett. 3. Formannskapet bevilger kr. 80.000,- til dette tiltaket. Bevilgningen dekkes gjennom økte inntekter av løyvesalg. 4. Det gjøres følgende endringer i budsjettet for konto 625.360, prosjekt 3164 Motorferdsel: Art 13700 økes med 80.000 til kr. 150.000 Art 16500 økes med 80.000 til kr. 215.000 5. Rådmannen gjennomfører tiltaket herunder: a. Inngå avtaler med berørte grunneiere i forbindelse med traséendring. b. Lage utkast til ny driftsavtale med lag og foreninger. 15.09.2010 Formannskapet Møtebehandling: Forslag fra Ordfører Asgeir Almås om å endre et punkt 5a: Inngå avtaler med berørte grunneiere i forbindelse med traséendring/utbedring. Videre foreslår han et punkt 5c: Inngå avtaler med grunneiere om etablering av permanent løypemerking. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. FS-087/10 Vedtak: 1. Formannskapet vedtar at kvaliteten på scooterløypene skal heves gjennom rydding av trasene og god merking. 2. Scootertraseen ved Dalan justeres slik at den faller naturlig inn i eksisterende løypenett. 3. Formannskapet bevilger kr. 80.000,- til dette tiltaket. Bevilgningen dekkes gjennom økte inntekter av løyvesalg. 4. Det gjøres følgende endringer i budsjettet for konto 625.360, prosjekt 3164 Motorferdsel: Art 13700 økes med 80.000 til kr. 150.000 Art 16500 økes med 80.000 til kr. 215.000 5. Rådmannen gjennomfører tiltaket herunder: a. Inngå avtaler med berørte grunneiere i forbindelse med traséendring/utbedring. b. Lage utkast til ny driftsavtale med lag og foreninger. c. Inngå avtaler med grunneiere om etablering av permanent løypemerking. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 16.09.10 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 3 av 14 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Som følge av bruksendringer på noen arealer hvor det i dag går løyper er det behov for å flytte trasén. Noen steder vil det betinge rydding og hogst for å komme frem. Konkret gjelder det i første omgang hovedløype fra sentrum og opp Dalan. Slikt arbeid finnes det ikke dekning for innenfor det oppsatte budsjettet på prosjekt motorferdsel(3164). Vurdering: Ordføreren har vært i kontakt med noen berørte grunneiere, samt at Formannskapets medlemmer har blitt orientert via e-post den 02.09.2010 om problemstillingen. Det er snakk om rydding, men også å legge arbeid i en mer permanent merking av traséene. For å få økt rammen slik at det er høyde for å ta slike arbeider er det behov for budsjettendring. I dag er det budsjettert med kr. 70.000 til kjøp av tjenester for vedlikehold av løypenettet. Det foreslås at denne rammen økes med kr. 80.000. I starten av motorferdselforsøket ble det sagt at inntekter og utgifter skulle gå i null. Over tid har man gjort det, men med årlige variasjoner. Satsene som har vært brukt til dekning av lag og foreningers arbeid med løypenettet har stått uforandret siden det ble inngått driftsavtaler for den enkelte rode. Driftsavtaler ble inngått med bakgrunn i K-sak 061/06. Jeg tror ikke det er tvil om at mye av lag og foreningers arbeid har vært gjort på idealistisk grunnlag. Det er derfor ikke urimelig at satsene økes i tråd med annen kostnadsøkning. Hvis de nå får nye oppgaver må det formaliseres gjennom utvidelse av driftsavtalene. Nå står vi overfor en liten hastesak med å få klargjort en trasé før sesongen starter. Dette har Hattfjelldal snøscooterforening sagt seg villig til å gjøre. I fjor ble prisen på løypekortene hevet gjennom ordinær regulering av gebyrene. Salg av løypekort er den eneste inntektssiden i dette prosjektet. Økningen i fjor er neppe nok til å dekke økte kostnader slik at nye priser på løypekort må tas ved neste gebyrendring. Erfaringsmessig selges ca. 400 løypekort, med dagens pris à kr. 300,00 blir det ei inntektsside på kr.120.000 Da ser jeg bort fra siste år, hvor det var en oppgang til 561 solgte kort jfr. kommunekassens oversikt. Skal vi øke kostnadene må inntektssiden økes. Det vil si at kortprisen må økes til ca. 500.00 kr for et sesongkort. Når det gjelder den foreliggende omlegging av trasé i Dalan ser den ut til å kunne gjøres uten de helt store kostnader. Med 2 dagsverk mener jeg at mye vil være gjort hvis man kan følge den trasé som saksbehandler foreslår. Det vil avhenge av inngåelse av avtaler med noen grunneiere, Sølvi Lundeng og Arne Olsen, samt Statskog. Permanent merking vil kreve at man bestemmer seg for en helhetlig utforming av disse merkene. Det enkleste er selvfølgelig å kopiere de svenske merkene, men det må i alle fall tas en avgjørelse på det. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det må utarbeides utvidede driftsavtaler. Videre må det inngås avtale med grunneier om at løyper kan gå over deres grunn. Mest sannsynlig bør det tas et tidligere møte med løypemannskapene enn hva som har vært praksis tidligere. Konklusjon: Budsjettpostene 13700 og 16500 økes med kr. 80.000 til henholdsvis 150.000 og 215.000 for prosjekt 3164 Motorferdsel. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef
Hattfjelldal kommune Revidert forvaltningsplan Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 4 av 14 FA-K47, TI-&13 10/627 10/5665 Hilgunn Anita Iversen 14.09.2010 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.09.2010 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune er fornøyd med at kjerneområdet for bjørn er flyttet fra indre Helgeland, og at det er tatt hensyn til at dette er et stort og viktig område for beitedyr. Det er også et skritt i riktig retning å differensiere områdene hvor det skal være beitedyr og områder der hvor det kan være rovdyr. Men vi ser for oss store vansker med forvaltningen da det er i følge kartet, side 41 i høringsutkastet, mange steder er tegnet inn små rovdyrsoner innimellom beiteområdene. Vi kan ikke se for oss at det her i praksis skal kan gå an å holde rovdyr atskilt fra beitedyr. Mer helhetlig og naturlig avgrensede områder må benyttes. Mange av de prioriterte beiteområder må da slås i hop til større enheter der det kan være mulig å gi beitedyra et bedre vern mot rovdyrangrep. Skadebasert forvaltning, må være grunnlaget for de virkemidler settes inn i prioriterte beiteområder. Tapsprosenten av sau i Nordland har hatt en jevnt stigende tendens helt siden 1975, jfr. figur 3.13 i høringsutkastet. Hvis ikke denne trenden skal fortsette, og at målet med et tap på under 4 % skal være mulig å nå, må uttaket av rovdyr i prioriterte beiteområder økes og effektiviseres. En mer effektiv rovdyrbeskatning innebærer at man også må ta i bruk jakt på sporsnø vår og høst. 15.09.2010 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-088/10 Vedtak: Hattfjelldal kommune er fornøyd med at kjerneområdet for bjørn er flyttet fra indre Helgeland, og at det er tatt hensyn til at dette er et stort og viktig område for beitedyr. Det er også et skritt i riktig retning å differensiere områdene hvor det skal være beitedyr og områder der hvor det kan være rovdyr. Men vi ser for oss store vansker med forvaltningen da det er i følge kartet, side 41 i høringsutkastet, mange steder er tegnet inn små rovdyrsoner innimellom beiteområdene. Vi kan ikke se for oss at det her i praksis skal kan gå an å holde rovdyr atskilt fra beitedyr. Mer helhetlig og naturlig avgrensede områder må benyttes. Mange av de prioriterte beiteområder må da slås i hop til større enheter der det kan være mulig å gi beitedyra et bedre vern mot rovdyrangrep. Skadebasert forvaltning, må være grunnlaget for de virkemidler settes inn i prioriterte beiteområder. Tapsprosenten av sau i Nordland har hatt en jevnt stigende tendens helt siden 1975, jfr. figur 3.13 i høringsutkastet. Hvis ikke denne trenden skal fortsette, og at målet med et tap på under 4 % skal være mulig å nå, må uttaket av rovdyr i prioriterte beiteområder økes og effektiviseres. En mer effektiv rovdyrbeskatning innebærer at man også må ta i bruk jakt på sporsnø vår og høst.
Side 5 av 14 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 16.09.10 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Side 6 av 14 Utrykte vedlegg: Utkast til Forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 - Nordland. Vedlegg til høring av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland: Fylkesmannens faglige vurdering av foreslått forvaltningsstrategi for bjørn. Saksopplysninger: Sammendrag: Fylkesmannen i Nordland har på vegne av Rovviltnemnda sendt utkast til Forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 - Nordland på høring. Høringsfristen er satt til 15. september 2010. I forskrift om forvaltning av rovvilt framgår det at rovviltnemndene skal utarbeide forvaltningsplaner i de ulike forvaltningsregionene for rovvilt. Nordland er en egen forvaltningsregion. Gjeldende forvaltningsplan ble vedtatt av den forrige rovviltnemnda den 29.11.2006. I 2008 fikk rovviltnemnda nye medlemmer, og i møte 07.04.2008 konkluderte den nye nemnda med at de ønsket å revidere forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for rovviltnemndas forvaltning av rovvilt i regionen, og gi forutsigbarhet for alle berørte parter. Planen skal legge opp til en areal-differensiert forvaltning, dvs. at hensynet til rovvilt og beitebruk skal vektlegges ulikt i ulike deler av regionen og evt. for ulike rovviltarter. Videre skal planen vise hvordan nemnda ønsker å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, jfr. prinsippet om arealdifferensiert forvaltning. Den skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler for å sikre en samordnet virkemiddelbruk som gir lavest mulig tap av rein og sau. Som et vedlegg til høringsutkastet har Fylkesmannen i Nordland utarbeidet et notat med deres faglige vurderinger av nemndas forslag til differensiering for bjørn. Dette vedlegget er ment som tilleggsinformasjon til høringspartene. Spesielle forhold som nemnda ønsker tilbakemelding på Rovviltnemnda ønsker innspill på hele planforslaget, men spesielt på kapittel 4 og 5 som beskriver konkrete forvaltnings-strategier og legger føringer for bruk av ulike virkemidler for å redusere tap av sau og tamrein til rovvilt. I tillegg ønsker nemnda spesielt innspill på følgende forhold: - I planutkastet er det satt av prioriterte kalvingsområder for rein, hvor hensynet til reindrifta skal veie tungt. I slike områder er det ikke ønskelig med rovvilt som representerer et skade-potensial. Nemnda ønsker tilbakemelding på behovet for, og evt. forslag til avgrensning av andre prioriterte områder for reindrifta. - Nemnda ser behovet for en bedre samhandling av rovviltforvaltninga i grenseområdene mot våre naboregioner. Nemnda ønsker innspill på mulige løsninger i forhold til forvaltning av rovvilt i grenseområdene, herunder administrering av jakt og prioritering av beiteområder og rovviltområder.
- I den forrige forvaltningsplanen var det tatt med et kapittel viet momenter som nemnda vil jobbe med framover, da spesielt mot sentrale myndigheter. Nemnda vil etter høringsrunden forfatte et slikt kapittel, og ønsker innspill på aktuelle momenter til dette. Bestandsmål for Norge og region 7 for jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn: Nasjonale bestandsmål Bestandsmål for region 7 Jerv 39 årlige ynglinger 10 årlige ynglinger Gaupe 65 årlige ynglinger 10 årlige ynglinger Bjørn 15 årlige ynglinger 2 årlige ynglinger Ulv 3 årlige ynglinger 0 ynglinger Kongeørn 850-1200 hekkende par Opprettholde dagens bestand* * Rovviltnemnda i Nordland tolker opprettholde dagens bestand som å være bestand ved vedtak av bestandsmål i 2002, altså 90-149 hekkende par. Rovviltnemnda i Nordland søker å nå regjeringens todelte målsetning om å sikre rovviltbestandens overlevelse og levedyktig næringsvirksomhet. Situasjonsbeskrivelsen av rovviltbestanden viser at vi tilnærmet har nådd målet når det gjelder jerv, vi har nådd målet når det gjelder gaupe og kongeørn, men at en foreløpig ikke har nådd målet når det gjelder bjørn: Måloppnåelse for region 7 (ynglinger og hekkende par): Mål Snitt 2009 Jerv 10 8,3 11 Gaupe 10 10,5 14,5 Bjørn 2 0 0 Kongeørn 90 149-200 300 Side 7 av 14 Situasjonsbeskrivelsen for beitenæringene, sau og rein, viser at vi her er langt fra målet og heller fjerner oss fra målsetningen om levedyktig næringsvirksomhet. Over 8.000 sau og 4.700 rein er omsøkt som tapt til freda rovvilt i erstatningsoppgjøret for 2009. Med bakgrunn i dette finner rovviltnemnda i Nordland det derfor nødvendig å endre arealdifferensieringen for å forsøke å nå den todelte målsetningen. Å skille rovdyr og beitedyr er det eneste virkemidlet som gir effekt. I Nordland er det en aktiv bruk av beiteressursene i utmarka, som sammen med Nordlands topografi og utforming, gjør en slik differensiert forvaltning utfordrende. For å nå den todelte målsetningen må en drive en arealdifferensiert forvaltning for både rovdyr og for beitedyr. I den forrige forvaltningsplanen var rovdyrene tildelt arealer, i denne planen vil også beitedyrene få tildelt sine prioriterte arealer. Prioriterte beiteområder Beiteområdene i figur 4.1 er prioriterte beiteområder for sau. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i disse områdene. Terskelen for å felle rovdyr som tar sau innenfor disse områdene vil være vesentlig lavere enn utenfor. Prioriterte kalvingsland Kalvingslandene i figur 4.1 er prioriterte kalvingsland for rein. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i disse områdene. Terskelen for å felle rovdyr som tar rein innenfor disse områdene vil være vesentlig lavere enn utenfor.
Side 8 av 14
Side 9 av 14 Prioriterte rovviltområder Områdene som i denne forvaltningsplanen ikke inngår i: - prioritert beiteområde for sau; - prioritert kalvingsland for rein; - kyststrøk, øyer, halvøyer og kystnære områder (kyststrøkene i kart på side 43); - forvaltningsområde Lofoten/Vesterålen (jfr. kart på side 43), er prioriterte rovviltområder. I disse områdene vil en måtte akseptere tap til rovvilt og terskelen for å felle rovdyr i disse områdene vil være vesentlige høyere enn utenfor. Differensiering for jerv og gaupe I forvaltningen av jerv og gaupe legger nemnda opp til å dele Nordland inn i fire ulike forvaltningsområder langs nord/sør-aksen (figur 4.2). Ved avgrensing av disse områdene har nemnda sett på nåværende utbredelse av jerv og gaupe, disse artenes arealkrav, beitebruken til sau og distriktsgrensene / beitebruken til rein. Det fastsettes et bestandsmål for jerv og gaupe for hver av disse områdene. Disse målene vil være underordnet det totale bestandsmålet for region 7, men det skal i forvaltningen legges stor vekt på disse regionale målene. Sørfylket, går fra grensa mot Nord-Trøndelag langs svenskegrensa nord til kommunegrensa mellom Rana og Saltdal. Så vestover langs denne til E6 og videre sørover langs E6 til Ranafjorden. Videre ut Ranafjorden og sør for Nesna kommune. Midtfylket grenser i sør mot Sørfylket, går nordover langs svenskegrensa til Leirvatnet i Sørfold kommune. Videre fra Leirvatnet og rett linje til Blåmannen. Derfra ned Fonndalen og Norddalen til Øvrevatnet. Videre langs Sjønståvassdraget ut Skjerstadfjorden og Salt-fjorden. Nordfylket grenser i sør mot Midtfylket. Så langs svenskegrensa nordover til fylkesgrensa mot Troms. Videre vestover langs fylkesgrensa til Tjeldsundet. Derfra sørover på østsida av Tjeldøya og ut i Ofotfjorden. Lofoten/Vesterålen omfatter Lofoten og Vesterålen inkludert Tjeldøya, til grensa mot Nordfylket. Kyststrøkene: Kyststrøk sør for Lofoten/Vesterålen omfatter en rekke øyer, halvøyer og kystnære områder fra Bindal kommune i sør til Tjeldsund kommune i nord. Området er vist i figur 4.2, side 42. Bestandsmål (antall årlige ynglinger) for jerv og gaupe i de ulike delområdene i Nordland: Hele region 7 Nord-fylket Midt-fylket Sør-fylket Lofoten/Vesterålen og Kyststrøkene Jerv 10 3 5 2 Ingen forekomster Gaupe 10 3 3 4 Ingen forekomster Differensiering for bjørn For å nå det vedtatte bestandsmålet behøves det trolig i snitt minst 6 reproduktive binner, noe som innebærer en betydelig økning i antall bjørn i Nordland. Den raskeste måten å oppnå bestandsmålet vil trolig være å legge til rette for bestandsøkning i områder hvor det i dag er flest observasjoner og registreringer av bjørn. Dette vil imidlertid innebære en betydelig økning av bjørneforekomster i flere viktige beiteområder for både rein og sau, noe som vil innebære økte tap av sau og rein, økte dyrelidelser og store utfordringer for landbruks- og reindriftsnæringa i de berørte områdene.
Side 10 av 14 Etter rovviltnemndas vurdering vil det i forhold til ivaretakelse av næringsinteresser og dyrevelferd, ikke være forsvarlig med en slik forvaltning. Rovviltnemnda finner det ikke ønskelig med en rovviltforvaltning som legger store begrensninger på utnyttingen av store og verdifulle beiteressurser. Nemnda har derfor valgt å avgrense forvaltningsområdene for ynglende bjørn til områder med mindre framtredende beiteinteresser. Dette innebærer trolig at det vil ta betraktelig lengre tid å oppnå bestandsmålet for bjørn i Nordland. Nemnda mener dette vil være riktig, og viser i den sammenheng til felles brev av 28.07.06 fra MD og LMD hvor det står følgende om oppbyggingstakten i rovviltbestandene: I en overgangsfase vil det i tråd med Soria Moria- erklæringen kunne bli nødvendig å avpasse takten i måloppnåelse for rovviltbestandene. Dette innebærer blant annet at det skal kunne felles rovvilt utenfor et biologisk forsvarlig forvaltningsområde nedfelt i den regionale forvaltningsplanen, også før bestanden har nådd bestandsmålet innenfor det aktuelle forvaltningsområdet. En forutsetning er imidlertid at bestanden av den enkelte art i hver region årlig har en positiv utvikling mot de nasjonalt fastsatte bestandsmålene i regionen. I forvaltningen av bjørn legger nemnda opp til en ny differensiering. Det såkalte bjørneområdet i den forrige forvaltningsplanen var lagt til det området av Nordland med mest sau på beite. Dette har vist seg å gi svært store tap til unge hannbjørner, opptil 50 % i enkelte besetninger, uten at en har nådd bestandsmålet for bjørn. Ved en slik differensiering vil en ikke kunne nå Regjeringens todelte mål. Etablerte hunnbjørner i Sverige (se figur 2.7, side 18) viser at det vil være svært vanskelig å forutse hvor i Nordland en vil få yngling. Selv om en har flest observasjoner og registreringer på indre Helgeland av hannbjørner, vil ikke dette tilsi at det er i dette området en får ynglinger. En vet at unge hunnbjørner ofte etablerer seg innenfor morens leveområde. De to bjørneområdene en nå legger opp til er i samsvar med de områdene det er etablert binner i Nord- Trøndelag og Sverige, slik at det vil være sannsynlig at en kan få ynglinger her. De aller beste bjørnehabitatene ligger i det tidligere bjørneområdet, men sett i sammenheng med størrelsen og de fysiske og biologiske gode forholdene på de områdene bjørnen har i Nord-Trøndelag og spesielt Sverige, vil de to bjørneområdene i Nordland være både store nok og ha godt egnet habitat slik at en kan nå bestandsmålet i region 7. Med en forvaltning hvor det legges til rette for ynglende bjørn i områder med mindre framtredende beiteinteresser, må det likevel forventes betydelig innvandring av spesielt unge hannbjørner i typiske bjørnehabitat utenfor prioriterte yngleområder. Aktiv bruk av tapsforebyggende virkemidler vil derfor fortsatt være viktig i disse områdene, herunder skadefelling av enkeltbjørner som tar sau og rein, og lisensfelling for å begrense utbredelsen av bjørn i disse områdene. Ved avgrensing av disse områdene har nemnda sett på nåværende utbredelse av bjørn, artens arealkrav, beitebruken til sau og distriktsgrensene/beitebruken til rein. Det er satt av to adskilte områder for bjørn i Nordland (se figur 4.3, side 45): Område 1: Sørlig del av Hattfjelldal kommune og sørøstlig deler av Grane kommune, i hovedsak areal i Børgefjell. Område 2: Området strekker seg nordover fra indre deler av Rana kommune sør for Junkerdalen, indre deler av Saltdal og Fauske øst for Balvatn, indre deler av Fauske, Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen og Narvik nord til Bjørnefjell.
Side 11 av 14 Mål for tapsutvikling Tap av sau og rein på utmarksbeite er uakseptabelt høye og stadig økende i flere områder. Kun 8 av 75 beitelag hadde et gjennomsnittlig totaltap på under 4 % i perioden 2006-2008. Rovviltnemndas langsiktige mål for sauenæringa er at man ikke skal ha mer enn 4 % totaltap i noen beiteområder, noe som samsvarer med Mattilsynets vurdering av hva som er dyrevernmessig akseptable tap i sauebesetninger på utmarksbeite. Rovviltnemndas langsiktige mål for reinbeitedistriktene er også 4 %. Dyrevernmessig bør ikke tapene være høyere for rein enn for sau, men det faktum at reinen bruker utmarka hele året og dermed er mer eksponert for rovvilt og store klimatiske variasjoner, gjør at større tap ofte må påregnes. Rovviltnemnda innser imidlertid at det ved en oppfølging av Stortingets bestandsmål for rovvilt i Nordland, nok ikke er realistisk å nå dette målet. Rovviltnemnda har av den grunn som delmål: - Ingen beiteområder for sau i en kommune bør ha et totaltap på over 8 % i snitt over en treårsperiode. - Ingen reinbeitedistrikt bør ha et totaltap på over 15 % i snitt over en treårsperiode. - Ved vurdering av tapsomfang skal både tapsprosenter og antall beitedyr sleppt og tapt i et område vektlegges. Oppfølging av fastsatte mål for tap Fokuset i rovviltforvaltningen bør være rettet mot de beitelagene og reinbeitedistriktene som har høye tap i områder med høy tetthet av rovvilt. Videre vil Rovviltnemnda årlig be om møter med de beitelagene og reinbeitedistriktene som har hatt de høyeste tapene i fylket siste beiteår for å drøfte mulige tiltak, inkludert uttak av rovvilt. En prioritering av midler til forebyggende tiltak og økt fokus på uttak av rovvilt i de verste tapsområdene kan være et naturlig resultat av slike møter. Målsettingen er satt i prosent tapt. I tillegg må også antall dyr tapt til rovvilt vurderes i forhold til hva som er høye tap og hvor man bør prioritere forebyggende tiltak. Tapsreduserende tiltak Formålet med tapsreduserende tiltak er å redusere tapene av rein og sau til et nivå som sikrer økonomisk bærekraftige næringer, og som er forsvarlig ut fra dyrevernmessige hensyn. Å forebygge tap av rein og sau til rovvilt, innebærer at en både skal jobbe med forebyggende tiltak rettet mot beitenæringene og tiltak rettet mot rovviltbestandene. Valg av ulike tapsforebyggende tiltak bør gjøres med bakgrunn i den differensierte forvaltningen, og om det enkelte tapsområde er et prioritert rovviltområde eller et prioritert beiteområde. Prioriterte rovviltområder I områder som er definert som prioriterte rovviltområder skal saue- og reinproduksjon basert på utmarksbeite tilpasses med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Dette innebærer at det i enkelte områder vil være behov forlangsiktige investeringer i endret driftsopplegg eller omlegging til annen produksjon, dog innenfor de hensikter beskrevet i forvaltningsplanen. Prioriterte beiteområder / kalvingsland I forvaltningsplanens prioriterte beiteområder kan rovvilt felles selv om bestandsmålet innenfor prioritert rovviltområde ikke er oppfylt. I prioriterte beiteområder skal en kunne påregne at rovvilt ikke vil være til hinder for tradisjonell drift. Dette innebærer at rovvilt som vandrer inn i disse områdene, og som utgjør en potensiell skade for beitedyr, raskt skal kunne tas ut gjennom skadefelling, kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinære uttak i regi av SNO.
Vurdering: Rovviltnemnda sitt forslag om å endre forvaltningsområdet for bjørn vurderes som svært positivt både for sauenæringa og reindriftsnæringa i Hattfjelldal kommune. Dersom forslaget til nytt forvaltningsområde blir vedtatt, blir samtlige beiteområder for sau som er i bruk i dag, utenfor det såkalte bjørneområdet. Skadebasert forvaltning må være grunnlaget for de virkemidlene som settes inn i prioriterte beiteområder. Det vil si at skadeomfanget bestemmer forvaltningen av beiteområdet, ikke rovdyrbestanden. Kommunens reindriftsutøvere har beiterett i Byrkije reinbeitedistrikt med utøvere bosatt i Hattfjelldal kommune, har også beiterett på areal sørøst i Grane kommune som kommer innenfor framtidig bjørneområde (se figur 4.3, side 45). Det er svært positivt at Mattilsynet har fått et eget kapittel i planen (kap. 1.3, side 6-8). Nemnda legger her opp til en økt samordning av de regelverk som forvalter både rovviltet og dyrevernet. Dette er noe som både Hattfjelldal kommune og beitenæringa har etterlyst i lang tid, og som uten tvil kan redusere konfliktnivået mellom rovviltforvaltninga og beitenæringa. Kommunen vil anmode om at Rovviltnemnda arbeider for å få redusert det nasjonale bestandsmålet på 15 årlige ynglinger av bjørn, 39 årlige ynglinger av jerv, 65 årlige ynglinger av gaupe og 3 årlige ynglinger av ulv. Disse bestandsmålene er uten tvil for høye i forhold til et ønske om at bruken av utmarksbeite skal videreføres. Konklusjon: Se rådmannens innstilling. Side 12 av 14 Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 13 av 14 FE-142 10/657 10/5666 Bjarne Haugen 15.09.2010 Resultat anbudskonkurranse arealplanprosess Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.09.2010 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune avlyser konkurransen om prosessledelse ved rullering av kommuneplanens arealdel 2012 2022 og avviser alle tilbud. Rådmannen gis i oppdrag å finne en økonomisk forsvarlig løsning på det videre arbeidet. 15.09.2010 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapet vil ha sak på fremdriftsplanen. FS-089/10 Vedtak: Hattfjelldal kommune avlyser konkurransen om prosessledelse ved rullering av kommuneplanens arealdel 2012 2022 og avviser alle tilbud. Rådmannen gis i oppdrag å finne en økonomisk forsvarlig løsning på det videre arbeidet. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 16.09.10 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 14 av 14 Saksopplysninger: På grunn av bemanningssituasjonen ved NTK ble prosessledelsen for rullering av kommuneplanens arealdel 2012 2022 lyst ut som konkurranse på Doffin, i tillegg til at det ble tatt direkte kontakt med fire firmaer. Det ble også tatt kontakt med nabokommunene med spørsmål om bistand i prosessen. Ingen av de forespurte hadde imidlertid kapasitet til å påta seg et slikt oppdrag. Ved tilbudsfristens utløp var det kommet inn seks tilbud. Vurdering: Anbudsåpningen viste relativt store sprang; fra NOK 390.000,- til 762.000,- eksklusive mva. Prisgrunnlaget ble senere sammenlignet i en matrise med det resultat at rimeligste tilbud beløper seg til NOK 442.780,- med forbehold. På bakgrunn av kriteriene for valg av tilbyder ville man imidlertid valgt nest billigste løsning, på NOK 453.120,-, der det bl.a. ikke var tatt forbehold. Uansett er dette over dobbelt så dyrt som det man så for seg ved utlysningen og synes å være en for å høy pris å betale. Rådmannen burde derfor gis i oppdrag å finne en økonomisk forsvarlig løsning for det videre arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Administrative og økonomiske konsekvenser: NTK vil fremdeles være en stor premissleverandør i prosessen. Den økonomiske situasjonen tilsier at man ikke har råd til å betale så mye for en slik tjeneste. Konklusjon: Konkurransen avlyses, alle tilbud avvises, og rådmannen gis i oppdrag å finne en økonomisk forsvarlig løsning på det videre arbeidet. Bjarne Haugen Avdelingsleder