Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter



Like dokumenter
Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Sveiste forbindelser

MASTEROPPGAVE 2011 DATO:

Praktiske opplysninger

Stivhet til endeplateforbindelser i hulprofil

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Hulprofil med endeplateforbindelse

Statiske Beregninger for BCC 250

Skrudde forbindelser

Statiske Beregninger for BCC 800

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN :2005+NA:2009.

Oppførsel til momentbelastede knutepunkter for hulprofiler

Endeplateforbindelser for rektangulære hulprofil

Stivhet til endeplateforbindelser i hulprofil

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Praktisk betongdimensjonering

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

Stålkurs høsten 2007

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

Praktiske opplysninger

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN Knutepunkter

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

Beregning av endeplate i høyfast stål

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

1.10 Design for sveising

Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer Bygg. Vårsemesteret, Åpen. Forfatter: Ole Anders Bekkelund

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

7 Rayleigh-Ritz metode

SVEISTE FORBINDELSER

Stål Håndbok. Del 3: Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf fax

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN dr.ing. Bjørn Aasen

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr:

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

BSF EN KORT INNFØRING

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

Hva er en sammensatt konstruksjon?

3 Tøyningsenergi. TKT4124 Mekanikk 3, høst Tøyningsenergi

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN dr.ing. Bjørn Aasen

Konstruksjoner Side: 1 av 10

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

C14 FASADEFORBINDELSER 323

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

Håndbok N400 Bruprosjektering

EGENSKAPER ANVENDELSE. Technical data sheet AKRX3 - VARMFORZINKET BETONVINKEL

Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009

MEK4540/9540 Høsten 2008 Løsningsforslag

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Petter Gjøen, Ørjan Larsen, Svein Tore Larsen

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm.

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

Salmir!Berbic,!Kent0Runo!Larsen!og!Dag!Nyborg!

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

T- stubb forbindelser i stål

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori

Transkript:

Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter 2

Side 2 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller bolter 4 Sveiste forbindelser 5 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregningsmodell 6 Knutepunkter med H- eller I-profiler 7 Knutepunkter med hulprofiler 3 5.1 Global analyse 5.1.1 Generelt Det bør tas hensyn til virkningene av knutepunktenes moment-rotasjonsrelasjon for fordeling av lastvirkningene i konstruksjonen, med mindre virkningene er så små at de kan neglisjeres. 4

Side 3 Typiske moment-rotasjons-relasjoner for ulike knutepunktstyper 5 Figur 6.1 - Dimensjonerende moment-rotasjons-relasjon i et knutepunkt Knutepunktets dimensjonerende moment-rotasjons-relasjon er gitt ved: momentkapasiteten M j,rd ; rotasjonsstivheten S j ; rotasjonskapasiteten Φ Cd. 6

Side 4 Leddete knutepunkter ): knutepunkter som ikke overfører momenter 7 Kontinuerlige knutepunkter ): knutepunkter som kan overføre momenter 8

Side 5 5.1 Global analyse For å avgjøre om det er nødvendig å ta hensyn til virkningene av knutepunktenes moment-rotasjons-relasjon, kan det skilles mellom følgende tre forenklede modeller for knutepunkters oppførsel: leddet knutepunktet overfører ikke bøyningsmomenter; kontinuerlig knutepunktets moment-rotasjons-relasjon har ingen betydning for analysen; delvis kontinuerlig nødvendig å ta hensyn til knutepunktets moment-rotasjons-relasjon i analysen. 9 Global analysemetode Elastisk Tabell 5.1 - Type knutepunktsmodell Nominelt leddet Klassifisering av knutepunkt Bøyningsstivt Delvis bøyningsstivt Stiv-plastisk Nominelt leddet Full styrke Delvis styrke Elastisk-plastisk Knutepunktsmodell Nominelt leddet Bøyningsstivt & full styrke Delvis bøyningsstivt & delvis styrke Delvis bøyningsstivt & full styrke Bøyningsstivt & delvis styrke Leddet Kontinuerlig Delvis kontinuerlig 10

Side 6 Repetisjon av metoder for konstruksjonsanalyse (a) Elastisk global analyse (b) Stiv-plastisk global analyse (c) eller (d) Elastisk-plastisk global analyse 11 Oppsummering: Valg av knutepunktsmodell Global analysemetode Klassifisering av knutepunkt Elastisk Nominelt leddet Bøyningsstivt Delvis bøyningsstivt Stiv-plastisk Nominelt leddet Full styrke Delvis styrke Elastisk-plastisk Knutepunktsmodell Nominelt leddet Bøyningsstivt & full styrke Delvis bøyningsstivt & delvis styrke Delvis bøyningsstivt & full styrke Bøyningsstivt & delvis styrke Leddet Kontinuerlig Delvis kontinuerlig 12

Side 7 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 2 - Modellering av knutepunkter 13 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller bolter 4 Sveiste forbindelser 5 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregningsmodell 6 Knutepunkter med H- eller I-profiler 7 Knutepunkter med hulprofiler 14

Side 8 Figur 6.55 - Trykksenter, momentarm og fordeling av krefter for beregning av dimensjonerende momentkapasitet M j,rd Type forbindelse Trykksenter Momentarm Fordeling av krefter Sveist forbindelse i trykkflensens middelplan z = h - t fb h er høyden til den innfestede bjelken t fb er bjelkeflensens tykkelse 15 Forsøk med sveiste bjelke-søyleforbindelser Universitetet i Innsbruck Tosidig knutepunkt Ensidig knutepunkt 16

Side 9 Modellering av kontinuerlige knutepunkter 1. Sveist bjelke-søyle-knutepunkt søylesteg påkjent av skjærkraft søylesteg påkjent av tverrgående trykk søylesteg påkjent av tverrgående strekk 17 Modellering av bjelke-søyleforbindelser R = bjelke (rigel) S = søyle K = knutepunkt Z = strekk D = trykk Bruddmodell knutepunktsrotasjoner: Θ= Θ Q + Θ E Θ Q : skjærkraft i søylesteg Θ E : trykk/strekk mot søylesteg Beregningsmodell med fjærer 18

Side 10 Beregningsmodell for ensidig bjelke-søyleforbindelse 19 Knutepunktets bæreevne bestemmes av den svakeste delen 20

Side 11 Innsveiste søylestivere har marginal betydning dersom søylesteget er den svakeste komponenten 21 Det hjelper å forsterke f.eks. søylesteget 22

Side 12 Rotasjonsstivhet S j,ini sveist knutepunkt Fjærkraft nr. i F = k Eδ i i i Knutepunktets rotasjonsvinkel δ + δ + δ δi 1 2 3 i φ = = j z z Knutepunktets initielle rotasjonsstivhet 2 M Fz Ez 1 ki z j = = = j,ini φj δi i i S 23 Figur 5.4 - Klassifisering av knutepunkter etter stivhet Sone 1: stivt hvis S j,ini k b EI b / L b der k b = 8 rammer med avstivningssystem som reduserer den horisontale forskyvningen med minst 80 % k b = 25 for andre rammer forutsatt at K b /K c 0,1 i hver etasje Sone 2: delvis stivt Alle knutepunkter i sone 2 bør klassifiseres som delvis stive. Knutepunkter i sone 1 og 3 kan alternativt behandles som delvis stive. Sone 3: leddet hvis S j,ini 0,5 EI b / L b 24

Side 13 Rotasjonsstivhet S j,ini for knutepunkt med skruer Fjærkraft nr. i F = k Eδ i i i Knutepunktets rotasjonsvinkel δ + δ + δ δi 1 2 3 i φ = = j z z Knutepunktets initielle rotasjonsstivhet 2 M Fz Ez 1 ki z j = = = j,ini φj δi i i S 25 Tabell 6.9 - Knutepunkter med sveiste forbindelser Sveiste bjelke-søyle-forbindelser Stivhetskoeffisienter k i som det skal tas hensyn til Ensidig k 1 ; k 2 ; k 3 Tosidig - like og motstående momenter k 2 ; k 3 Tosidig - ulike momenter k 1 ; k 2 ; k 3 Stivhetskoeffisienter k 1 søylesteg påkjent av skjær k 2 søylesteg påkjent av tverrgående trykk k 3 søylesteg påkjent av tverrgående strekk 26

Side 14 Tabell 6.1 - Basiskomponentene i knutepunkter Basiskomponenter 1 Søylesteg påkjent av skjær Henvisning til beregningsregler Dimensjonerende kapasitet Stivhetskoeffisient Rotasjonskapasitet 6.2.6.1 6.3.2 6.4.2 og 6.4.3 2 Søylesteg påkjent av tverrgående trykk 6.2.6.2 6.3.2 6.4.2.2 og 6.4.3 3 Søylesteg påkjent av tverrgående strekk 6.2.6.3 6.3.2 6.4.2 og 6.4.3 27 Tabell 6.11 - Stivhetskoeffisienter for basiskomponentene i knutepunkter Komponent Søylesteg påkjent av skjær Søylesteg påkjent av tverrgående trykk Søylesteg påkjent av tverrgående strekk Stivhetskoeffisient k i Uavstivet ensidig knutepunkt eller tosidig knutepunkt med tilnærmet like bjelkehøyder Avstivet k 1 =0,38A vc / βz k 1 = z er momentarmen fra figur 6.15 β er overføringsparameteren fra 5.3(7) Uavstivet Avstivet k 2 =0,7b eff,c,wc t wc / d c k 2 = b eff,c,wc er effektiv bredde av søylesteget med trykk etter 6.2.6.2 eller uavstivet sveist forbindelse k 3 =0,7b eff,t,wc t wc / d c k 3 = b eff,t,wc er effektiv bredde av søylesteget med strekk etter 6.2.6.3 Avstivet sveist forbindelse 28