Rapport etter forurensningstilsyn ved Moelven Soknabruket AS i Ringerike kommune

Vår dato: 20.05.2014 Vår referanse: 2014/2301 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Eivind Skaug Saksbehandler: Kirsten Kleveland Moelven Soknabruket AS Nordmoveien 48 3534 SOKNA Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter forurensningstilsyn ved Moelven Soknabruket AS i Ringerike kommune Sammendrag Fylkesmannen gjennomførte 24.april 2014 forurensningstilsyn ved Moelven Soknabruket AS. Tilsynet ble gjennomført som en inspeksjon. Denne rapporten omhandler avvik, anmerkninger og andre forhold som ble avdekket under inspeksjonen. Rapporten omhandler også oppfølging etter inspeksjonen. Den er å anse som endelig hvis vi ikke får tilbakemelding om faktiske feil innen 3. juni 2014. Fylkesmannen avdekket fire avvik og en anmerkning under inspeksjonen. Avvikene gjaldt: Utslipp av olje til grunnen Brenning av oljeholdig bark (farlig avfall) Manglende måling av utslipp til luft Mangler i internkontrollen Anmerkningen gjaldt: Manglende oversikt over gjeldende lovverk og gyldige tillatelser for driften Fylkesmannen ser alvorlig på avviket som gjelder utslipp til grunnen. Avvikene og anmerkningen er nærmere beskrevet under eget punkt. Vi ber om at virksomheten innen 20. juni 2014 sender Fylkesmannen en plan for retting av avvikene. Vi pålegger undersøkelser av utslipp til grunnen, og nye målinger av utslipp til vann. Rapporten fra undersøkelsene skal sendes til Fylkesmannen innen 15. september 2014. Oppfølgingen etter inspeksjonen og pålegg om undersøkelser er nærmere beskrevet under egne punkter. Vi varsler vedtak om tvangsmulkt som vil iverksettes dersom vi ikke mottar planen for retting av avvik innen fristen. Vi varsler også vedtak om at virksomheten skal betale 11 600 kr i gebyr for inspeksjonen. Fristen for å gi uttalelse til de varslede vedtakene er 3. juni 2014. Marianne Seland seniorrådgiver Kirsten Kleveland kontrollør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no Fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

Side 2 av 13 Diverse informasjon Dato for inspeksjonen: 24. april 2014 Forrige inspeksjon: 15. desember 2010 Kontaktperson for virksomheten: Eivind Skaug Rapportnummer: 2014.070.I.FMBU Tilstede fra Fylkesmannen: Kirsten Kleveland og Håkon Dalen Kontrollert virksomhet Navn: Moelven Soknabruket AS E-post: eivind.skaug@moelven.no Besøksadresse: Nordmoveien 48 Telefon: 32 14 45 00 Organisasjonsnr. (underenhet): 973 181 653 Kommune: Ringerike Eies av (organisasjonsnr.): 982 793 017 Anleggsnr.: 0605.0007.01 Anleggsaktivitet: Treforedling Bakgrunn for inspeksjonen Fylkesmannen gjennomførte inspeksjonen for å kontrollere om Moelven Soknabruket AS overholder gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven og produktkontrolloven. Inspeksjonen ble gjennomført for å følge opp virksomheten etter melding om mulig utslipp til grunnen. Tema for inspeksjonen var som følger: internkontroll risikovurdering utslippskontroll vedlikehold sikkerhetsdatablader farlig avfall Rapporten beskriver avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen, innen områder der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Rapporten gir altså ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner Avvik: manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: et forhold som Fylkesmannen mener er nødvendig å påpeke for å ivareta det ytre miljøet, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik.

Side 3 av 13 Resultater fra inspeksjonen Avvik Vi fant følgende avvik under inspeksjonen: Avvik 1 Virksomhetens smøring av transportbånd for tømmer fører til utslipp av olje til grunnen. Avvik fra: Forurensningsloven 7. Kommentarer: Transportbåndene for frakt av tømmer gjennom tømmersorteringen smøres med olje gjennom dyser. Disse satt før inne i sorteringshuset, men på grunn av arbeidsmiljøforhold er dysene flyttet til rett utenfor huset. Påføringen av oljen fører, sannsynligvis sammen med vann fra overrisling av tømmeret før sorteringen, til avrenning til grunnen langs transportbåndet. Det meste av oljen drypper av de første 2-3 meterne fra sorteringshuset, men det var oljesøl under transportbåndet også lengre ut (se bilde 1). Oljedyser sitter utenfor huset Hoveddelen av oljesølet Bilde 1. Tømmersorteringshuset med transportbånd ut. Bilde 2. Transportbåndet ut på området. Det lå flis under transportbåndet som var blitt gjennomtrukket av olje (bilde 3 og 4). Selv om dysene før satt inne i huset, har det lekket olje gjennom gulvbordene (bilde 5). Under huset var det tydelig oljeforurenset grunn. Smøringen har holdt på siden bedriften startet opp og virksomheten anslår at de bruker 120-150 liter olje i uken. Selv om mye av dette kan fordampe, er det rimelig å anta at en vesentlig mengde drypper til grunnen. Ved hjelp av en hjullaster fikk vi fjernet en del av oljen og sett på sanden under. Den var ikke vesentlig misfarget, men sanden virket klissete å ta i. Det må tas prøver for å finne ut hvor langt ned i grunnen oljen kan ha trukket.

Side 4 av 13 Bilde 3. Transportbåndet ut fra huset. Bilde 4. Oljeforurenset flis utenfor sorteringshuset. Flisen rett utenfor sorteringshuset så helt svart ut. Bilde 5 og 6. Oljeforurensning under huset. Avvik 2 Virksomheten brenner oljeholdig bark i fyringsanlegget. Avvik fra: Avfallsforskriften 10-1, jf. 10-4. Kommentarer: Mye av oljen som søles fra transportbåndet vil trekke inn i flis som akkumuleres under båndet. Denne flisen fjernes et par ganger i året og forbrennes i anleggets fyringsenhet. Flis med olje er farlig avfall, og virksomheten må derfor ha tillatelse for behandling av farlig avfall for å kunne nyttiggjøre flisen på denne måten. Brukt olje skal forbrennes riktig for å unngå forurensende utslipp.

Side 5 av 13 Avvik 3 Virksomheten har ikke gjennomført målinger av utslipp til luft i 2013. Avvik fra: Forurensningsforskriften 27-6 b), jf. 27-4. Kommentarer: Virksomhetens fyringsenhet har en innfyrt effekt på 10 MW. Dette innebærer at de skal gjennomføre årlige målinger av utslipp. Målingene som ble gjennomført i 2012 viste at utslippene da lå godt innenfor kravene. Fylkesmannen minner om at kravene til måling av utslipp innskjerpes fra 31. desember 2014, jf. forurensningsforskriften 27-10. Fra denne datoen skal alle anlegg oppfylle kravene som gjelder for nye fyringsenheter. Avvik 4 Virksomhetens internkontroll hadde mangler. Avvik fra: Internkontrollforskriften 5 annet ledd punkt 6 og 7. Kommentarer: a) Virksomhetens risikovurdering for ytre miljø omfattet ikke oljeutskillerne, med tilhørende rørsystem. For øvrig mener vi at forholdene som gjelder utslipp av olje, håndtering av oljeholdig bark og utslipp til vann burde vært vurdert bedre. b) De skriftlige rutinene for farlig avfall omfattet ikke vedlikehold av oljeutskillerne. Håndtering av oljeholdig bark var heller ikke nevnt. Anmerkninger Vi anmerket følgende forhold under inspeksjonen: Anmerkning 1 Virksomheten hadde ikke oversikt over gjeldende lovverk og gyldige tillatelser for driften. Kommentarer: Virksomheten hadde ikke tilgjengelig noen tillatelse til drift av oljeutskiller fra kommunen eller andre forurensningsmyndigheter. De kunne heller ikke dokumentere at de hadde søkt om utslipp fra oljeutskilleren. I e-post fra virksomheten av 6. mai 2014 mottok vi en kopi av svar fra kommunen, der de informerte om at de per i dag mener det er tilstrekkelig at utskilleren blir kontrollert og tømt jevnlig. De planlegger egne tilsyn av utskillere i 2015. Vi anser at forholdet med oljeutskillerne er løst. Virksomheten må imidlertid sikre at alle sider ved driften har nødvendige tillatelser. Ved vesentlige endringer i driften kan det bli behov for å endre eksisterende, eller skaffe nye tillatelser.

Side 6 av 13 Andre forhold Under tilsynet observerte vi at merking av PCB-holdige vinduer er gjennomført siden siste tilsyn. Anlegget er med i et prosjekt for håndtering av asken fra fyringsanlegget. Målet er å kunne bruke asken til jordforbedringsformål, hovedsakelig i skogsindustrien. Prosjektet er imidlertid ikke avsluttet ennå. Asken mellomlagres i mellomtiden på området. Oppfølging etter inspeksjonen Moelven Soknabruket AS plikter snarest å få rettet avvikene som er beskrevet i denne rapporten. Vi ber om at dere innen 20. juni 2014 sender oss en skriftlig plan for hvordan avvikene vil bli rettet. Planen skal angi tidspunkt for når avvikene skal være ferdig rettet. Vi ber om at dere sender tilbakemeldinger per e-post til fmbupost@fylkesmannen.no, eller per post til Fylkesmannen i Buskerud, postboks 1604, 3007 Drammen. Vi ser alvorlig på avviket som gjelder utslipp til grunnen. Gjennomføringen av tiltakene kan derfor bli fulgt opp ved ny kontroll utenom ordinær kontrollfrekvens. Varsel om pålegg om undersøkelser av utslipp til grunn og vann Moelven Soknabruket AS må innen 15. september 2014 sende Fylkesmannen følgende opplysninger, jamfør forurensningsloven 49 og 51: Varsel om pålegg om undersøkelser av utslipp til grunnen Moelven Soknabruket AS skal gjennomføre en undersøkelse av grunnen under tømmersorteringshuset og langs transportbåndet. Hensikten er å kartlegge omfanget av utslippet av olje over tid. Det skal gjøres boreprøver for å undersøke hvor langt ned i grunnen oljen har trukket. Hvis det ikke er mulig å få gjennomført dette under huset, skal andre metoder for å kartlegge omfanget av utslippet vurderes. Rapporten fra kartleggingen skal beskrive omfanget av oljeforurensningen og mulige konsekvenser. Den skal også beskrive hvilke tiltak som skal gjøres for å rydde opp og forhindre videre forurensning, samt tidsfrister for dette. Kartleggingen skal gjennomføres av en akkreditert tredjepart. Hjemmel for det varslede vedtaket er forurensningsloven 51. Varsel om pålegg om vannmiljøovervåking Bakgrunn Moelven Soknabruket vanner tømmer i sommersesongen (mai til august). Noe av tømmervanningsvannet infiltreres i grunnen, noe fordamper, og noe ledes ut i en grøft/bekk

Side 7 av 13 på anleggsområdet (se kart). Vannet ledes derfra via et rør under hovedveien til en mindre bekk, før det renner ut i en noe større bekk (gul på kart), heretter kalt resipientbekken. Nedbørfeltet til resipientbekken er i størrelsesorden 2,5 km². Fylkesmannen vurderer det slik at denne bekken trolig har helårs vannføring, og at den derfor er omfattet av vannforskriftens bestemmelser om vannmiljø. Det innebærer blant annet at målet for økologisk tilstand i bekken er god tilstand eller bedre, og at vannmiljøet ikke skal forringes. Videre mener vi at den lille overføringsbekken trolig ikke har helårs vannføring, og derfor ikke er omfattet av bestemmelsene i vannforskriften. Fylkesmannen gjennomførte forurensningstilsyn ved Moelven Soknabruket AS 15. desember 2010. I rapporten fra tilsynet påpekte vi at vann fra virksomhetens tømmervanning kunne forurense resipientbekken. På bakgrunn av dette fikk virksomheten i 2012 og 2013 tatt ut og analysert prøver av tømmervanningsvannet, i grøfta/bekken for tømmervanningsvann (se kart). Prøvetakingen omfattet ett prøveuttak per år fra tre stasjoner, til sammen seks prøver. Virksomheten har til nå ikke fått analysert vannprøver fra resipientbekken. Vurdering av vannprøveresultater Prøvene fra 2012 og 2013 av tømmervanningsvann hadde en gjennomsnittlig konsentrasjon av 119 µg/l total fosfor (TotP), 480 µg/l total nitrogen (TotN) og 17 mg/l totalt organisk karbon (TOC). Et vannmiljømål for resipientbekken vil, avhengig av bekkens vanntype, være en gjennomsnittlig konsentrasjon på ca. 25 µg TotP/l. Ifølge virksomhetens representanter er ikke tømmervannets bidrag til vannføringen i resipientbekken målt. Men virksomheten har, på bakgrunn av målinger av vannhøyde i bekken før og etter tilførsel av tømmervanningsvann, vurdert at tømmervanningsvannet kan utgjøre i størrelsesorden 20 % av vannføringen i bekken. Med utgangspunkt i den målte fosforkonsentrasjonen i tømmervanningsvannet, mener Fylkesmannen det er fare for at tømmervanningsvann fra Moelven Soknabruket kan forurense resipientbekken. Vi mener derfor at virksomheten skal få gjennomført en prøvetaking for å få dokumentert tilstanden i resipientbekken ved utslippspunktet for tømmervanningsvann. Varsel om vedtak Med bakgrunn i avsnittet ovenfor, varsler Fylkesmannen følgende vedtak: Moelven Soknabruket AS skal i løpet av sesongen for tømmervanning i 2014 få dokumentert hvilken virkning virksomhetens tømmervanningsvann har på bekken som mottar tømmervanningsvannet (resipientbekken) med hensyn på næringssaltbelastning og belastning med organisk stoff. Videre skal virksomheten få beregnet omtrentlig hvor mye TotP, TotN og TOC som fraktes med tømmervanningsvannet ut i resipientbekken. Denne beregningen skal være basert på anslag av mengde tømmervanningsvann brukt, sammenstilt med konsentrasjon av TotP, TotN og TOC i tømmervanningsvannet. Dessuten skal virksomheten fremskaffe data for bruk til å fastsette vanntypen i resipientbekken. Prøvetaking og analyse skal være i samsvar med Norsk Standard. For analyse skal det brukes akkrediterte laboratorier. Tilbakemelding fra virksomheten skal inkludere vannprøveresultater, og koordinater for prøvetakingsstedene (UTM 32, Euref 89, sju siffer). Fylkesmannen vil legge resultatene inn i databasen Vannmiljø (www.vannportalen.no). Hjemmel for det varslede vedtaket er forurensningsloven 51.

Anbefaling for prøvetakingsprogram Side 8 av 13 For å etterkomme pålegget ovenfor, anbefaler vi virksomheten å få gjennomført følgende prøvetakingsprogram: Tre prøvestasjoner: 1) tømmervanningsvann v/utløp fra rør under vei, 2) rett oppstrøms der tømmervanningsvann møter resipientbekk, 3) 15 20 m nedstrøms samløp tømmervanningsvann og resipientbekk. Unngå at bunnsediment og vann fra overflaten kommer med i vannprøven. Tre prøveuttak, jevnt fordelt over tømmervanningssesongen. Analyse av følgende parametere (høyeste kvantifiseringsgrense i parentes): total fosfor (3 µg/l), total nitrogen (50 µg/l) og totalt organisk karbon (0,5 mg/l). I tillegg skal følgende parametere analyseres i vannprøver fra stasjon 2) (oppstrøms): suspendert stoff (1,5 mg/l) og kalsium (0,1 mg/l, analyse skal gjøres på filtrert prøve). Merk: Kvantifiseringsgrense tilsvarer den laveste mengden/konsentrasjonen som kan tallfestes i en vannprøve. Det er svært viktig å bruke kvantifiseringsgrensene som er angitt her, som er tilstrekkelig lave. Ved bruk av for høye kvantifiseringsgrenser kan prøvetakingsresultatene bli ubrukelige. Registrering av vannføring i resipientbekken når prøvetaking foregår, skjønnsmessig som minstevannføring/tørkevannføring, liten, middels, stor eller flomvannføring. For øvrig anbefaler vi bruk av Fylkesmannens instruks for vannprøvetaking i elv (http://fylkesmannen.no/buskerud/miljo-og-klima/vann/nyheter-vassdrag-og- Vannmiljo/Nye-instrukser-for-vannprovetaking/). Ekstra prøvetakingspunkt I tillegg til informasjon om vannmiljøet ved prøvepunkt 1) til 3) ovenfor, ønsker Fylkesmannen å ha informasjon om vannmiljøet i resipientbekken rett før bekkens utløp til Sokna (stasjon 4). Se vedlagte kart. Det er fordi bekken da har rent gjennom et jordbruksområde, og kan ha fått ekstra tilførsler av næringssalter og organisk stoff. Vi ber derfor virksomheten få tatt vannprøver fra denne stasjon også, samtidig med den andre vannprøvetakingen, og få analysert prøvene med tilsvarende parametere som for stasjon 3). Fylkesmannen vil betale for kostnader for analyse av vannprøver fra stasjon 4. Vi ber virksomheten fakturere Fylkesmannen for disse kostnadene etter endt prøvetakingssesong. Varsel om tvangsmulkt Fylkesmannen vil vedta tvangsmulkt dersom planen for retting av avvikene og gjennomføring av prøvetakningene ikke er sendt oss innen 20. juni 2014. Vedtaket vil innebære at virksomheten må betale kr 40 000 som et engangsbeløp. Tvangsmulkten fritar ikke virksomheten fra plikten til å rette avvikene. Hjemmel for det varslede vedtaket er forurensningsloven 73. Varsel om gebyr Fylkesmannen er pålagt å ta gebyr for inspeksjoner på forurensningsområdet. Gebyret skal dekke kostnadene for gjennomføringen av inspeksjonene. Vi varsler derfor følgende vedtak: Moelven Soknabruket AS skal betale 11 600 kr i gebyr for inspeksjonen. Hjemmel for det

Side 9 av 13 varslede vedtaket er forurensningsforskriften 39-3 jamfør 39-7. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Saksgang for varslede vedtak Fylkesmannen forhåndsvarsler vedtakene etter forvaltningsloven 16. Hvis bedriften mener at vi forhåndsvarsler vedtakene på feil grunnlag, eller at det er flere opplysninger som skal legges til grunn før vi fatter vedtakene, ber vi om at melding sendes til Fylkesmannen. Hvis det ikke har kommet nye opplysninger til saken innen fristen vil vi fatte vedtakene. Vi vil gi melding om dette i et eget brev. Frist for å gi uttalelse til de varslede vedtakene er 3. juni 2014. Offentlighet i forvaltningen og kopimottakere Den endelige inspeksjonsrapporten vil være tilgjengelig for offentligheten på www.fmbu.no, jamfør offentleglova. Kopi av den endelige rapporten sendes til: Ringerike kommune Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for inspeksjonen var: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med forskrifter o Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) o Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med forskrifter o Forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid virksomheter (internkontrollforskriften) korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften og til forhold av betydning for helse, miljø og sikkerhet Andre relevante regelverk: Veiviser til regelverk for virksomheter, www.regelhjelp.no Liste over prioriterte stoffer, prioritetslisten Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) Brosjyrer/faktaark utdelt: Gebyr ved kontroll (M121) Drift av oljeutskillere (ta2949)

Vedlegg: 1. Informasjon til virksomheten. 2. Kart over anleggsområdet. Side 10 av 13

Informasjon til virksomheten Side 11 av 13 I Forurensningsloven 7 sier at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning». Videre sier den at «når det er fare for forurensning, skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.» Utover forurensningslovens generelle krav er det flere lover og forskrifter som setter mer spesifikke krav for å hindre forurensning. Her er litt informasjon om de viktigste: Om internkontroll (internkontrollforskriften): Plikt til internkontroll ( 2, 4 og 6) Etter 2 har ikke virksomheter uten ansatte krav til internkontroll på forurensningsområdet. Det vil allikevel være nyttig å følge forskriftens dokumentasjonskrav for å sikre at øvrige krav overholdes. God oversikt og gode rutiner kan hindre skader på folk, dyr og miljøet, og gjøre at virksomheten på sikt sparer tid og penger. 6 om samordning setter i tillegg krav om at virksomheter som deler arbeidsplass skal ha skriftlige avtaler om ansvar for felles aktiviteter eller områder, der dette er nødvendig. Dette kan inkludere avfallshåndtering, vedlikehold av oljeutskiller eller risikovurdering for felles areal. 4 sier at den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at internkontrollen innføres og opprettholdes, og at ansatte skal medvirke i arbeidet. Rutiner for og oversikt over kjemikalier og farlig avfall ( 5 punkt 4, 5 6, 7 og 8) Virksomheten bør ha en komplett oversikt over kjemikaliene de bruker og det farlige avfallet som oppstår. En oversikt over kjemikaliene vil gjøre det lettere for virksomheten å vurdere om noen produkter er overflødige. Det vil også gi tilsynsmyndighetene lett tilgjengelig informasjon om omfanget av kjemikalier i virksomheten, og dokumentasjon på at virksomheten har oversikt og orden. En oversikt over avfallet gjør det enklere å sikre at alle typer farlig avfall virksomheten produserer blir håndtert riktig. Virksomheten må ha oversikt over følgende: - Mål for helse, miljø og sikkerhet. Målene kan lages enkelt ved å bruke en oversikt over de viktigste kravene i regelverket virksomheten skal følge. Ved å lage standarder for hvordan virksomheten skal opptre, er det også lettere å registrere når ting ikke går som det skal. - Rutiner for bruken av kjemikaliene (f.eks. vurdering av substitusjon). - Rutiner for håndtering av avfallet som oppstår som følge av driften (f. eks. hva slags avfall som oppstår, beskrivelse av tilgjengelige beholdere, merking, levering og deklarering). - Hva man bør gjøre i tilfelle tenkte uhell skjer (f.eks. tilgjengelig absorbent og håndtering av dette), og rutiner for avvikshåndtering. - Hvilke forhold ved driften som kan medføre risiko for utslipp til ytre miljø (en risikovurdering) og hvordan dette håndteres. - Prosedyrer for å holde internkontrollen ved like.

Side 12 av 13 Risikovurdering ( 5 punkt 6) En risikovurdering bør gi svar på spørsmål som: Hva kan gå galt i vår virksomhet? Hvor stor er sjansen for at det skjer og hva kan konsekvensen bli? Har vi gjort noe for å forebygge det? Hva gjør vi hvis det går galt? Bør vi gjøre flere forebyggende tiltak eller øke beredskapen? Et enkelt eksempel på en risikovurdering er: Sannsynlighet (S): Liten/ middels/ stor = 1/2/3 Alvorlighetsgrad (A): Liten/ middels/ stor = 1/2/3 Risikotall: (S x A) Høye risikotall må prioriteres for tiltak. Hendelse Risiko Konsekvens S A Risikotall Konklusjon Forebygging Spillolje er lagret ute Dekk er lagret ute Tyveri/ hærverk, lekkasje, utslipp til grunn Tyveri/ hærverk Forurensning av grunn og vann, økonomisk ansvar Rot, må rydde 2 3 (2 x 3=) 6 Potensielt alvorlig hendelse, økonomisk tap 1 1 (1 x 1=) 1 Tidkrevende å rydde Oppbevaring innelåst, på fast dekke Oppbevaring innelåst Virksomheten må imidlertid selv velge hvordan de setter opp risikovurderingen sin. Noen forhold kan vise seg ikke å utgjøre noen reell risiko, slik at en fullstendig risikovurdering ikke er nødvendig. En slik vurdering bør imidlertid begrunnes kort og være med i den totale risikovurderingen for virksomheten. Slik kommer det frem at forholdet er vurdert, selv om eventuelle tiltak ikke er nødvendig. Se tilsynsetatenes veiledning til risikovurdering (Kontroll med risiko gir gevinst) på www.arbeidstilsynet.no, eller www.regelhjelp.no for mer informasjon. Om håndtering av farlig avfall (avfallsforskriften kapittel 11): Sortering, lagring og merking ( 11-5 og 11-12) Alt farlig avfall skal sorteres ut og lagres i egne beholdere. Beholderne skal være tydelig merket med innhold og stå på fast dekke og/ eller med oppsamlingskar, og være utilgjengelig for uvedkommende. Merking reduserer sjansen for blanding av forskjellige typer avfall og gjør innholdet i beholderen lett å identifisere i en nødssituasjon. Ved å låse inn beholderne er det mindre sjanse for både tyveri og vandalisme som kan føre til utslipp av avfallet, og at folk eller dyr kommer i kontakt med avfallet og skader seg. Står beholderne under tak unngår man at de fylles med vann, og de er lettere å håndtere om vinteren. Ved å lagre avfallet på fast dekke unngår man utslipp til grunn og vann ved lekkasjer. Med oppsamlingskar får man lettere oversikt over lekkasjer, omfanget av utslipp begrenses automatisk, og det blir lettere og billigere å rydde opp.

Deklarering ( 11-8 og 11-12) Side 13 av 13 Alle virksomheter har plikt til å levere alt farlig avfall til godkjent mottak drevet av kommunen eller privat avfallsaktør. Alt farlig avfall skal deklareres ved levering. Dette har flere hensikter, og de viktigste er: avfallsprodusenten får kvittering for at avfallet er levert, og får oversikt over avfallsmengdene sine og tidspunkt for levering gjennom at skjemaet registreres i databasen Norbas får myndigheter og andre tilgang til oversikter over avfallsprodusenter og leverte mengder skjemaet inneholder opplysninger som aktøren behøver for sikker håndtering av avfallet deklarasjonsskjemaet kan brukes som transportdokument for farlig gods Det er viktig at alle de ulike fraksjonene av farlig avfall får sitt eget deklarasjonsskjema, ettersom det bare er mulig å sette inn en EAL- kode (EAL står for europeisk avfallsliste) på hvert ark. Ved levering av flere fraksjoner på ett ark, vil bare en av dem bli registrert. For mer informasjon om deklarasjon og farlig avfall, og for bestilling av skjemaer, ring Norsas (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning) på telefon 40 61 82 00 eller se hjemmesiden www.norsas.no. Om håndtering av kjemikalier: Alle kjemikalier skal håndteres og oppbevares slik at de ikke kan føre til forurensning. Lagringen bør risikovurderes og bruken begrenses så langt det lar seg gjøre. Sikkerhetsdatablader (internkontrollforskriften 5 punkt 7, og produktkontrolloven 3) Alle som håndterer kjemikalier har plikt til å oppbevare datablader som beskriver kjemikalienes innhold. Hensikten er å ha tilgjengelig riktig informasjon om stoffet i tilfelle det skjer uhell og lekkasjer, og å kunne vurdere faren for helse- og miljøskade. Virksomheten bør sortere ut HMS- datablader for kjemikalier som ikke brukes lenger. Dette gjør det enklere å finne riktig informasjon i et nødstilfelle. Vi anbefaler at HMS- databladene ikke er eldre enn 3 år, fordi innholdet i kjemikaliene kan bli endret. I tillegg kan det komme ny informasjon om kjemikalienes egenskaper og påvirkning på mennesker og omgivelser. En årlig sjekk av databladene bør inngå i virksomhetens rutiner for kjemikaliehåndtering. Substitusjonsplikt (internkontrollforskriften 5 punkt 7, og produktkontrolloven 3a) Virksomheten skal vurdere om kjemikaliene som brukes er helse- og/ eller miljøskadelige, og om de kan byttes ut med mindre skadelige stoffer. Hvis det finnes alternativer skal disse velges, hvis det ikke innebærer urimelig kostnad eller ulempe. Hensikten er å bli mer bevisst bruken av kjemikalier og gjennom dette redusere antallet kjemikalier totalt, og spesielt bruken av de mest skadelige stoffene. Denne vurderingen kan enkelt dokumenteres skriftlig for tilsynsmyndighetene med en liste over følgende: - kjemikalier som er kuttet ut eller erstattet med andre - hva de er erstattet med, eller eventuelt: - en begrunnelse for hvorfor de er/ ikke er erstattet eller byttet ut