Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse



Like dokumenter
Seismiske undersøkelser

Status for de pelagiske bestandene

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

How to keep the Barents Sea clean?

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

TOKTRAPPORT. Tokt nr: Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november Akustisk mengdemåling av makrell

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Fig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG:

Havbunnsseismikk En praktisk gjennomgang av utstyr og operasjoner

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Hovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata

I BARENTSHAVET VINTEREN 1978 [Investigations on demersal fish in thebarents Sea in winter 19781

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: F/F "Eldjarn" AVGANG: Bergen 18. juli 1988 ANKOMST: TromsØ 21.

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Nordsjøen - et utarmet allemannsland

Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi

Effekter av seismiske undersøkelser på fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesterålen sommeren 2009

APPENDIKS l NOTAT. fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke. dato : 15. juni 1994

autumn JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

Kartlegging og overvåkning av korallrev

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

INTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk

Mette Skern-Mauritzen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

6 Bakgrunn. 6.1 Mengdemåling av fi sk

Bunntråling i Barentshavet

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Prosedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn»

Gyter torsken ved lakseanlegg?

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Hovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august F/F Eldjarn. Bodø, 14 mars Svolvær, 15 mars Bodø, 22 mars 1990

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Seismikk Selskapene og fremtiden nå som bransjen lider (er det slutt?) Fisk og seismikk 6-7 april. Ålesund Gunhild Myhr

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

FISK OG SEISMIKK Av Gjermund Langedal. - Oppsummering Fiskerireguleringer Livet i havet vårt felles ansvar

Kolmule i Barentshavet

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Melding om fisket uke 14/2013

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". FARTØY: AVGANG: Bergen 6. og 7. januar 1907.

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Erfaringer fra NFR prosjektet: Mengdemålingsmetodikk for tobis. Egil Ona

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Kolmule i Barentshavet

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

Analyse av innsamlede fangstdata for å studere effekter av seismiske undersøkelser på fiskeriene i Lofoten og Vesterålen sommeren 2008

) OG FISKE MED VERTIKALE LINER (SNIK) LANGS EGGAKANTEN OG I BJØRNØYRENNA

Rapport frå tokt nr , F/F "G.O.Sars", 18-27/4.

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771

Transkript:

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1

1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus) Arill Engås, Svein Løkkeborg, Egil Ona, Aud Vold Soldal, 1996 1999: Acoustic mapping of pelagic fish distribution and abundance in relation to a seismic shooting area off the Norwegian west coast Aril Slotte, Kaare Hansen, John Dalen, Egil Ona (in press) 2002: Influence of seismic shooting on the lesser sandeel (Ammodytes marinus) Arne Hassel, Tor Knutsen, John Dalen, Kristian Skaar, Svein Løkkeborg, Ole Arve Misund, Øivind Østensen, Merete Fonn and Eli Kyrkjebø Haugland (submitted) 2

Torsk og hyse Barentshavet, Nordkapp-banken, mai 1992 Fiskemetodikk: Akustikk, trål (185 hal), line (131 lenker) Varighet: 7 dager (før skyting), 5 dager (under skyting), 5 dager (etter skyting) Seismikkfelt: 3x10 n. mil Totalt undersøkelsesområde: 40 x 40 n. mil, opp til 18 n. mil fra seismikkområdet Resultater: Trålfangster av torsk/hyse: 50% reduksjon etter start skyting Linefangster av torsk og hyse: henholdsvis 20% og 50% reduksjon Inne i seismikkområdet: Trålfangster av torsk/hyse redusert med 70% Konsentrasjonene og fangstene gikk ikke opp i 5-dagers perioden etter skyting 3

Torsk og hyse - seismikk Trålfangster av torsk, før under og etter seismikk Akustisk tetthet for torsk og hyse, før, under og etter seismikk 4

Torsk og hyse - seismikk Total akustisk tetthet av torsk og hyse under seismisk skyting, langs et øst-vest transect gjennom sentrum av seismikkområdet 5

Torsk og hyse seismik - Konklusjoner Seismisk skyting hadde en stor innvirkning på fordeling, lokale forekomster og fangstrater i hele området på 40 x 40 nautiske mil. 6

Sild, kolmule og mesopelagisk fisk - seismikk Norskehavet, Ringhorne dome, april 1999 Metodikk: Akustikk Varighet: 15 dager, under seismikk og under seismikkopphold Seismikkfelt: 25 x 50 km Totalt undersøkelsesområde: Opp til 30-50 n. mil ut fra seismikkområdet Resultater langtidseffekt : Fisken trakk seg unna seismikkfeltet under skyting Fisken kom delvis tilbake under opphold i skyting Resultater korttidseffekt : Mesopelagisk fisk og kolmule stod noe dypere i vannsøylen under skyting 7

Sild og kolmule seismikk Bakgrunn PGS Exploration AS søkte i 1999 om å gjennomføre seismiske undersøkelser på Ringhorne Dome i en periode på 9 uker fra 3. april 1999. Forskere ved HI var bekymret over at dette skulle føre til endringer i etablerte vandringsruter til norsk vårgytende sild på grunn av skremmeeffekt fra skytingen. Store mengder kolmule kunne også være i området. Avtalen: PGS skulle betale for drift av forskningsfartøy. Stopp i skytingen dersom store fiskemengder kom inn i seismikkområdet. 8

0 70 9 69 Lofoten F 8 68 7 6 THE NORWEGIAN SEA 67 66 Gytefelter for sild Træna E 5 Seismikkfeltet 65 Haltenbanken Sklinnabanken C D 4 Ringhorne Dome 64 Møre-north B 3 NORWAY 63 Møre-south A AREA SSN SSB A 10473 2817 B 3080 782 C 5551 1445 D 3449 848 2 62 E 1449 339 F 3603 852 1 5 10 15 ALL 27605 7083 61 5 10 15 9

Sild og kolmule seismikk Utstyr Seismikk ( Ramform Vanguard ) - 2 kilder - 10 streamere - Tauedyp 8 m - 20 skudd hver 25 m - 51 parallelle transecter, hver 51 km long, 500 m separasjon Akustikk ( Dr. Nansen ) -EK 500 kartlegging av sild, kolmule, mesopelagisk fisk og plankton 10

Sild og kolmule seismikk Akustiske surveys 11

64 45 Survey 1 Line 6 Line 5 Line 4 Line 3 Line 2 63 30 3 00 6 00 Line 1 12

64 o 30 Survey 2 Line 9 Line 8 Line 7 W E No shooting during Line 6 Line 5 Line 4 Line 3 Line 2 63 o 50 3 40 5 00 Line 1 13

64 30 Survey 3 Line 4 E Line 3 W Line 2 63 45 Line 1 4 5 15 14

Sild og kolmule seismikk Reduserte fiskemengder i seismikkområdet (?) 2500 N 64º15 Survey 1 Survey 2 Survey 3 Line 4 Line 6 Line 3 2000 1500 Shooting Shooting Shooting 1000 Area echo abundance (s A ) 500 0 2500 2000 N 64º00 Line 3 Line 3 Line 2 1500 Shooting Shooting Shooting 1000 500 0 Vessel log (nmi) 15

Sild og kolmule seismikk Akustisk dekning (T) langs de seismiske linjene under skyting viste ingen endringer i fisketetthet. 16

125 Depth (m) 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 450 280 Mesopelagic fish 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Sild og kolmule seismikk Korttidseffekt Mesopelagisk fisk og kolmule stod signifikant dypere i perioder med seismisk aktivitet. 300 320 Blue whiting 340 360 Shooting No shooting 380 400 420 440 460 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Time (1h intervals)

Sild og kolmule seismikk - Konklusjoner Beviser ikke, men indikerer at en skremmeeffekt er tilstede Tolkning 1: Det kan være en langtidseffekt hos typisk vandrende fisk som sild og kolmule, disse vil prøve å forlate eller unngå skyteområdet. Samtidig viser undersøkelsen at fisken kommer tilbake noen dager senere. Tolkning 2: Tilfeldige forskjeller i fisketetthet inne i og utenfor seismikkfeltet. Temperatur, mat, strøm etc. kan være utslagsgivende. 18

Tobis (Ammodytes marinus) Store Fiskebank, mai 2002 Metodikk: Burforsøk, video-rov, grabb, akustikk Varighet: 3 uker; før, under og etter skyting Seismikkfelt 10 x 10 km Seismikkområde og kontrollområde (bur) Resultater: Moderat skremmeeffekt (ingen flukt mot bunn) Ingen dødelighet eller skade p.g.a. seismikk Storskala vandring vanskelig å påvise 19

Tobis-seismikk - bakgrunn og teori Tobisen lever naturlig nedgravet i sand om natten og vinteren Nedgang i tobisfangstene i lengre tid etter seismikk-skyting, dårligere tilgjengelighet Etter skyting svømmer tobisen mot bunn og graver seg ned. Dør den av skadene? 20

Tobis-seismikk - metodikk Finne egnet område med ekkolodd (dag) og grabb (natt) Senke stålbur (3) med åpen bunn ned på havbunnen Foreta et akustisk survey før, (under), etter skyting Observere med videokamera fra ROV Ta burene opp etter skyting, sjekke overlevelse og tilstand Måle fangst av tobis i grabb før / etter skyting Kontrollbur (3) i annet område 21

Tobis-seismikk - burene 22

Tobis-seismikk - undersøkelsesområdet 23

Tobis-seismikk utstyr og instrumentering Ekkolodd survey, 38 & 120 khz Van Veen grabb, 0,2 m 2 24

Tobis-seismikk - utsetting av bur 25

Tobis-seismikk - ROV Aglantha Bur 26

Tobis-seismikk - bur med innvendig kamera videokamera Lys 27

Tobis-seismikk - overvåkning av tobis i bur 28

Tobis-seismikk - seismikkurser SV Falcon Explorer 57,30 57,25 Skyting 13-15 mai, døgnet rundt 57,20 Seismic area 57,15 Latitude 57,10 57,05 10km 57,00 56,95 Control area 56,90 5,20 5,25 5,30 5,35 5,40 5,45 5,50 5,55 5,60 5,65 5,70 5,75 Longitude 29

Tobis-seismikk - kriterier i atferdobservasjoner Antall C-starts (rykninger, bøyer kroppen og svømmer ut til siden) Antall haleslag pr. tidsenhet Plassering i buret, oppe/nede 30

Tobis-seismikk - kartlegging av C-starter SEISMIKK SEISMIKK-LINJE TID OBSERVERT ANTALL C-START C-START / TIME NR. (MIN) FØR 40 0 0,00 UNDER 1 50 9 10,80 UNDER 2 40 3 4,50 UNDER 7 40 6 9,00 UNDER 8 40 2 3,00 UNDER 15 50 6 7,20 UNDER 16 40 10 15,00 UNDER 17 80 14 10,50 UNDER 22 60 9 9,00 UNDER 23 40 7 10,50 ETTER 160 1 0,38 31

Tobis-seismikk - grabbfangster Snitt fangst før: 3,2 Snitt fangst etter: 5,5 Grab sampling before shooting 57,214 57,213 57,212 57,211 57,210 57,209 57,208 57,207 57,206 57,205 5,308 5,312 5,316 5,320 5,324 5,328 Grab sa mpling after shooting 57,214 57,213 57,212 57,211 57,210 57,209 57,208 57,207 57,206 57,205 5,308 5,312 5,316 5,320 5,324 5,328 Nos of sandeel 0 1-5 6-10 11-15 16-20 >20 Cage 1 Cage 2 Cage 3 32

Tobis-seismikk - overlevelsen i bur prosentvis lik i seismikkog kontrollområdet Percent 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Dead Alive 0 % seismic control 33

Tobis-seismikk akustiske surveys i seismikkfeltet 34

Tobis-seismikk - ekkoregistreringene økte fra før til etter skyting, men signifikant kun i noen områder 11. Mai (før): Middel sa: 29,2 17. Mai: (etter): Middel sa: 46,1 19. Mai: (etter): Middel sa: 272,3 Mulig årsak: Innslag av sild/brisling eller annen fisk? Bekreftes som sannsynlig av Trålerlaget 35

Tobis-seismikk - konklusjoner Tobisen flyktet ikke ned i sanden under skyting Viste en svakt forhøyet svømmeaktivitet, inklusive Cstarter. Ingen synkronitet med seismikk Ingen dødelighet som skyldtes skyting 35% dødelighet p.g.a. stress (begge gruppene) Grabbfangstene samme før / etter skyting Ingen døde tobis i noen grabb-fangster Akustikk-data viste økende ekko på enkelte steder etter skyting (sild?). Mer data hadde vært ønskelig (tråling) 36

Tobis-seismikk tobisflåtens bevegelser 30 fartøyers gjennomsnittsavstand til seismikksenter: Før: 27,7 km Under: 38,6 km Etter: 38,4 km 37

Tobis-seismikk - landete fangster av tobis Norske mottak lukket 17. mai 17. mai 38

Tobis-seismikk - Hvorfor trakk flåten seg unna? Fiskerne antar at fisket blir dårlig? Fisket blir dårligere? Skal unngå problemer for eksperimentet? Tilfeldige forflytninger? 39

Tobis-seismikk - Hvorfor gikk de leverte fangstene ned? Dårligere fangst p.g.a. seismikk? Mer gangtid, mindre fiske? Naturlige svingninger? Delvis forklaring: 17. mai (stengte mottak i Norge) 40