Kartlegging av helsetenester til ungdom i kommunane Omfattar skulehelsetenesta i ungdomsskulen og vidaregåande skule og helsestasjon for ungdom Februar 2008
1. SAMANDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. REGELVERK OG ANDRE NASJONALE FØRINGAR... 5 4. KARTLEGGINGA... 6 5. RESULTAT... 7 5.1 Kontorplass for helsetenesta i skulane... 7 5.2 Universell utforming av lokala som skulehelsetenesta disponerer... 7 5.3 Trefftid for elevane... 7 5.4 Informasjon om tenestene til målgruppa... 8 5.5 Medverknad i tilrettelegging av helsefremjande tiltak i skulemiljøet... 8 5.6 Tilbod om helseopplysning og helsesamtale... 9 5.7 Oppgåver som skulehelsetenesta ikkje gjer... 12 5.8 Skulehelsetenesta sin medverknad i elevane sitt arbeidsmiljø... 12 5.9 Helsestasjon for ungdom... 13 5.10 Statistikk frå skulehelsetenesta og helsestasjon for ungdom... 15 5.11 Personell og kompetanse i helsetenestene til ungdom... 15 5.12 Samarbeid... 16 6. DRØFTING... 16 6.1 Personell og kompetanse... 16 6.2 Tilgjengelege tenester... 18 6.3 Individretta tiltak i skulehelsetenesta... 19 6.4 Oppgåver skulehelsetenesta ikkje får gjort... 20 6.5. Oversikt over helsetilstanden og medverknad i tilrettelegging av tiltak i skulemiljøet... 21 6.6 Helsestasjon for ungdom prevensjonsklinikk for jenter... 22 7. KONKLUSJON... 23 REFERANSEDOKUMENT... 24 VEDLEGG... 25 Vedlegg 1 - Spørjeskjema... 25 Vedlegg 2 - Tal på skular elevar personell i skulehelsetenesta i ungdomsskulen... 29 Vedlegg 3 - Tal på skular elevar og personell i skulehelsetenesta i vidaregåande skule... 30 2
1. Samandrag Helsetilsynet i Hordaland har kartlagt omfang og innhald i skulehelsetenesta i ungdomsskulen og vidaregåande skule og ved helsestasjon for ungdom. Fire kommunar har ikkje svart. Med bakgrunn i kartlegginga stiller Helsetilsynet i Hordaland spørsmål om kommunane gjer regelmessige risikovurderingar av tenestene, om dei blir evaluerte og om naudsynte forbetringstiltak blir sette i verk. Skuleåret 2007/2008 er det om lag 18 700 elevar i ungdomsskulen og 21 500 elevar i vidaregåande skule i fylket. I 2006 var det i alt 9700 konsultasjonar ved helsestasjon for ungdom. Til å gi helsefremjande og førebyggjande tenester er det i alt 34 helsesysterårsverk, 4 legeårsverk, 3,4 fysioterapiårsverk og 1,8 årsverk utført av andre yrkesgrupper. Personell som blir trekte inn ved behov er ikkje medrekna. Målsetjinga i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 om helsestasjons- og skulehelsetenesta som eit kraftsenter for helse og oppvekst, er hittil ikkje nådd i Hordaland. I planen var meir personell og større fagleg breidde i skulehelsetenesta eit uttrykt mål, jf. Rundskriv 1-47/99 Helsestasjon for barn og unge 0-20 år eit kraftsenter for helse og oppvekst. I høve til folketalet skulle Hordalandskommunane hatt om lag 80 av dei 800 nye stillingane til helsestasjons- og skulehelsetenesta. Det har vore ein auke på 23,4 årsverk i perioden 2002 2006. Størstedelen av dette er helsesysterårsverk. Talet på lege- og fysioterapiårsverk har gått litt ned. Nokre få kommunar har tilgang på psykologkompetanse og nokre få har psykiatrisk sjukepleiar i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Når kommunane i fylket blir sett under eitt, har ikkje desse tenestene fått den venta auken i ressursar eller større fagleg breidde. Samanlikna med ei kartlegging i 2001, er skulehelsetenesta no meir tilgjengeleg for elevane. Ved dei fleste skulane har helsetenesta trefftid ein gong i veka for elevar som ønskjer å ta kontakt. I mindre enn halvparten av kommuane oppfyller skulehelsetenesta kravet om individuell oppfølging av elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule, jf. Forskrift av 3. april nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det kan gå lenge mellom kvar gong helsetenesta har individuell kontakt med dei elevane som sjølve ikkje oppsøkjer helsetenesta. Elevar kan truleg passere gjennom ungdomsskulen og vidaregåande skule utan at helsetenesta er i kontakt med dei, i form av helsesamtale eller målretta helseundersøking. Kartlegginga viser at helsetenesta er klart mindre oppsøkjande enn det som krevst for å ha oversikt over behovet for helsetenester hos elevane. Dersom for mykje av ansvaret for kontakt med skulehelsetenesta blir lagt på elevane, kan det medføre at tenesta ikkje ser og fangar opp dei som treng oppfølging, i tide. I slike tilfelle vil ikkje tenesta vere det finmaska sikringsnettet ho er meint å vere. Helsestasjons- og skulehelsetenesta skal ha rutinar for samarbeid med andre instansar som til dømes barnevern, sosiale tenester, pedagogisk psykologisk teneste og fastlege, men i ein av tre kommunar svara skulehelsetenesta at dei ikkje samarbeider med andre. Helsestasjon for ungdom har i svært liten grad samarbeid med andre kommunale tenester. Berre ein liten del av gutane i ungdomgruppa oppsøkjer helsestasjon for ungdom. Det gir grunn til å stille spørsmål om denne tenesta er godt nok tilrettelagt for gutane. 3
I mindre enn halvparten av kommunane og bydelane deltek skulehelsetenesta i helsefremjande arbeid i skulen på område som fysisk aktivitet og kosthald, og særleg lite i tobakksførebygging. I halvparten av kommunane og bydelane har skulehelsetenesta rapportert vidare forhold som gjeld arbeidsmiljøet til elevane. Skulehelsetenesta har opplyst at ungdomsskulelevane oftast tek opp emne som gjeld fysisk helse, trivsel og seksuell helse. Emna elevar i vidaregåande skule oftast tek opp er prevensjon, seksuell helse og psykisk helse. Trivsel og vener, psykisk helse og seksuell helse er dei emna helsetenesta oftast tek opp i samtale med ungdomsskuleelevar. Emne som oftast blir tekne opp med elevar i vidaregåande skule er trivsel og vener, prevensjon og psykosomatisk helse. Kartlegginga gir oss viktig informasjon om mange sider ved dei førebyggjande helsetenestene til ungdom, både det som fungerer godt og om manglar. Vi vonar kommunane vil bruke denne oppsummeringa i arbeidet med å vurdere og forbetre eigne tenester. Helsetilsynet og Fylkesmannen i Hordaland vil bruke informasjonen frå kartlegginga i vidare arbeid, både ved å medverke til betre helsetenester og til å fremje folkehelsa. 2. Bakgrunn Målet med kartlegginga er å sjå om nye og endra føringar for helsestasjons- og skulehelsetenesta som er komne i løpet av siste tiårs-periode, kan sporast i måten tenestene er organiserte på og i kompetanse og innhald i tenestene. Helsestasjons- og skulehelsetenesta har fått stor politisk merksemd siste åra og det er ved mange høve blitt understreka at styrking av desse tenestene er eit viktig mål. Skulen har fått ei tydelegare rolle i folkehelsearbeidet. Det er eit mål at elevane skal ha ein time fysisk aktivitet i skuletida og sunne skulemåltid. Gjennomføringa av FRI-programmet i ungdomsskulen og tobakksfri skuledag i vidaregåande skule er del av same satsinga på skulen som arena for folkehelsearbeidet. Skulehelsetenesta sin helsefaglege medverknad i folkehelsearbeidet på desse viktige satsingsområda er både naturleg og naudsynt. Helsetilsynet i Hordaland gjorde og ei kartlegging av skulehelsetenesta i kommunane i Hordaland i 2001. Det blei lagt vekt på å få opplysningar som kunne samanliknast med funn ved det felles tilsynet med skulehelsetenesta i 2000. Det blei innhenta opplysningar om: Kva personell som arbeidde i skulehelsetenesta, timar per veke i barneskule, ungdomsskule og vidaregåande skule Om skulehelsetenesta hadde tilfredsstillande lokale og utstyr Om det var faste tverrfaglege samarbeidsmøte ved alle skular og kven som deltok Om helsesyster og skulelege hadde faste trefftider ved alle skulane Om det blei gitt tilbod om helseundersøking til alle elevar ved skulestart Om trivsels- og miljøfaktorar i barne- og ungdomsskulane og vidaregåande skular blei kartlagde, og kva tiltak som blei sett i verk på bakgrunn av slike kartleggingar På bakgrunn resultata frå kartlegginga oppmoda Fylkeslegen kommunane om å vurdere personellressursane til skulehelsetenesta på nytt. 4
3. Regelverk og andre nasjonale føringar Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1-1 Lova pålegg kommunane å syte for naudsynt helseteneste for alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Helsetenesta skal fremje folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og førebyggje og behandle sjukdom, skade og lyte. Helsetenesta skal spreie opplysning om og auke interessa for kva den einskilde og ålmenta kan gjere for å fremje eigen trivsel og folkehelse. Skulehelsetenesta er eitt av dei lovpålagde tenestetilboda kommunane skal ha. Kommunehelsetenesta skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorar som kan verke inn på denne. Helsetenesta skal føreslå helsefremjande og førebyggjande tiltak og medverke til at helseomsyn blir ivaretatt av andre offentlege organ når det har betydning for helsetenesta sitt arbeid. Forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Forskrifta regulerer innhaldet i desse to tenestene. Føremålet med helsestasjons- og skulehelsetenesta er å fremje psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og førebyggje sjukdom og skade. Forskrifta gjeld for gravide som går til svangerskapskontroll på helsestasjonen, helsestasjon for barn og ungdom og skulehelsetenesta i grunn- og vidaregåande skule. Kommunen skal dekkje utgifter til helsestasjons- og skulehelsetenesta, og tenestene er gratis for brukarane. Drifta av helsestasjons- og skulehelsetenesta kan skje gjennom interkommunalt samarbeid. Helsestasjons- og skulehelsetenesta skal ha rutinar for samarbeid med andre kommunale tenester, fastlegane, tannhelsetenesta, fylkeskommunen og spesialisthelsetenesta og skal medverke til kommunens oversikt over kva faktorar som kan påverke barn og unge si helse. Skulehelsetenesta skal vere til stades på skulen og medverke i det miljøretta arbeidet som føregår der. Veileder til Forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154) I rettleiaren er det lagt vekt på at tenesta skal stå sentralt i folkehelsearbeidet i kommunen. Det er eit mål å styrke både den fysiske og den psykiske helsa gjennom å påverke levevanar og levekår, som til dømes røyking, kostvanar og fysisk aktivitet. Helsestasjons- og skulehelsetenesta skal ha universell utforming og tiltak som blir sette i verk må ta sikte på å redusere sosiale helseskilnader. Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Meldinga gir tydelege føringar for vidareutvikling av helsestasjons- og skulehelsetenesta som ein viktig medspelar for å fremje barn og unge si helse. Kompetanse og tverrsektorielt samarbeid er viktige element i utviklinga av betre førebyggjande tenester for barn og ungdom. 5
Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 - Sammen for fysisk aktivitet Planen understrekar at skulehelsetenesta er ein viktig aktør i tilrettelegginga av eit godt fysisk og psykososialt miljø på skulen og at helsestasjons- og skulehelsetesta har potensiale til å nå breitt ut med opplysning og rettleiing om fysisk aktivitet og helse. Handlingsplan for betre kosthald i befolkninga (2007-2011) Denne planen legg vekt på at helsestasjons- og skulehelsetenesta er eit lågterskeltilbod som når alle og som difor er viktig å styrkje med omsyn til utjamning av sosiale helseskilnader. Nasjonal strategi for det tobakksførebyggende arbeidet (2006 2010) Skulen er valt som arena for tobakksførebygging. Undervisningsprogrammet FRI (tidlegare VER røykfri) som over 60 % av ungdomsskuleelevane deltek i, har ved to evalueringar vist positiv effekt på ungdomsrøykinga. Tobakksfri skuledag i vidaregåande skule er ei vidareføring av røykfrie vidaregåande skular og inkluderer både førebygging av tobakksbruk og hjelp til å slutte å røykje. Både elevar og lærarar er inkluderte i satsinga. Skulehelsetenesta er venta å gi helsefagleg støtte til skulane i gjennomføringa av desse programma. Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 2008 Planen legg opp til at 20 % av dei statlege øyremerkte tilskota skal gå til tiltak for barn og unge. Mellom anna skulle helsestasjons- og skulehelsetenesta styrkjast både gjennom å tilføre fleire stillingar og utvikle breiare kompetanse. Rundskriv 1-47/99 Helsestasjon for barn og unge 0-20 år - eit kraftsenter for helse og oppvekst I dette rundskrivet blei det gitt tydelege føringar om ein sterkare tverrfagleg basis i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Tenestene skulle få i alt 800 nye årsverk for betre å kunne førebyggje psykososiale problem hos barn og ungdom. Relevant personell kunne vere høgskuleutdanna med vidareutdanning i psykisk helsearbeid, psykologar, barnevernpedagogar m.m. For å oppnå reell styrking av tenestene blei kommunane oppmoda om ikkje å redusere eigenfinansieringa på dette området. Kommunen har eit sjølvstendig ansvar for å organisere tenestene og kan tilpasse dei etter lokale behov innanfor rammene av krava i helselovgjevinga. 4. Kartlegginga Spørjeskjemaet blei sendt til kommunane ved rådmann og helsestasjonsleiar. Vi fekk svar frå alle unnateke Fusa, Masfjorden, Modalen og Ulvik. Svarprosenten er 90 %. Bydelane i Bergen (8 bydelar) er talde som einingar i kartlegginga, og totalt omfattar kartlegginga 36 kommunar og bydelar. Det er vidaregåande skular i 26 kommunar og bydelar. Kartlegginga skulle gje svar på spørsmål om skulehelsetenesta i ungdomsskule og vidaregåande skule har kontorplass og om lokala er universelt utforma trefftid for elevane rutinar for å informere om tenestene oppgåver i det helsefremjande arbeidet i skulemiljøet tilbod om individ og grupperetta tiltak og målretta oppfølging oversikt over kva elevane tek opp og kva helsetenesta tek opp i møte med elevane oppgåver i arbeidet med å betre elevane sitt arbeidsmiljø 6
oversikt over kva oppgåver som blir gjort, og kva som eventuelt ikkje blir gjort samarbeid med andre Kartlegginga skulle og gje svar på om kommunane har helsestasjon for ungdom oversikt over årsaker til at ungdom oppsøkjer helsestasjon for ungdom Kartlegginga skulle og gje svar på spørsmål om kva personell som arbeider i skulehelsetenesta i ungdomsskule og vidaregåande skule og ved helsestasjon for ungdom. Spørjeskjemaet er vedlagt, jf. vedlegg 1. 5. Resultat 5.1 Kontorplass for helsetenesta i skulane 29 av 36 svarar at dei har kontorplass på ungdomsskulane. Sju svarar at dei manglar kontorplass på alle eller nokre av skulane. Kommunar/bydelar som anten ikkje har skular med kontorplass, eller som manglar kontor på nokre av skulane, er Årstad bydel, Bømlo, Fedje, Kvam, Kvinnherad, Sveio og Voss kommunar. Kvam og Kvinnherad har andre tilgjengelege kontor like i nærleiken ungdomsskulen. 20 av 26 kommunar eller bydelar svarar at dei har kontor for helsetenesta i vidaregåande skule, medan seks svarar at dei ikkje har eller ikkje fullt ut har kontor i vidaregåande skule. Kommunar eller bydelar som ikkje har eller ikkje fullt ut har kontor for helsetenesta i vidaregåande skule, er Arna, Fyllingsdalen, Årstad og Åsane bydelar, Osterøy og Sveio kommunar. Til samanlikning var det ved kartlegginga i 2001 berre to kommunar som sa at dei hadde tilfredsstillande kontorforhold på skulane. Tre private vidaregåande skular, med til saman 209 elevar, har opplyst at dei ikkje har skulehelseteneste. 5.2 Universell utforming av lokala som skulehelsetenesta disponerer 2/3 av kommunane svarar at lokala er tilrettelagde for rørslehemma, hørselshemma, synshemma, elevar med kognitiv svikt og astma og allergi. 5.3 Trefftid for elevane Skulehelsetenesta har regelmessig trefftid på skulane, dei fleste skulane kvar veke. Elevane kan kome utan førehandsavtale og alle får snakke med helsepersonell same dagen, dersom dei ventar litt. 7
Talet på svar 5.4 Informasjon om tenestene til målgruppa Tilbodet i skulehelsetenesta blir gjort kjent både for elevar, foreldre og lærarar gjennom ulike kanalar. Figur 1 viser korleis elevar og foreldre blir informerte om skulehelsetenesta. Informasjon om skulehelsetenesta 35 30 25 20 15 10 Ungd.skule Vg. skule 5 0 Foreldremøte Skriftleg heim Besøk i klassen Figur 1 Helsestasjon for ungdom blir gjort kjent i ungdomskular og vidaregåande skular i alle kommunar og bydelar. 10 kommunar har i tillegg anten eigen nettstad for helsestasjon for ungdom eller dei brukar skulen eller kommunen sin nettstad. I tillegg blir det brukt plakatar og brosjyrar som blir lagt ut på legekontor, bibliotek, rådhus og hos utekontakten. I ein kommune er helsestasjon for ungdom på kinoreklamen, og ein kommune har laga eigen brosjyre for gutar. Nokre av kommunane som har interkommunal helsestasjon for ungdom i nabokommunen, informerer ikkje om tilbodet i eigne skular. 5.5 Medverknad i tilrettelegging av helsefremjande tiltak i skulemiljøet I mindre enn halvparten av kommunane og bydelane deltek skulehelsetenesta i skulen sitt helsefremjande arbeid på område som fysisk aktivitet, kosthald, tobakksførebygging m.m. Minst er deltakinga i det tobakksførebyggjande arbeidet i ungdomsskule og vidaregåande skule. Når det gjeld mobbeførebygging, er helsetenesta inne i større grad, og i samlivsundervisninga kan det sjå ut som helsetenesta er systematisk inne. Figur 2 viser i kva omfang skulehelsetenesta deltek i tilrettelegging av helsefremjande tiltak. 8
Kommunar som gjev tilbod Talet på kommunar Helsefremjande tiltak som skulehelsetenesta medverkar i tilrettelegging av 35 30 25 20 15 10 5 0 Fysisk aktivitet Ja Kosthald Nei FRI i u-sk. Tobakkfri dag vg. Foreb. mobbing Samlivsundervisn Figur 2 5.6 Tilbod om helseopplysning og helsesamtale 32 av 36 kommunar og bydelar gir tilbod om individuell samtale i åttande klasse. Under halvparten av kommunane gir tilbod om målretta oppfølging av einskildelevar i ungdomsskulen. Dette talet er endå lågare i vidaregåande skule. Det er vidaregåande skular i 26 kommunar og bydelar. Halvparten av kommunane gir tilbod om helseopplysning og samtalar i grupper i ungdomsskulen. I vidaregåande skule blir grupper brukt berre unntaksvis. Figur 3 viser talet på kommunar som gir tilbod om helseopplysning/helsesamtale til alle på ulike alderstrinn, målretta og i gruppe. 35 Tilbod om helseopplysning/helsesamtale 30 25 20 Alle Målretta Gruppe 15 10 5 0 8. klasse 9. klasse 10. klasse Grunnkurs Vk 1 Vk 2 Figur 3 9
Sum i kvar kategori Sum i kvar kategori Kva elevar og personell i skulehelsetenesta tek opp i samtalar Skulehelsetenesta blei bedne om å rangere i 1., 2. og 3. prioritet dei tre emna som elevane oftast tek opp i samtale med helsetenesta og dei tre emna som helsetenesta oftast tek opp med elevane. Figur 4 viser helsetenesta si erfaring med kva emne elevane i ungdomsskulen og vidaregåande skule oftast tek opp med skulehelsetenesta (1. prioritet). Figur 5 viser kva emne skulehelsetenesta oftast tek opp i samtalar med elevar i ungdomsskulen og vidaregåande skule (1. prioritet). Problemstillingar elevane oftast tek opp i samtalar med skulehelsetenesta 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Ungd.skule, n = 35 Vg. skule, n = 26 Fysisk helse Trivsel, vener Seksuell helse Psykisk helse Psykosomat. helse Prevensjon Sjølvbilete Rus Spiseforstyrr. Familieproblem Figur 4 Problemstillingar skulehelsetenesta oftast tek opp i samtalar med elevane 16 14 12 10 8 Ungd.skule, n = 35 Vg. skule, n = 24 6 4 2 0 Trivsel, vener Psykisk helse Psykosomat. helse Rus Seksuell helse Prevensjon SOI Familieproblem Fysisk aktivitet Anna Figur 5 10
Sum i kvar kategori Sum i kvar kategori Figur 6 viser summen i kvar kategori (1., 2. og 3. prioritet) av dei emna elevane tek opp med helsetenesta og figur 7 viser summen i kvar kategori (1., 2. og 3. prioritet) av dei emna skulehelsetenesta tek opp med elevane. Kategoriane er definerte på bakgrunn svara frå kommunane. Problemstillingar elevane tek opp - sum i kvar kategori (1., 2. og 3. prioritet) 25 20 15 Ungd.skule Vg. skule 10 5 0 Fysisk helse Seksuell helse Prevensjon Trivsel, vener Familieproblem Rus Psykisk helse Psykosomat. helse Sjølvbilete Spiseforstyrr. SOI Overgrep Anna Figur 6 Problemstillingar skulehelsetenesta tek opp - sum i kvar kategori (1., 2. og 3. prioritet) 25 20 15 Ungd. skule Vg. skule 10 5 0 Fysisk helse Seksuell helse Prevensjon SOI Trivsel, vener Familieproblem Rus Psykisk helse Psykosomat. helse Anna Figur 7 11
Innhaldet i kategoriane Familieproblem Fysisk helse Overgrep Prevensjon Psykisk helse Psykosomatisk helse Rus Seksuell helse Seksuelt overførte infeksjonar (SOI) Sjølvbilete Spiseforstyrrelsar Trivsel Anna Tristheit i samband med problem i familien muskel-skjelett, vaksinasjon, kronisk sjukdom, infeksjonar, skadar psykiske problem hovudverk, søvnvanskar, vekt, kost, stress, livsstil, kropp, helse tobakk pubertet, graviditet, gravitest vener, sosial fungering, skulefråver, grensesetjing følgjer venninne 5.7 Oppgåver som skulehelsetenesta ikkje gjer Meir enn halvparten av kommunane og bydelane (53%) seier at det er oppgåver dei ikkje får gjort i skulehelsetenesta i ungdomsskulen. På spørsmål om kva dette går ut over, svarar kommunane individuelle konsultasjonar i åttande klasse, målretta oppfølging av einskildelevar, gruppesamtalar, helsefremjande tiltak i skulemiljøet, planlegging og samhandling med lærarane. 62 % svarar at det er oppgåver i skulehelsetensta i vidaregåande skule som ikkje blir gjort og at dette går ut over både individretta og miljøretta arbeid. Talet på skular og elevar, stillingsressursar og kva kommunane svarar at dei ikkje får gjort, går fram av vedlegg 2 og 3. Tabell 1 Talet på kommunar og bydelar der skulehelsetenesta har opplyst at dei får gjort eller ikkje får gjort alle oppgåvene. Fordeling av svar frå kommunar og bydelar Ungdomsskule - oppgåver som ikkje blir gjort? Vidaregåande skule oppgåver som ikkje blir gjort? Ja Nei Ikkje svar Ja Nei Ikkje svar 19 16 1 16 7 3 5.8 Skulehelsetenesta sin medverknad i elevane sitt arbeidsmiljø I 19 kommunar og bydelar har skulehelsetenesta meldt frå om forhold som gjeld elevane sitt arbeidsmiljø, og det er oppgitt 31 forhold som tenesta har meldt vidare: Tabell 2 Forhold ved arbeidsmiljøet til elevane som skulehelsetenesta har meldt frå om. Inneklima, ventilasjon 11 Tryggleik ute og inne, mobbing og trivsel 9 Bygningsmessige forhold, reinhald 6 Behov for kantine 2 Elev lærar-problem, store klassar 2 Anna 1 12
Tal på helsestasjonar for ungdom Dei fleste forholda (17) blei melde til rektor eller kontaktlærar. Seks forhold blei melde til kommunelegen eller miljøretta helsevern og fire blei melde til rådmann, eigedomssjef eller teknisk sjef. Foreldra blei kopla inn i ei sak. 5.9 Helsestasjon for ungdom Med unntak av Arna bydel i Bergen, har alle kommunar og bydelar helsestasjon for ungdom. I sju kommunar er dette ei interkommunal ordning. Kommunane Sund, Fjell og Øygarden samarbeider om helsestasjon for ungdom på Straume i Fjell kommune og Meland, Lindås og Radøy samarbeider om helsestasjon for ungdom på Knarvik i Lindås kommune. Sveio kommune har interkommunalt samarbeid med Haugesund kommune om helsestasjon for ungdom. Dei fleste helsestasjonar for ungdom (21) er lokaliserte i same lokala som helsestasjonen for småbarn. Fire er lokaliserte sentralt i kommunen, tre på helsesenter eller legesenter, ein i kommunehus, ein på kjøpesenter og ein på to skular. Figur 8 viser opningstider på helsestasjon for ungdom. Opningstidene varierer frå 1,5 til 4 timar, ein til to dagar i veka. I to kommunar er helsestasjonen open annakvar veke. Alle som oppsøkjer ungdomshelsestasjonen kjem til same dagen. Det er hovudsakleg helsesyster og lege som arbeider på helsestasjon for ungdom. Seks kommunar og bydelar har i tillegg jordmor, fem har psykolog og to har psykiatrisk sjukepleiar, alle på timebasis. 9740 ungdomar i Hordaland tok kontakt med helsestasjon for ungdom i 2006. Av desse var 90 % jenter. Figur 9 viser fordelinga mellom jenter og gutar som oppsøkte helsestasjon for ungdom. Opningstider på helsestasjon for ungdom 25 20 15 10 5 0 Tid ikkje oppgitt I kontortid 1200-1500 1330-1630 1400-1800 1700-2000 Figur 8 13
Sum i kvar kategori Sum i kvar kategori Bruk av helsestasjon for ungdom Gutar Jenter Figur 9 Helsetenesta blei spurt om kva problemstillingar ungdomane tek opp på helsestasjon for ungdom, og bedne om å rangere dei i 1., 2. og 3. prioritet. Figur 10 viser summen i kvar kategori. Problemstillingar jenter tek opp på helsestasjon for ungdom - sum i kvar kategori (1., 2. og 3. prioritet) Problemstillingar gutar tek opp på helsestasjon for ungdom - sum i kvar kategori (1., 2. og 3. prioritet) 40 30 35 25 30 25 20 Jenter 20 15 Gutar 15 10 10 5 0 Fysisk helse Seksuell helse Prevensjon Graviditet SOI Trivsel, vener Familieproblem Psykisk helse Psykosomat. helse Anna 5 0 Fysisk helse Seksuell helse Prevensjon Graviditet SOI Trivsel, vener Familieproblem Psykisk helse Psykosomat. helse Anna Figur 10 14
Årsverk 5.10 Statistikk frå skulehelsetenesta og helsestasjon for ungdom 2/3 av kommunane og bydelane fører statistikk over talet på konsultasjonar, kjønn og årsak til konsultasjonen. Nokre har i tillegg med kva faggruppe eleven var hos og kva tiltak som blir sette i verk. Fem kommunar baserer statistikkføringa på statistikkprogrammet i datajournalen. Tabell 3 Talet på kommunar og bydelar som fører / ikkje fører statistikk over konsultasjonar i skulehelsetenesta og ved helsestasjon for ungdom. Talet på kommunar og bydelar som fører / ikkje fører statistikk Ungdomsskule Vidaregåande skule Helsestasjon for ungdom Ja Nei Ja Nei Ja Nei 23 12 18 8 27 5 5.11 Personell og kompetanse i helsetenestene til ungdom Figuren under byggjer på oppgitt timetal per veke. Kategorien andre omfattar psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sjukepleiar. Fleire har svart at personell, til dømes lege, psykolog og fysioterapeut, blir trekt inn etter behov utan at det er gitt nærmare opplysningar om omfanget. Figur 11 viser difor ikkje det faktiske talet på årsverk utført av dei ulike yrkesgruppene. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 11 Helsesyster Lege Personell i skulehelsetenesta og ved helsestasjon for ungdom Jordmor I alt Vg.skule Fysioterapeut Andre Ungd.skule Helsest. ungd. 15
Tabell 4 Årsverk av ulike personellgrupper og talet på elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule og ungdomar som oppsøkte helsestasjon for ungdom. Personell årsverk, ekskl. Ungdomsskule Vidaregåande skule Helsestasjon for ungdom personell trekt inn ved behov Elevtal 18680 Elevtal 21497 Konsultasjonar i 2006: 9740 Helsesyster 19,9 14,1 5,4 Lege 2,5 1,4 1,6 Jordmor 0,5 0,5 0,1 Fysioterapeut 2,8 1,2 0 Andre 1 1,7 0,4 5.12 Samarbeid 2/3 av kommunane og bydelane har eit samarbeid både på tenestenivå og på individnivå mellom ungdomsskulen, barnevernet, PP-tenesta og skulehelsetenesta. I 21 kommunar samarbeider helsetenesta i tillegg med foreldra og fastlegen på individnivå. I vel 60 % av kommunane som har vidaregåande skular, samarbeider helsetenesta med skulen og OT/PPT. Helsestasjon for ungdom samarbeider berre unntaksvis med andre kommunale helse- og sosialtenester. Tabell 5 Samarbeid mellom skulehelsetenesta og andre på teneste- og individnivå. Helsestasjon for ungdom Regelm. Regelm. møte møte på på individnivå tenestenivå Skulehelsetenesta Regelm. møte Regelm. møte på tenestenivå om einskildelevar Foreldre/føresette 10 21 1 2 Ungdomsskulen 26 26 2 0 Vidaregåande skule 14 16 3 2 Fastlegen 10 21 4 1 Barnevernet 23 22 4 1 PP-tenesta 25 24 3 1 OT/PPT 16 15 2 1 Sosialtenesta 6 13 1 0 Pleie- og omsorgstenesta 3 9 0 1 6. Drøfting Denne kartlegginga omfattar skulehelsetenesta i ungdomsskule og vidaregåande skule og helsestasjon for ungdom. Kartlegginga tek ikkje opp behovet for oppfølging av spesielle ungdomsgrupper, men har som utgangspunkt at helsestasjons- og skulehelsetensta er ei lågterskel helseteneste som skal vere tilgjengeleg for alle i målgruppa og kunne fange opp elevar som treng særleg oppfølging. 6.1 Personell og kompetanse Forskrifta om helsestasjons- og skulehelseteneste seier at helsetenesta i tillegg til å ivareta einskildelevar, og skal medverke saman med skulen i det helsefremjande og førebyggjande arbeidet i skulemiljøet. Arbeidet krev både ressursar og kompetanse. 16
Årsverk Grunnbemanninga i helsestasjons- og skulehelsetenesta er helsesyster, lege, jordmor og fysioterapeut og det skal vere ei fornuftig arbeidsdeling mellom desse. Kommunen bør i tillegg vurdere behovet for annan kompetanse og tilsetje eller gjere avtale med psykolog, ergoterapeut, personell med sosialfagleg og eller pedagogisk kompetanse. Styrking av ressursar og kompetanse var ein grunnleggjande føresetnad då det ved tusenårsskiftet var politisk semje om at helsestasjons- og skulehelsetenesta skulle utviklast. Opptrappingplanen for psykisk helse lovde 800 nye stillingar og kommunane blei oppmoda om ikkje å trekkje ut eigne midlar i byte med friske, øyremerkte midlar til styrking av helsetenesta for barn og unge. Etter folketalet skulle Hordaland ha om lag 80 av dei nemnde stillingane frå Opptrappingsplanen for psykisk helse. Figur 12 viser utførte årsverk til førebyggjande arbeid, helsestasjon og skulehelseteneste i kommunane i Hordaland 2002 2006 350 Kommunane i Hordaland - årsverk til førebyggjande arbeid, helsestasjon og skulehelseteneste 300 250 200 2002 2004 150 2006 100 50 0 Personell i alt Helsesyster Lege Fysioterapeut Jordmor Sjukepleiar Hjelpepleiar Anna personell Kjelde: Statistisk sentralbyrå Figur 12 Langt att til målet i Opptrappingsplanen for psykisk helse er nådd Frå 2002 til 2006 er det ein auke på 23,4 helsesysterstillingar og 6,3 sjukepleiarstillingar. Auken i sjukepleiarårsverk samsvarar med nedgangen i årsverk for fysioterapeutar og ein liten reduksjon i legeårsverk er i samsvar med auken i jordmorårsverk. Anna helsepersonell er truleg merkantilt personell, hjelpepersonell på helsestasjonane og eventuelt psykologstillingar. Det er overraskande at talet på årsverk for fysioterapeutar går ned i ein periode der det er gitt signal om å lage større fagleg breidde i tenestene og satsing på fysisk aktivitet. Reduksjon i legeårsverk kan sjåast i samanheng med innføringa av fastlegeordninga og ulike oppfatningar om det var fastlegen som skulle utføre helsekontrollane for helsestasjons- og skulehelsetenesta. 17
Helsetilsynet i Hordaland har vore tydelege på at det skal vere medisinsk-fagleg kompetanse i desse tenestene. Grunngjevinga er at det i ein avklaringsfase med eit barn i helsestasjons- og skulehelsetenesta, ofte er naudsynt å rådføre seg med lege for å vurdere om barnet skal tilvisast til fastlegen. Erfaringar viser og at det kan ta for lang tid før eleven blir tilvist til fastlegen dersom lege ikkje er tilknytt helsestasjons- og skulehelsetenesta eller om tenesta ikkje har rutinar for å trekkje medisinsk kompetanse inn i vurderingane av eleven på eit tidleg tidspunkt. Når vi ser på talet på stillingar som er blitt oppretta og kva personell som er blitt tilført tenesta er det vanskeleg å sjå at målet med Opptrappingsplanen for psykisk helse er nådd i vårt fylke. Vi presiserer at vi ikkje har med starten eller avslutninga på opptrappingsplanperioden i dette reknestykket, men veit at det dei fyrste åra i perioden gjekk svært lite pengar til tiltak for barn og unge. Det vi førebels ikkje veit, er veksten i dei førebyggjande helsetenestene til barn og unge i 2007 og 2008. Tabell 6 Talet på utførte årsverk til helsefremjande arbeid, helsestasjon og skulehelsetenesta i Hordaland perioden 2002 2006. Personell i alt Helsesyster Lege Fysioterapeut Jordmor Sjukepleiar Hjelpepleiar Anna personell 2002 269,2 158,3 25,3 22,2 26,7 4 0,4 33,3 2004 271,9 162,8 24,6 16,2 27,4 6,4 0,4 30,9 2006 295,8 181,7 23,5 17,9 27,6 10,3 1,3 31,7 Ei undersøking som SINTEF Helse gjorde i 2006, saman med Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av helsesøstre og på oppdrag frå Sosial- og helsedirektoratet, viste at av helsesystrer i Hordaland som svarte på undersøkinga, sa 60 % at dei hadde for liten kompetanse på barns psykiske helse. Undersøkinga førte til at helsesysterutdanningane no tilbyr ei etterutdanning for å styrkje kompetansen hos helsesystrer på dette området. 6.2 Tilgjengelege tenester Kor tilgjengeleg ei helseteneste er, vil vere avhengig av fysisk lokalisering, ventetid, opningstider og kompetanse. For at skulehelsetenesta skal vere tilgjengeleg for elevane, er det viktig at helsetenesta er til stades på skulen. Elevane må vite kvar, når og korleis dei kan kome i kontakt med helsetenesta. Dei tilsette i skulehelsetenesta må vere inkluderte i skulemiljøet for å kunne samarbeide med elevar og tilsette i skulen på ein god måte. Skulehelsetenesta må ha rutinar som sikrar kontakt med alle elevane på utvalde klassetrinn og gi tilbod om målretta oppfølging til elevar som treng det. Helseopplysning kan gjevast slik det høver best, individuelt, i grupper eller i klasse. Kartlegginga viser at fleire kommunar no har kontor for helsetenesta på skulane enn det som var tilfelle i 2001. Alle som har kontor på skulane, tilbyr fast trefftid der elevane kan oppsøkje helsetenesta. Elevane kjem til same dagen, sjølv om det kan vere noko ventetid. Den delen av tenesta som trefftida representerer, framstår difor som føreseieleg og tilgjengeleg for elevane. Tilbodet i skulehelsetenesta og på helsestasjon for ungdom blir etter vår vurdering gjort tilstrekkeleg kjent for elevar, foreldre og lærarar til at alle skal vite korleis dei kjem i kontakt med helsetenesta. 2/3 av kommunane har svart at lokala som helsetenesta brukar, er universelt utforma. Her trur vi kommunane har svart på at lokala er tilgjengelege for menneske med nedsett 18
funksjonsevne, ikkje at dei har universell utforming. Med den kjennskapen Fylkesmannen har til offentlege bygningar som skular m.m. i fylket, verkar det ikkje sannsynleg at så mange kommunar har universelt utforma lokale for helsetenesta i skulane. Universell utforming er ein strategi for planlegging og utforming av produkt og omgjevnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneske, så langt som mogeleg, utan behov for spesiell tilpassing og ei spesiell utforming. Omgrepet universell utforming inneheld eit sterkare likestillingskrav enn det som ligg i omgrepet tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne. Universell utforming vil seie ei allmenn utforming av hovudløysinga, som kan brukast av alle menneske og vere gode løysingar også for menneske med nedsett funksjonsevne. Samfunnet skal i størst mogeleg grad gjerast tilgjengleg gjennom ordinære og generelle tiltak som ein del av planlegging, arkitektur, produktdesign og service. Målsetjinga i regjeringa sin handlingsplan for universell utforming er at alle nye offentlege bygg skal vere universelt utforma frå 2009. Eksisterande offentlege bygningar skal ha fått slik utforming seinast i 2019. 6.3 Individretta tiltak i skulehelsetenesta Skulehelsetenesta skal vere eit lågterskeltilbod som mellom anna skal ta i mot elevane når dei treng det. Med få unntak ser det ut som skulehelsetenesta har lukkast med å utvikle dette tilbodet på ein god måte. Dei aller fleste elevane i ungdomsskule og vidaregåande skule i Hordaland har eit slikt tilbod om trefftid på skulane sine. For å kartleggje behovet for helsetenester i ei elevgruppe må skulehelsetenesta med visse mellomrom snakke med elevane ein og ein. Det varierer kva som blir lagt inn i ein slik kontakt, men ofte blir denne arbeidsmåten kombinert med at elevane først får helseopplysning tilpassa alderstrinnet i grupper. Deretter får alle innkalling til ein samtale eller helseundersøking. Åttande klasse i ungdomsskulen og grunnkurset i vidaregåande skule blir av mange vurdert som naturlege tidspunkt for å gå systematisk gjennom heile elevgruppa. I tillegg skal helsetenesta følgje opp elevar målretta når det er grunn for det. Målretta oppfølging betyr at helsetenesta kallar eleven inn på bakgrunn av tidlegare kontakt, eller forhold som er blitt melde av foreldre eller skulen i samråd med eleven og foreldra. Helsetenesta må ha oversikt over elevar der det er gjort avtale om målretta oppfølging og kalle dei inn til avtalt tid. Det er viktig at det blir sett av nok ressursar til elevar som treng målretta oppfølging. Alle blir ikkje sett Kartlegginga viser at 32 av 36 kommunar tilbyr samtale til åttandeklassingane. Av svara forstår vi at det varierer om alle på eit klassetrinn får innkalling til samtale eller helsekontroll på eit gitt tidspunkt, eller om dei berre får informasjon om helsetenesta og sjølve må ta kontakt for å få ein time. Dette er to ulike tilnærmingsmåtar som kan gjere stor skilnad på kor mange og kven helsetenesta får kontakt med på det aktuelle klassetrinnet. Mindre enn halvparten av kommunane gir målretta oppfølging og helseopplysning i grupper i i ungdomsskulen. I vidaregåande skule er dette talet endå lågare, jf. figur 3. Det kan sjå ut som helsetenesta si oppsøkjande verksemd er blitt kraftig redusert parallellt med etableringa av open trefftid. Kartlegginga gir på dette punktet grunnlag for å stille spørsmål ved om elevar kan passere gjennom desse to skuleslaga utan å vere i kontakt med helsetenesta, med unntak 19
av kontakten i samband med vaksinering. Mange elevar vil ta kontakt i trefftida, men erfaring tilseier at ikkje alle som har behov for det tek kontakt. Den oppsøkjande delen av skulehelsetenesta er avgjerande for helsetenesta sin kunnskap om behovet i elevgruppa og dermed eit viktig grunnlag for prioritering av ressursar i tenesta. Å redusere bruken av denne arbeidsmåten vil gjere tenesta mindre tilgjengeleg og dårlegare eigna til å redusere dei sosiale helseskilnadane i ungdomsgruppa. Fleire må få på plass rutinar for samarbeid Helsestasjons- og skulehelsetenesta skal ha rutinar for samarbeid med fastlegar, andre kommunale hjelpetenester, fylkeskommunen og spesialisthelsetenesta for å sikre ei tverrfagleg tilnærming når problemstillingane er samansette og for å medverke til eit samanhengande tenestetilbod. Samarbeidet skal og medverke til at andre tenester skal kunne følgje opp eleven. Til dømes har fastlegen eit oppfølgingsansvar for pasientar på si liste. Det skal difor vere rutinar som sikrar at fastlegen kan ivareta dette ansvaret. Kartlegginga viser at skulehelsetenesta i 1/3 av kommunane i liten grad samarbeider med andre. Helsestasjon for ungdom manglar slike rutinar i nesten alle kommunar og bydelar. Helsestasjons- og skulehelsetenesta sitt tilbod til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte: Helseundersøking og rådgjeving med oppfølging og tilvising ved behov Førebyggjande psykososialt arbeid Opplysningsverksemd og rettleiing individuelt og i grupper Heimbesøk og anna oppsøkjande verksemd Samarbeid med skulen om tiltak som fremjar godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elevane Medverknad og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøte i den grad skulen ønskjer det Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk sjuke og funksjonshemma Informasjon om og tilbod om Barnevaksinasjonsprogrammet 6.4 Oppgåver skulehelsetenesta ikkje får gjort 52 % av kommunane seier at dei ikkje får utført alle oppgåvene i skulehelsetensta i ungdomsskulen, og 62 % seier det same om skulehelsetenesta i dei vidaregåande skulane. Det gjeld både individuelle konsultasjonar i åttande klasse, målretta oppfølging av einskildelevar, gruppesamtalar, helsefremjande tiltak i skulemiljøet, planlegging og samhandling med lærarane, jf. vedlegg 2 og 3. Med nokre unntak er det vanskeleg å sjå at det er store skilnader mellom kommunar som seier at dei utfører alle oppgåvene som helsetenesta har, og kommunar som seier at det er oppgåver dei ikkje får gjort. Tabellen under er døme på svar frå to kommunar. Kommune A har svara at dei får gjort dei oppgåvene som skal gjerast i skulehelsetenesta i ungdomsskulen. Kommune B har svart at dei ikkje får gjort alt. 20
Tabell 7 Kommune A seier dei får gjort alle oppgåver og kommune B seier dei ikkje får gjort alt. K o m m u n e Individretta tilbod Medverknad i tilrettelegging av tiltak i skulen 8. klasse 9. klasse 10. klasse Fysisk aktivitet Kosthald Tobakkfri u.sk. Alle Målretta Grp. Alle Målretta Grp. Alle Målretta Grp. Ja Nei Ja Nei Ja Nei A x x x x x x B x x x x x x Det er mogeleg at dei som svarar at dei utfører alle oppgåvene som helsetenesta har, får gjort det dei har planlagt innanfor rammene som skulehelsetenesta har. Kartlegginga viser at dette i mange høve ikkje er i samsvar med tilrådingane om innhaldet i skulehelsetenesta. Det er mange som ikkje ser alle elevane og det blir anten ikkje gitt, eller sjeldan gitt tilbod om målretta oppfølging av elevar som treng det. Liten kontinuitet i kontakten med elevane, vil både gjere det vanskeleg å ha oversikt over tiltak for einskildelevar og det totale behovet for helsetenester i skulen. Ei anna forklaring kan vere at rettleiaren til Forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikkje gir tydelege nok tilrådingar om kva skulehelsetenesta skal gjere og at dette fører til ulikt innhald i tenestene. 6.5. Oversikt over helsetilstanden og medverknad i tilrettelegging av tiltak i skulemiljøet Helsetenesta skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorar som verkar inn på helsa og kome med framlegg til helsefremjande og førebyggjande tiltak. Statistikk, faglege vurderingar og observasjonar som skulehelsetenesta gjer, er viktige bidrag til ei slik oversikt. I 2/3 av kommunane og bydelane registrerer skulehelsetenesta talet på konsultasjonar og grunnar til kontakt. På spørsmål i kartlegginga om kva problem elevane tek opp, er det sannsynleg at svara byggjer på ein kombinasjon av registrerte opplysningar og helsepersonellet sine inntrykk og vurderingar. Det er venta at skulehelsetenesta skal ha oversikt over helsetilstanden til elevane og at denne kunnskapen blir brukt både til å utvikle eigne tenester og i rådgjeving og medverknad til tilrettelegging av helsefremjande tiltak i skulen. Vi har ikkje spurt om den kunnskapen skulehelsetenesta har om helsetilstanden til elevane, blir brukt i planlegging og forbetring av tenestetilbod og tiltak i skulen. Ut i frå tydelege føringar over fleire år om å leggje større vekt på fysisk aktivitet, kosthald og tobakksførebygging, hadde vi venta at skulehelsetenesta er involvert i tilrettelegging av tiltak i større grad enn denne kartlegginga viser. Skulehelsetenesta deltek i stor grad (i meir enn 2/3 av kommunane og bydelane) i tilrettelegging av tiltak for å førebyggje mobbing, og 35 av 36 kommunar og bydelar deltek i samlivsundervisning. Vi veit ikkje om den helsefaglege kompetansen i skulehelsetenesta blir brukt i skulen si planlegging av undervisninga, eller om lege eller helsesyster overtek heile samlivsundervisninga utan skulen sin medverknad. 21
Elevane skal ha eit trygt og helsefremjande arbeidsmiljø. Det er kjent at det er feil og manglar ved bygningar, inne- og utemiljø i mange skular. I halvparten av kommunane har skulehelsetenesta rapportert til skuleleiar, i nokre tilfelle og til kommunelege eller miljøretta helsevern, om forhold ved arbeidsmiljøet til elevane som helsetenesta meiner er uheldige. Med den kjennskapen helsetenesta har til elevane si helse, bør dei vere ein sentral samarbeidspartnar i arbeidet med tilrettelegging av arbeidsmiljøet i skulen. 6.6 Helsestasjon for ungdom prevensjonsklinikk for jenter Ungdomshelsestasjonar bør lokaliserast til stader der det er naturleg og enkelt for ungdom å ferdast, og opningstidene må tilpassast ungdomane sine behov. Til dømes må ein ungdomshelsestasjon som er lokalisert i ein ungdomsklubb ha ope i opningstida til ungdomsklubben. Kompetansen må spegle eit vidt spekter av problemstillingar, og helsestasjonen må ha samarbeid med fastlegen og andre kommununale hjelpetenester. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix Det store problemet med helsestasjon for ungdom er at jenter og gutar brukar dette tilbodet så ulikt. Tendensen med 90:10 jenter og gutar er ikkje særeigen for Hordaland. Ungdomshelsestasjonen er eit viktig supplement til skulehelsetensta for ungdom som ikkje ønskjer å bruke skulehelsetenesta, som har bruk for helsetenester i skuleferien eller som ikkje går på skule. Når så få gutar brukar ungdomshelsestasjonen, kan det tyde på at dei ikkje opplever at tilbodet er tilrettelagt for dei. Det er viktig at tilbodet i helsestasjon for ungdom er kjent og tilrettelagt på ein slik måte at gutane og opplever dette som eit godt tenestetilbod. Ein interessant observasjon er at jentene brukar ungdomshelsestasjonen nesten berre for å få prevensjon. Ifølgje helsepersonellet presenterer ungdomane andre problemstillingar for skulehelsestenesta enn på helsestasjon for ungdom. Dette er interessant fordi kompetansen i dei to tenestetilboda tykkjest å vere den same.. I vidaregåande skule er spørsmålet om prevensjon og ofte oppe. Helsetilsynet går ut frå at elevar som tek opp dette spørsmålet med skulehelsetenesta ikkje blir tilviste vidare til helsestasjon for ungdom, dersom skulehelsetenesta har kompetanse på prevensjonsrettleiing og kan gjennomføre naudsynte undersøkingar og gi prevensjonsmiddel. Dersom elevane blir viste frå skulehelsetenesta til helsestasjon for ungdom for å få prevensjon, skaper dette tersklar som gjer tenestene mindre tilgjengelege. Ein slik praksis kan og medverke til å oppretthalde ei oppfatning av helsestasjon for ungdom som ein prevensjonsklinikk. 22
7. Konklusjon Mindre enn halvparten av kommunane oppfyller kravet om individuell oppfølging av elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule, jf. Forskrift om kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2-3. I ein av tre kommunar opplyser skulehelsetenesta at dei ikkje samarbeider med andre. I følgje Forskrift om kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten, 2-1, skal desse tenestene ha rutinar for samarbeid med andre instansar som til dømes barnevern, sosiale tenester, pedagogisk psykologisk teneste og fastlege. Helsestasjon for ungdom samarbeider nesten ikkje med andre kommunale tenester. Skulehelsetenesta deltek i liten grad i tilrettelegging av helsefremjande tiltak som gjeld fysisk aktivitet og kosthald, og særleg lite med tobakksførebygging. I halvparten av kommunane har skulehelsetenesta rapportert vidare forhold som gjeld arbeidsmiljøet til elevane. I dei fleste kommunane har skulehelsetenesta eigne lokale og fast trefftid for elevane. Dette er ei positiv utvikling av tenesta frå 2001. Det kan likevel sjå ut til at tilbod om open trefftid har gått ut over skulehelsetenesta si oppsøkjande verksemd med innkalling av alle elevar på ulike alderstrinn. Dersom for mykje av ansvaret for kontakten med skulehelsetenesta blir lagt på elevane, kan det medføre at tenesta ikkje ser og fangar opp elevar som treng oppfølging i tide, og tenesta er ikkje lenger det finmaska nettet ho er meint å vere. Opptrappingsplanen for psykisk helse skulle medverke til styrking av det psykososiale arbeidet i helsestasjons- og skulehelstenesta. På bakgrunn av folketalet skulle Hordaland hatt om lag 80 av dei 800 stillingane som det er gitt statlege øyremerkte midlar til. Det har vore ein auke på 23,4 årsverk i perioden 2002 2006. Størstedelen av dette er helsesysterårsverk. Talet på lege- og fysioterapiårsverk har gått litt ned. Nokre få kommunar har tilgang på psykologkompetanse og nokre få har psykiatrisk sjukepleiar i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Når kommunane i fylket blir sett under eitt, har ikkje desse tenestene fått den venta auken i ressursar eller større fagleg breidde. Berre ein liten del av gutane i ungdomsgruppa oppsøkjer helsestasjon for ungdom. Det gir grunn til å stille spørsmål om dette er eit tilrettelagt tilbod for gutar. På bakgrunn av kartlegginga stiller Helsetilsynet i Hordaland spørsmål ved om kommunane gjer regelmessige risikovurderingar av helsestasjons- og skulehelsetenesta, om tenestene blir evaluerte og om forbetringstiltak blir sette i verk, jf. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 4 fog h. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 4 4 f Skaffe oversikt over områder i virksomheten Føremålet er å avdekkje område der svikt kan hvor det er fare for svikt eller mangel på opptre oftare enn akseptabelt, eller der svikt kan oppfyllelse av myndighetskrav. få uheldige følgjer for tenestemottakarane. 4 h Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av styringssystemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Føremålet er at leiinga skal få tilstrekkeleg oversikt over kva som fungerer bra og kva som bør betrast og at nødvendige tiltak blir sette i verk ved behov. 23
Referansedokument 1. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 2. Forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3. Forskrift av 1. desember 1995 nr 928 om miljørettet helsevern i barnehagrr og skoler m.v. 4. Forskrift av 20. desember 2002 nr 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 5. Veileder til Forskrift av 3. april 2003 nr 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154) 6. Rundskriv 1-47/99 Helsestasjon for barn og unge 0-20 år - eit kraftsenter for helse og oppvekst 7. Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2008) 8. Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Sammen for fysisk aktivitet 9. Handlingsplan for betre kosthold i befolkningen (2007-2011 10. Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet (2006 2010) 11. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne 12. Tilgjenge for alle. Fylkesdelplan for Hordaland (2005-2009) 13. Regjeringens handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 14. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011) 15. Stortingsmelding nr.16 (2002-2003) Folkehelsemeldingen. Resept for et sunnere Norge 16. Stortingsmelding nr 20 (2006-2007) om sosiale ulikheter i helse 17. Ungdomsskular og vidaregåande skular i Hordaland oversikt over skular og elevtal 18. Kartlegging av skulehelsetenesta i grunnskule og vidaregåande skule i Hordaland - Fylkeslegen i Hordaland 2001 24