STATSBYGGS KRAV TIL KLIMAGASSREDUKSJONER I BYGGEPROSJEKTENE. 15. januar 2019, Lars Petter Bingh

Like dokumenter
Etablering av referansebygg og mål for klimagassreduksjoner i byggeprosjekter 1

Sidemannskontroll: Arnkell & Reidun Distribusjon: Odin Holen KLP Eiendom AS

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Nytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi

Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassregnskap.no

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

SWECO. Karin Sjöstrand

Statsbyggs miljøstrategi

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG

SN/K prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Byggematerialer i omsorgsboliger

NOTAT KLIMA. Fra planprogrammet. Datagrunnlag

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

- Komplette klimafotavtrykk

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Offentlige anskaffelser i det grønne skiftet. Innovasjon for bærekraftige bygg økt bruk av tre.

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Notatet omhandler valg og etablering av referansesituasjonen som FutureBuilt-prosjekter skal måle sine resultater opp mot.

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Klimagassregnskap for Storebukta

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Miljøstrategi

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

Klimagassregnskap, notat HIH AKP AKP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Klimagassutslipp og bygninger

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

Energistrategi for områder

Før 61m. Etter 91,5m

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

Fra analoge til digitale bygg: «Digitalisering i Statsbygg» Osmund Skorge avdelingsdirektør Prosjekteringsledelse, BIM og GIS Statsbygg

SN/K356 prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

SYDSKOGEN SKOLE. September 2018

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

NYE VEIER AS. Er sprengningsarbeid en klimaversting innen veibygging? Anne Lise Bratsberg, rådgiver ytre miljø. 25. januar 2018

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Edvard Griegs vei 7-9 Klimagassregnskap

(OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER

GEVINST- OG KLIMAANALYSE HANSTAD BARNE- OG UNDOMSSKOLE MODULBYGG I MASSIVTRE

Flesberg skole Forprosjekt klimagassreduserende tiltak i svømmehall. Sluttrapport. Dato:

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

Boligprodusentenes løsninger for det grønne skiftet

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

NAL. Tine Hegli Seniorarkitekt / Snøhetta Prosessleder / Powerhouse

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Steinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening

Velde i det grønne skiftet

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

(OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

PRESENTASJON FOR TEKNA. Oslo Prosjektsjef Prosjektering Tom Erik Strøm

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Omdømme Skog- og trebransen. Adm. direktør Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen

Transkript:

AGENDA

STATSBYGGS KRAV TIL KLIMAGASSREDUKSJONER I BYGGEPROSJEKTENE 15. januar 2019, Lars Petter Bingh

BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING

STATSBYGGS STRATEGISKE MÅL Vi gir kunden gode og fleksible lokaler Vi bidrar til effektiv arealbruk i staten Vi tar klimaansvar Vi former morgendagens bygge- og eiendomsnæring

STATSBYGGS MILJØSTRATEGI: ØKER AMBISJONENE FOR PORTEFØLJEN TIL 40 % REDUKSJON I UTSLIPPENE

MÅLSTYRING FOR PORTEFØLJEN Statsbyggs portefølje av byggeprosjekter reduserer klimagassutslipp med minimum 40 prosent totalt fra energi, materialer og byggeplass I tråd med basis uten lokalisering i NS3720

TRANSPORT I DRIFTSFASEN Klimafotavtrykket for transport i drift skal beregnes for det enkelte byggeprosjekt Tiltak som reduserer transportutslippene skal utarbeides og stilles som selvstendige krav i prosjektets kravgrunnlag

% ÅRLIG MÅLOPPNÅELSE KLIMAGASSREDUKSJONER I STATSBYGGS BYGGEPROSJEKTER 40 44 41 30 30 29 30 28,5 16 8 6 0 2015 2016 2017 2018 Målsetting for prosjektering (B3) Målsetting for prosjektering/bygging (B4) Ferdig bygget

HVORDAN BEREGNER VI KLIMAGASSUTSLIPP FOR BYGGEPROSJEKTER I STATSBYGG?

ETABLERE REFERANSEBYGG OG DESIGNMULIGHETER

REFERANSEBYGG Etableres og låses av Statsbygg før kontrakter inngås De samme elementene må være med i referansebygget som kravet i prosjektet reflekterer

4000 3500 520 3000 2500 2000 1500 963 343 343 343 933 869 851 490 490 490 153 635 933 869 851 153 635 1000 2120 500 1233 1233 1233 1233 1112 1112 1112 1112 0 Referansebygg Alt 1 energi, alt. 1 materialer Alt 1 energi, alt. 2 materialer Alt 1 energi, alt 3. materialer Alt 1 energi, alt 4. materialer Alt 2 energi, alt 1 materialer Alt 2 energi, alt 2 materialer Alt 2 energi, alt 3 materialer Alt 2 energi, alt 4 materialer Energi Materialer Byggeplass

MÅLSTYRING FOR PROSJEKT Rapport tjener som grunnlag for å fastsette prosjektets målsetting om å redusere utslippene Prosjektberegning skal også inkludere utslippsnivå for transport i driftsfase I enkeltprosjekter vil vi inkludere avansert nivå i standarden - bygningsteknikk, f.eks. i prosjekt nytt regjeringskvartal

DETALJERTE BEREGNINGER I PROSJEKTERING OG BYGGING

NYTT NASJONALMUSEUM Transport i drift Energi i drift 50 % 42 % 49 % 46 % Materialvalg 41 % 61 % Referanse Mål Forprosjekt As built

FØRINGER FRA STANDARD FOR KLIMAGASSBEREGNINGER I BYGG NS3720

NS3720: TO SCENARIER FOR UTSLIPP FRA BRUK AV ELEKTRISITET Scenario 1: Norsk forbruksmiks (gjennomsnitt per år over objektets levetid). Utgangspunktet skal være gjennomsnittet av den norske forbruksmiksen de siste 3 år. For objektets levetid beregnes faktoren ved en lineær funksjon til nær null utslipp i 2050, som deretter holdes på dette nivået fram til sluttpunktet for perioden. Scenario 2: Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks (gjennomsnitt per år over objektets levetid). Startpunktet skal være gjennomsnittet for de siste 3 årenes forbruksmiks. For objektets levetid beregnes faktoren ved en lineær funksjon til nær null utslipp i 2050, som deretter holdes på dette nivået fram til sluttpunktet for perioden. Nær null er forventet gjennomsnitt for produksjonsmiksen i 2050, som vist i informativt Tillegg A.

FJERNVARME For fjernvarme skal utslipp fra infrastruktur også være med, siden bergengingene fullt ut skal være LCA-basert Utslippene fra forbrenning av restavfallet skal ikke regnes med, i hht til PCR for elektrisitet, varme og kjøling

TRANSPORT Transport i driftsfasen: transport av personer, varer og tjenester, herunder avfallshenting, som er knyttet til den virksomhet som utføres i bygningen, og som har bygningen som utgangspunkt for sin virksomhet Totalt utslipp fra transport per år i driftsfasen av bygningen er summen av utslipp fra personbiler og gruppen av kollektive transportmidler som utgjøres av buss, båt, fly og skinnegående kjøretøy samt virksomhetens vare- og avfallstransport. Det skal derfor utarbeides et scenario som reflekterer den teknologiske utviklingen og sammensetningen av kjøretøyparken.

Rapporteringsparametre Beregningsresultatene kan presenteres med valgte referanseenheter, f.eks.: klimagassutslipp i bygningens levetid (tonn CO2e); klimagassutslipp per år (tonn CO2e/år); klimagassutslipp per m2 totalt bruttoareal BTA i bygningens levetid (kg CO2e/m2); klimagassutslipp per år og per m2 totalt bruttoareal BTA ((kg CO2e/år)/m2); klimagassutslipp per år per bruker ((tonn CO2e/år)/person).

Statsbyggs anskaffelse av nytt verktøy, Bionova som leverandør Hanne Gro Korsvold, Statsbygg

KONKURRANSE OM KLIMAGASSREGNSKAP Statsbygg ville overføre klimagassregnskap fra FoUaktivitet til ordinær drift. Dette betyr at modellen måtte løftes til et mer kommersielt grensesnitt med supportløsninger. Leverandørkonferanse oktober 2016 Anbudskonkurranse 2017

MÅLET MED KONKURRANSEN Klimagassregnskap tilpasset til ny standard NS3720 Dekke opp funksjonalitet i eksisterende system i klimagassregnskap.no Dekke behov for resultatbenchmarking Modernisering av løsning med bla. BIM Tilgang til oppdaterte LCA-tall Moderne IT-drift med supportløsninger

PROSJEKTUTVIKLING 8 tilbydere i konkurransen Bionova vant konkurransen etter en helhetlig vurdering Statsbygg og Bionova har samarbeidet siden kontraktsinngåelse om ny løsning

HVA HAR BLITT UTVIKLET? Løsning som passer Statsbyggs arbeidsmetodikk Carbon designer til å utvikle referansebygg To modeller: NS 3720 Lokaliseringsvalg Bygger på en eksisterende løsning som har vært i bruk i Norge og internasjonalt EPD-databaser LCA-metodikk

PROSJEKTET ER NÅ FERDIGSTILT, HVA SKJER VIDERE? Statsbygg er nå kunde hos Bionova på lik linje som andre kunder i bransjen Løpende utvikling med oppdateringer Fagmiljø på LCA LCA-analyser og -databaser EPDer Lisensordninger for alle kunder: https://www.oneclicklca.com/certifications/one-click-lca-ns-3720/ Ta kontakt med sales@bionova.fi for priser I Statsbyggprosjekter får alle involverte en grunnlisens, mulig med utvidelser

Hovedforskjeller mellom klimagassregnskap.no og OneClick LCA Hanne Gro Korsvold, Statsbygg

HOVEDFORSKJELLER MELLOM ONECLICK OG KGR.NO

NS 3720-BEREGNINGER

FORVENTEDE FORSKJELLER I RESULTATENE 1 Utslippskilde A1-A3 Materialer (kun produksjon) A-D Materialer (over livsløpet, A-B-C-D) B6 Operasjonell energibruk B8 Operasjonell transport Endring som er å forvente Resultatene er sammenliknbare. På grunn av oppdatering i utslippsfaktor er endringer på +/- 20 % mulig. Hvis flere systemer, for eksempel energiproduksjonssystemer blir lagt til er scopet ulikt og utslippene blir høyere. Resultatene over livsløpet blir høyere. Flere faser er med, utskiftning, transport, reperasjoner etc. Resultatene vil i de fleste tilfeller være klart høyere siden utslippsfaktorene er livsløpsbaserte og derfor er mer enn kun forbrenningsutslipp, for eksempel tap, infrastruktur og prosesser.

Utslippskilde B6 Operasjonell energibruk B8 Operasjonell transport Endring som er å forvente Resultatene vil i de fleste tilfeller være klart høyere siden utslippsfaktorene er livsløpsbaserte og derfor er mer enn kun forbrenningsutslipp, for eksempel tap, infrastruktur og prosesser. Resultatene blir i nesten alle tilfeller høyere. Dette er delvis fordi transportavstandene i KGR ble delt i to. I tillegg er alle transportfaktorer LCA-baserte i One Click.

Referansebygg hva er det, hvordan bruker Statsbygg det, og hvordan etableres det i programvaren Kristine Kolshus, Statsbygg

HVORFOR UTSLIPP FRA REFERANSEBYGG? Trenger et grunnlag å sammenligne utslippsendringene med. Måloppnåelse i byggeprosjektene og i Statsbyggs portefølje Grunnlag for vurdering av potensialet for reduksjon av klimagasser danner utgangspunkt for mål

I STATSBYGG SKAL ET REFERANSEBYGG: etableres med materialer og løsninger som er representative for en standard byggepraksis og med utslipp som følger av dette. ha en teknisk kvalitet som tilfredsstiller minstekravene i teknisk forskrift (TEK17) etableres med en geometri som en skoeske og et romprogram tilpasset bygningskategorien. ha samme areal og funksjon som det prosjekterte bygget.

Omfang og avgrensning av utslipp fra et referansebygg i Statsbygg

FORUTSETNINGER OG DATAGRUNNLAG Metode er i prinsippet lik som for referansebygg i klimagassregnskap.no, men økt omfang: fundament, byggeplass og energiproduksjonsutstyr. Generiske material- og prosessdatabaser Valgte materialer og utslippsbaner skal representere «gjennomsnittet» i 2016/2017. TEK 17

ETABLERE REFERANSEBYGG I ONE CLICK LCA Utslipp fra energi og materialer Modulen Carbon Designer Utslipp fra byggeplass Modulen Byggeplass Utslipp fra energiproduksjonsutstyr Modulen Materialvalg Annen informasjon - Levealder Modulen Beregningsperiode - BTA og BRA Modulen Bygningsareal

TILPASNING AV REFERANSEBYGG? Hovedregel: Ingen justering i modell ved etablering av referansebygg. Unntak: Materialer Justerer grunnforhold i Carbon Designer Energiforsyning (utslippsfaktor) Generelt: Electricity, EU28 + Norway, 60 years forecasted average (NS3720) Byggeplass: Electricity, Norway

Referansebygg Skjermbilder fra One Click LCA Kristine Kolshus, Statsbygg

TEK17 TEK10 Passivhus

Basert på valg av bygningskategori genereres byggets dimensjoner og et romprogram fordelt på ulike bygningsstrukturer

Endre fundament hvis grunnforhold annerledes enn: Stripefundamenter på sand eller blanding av sand, grus, silt og leire per m2

Statsbygg endrer til EU28+NO mix

RELEVANTE LENKER TIL VEILEDNING Veileder OneClick LCA Norge (NS3720) https://desk.zoho.eu/portal/oneclicklca/kb/a rticles/ns-3720-klimagassverktoyet NS3720-oppdateringer https://www.oneclicklca.com/klimagassregns kap-no-and-norge-ns-3720-tool/ OneClick LCA-referansebyggveileder https://www.oneclicklca.com/support/faqand-guidance/get-started/reference-buildingcalculation-rules-with-one-click-lca/ support@bionova.fi

Planned One Click LCA training by Bionova For new / not yet users: FREE WEBINAR: One Click LCA Norge & NS 3720 Tuesday, 12 Feb 2019, 14:00-16:00 (Norwegian time). Free. To book, write to hello@bionova.fi FULL DAY TRAINING IN OSLO: One Click LCA Norge & NS 3720 training on 27 March 9:00-16:00. Incl. materials & exercises. Payable. To book, write to hello@bionova.fi For existing users: EXPERT MEETING IN OSLO : User group meeting, Friday 24 May 2019, 09:00 12:00. Existing users are accepted in priority. Free. To book, write to hello@bionova.fi Note: 1,5h training is included in license purchase. Further trainings will be scheduled, to enquire please write us at: Training/general hello@bionova.fi Sales queries sales@bionova.fi Technical questions support@bionova.fi