Gravdalen-Barstadbøla* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Namsos, Overhalla Inventør: JKL Kartblad: 1723 IV Dato feltreg.: 01.10.05, UTM: Ø:627379, N:7144309 Areal: 10803 daa H.o.h.: 200-500moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger i Namsos og Overhalla kommuner, omtrent en mil sørøst for Namsos sentrum. Terrenget er småkupert innenfor en større ramme av overragende skogløse heier og fjell med avrundet form. Innenfor denne rammen gjentar det seg et mønster av vesentlig sørøstgående grunnlendte rygger med et stort antall mellomliggende vann og myrer. I øst går en mer markant dal fra Gravdalsvatnet sørvestover til Spjøtvatnet (Gravdalen). Gran dominerer skogbildet og har relativt god dekning i Gravdalen. I området for øvrig er gran som skogdanner begrenset til små bestand på litt bedre jordsmonn nederst i bratte lisider og langs noen bekker i små daler. Furu står som glisne bestand rundt myrer og på ikke helt skrinne rygger, koller og i lisider. Vegetasjonen er lite variert og dominert av fattige utforminger. Skogen er fra gammelt av hardt utnyttet. Furuskogen er sist plukkhogget omkring midten av forrige århundre (50-60 år siden). Partier har likevel forholdsvis god aldersspredning og enkelte trær inntil 300 år. Nesten all produktiv eldre granskog er overraskende homogen ved at den er i sen optimalfase, og ofte tett bestokket. Død ved fi nnes som vindfall og selvtynn samt spredte gamle gjenliggende læger etter tidligere gjennomhogst. Lokalt fi nnes noe bedre skogtilstand slik som innefor kjerneområdet Barstadbøla hvor øvre parti har rimelig god forekomst av gamle trær og død ved. Artsmangfoldet er relativt lavt for alle organismegrupper som ble ettersøkt. bare to rødlistearter (svartsonekjuke og duftskinn) er påvist. Granskogen har størst mektighet og produktivitet i Gravdalen, og dette området utgjør derfor på en måte utgangspunktet for en reservatavgrensing. Det er sterkt negativt for helhetsvurderingen at to yngre hogstfl ater befi nner seg i senter av avgrensingen. Området bidrar i en viss grad til følgende mangler ved dagens skogvern (Framstad et al. 2002): (i) Lavereliggende, produktiv skog i Trøndelag, og (ii) oseanisk barskog (klart oseanisk seksjon, O2). Samlet vurderes Gravdalen-Barstadbøla å tilhøre øvre sjikt av lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av JonT. Klepsland den 01.10.2005. Det ble lagt vekt på å fange opp de mest produktive, samt de minst påvirkede, skogområdene. Hele arealet er dekt inn. Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på regn og vind, men brukbar sikt. Tidspunkt var gunstig med tanke på alle organismegrupper i fokus. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Denne beskrivelsen dekker området nordvest for Spjøtvassheia-Gravdalshavet. Den delen av undersøkelsesområdet som ligger sørøst for dette er gitt egen beskrivelse. På grunn av omfattende skogbruksaktivitet er en stor del av almenningen rundt Tjønnrosin utelatt fra videre vurdering. Av biologiske og arronderingsmessige hensyn er et mindre areal utenfor almenningen, sørvest for Gravdalstjønna, inkludert i verneforslaget. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt MiS/ nøkkelbiotop-registreringer i området. Innenfor verneforslaget er hele 11 slike fi gurert ut. Kun to av disse har en slik kvalitet og størrelse at de er videreført som kjerneområder. Beliggenhet Området ligger i Namsos og Overhalla kommuner, omtrent en mil sørøst for Namsos sentrum, og mellom Barstadvatnet, Spjøtvatnet og Gravdalshavet. Området er forholdsvis høytliggende og omgitt av nakne fjellområder.
Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert innenfor en større ramme av overragende skogløse heier og fjell med avrundet form. Innenfor denne rammen gjentar det seg et mønster av vesentlig sørøstgående grunnlendte rygger med et stort antall mellomliggende vann og myrer. I øst går en mer markant dal fra Gravdalsvatnet sørvestover til Spjøtvatnet (Gravdalen). Geologi Berggrunnen består av grunnfjell i form av gneis og migmatitt (NGU 2006a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 30% (ca 3240daa) nordboreal 50% (ca 5400daa) alpin 20% (ca 2160daa). Etter Moen (1998) ligger området i mellomboreal sone (ca 30%), nordboreal (ca 50%) og alpin (ca 20%) sone. Videre ligger det i klart oseanisk seksjon (O2). Økologisk variasjon Området har innenfor en ganske liten høydegradient stor topografi sk variasjon med sterkt kupert terreng og mange eksposisjoner og helningsvinkler. Innenfor området fi nnes fjell, vann, myr, og både furuskog og granskog. Variasjonen er imidlertid liten langs nærings- og basegradienten og er i stor grad begrenset til hhv nærings- og basefattig. Vegetasjonen er derfor lite variert. På grunn av høy beliggenhet mangler også spesielt høyproduktiv skog. Totalt sett har området middels stor økologisk variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran dominerer skogbildet og har relativt god dekning i Gravdalen. I området for øvrig er gran som skogdanner begrenset til små bestand på litt bedre jordsmonn nederst i bratte lisider og langs noen bekker i små daler. Furu står som glisne bestand rundt myrer og på ikke helt skrinne rygger, koller og i lisider. Furu fi nnes ikke i Gravdalen. Bjørk har varierende innslag overalt, og danner ofte et krokete, småvokst belte opp mot alpin sone. Rogn fi nnes spredt i granskogen. Myrene er overveiende fattig fastmatte med bjønnskjegg, rome, blåtopp, hvitlyng og duskull, men stedvis mykmatte med fl askestarr. Her og der er det innslag av den mer mineralkrevende dvergjamne. Ett lite felt med rikere vegetasjon langs et myrsig er registrert, her inngår breiull og tranestarr. Furu står på røsslyng-blokkebærmark, og denne vegetasjonen strekker seg også et stykke ut forbi tredekt mark på myrene og opp på fjellet (lynghei). Vegetasjonstypene under gran veksler mellom blåbærskog og småbregneskog. Sjeldnere storbregneskog, og bare unntaksvis høystaudeskog (små fl ekker i Gravdalen) med blant annet turt, skogrøyrkvein, teiebær og fjelltistel. Skogstruktur og påvirkning Furuskogen: Skogen er fra gammelt av jevnt og hardt utnyttet. I tillegg er store områder plukkhogget omkring midten av forrige århundre (50-60 år siden). Likevel gir furuskogen preg av å være relativt høyaldret, og skogbildet varierer ikke logisk etter synlig påvirkingsgrad. Skogstrukturen er åpen til glissen, i de fl este tilfeller godt sjiktet, med god foryngelse, og med god aldersspredning opp til ca 200 år. Noen parti er uten gamle trær, mens andre parti har fl ere trær opp mot 300 år. Dødved mengden er overalt minimal. Granskogen: Nesten all produktiv eldre granskog er overraskende homogen ved at den er i sen optimalfase, og ofte tett bestokket. Død ved fi nnes som vindfall og selvtynn samt spredte gamle gjenliggende læger etter tidligere gjennomhogst. Dødved mengden er generelt lav, men små konsentrasjoner etter vindfall fi nnes. Skogene er hardt gjennomhogd for 50-60 år siden. Tettheten og størrelsen på stubbene indikerer at skogen har vært hardt utnyttet før denne tid også. Kjerneområdene og ett lite bestand under (vest for) Taklifjellet avviker fra dette generelle bildet ved å ha unngått den siste gjennomhogsten. Selv om de største hogstfl atene er utelatt i reservatforslaget har to slike en plassering som gjør det umulig å ekskludere dem fra et reservatforslag. Det ene ligger på nordøstsiden av Krokvatnet, og det andre omfatter liene rundt Gravdalstjønna. Arealene er fl atehogd for ca 15-20 år siden og er nå ung granskog sterkt oppblandet med bjørk. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gravdalen-Barstadbøla. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Barstadbøla Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:624750, N:7145670 BMVERDI: B Hoh: 270-360 moh Areal: 64,9daa Lokaliteten omfatter den skogdekte delen av dalen rett nord for Bølvatnet og rett øst og nedenfor Barstadbøla. Nedre del av bekkedalen er i sen optimalfase til tidlig aldersfase med varierende skogdekning, inkludert et helt åpent parti. Gran er bestandsdannende, i tillegg inngår noe bjørk, og helt sørvest litt furu. Den nedre halvdelen av bekkedalen mangler gamle trær (eldre enn 200 år), og dødved mengden
utgjøres hovedsakelig av vindfall i lave nedbrytnigsklasser. Den øvre halvdelen er bedre utviklet med god aldersspredning opp til ca 250 år, det fi nnes enkelte grove gadd og liggende død ved i alle nedbrytningstrinn, inkludert noen grove læger. Det skogdekte arealet er lite, begrenset av bratte dalsider mot øst og vest. Topografi en virker stabiliserende på luftfuktigheten, noe som er gunstig for fl ere kryptogamer. Bunnsjiktet er ofte velutviklet. Feltsjiktet varierer mellom blåbærdominans og fuktigere typer med blant annet smørtelg, hengeving, skogburkne, skrubbær og sølvbunke. Lokaliteten har gode bestander av fuktighetskrevende kryptogamer som kystjamnemose, rødmuslingmose, storvrenge, gammelgranslav, gubbeskjegg og brun korallav. Lokaliteten har et relativt godt utvalg signal- og rødlistearter, og er den best utviklede nøkkelbiotopen i området. Skogtilstand og artsinventar tilsier regional verdi (B). 2 Bølvatnet V Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:624800, N:7144880 BMVERDI: C Hoh: 280-300 moh Areal: 24,2daa Lokaliteten ligger like vest for Bølvatnet og omfatter en østvendt li med blåbærgranskog i tidlig aldersfase. Det er en del død ved i fl ere nedbrytningsstadier, men med skjev dødved profi l mot yngre nedbrytningsklasser. Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av god skogdekning, relativt god skogstruktur med forekomst av nøkkelelementer og rødlistearter (svartsonekjuke og duftskinn). Verdien er vurdert som lokal (C). Artsmangfold Artsmangfoldet er relativt lavt for alle organismegrupper som ble ettersøkt. Karplantefl oraen er generelt lite variert, men med fl ekkvis innslag av stauder eller middelsrikmyr-arter. Mosefl oraen er ikke grundig inventert, men anses for å være triviell. Et mulig unntak er råtevedelementet som kan være noenlunde godt utviklet, først og fremst i kjerneområdene. Skorpelavselementet er ikke godt utviklet, men vurderes å ha et visst utviklingspotensiale på sikt. Stedvis er det mye gammelgranslav (spesielt Barstadbøla). På rogn inngår de vanligste artene for lungeneversamfunnet. Hengelavsamfunnet er generelt relativt godt utviklet, særlig gubbeskjegg opptrer rikelig i Gravdalen. Det jordboende soppelementet er ikke undersøkt i særlig grad, men Gravdalen vurderes ut fra den store forekomsten av moserik eldre granskog og mange eksposisjoner å ha relativt gode forutsetninger. Det vedboende elementet er tydelig redusert som følge av tidligere hogstaktivitet, bare to rødlistearter (svartsonekjuke og duftskinn) er påvist. Ingen signalarter tilknyttet furu er funnet. Området vurderes imidlertid å ha gode forutsetninger for å ivareta eksisterende, og fange opp nytt, artsmangfold omkring dette elementet på sikt. Tabell: Artsfunn i Gravdalen-Barstadbøla. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 2 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 1 1 Skorpelav Chaenotheca subroscida Sukkernål 1 1 Gyalecta friesii Huldrelav 3 1 1 1 1 Sopp vedboende Cystostereum murrayi Duftskinn DC 3 1 1 1 2 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 12 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 2 1 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 1 1 Avgrensing og arrondering På grunn av omfattende hogster omkring Tjønnrosin, og for øvrig lite skogdekt mark (mest myr og fjell), er den sørvestre delen av statsalmenningen nordøst for Gravdalen utelatt fra avgrensingen av verneverdig areal. Grensen er trukket langs høydedragene like øst for Tjønnrosin-bassenget. Mot sør er en del av Gravdalen som ligger utenfor almenningen inkludert av biologiske og arronderingsmessige hensyn. Denne delen har høy konsentrasjon av MiS-biotoper. Grensen er mot nordøst trukket langs høydedrag slik at all skog inkluderes uten å medta for mye uinteressant areal. For øvrig følger vernegrensen grensen for statsalmenningen. Arronderingen blir på denne måten tilfredsstillende ved at relativt helhetlige nedbørsfelt og dalsystem omfattes. Avgrensingen fanger opp variasjonen innenfor utredningsområdet både med tanke på vegetasjon, artsmangfold og topografi. Andre inngrep Reservatforslaget er for øvrig fritt for tyngre tekniske inngrep. Vurdering og verdisetting Finntjørnin-området gir et typisk bilde av den høyereliggende, sterk myrblandete barskogen i de mer oseaniske strøk av Trøndelag. Selv om arealet er forholdsvis lite fanges mye av den variasjonen man kan forvente i denne regionen opp, mye på grunn av en stor småskala topografi sk variasjon.
Granskogen har størst mektighet og produktivitet i Gravdalen, og dette området utgjør derfor på en måte utgangspunktet for en reservatavgrensing. Kjerneområdene ved Barstadbøla gir likevel et svært viktig bidrag til artsmangfold og variasjon på grunn av lavere påvirkningsgrad. Selv om kjerneområdene når relativt høyt i verdivurderingen havner totalvurderingen for området temmelig lavt på de fl este skog-kriteriene som følge av den generelle skoghistorien. Men, området vurderes på grunnlag av et lokalklimatisk gunstig miljø og stor dekning av produktiv granskog i Gravdalen som godt egnet til å ivareta eksisterende, og fange opp nytt, artsmangfold tilknyttet eldre barskog på sikt. Det er sterkt negativt for helhetsvurderingen at to yngre hogstfl ater befi nner seg i senter av avgrensingen. De negative konsekvensene av inngrepene vurderes likevel som mindre alvorlige (gjelder best Gravdalsvannet) fordi de fysiske forholdene (lokalklima, topografi ) og den eldre granskogen omkring til en viss grad bufrer de negative konsekvensene av inngrepet. I forhold til mangelanalysen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002) bidrar området til følgende mangler: (i) Lavereliggende, produktiv skog i Trøndelag, og (ii) Oseanisk barskog (klart oseanisk seksjon; O2 etter Moen (1998)). Området bidrar bare i liten grad til disse mangelkriteriene da kun bunnen av Gravdalen kan sies å være produktiv og lavereliggende, og vegetasjonen er heller ikke spesielt utpreget oseanisk. Samlet vurderes Gravdalen-Barstadbøla som i øvre sjikt av lokalt verneverdig (*). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gravdalen-Barstadbøla. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Barstadbøla ** ** ** *** * - * * * ** - - ** 2 Bølvatnet V ** * * ** * - * * * * - - * Samlet verdi Totalt for Gravdalen- Barstadbøla * * * ** * - * ** * * ** ** * Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/
Gravdalen-Barstadbøla (Overhalla/Namsos, Nord-Trøndelag). Areal 10.803daa, verdi * 207 Damhaugen Barstad- Barstadbøla 448 Løsvatnet 330 1 Flytjønna 380 Svartjønna 46 128 Bølvatnet vatnet 268 2 Krokvatnet 242 261 Finntjønna 428 Taklifjellet 460 Gravdals- havet 254 422 45 244 212 Barstadspøt- Bøltjønna vatnet 273 44 Durmålfjellet 142 184 Svarttjønnin 261 Gravdalstjønna 310 335 256 Krokvatnet 318 128 167 Fjellsettjønnin 182 280 Tjønnrosin 512 43 377 279 2 183 533 186 Fiskløysa 294 2 42 Finntjøn 316 274 305 Bergsfuglåsen Spjøtvassheia Naturfaglige registreringer Øvre Kverntjønna i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1:33 118 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 01.05.2006 434 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) Rutenett 1km Spjøtvatnet 290 Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Andsjøfuglåsen 202 358 623000mE 24 25 26 27 28 29 630000mE Finnkallen 460 Finnfjellet 483 3 7141000mN
Bilder fra området Gravdalen-Barstadbøla Barstadbøla i synsranden til høyre. Foto: Jon T. Klepsland Fra kj.omr. nr 1. Dødved i flere nedbrytningstrinn og mange dimensjoner. Foto: Jon T. Klepsland Også Gravdalen er tydelig hardt utnyttet tidligere forstlig sett. Foto: Jon T. Klepsland Typisk landskap med myr og fjell i dominans og flekkvis små bestand med mer produktiv granskog. Midt i bildet er kj.omr. nr 2. Foto: Jon T. Klepsland