Brønnbåten i havbruksleddet - Teknologiutvikling og drift Børge Lorentzsen NTS/Norsk Fisketransport AS Styremedlem i Brønnbåteiernes Forening Foto: Steinar Johansen
Agenda Hva er en brønnbåt Brønnbåt- En viktig del av havbruksleddet Utvikling -Bruken av brønnbåter før og nå Myndighetskrav- renhold, sporbarhet/dokumentasjon Kompetanse og rekruttering Rammebetingelser Bløggebåt og slaktebåt konsekvenser for brønnbåt Brønnbåt i fremtiden 2
Hva er en brønnbåt? Generell oppbygging: Skip konstruert med en eller flere lastetanker (brønner). Vann sirkulerer åpent i tankene gjennom ventiler i skutebunn eller lukket med store sirkulasjonspumper som resirkulerer vannet. Totalt lastevolum fra 650m3 4500m3 Undertrykkslasting/overtrykkslossing med skyveskott System for tilsetting av O2, utlufting av CO2, kjøling, sortering, medisinsk og mekanisk behandling Brønnbåt med runde tanker I hovedsak fem ulike operasjoner: Slaktefiskkjøring Smolttransport Avlusning/Behandling Sortering Transport mellom lokaliteter https://vimeo.com/search?q=mmc+circular Brønnbåt med rektangulære tanker 3
Hva er en brønnbåt? Norge er et foregangsland med henblikk på brønnbåter og er således i front når det gjelder størrelser på båter, teknologi og kapasiteter til operasjoner for oppdrettsnæringen. Brønnbåtene som er i størrelsen 650m3-4500m3 kan frakte fra 85 640 tonn med levende fisk pr. tur. Med dagens laksepriser kan de største båtene ha verdier for ca. 35-40 millioner NOK pr. tur. De største båtene i dag har en byggekostnad på 320 370 millioner NOK. Ronja Challenger - Sølvtrans Steigen Norsk Fisketransport Ro Arctic - Rostein Gåsø Viking Frøy Rederi 4
Den norske brønnbåtflåten 2018 Består av rundt 80 fartøy med en total brønnkapasitet på drøye 130 000 m3, fordelt på ca. 20 rederier De seks største rederiene kontrollerer ca. 70 % av kapasiteten De fleste fartøy er på faste avtaler med oppdrettere Oppdrettere kontraherer egne brønnbåter Kompetanse? 5
En viktig del i havbruksleddet I 2017 ble det produser laks/ørret til en førstehåndsverdi på ca. 64,5 milliarder NOK. Denne fisken fraktes i all hovedsak av brønnbåter. For å oppnå dette er brønnbåten en viktig verktøy. I løpet av fiskens levetid i sjøen skal den først fraktes ut fra settefiskanlegg og telles/fordeles til mærer hos oppdretterne. I løpet av oppholdet i sjøen så skal fisken gjerne flyttes fra en lokalitet til en annen - den skal sorteres/splittes den skal behandles for eventuelle parasitter Før den til slutt blir fraktet til slakteri 6
Utvikling Før: 1970-2018 fra «enkle» brønnbåter, til avanserte fartøy Teknologiutvikling gjennom nær 50 år i takt med havbruksnæringen Utviklingen av brønnbåter skjøt virkelig fart fra midten av 90-tallet Foto: Firda Seafood Group Nå: Mindre fartøy Ombygde fiskebåter/fraktebåter Laster/losser med håv og bom Laster 15-30 tonn levende fisk Manuell telling av håver for beregning av lastet kvantum Manuell telling av smolt Stadig større spesialiserte fartøy Utvikling av fartøy og teknologi har utviklet seg i takt med endrede/økende behov i oppdrettsnæringen Kompetanse om operasjoner Krav til nøyaktighet på telling av slaktefisk og smolt Krav til systemer for resirk. av vann, filtrering og UV behandling for å hindre smitteagens og lus å spre seg Oksygen tilsetting, CO2 utlufting Krav til logging av vannparameter Fokus på hygiene Fiskevelferd! 7
Fiskevelferd i alle ledd All innovasjon og teknologisk utvikling i brønnbåtflåten har skjedd etter ønske om: Økt fiskevelferd/skånsom håndtering og transport Økt behov for kapasitet Forbedring av smittehygienisk sikkerhet Effektiv logistikk Lasting, transport og lossing 8
Myndighetskrav Stadig flere krav for fiskevelferd og smittebergensning Overvåkning, logging og rapportering (sporbarhet og risikoreduksjon) Krav til systemer om bord som logger status på bunn/overbordventiler som er tilknyttet båtens lastetanker, samtidig som det registrerer fartøyets posisjon 01.01.2016 Krav til karantenetid på 48 timer ved oppdrag i PD soner og ved overgang fra slaktefisk til settefisk. Kontinuerlig måling av alle viktige vannparametre (O2, CO2, ph, temperatur, salinitet) Brønnbåtene har kontinuerlig visuell overvåking av lasten med kamera i lasterom Utslipp av behandlingsvann utenfor gyteområder/gytefelt Krav til utstyr for filtrering og desinfisering av transportvann 01.01.2021 9
Myndighetskrav Hygiene Regel- og rutinemessig vask og desinfisering av lastebrønner og skrog Krav til karantenetid Mye manuell vask, men en stor del av flåten har automatiske vaskeanlegg (brønner og rør) Slippsetting Ozon-behandling av lastetanker/rørsystemer og utstyr. Ozon kan også brukes til å behandle transportvann i forbindelse med sanitærslakting. 10
Sporingssystem til Norsk Fisketransport Eksempel på logging av status på brønnventiler og posisjon på et av fartøyene hos NFT. Dette eksemplet viser en smolttransport som går fra Skogn til Flatanger. 11
Sporingssystem til Norsk Fisketransport Eksempel på logging av status på brønnventiler og posisjon på et av fartøyene til NFT. Dette eksemplet viser en smolttransport i lukket transport der man skifter ut transportvann i semi-lukket modus (vannet inn blir filtrert og UV behandlet. 12
Sporingssystem til Norsk Fisketransport Eksempel på logging av status på brønnventiler og posisjon på et av fartøyene til NFT. Dette eksemplet viser åpen transport av slaktefisk. 13
Kompetanse og rekruttering Utvikling i næringen har bidratt solid kompetanseutvikling og rekruttering i brønnbåtflåten Rekruttering av norske sjømenn Veksten i brønnbåtnæringen har vært med på å øke sysselsetting av norsk sjøfolk og ledigheten blant sjøfolk er nå lavere enn den har vært de siste årene. Vi i brønnbåtnæringen er glad for å kan bidra positivt til utviklingen på dette området. I NTS systemet har vi pr. i dag 38 lærlinger/kadetter fordelt på 12 båter. Mange av disse får fast jobb hos oss etter endt opplæringstid. Brønnbåtsektoren tar ansvar for rekrutering av norske sjøfolk. Spennende yrke der du for bruk for maritim utdannelse, men også stort behov for kompetent personell med utdanning innenfor akvakultur. 14
Kompetanse og rekruttering Antall lærlinger og kadetter i NFT og NTS shipping per november 2018: Utvikling i næringen har bidratt solid kompetanseutvikling og rekruttering i brønnbåtflåten 15 15
Rammebetingelser Dagens brønnbåt er ledende innen teknologi og drift. Gode rammebetingelser, som nettolønn, rederibeskatning etc. har i stor grad bidratt til dette. Ordningene er elementært for å holde posisjon, samt fortsette rekruttering av norske sjømenn. Dialog og samarbeid mellom næring og myndigheter er viktig. 16
Bløggebåt & avlusingsflåte Utfordringer i havbruksnæringen gir utvikling innen fartøy Både lus og sykdom har skapt press på brønnbåteierne til å tilby større og mer fleksible fartøy som kan behandle fisken når dette er nødvendig. Siden 2010 har det vært en kraftig økning av størrelsen på fartøyene. Konkurranse eller komplimentering til brønnbåtene? Det har den siste tiden vært bygd både avlusingsflåter og annet utstyr som skal behandle fisken ved sykdom og lus. Dette vil være både en konkurranse og komplementering til brønnbåtene. På en måte vil dette utstyret være en konkurranse fordi det vil være et billigere alternativ enn brønnbåt, men på en annen side vil ikke slik utstyr alene ha nok kapasitet til å behandle all fisk, slik at det kan anses som en komplimentering til brønnbåt. 17
Bløggebåt & avlusingsflåte En bløggebåt kan også være en brønnbåt En brønnbåt bruker historisk 40-45% av sin kapasitet til slaktekjøring. En bløggebåt vil dermed kunne konkurrere på disse prosentene. Viktig å opprettholde fokus på smittebegrensning og hygiene i alle ledd Smittebegrensning er en stor del av hverdagen til servicenæringen til oppdrett. For at vi fortsatt skal kunne produsere verdens beste laks på en mest mulig effektiv måte, må sykdom og lus holdes på et minimalt nivå. Her er det viktig at ikke bare den etablerte brønnbåten, men også at den nye teknologien har fokus på smittebegrensning og hygiene. Uten stor fokus på disse områdene, vil det ikke bare skape utfordringer for oppdretterne, men også for leverandører til oppdretterne 18
Brønnbåten i fremtiden Fortsatt innsats for å tilpasse fartøyene teknologiutviklingen og behovet i havbruksnæring. Fokus på fiskevelferd. Smittebegrensning lakselus, PD, ILA etc. Brønnbåten skal selvfølgelig også i fremtiden være det viktigste og beste alternativet til oppdrettene, slik at vi på den måten er med på å bidra til at fisk som produseres i havbruksnæringen i Norge også i fremtiden skal være den aller beste. 19
Takk for oppmerksomheten Illustrasjon: Steinar Johansen