Asker og Bærum Vannverk IKS



Like dokumenter
Nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Eierdag med formannskapet Asker 24. april 2018

Eiermøte med Eierutvalget Asker 25 april 2017

ÅRSMELDING ABV. Asker og Bærum Vannverk IKS

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

Asker og Bærum Vannverk IKS

ABV ÅRSMELDING ABV. Asker og Bærum Vannverk IKS. side xx

Svartediket 8.april 2008.

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

ÅRSMELDING ABV. Asker og Bærum Vannverk IKS

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

God desinfeksjonspraksis

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Vannforsyning Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte Grunnlag for kvalitetssikring

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

ÅRSMELDING 2007 ABV. Asker og Bærum Vannverk IKS

Drikkevannsforskriften

Vannkilden som hygienisk barriere

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Godkjenning kommunale vannverk

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Drikkevann en livsviktig ressurs. Om vannforsyningen i Trondheim kommune

KILDESIKRING I PRAKSIS

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Planlegging og drift av UV-anlegg

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Drikkevann om bord i skip

RAPPORT. Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg VIVA IKS OSL VA PROSESS PROSJEKTNUMMER SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Selskapskontroll 2014

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Asker og Bærum Vannverk IKS ÅRSMELDING 2006

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Drikkevannsforskriften etter

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen

MATTILSYNET INNVILGER SØKNAD

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Erfaringer med klorering og UVstråling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

ÅRSMELDING ABV. Asker og Bærum Vannverk IKS.

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Transkript:

Asker og Bærum Vannverk IKS

Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne et interkommunalt selskap for realisering av Holsfjordprosjektet, ABV. Før Holsfjordprosjektet var ferdig fikk Asker drikkevann fra Store Sandungen og Brensrud- Finsrud samt vintertapping fra Semsvannet og tilskuddsvann fra Bærum. ABV ble satt i drift i 1985. 2012, overdragelse av Bærum Vann AS.

ABV Eier og drifter Toverud pumpestasjon, overføringstunnel, Kattås vannbehandlingsanlegg og Staver fordelingsskum. Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg, dammer, nedslagsfelt og ledningsnett etter avtale med Bærum kommune. Asker og Bærum vannverk leverer drikkevann til eierkommunene Asker og Bærum. Distribusjonen til forbrukerne er kommunens ansvar.

Formål ABV s formål er å forestå anlegg og drift av et felles vannverk med Holsfjorden som vannkilde, herunder administrere og forvalte eierkommunenes interesser og rettigheter, knyttet til beskyttelse og bruk av vannressursene i Holsfjorden. Det er ikke selskapets formål å drive annen form for foretningsvirksomhet, eller på annen måte drive med overskudd som gir rett til utbytte. ABV skal foreta de investeringer og utbygginger som er nødvendig for å tilfredsstille de hygieniske krav som pålegges fra myndighetene eller som selskapet finner nødvendig for å drive virksomheten på en mest mulig hensiktsmessig og regningssvarende måte ut fra eierkommunenes konkrete ønsker og behov.

Selskapskontroll ABV har egne Etiske retningslinjer som alle i styret og alle ansatte skriver under på. ABV følger forsyningsforskriften og de samme regler for anbud som eierkommunene. ABV s samfunnsansvar er til enhver tid å levere godt og nok drikkevann. Vann er vårt viktigste næringsmiddel. ABV følger Drikkevannsforskriften og IKS loven og rapporterer direkte til Mattilsynet. ABV rapporterer og har et tett samarbeid med eierkommunene. Bærum kommunerevisjon foretar regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

ABV 2012 Representantskap Asker kommune Per Anders Owren, leder Lene Conradi, varamedlem Styret Bærum kommune Kari Østerud, leder Irene Kingsford Johan Ratvik Bærum kommune Ole Kristian Udnes, nestleder Lisbeth Hammer Krogh, varamedlem Asker kommune Gerd Ø. Aspelund, nestleder Hans A. Hveem Dag Thorkildsen Ansattes representant og daglig leder møter på styremøtene. Det er 15 ansatte i selskapet.

Tyrifjorden Tilhører Drammensvassdraget, -hovedtilførsel fra Randsfjorden- og Begnavassdraget Hovedløp i Tyrifjorden Totalt nedbørsfelt : 9809 km 2 Største dyp: 295 m, midlere dyp:114 m. Volum vannmasse: 14 mrd.m 3. Teoretisk oppholdstid er 2,6 år. Inntak Toverud

Holsfjorden Dyptgående basseng omgitt av bratte skråninger. Vanninntaket skjer på 50 meters dyp, ca. 100 m fra land. Dypvannsinntaket gir stabil lav temperatur (ca. 4 ºC) og god kvalitet hele året. Restriksjoner og klausuleringer i en sone ved inntaket, - forbud mot bl.a. bading, camping og fisking. Indre sone Ytre sone

Inntakssiler Overføringstunnel Kapasitet : Dimensjonert for en årlig overføring av 35 mill. m 3 vann. Konsesjon på 48 mill. m 3.

Risiko og sårbarhets-analyse (RoS), Holsfjorden Utført 2010. 20 hendelser ble vurdert, ingen hendelser ble vurdert med uakseptabel risiko som krever øyeblikkelige tiltak.

Resultater 2011 Vannmengder 2011: ca. 14,8 mill m 3 vann til ca. 40.000 innbyggere i Bærum (6.1 mill m 3 ) og ca. 52.000 innbyggere i Asker (8.7 mill m 3 ) Vannpris 2011: kr. pr. m 3: : 1,53 / 1,26 med/uten avskrivninger. Energiforbruk 2011: Toverud pumpestasjon: 9.9 mill. kwh. Kattås: 0,77 mill. kwh. Økonomi Inntekter: 21.9 mill. kr Resultat: -727.509 kr (2010: + 652.756 kr)

, Kattås

Fremtidige utfordringer Utvidet vannbehandling/fargefjerningsanlegg på ABV Fargetallet i Holsfjorden øker. Behov for 2 barrierer mot parasitter. Behov for styrking av barrierehøyden mot virus som er motstandsdyktige mot UV-behandling Ønske fra kommunene om tiltak for å motvirke svingninger i vannets ph verdi, og beskyttelse av ledningsnettet (korrosjonskontroll). Strategiplanen til ABV fra 2008, legger opp til en utvidet vannbehandling som fjerner farge innen 10 20 år. I godkjenningen fra Mattilsynet (2010) står det : ABV må være forberedt på en utvikling mot høyere fargetall, og endrede forutsetninger i vannbehandlingen generelt.

Fremtidig vannbehandling, utredninger Alternative lokaliseringer av nytt vannbehandlingsanlegg Kattås/Toverud Kostnadsestimat for nytt vannbehandlingsanlegg Grovt kostnadsestimat for et nytt vannbehandlingsanlegg med kapasitet på 4100 m 3 /h og 8200 m 3 /h. Begroingspotensial / humus sammensetning, prosjekt Samarbeidsprosjekt mellom ABV, VIV, Glitrevannverket og Skien kommune, VA. Karakterisering av råvannet. Oppstart høsten 2012 Korrosjonskontroll prosjekt Asker - og Bærum kommune har engasjert SINTEF for å finne beste metode for beskyttelse av ledningsnettet (korrosjonskontroll). Oppstart sommer 2012.

ABV s hjemmeside: www.abvann.no

Hvorfor øker fargetallet Det er registrert økende fargetall i flere vannkilder i Nord-Europa og i Nord- Amerika de siste10-15 år. I Norge er det registrert størst fargetallsøkning i Sør-Norge. Hvorfor? Klimaforandringer gir: -økt temperatur - endret nedbørsmønster. -kraftigere regnskyll og økt vinteravrenning gir mer erosjon med økning av humusstoffer (organisk nedbrytnings materiale). -mer humus skapes ved at mer myr og løvskog dannes og tregrensen blir høyere. redusert mengde sur nedbør.

Utvikling av fargetall, Holsfjorden, fra 1985 til 2011 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985

Betyding av høyt fargetall, UV-desinfeksjon: Farge/organisk stoff nedsetter transmisjonen av UV-lys. UV-stråler absorberes lett av oppløste organiske stoffer og organiske/ fargede partikler og reduserer effekten av UV-lys som hygienisk barriere

Betyding av høyt fargetall, klorering: Kombinasjonen av humus og klor er uheldig og kan føre til dannelse av helseskadelige forbindelser og stoffer som har ubehagelig lukt selv i lave konsentrasjoner. Klor inaktiveres av organisk stoff Drikkevannsforskriften: 20 mg Pt/l Humus fører også til mikroorganismer og slamdannelser i vannrørene.

Fargetall mg Pt/l

Nøkkeltall, ABV, Kattås anlegget Pumpestasjon Toverud pumpestasjon har 4 pumper, hver med kapasitet på 375 liter pr. sekund Pumpestasjonen har reservekraftanlegg til drift av 2 pumper. Overføringstunnel Vannet pumpes ca. 200 meter opp fra pumpestasjonen til en overføringstunnel gjennom Vestmarka til Kattås. Overføringstunnelen er 5,2 km lang, har et basseng volum på 60.000 m 3 vann. Vannbehandlingsanlegget Kapasitet på 5400 m 3 /time UV-behandling og klor UV-anlegget består av 10 UV-aggregater, 40 lamper i hvert aggregat. Har nødstrømsaggregat